bilindustrien

fra block watne

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har krøpet fram fra sitt hi, og forklart hvorfor Hemsedal-saken ikke ble anket til Høyesterett. Etter at saken mot de tre tiltalte var behandlet i tre rettsinstanser, var den frifinnende dommen endelig. I det norske rettssystemet er det ikke mulig å anke en domfellelse til Høyesterett, bare straffeutmåling og saksbehandlingsfeil. I et intervju med NRKs Ole Torp denne uka sa Busch at han ikke kan se det er begått saksbehandlingsfeil, og at det derfor ikke fantes noen ankemulighet. Han vil ikke si noe om dommen er riktig, men mener alle må slå seg til ro med den.

At frifinnelsen er endelig og må respekteres, er vi enige i. Men det er ingen grunn til å slå seg til ro når det gjelder rettsstatens behandling av voldtektssaker. Det finnes mange forbedringsmuligheter, uten å gå løs på senking av beviskrav eller svakere innflytelse for lekdommerne – slik endel aktivister tar til orde for. Dommen i Hemsedal-saken er i seg selv et godt eksempel på det. Flertallet, herunder lagmannen som skrev dommen, brukte 22 avsnitt på å begrunne hvorfor de tre tiltalte måtte dømmes. Mindretallet, som ville frifinne, ble av samme dommer viet ett avsnitt. Vi mangler derfor helt avgjørende kunnskap om hvorfor mindretallet kom til sin konklusjon. Det er fatalt når den atten år gamle jenta i saken var så neddopet at livet hennes var i fare. Ingen kan undre seg over at folk ikke forstår at de tre mennene kan gå fri etter å ha hatt sex med henne i en slik tilstand.

Dette er en tydelig påminnelse om behovet for grundighet og kvalitet i alle ledd i voldtektssaker. Ikke minst gjelder det politiets etterforskning. En viktig årsak til at mange voldtektssaker ikke fører til tiltale, eller ender med frifinnende dom, er mangler ved politiets arbeid. Det avdekkes stadig at etterforskningen kommer for seint i gang, at vitner ikke avhøres og at spor ikke sikres. Også påtalemyndighetens arbeid og dommernes rettsbelæringer kan forbedres.

Samtidig er det viktig å stå fast på to sentrale elementer i rettsstaten: Uskyldspresumsjonen og lekmannsordningen. Begge er under angrep fordi så få voldtekter fører til tiltale, rettssak og dom. Det er lett å forstå sinnet fordi så mange overgrep aldri får noen konsekvenser for gjerningspersonene. Likevel er dette en blindvei. Lempes beviskravene i voldtektssaker, undergraves rettssikkerheten fordi mulighetene for justismord øker. Det finnes heller ikke noen dokumentasjon for at juridiske dommere er bedre til å peke ut skyldige enn lekfolk. En svekkelse av lekmannselementet vil undergrave domstolens autoritet og tillit i folket.

fra block watne

Jeg har bodd på Nøtterøy siden 1999, og har alltid vært glad for det livet våre ekstra innbyggere har brakt oss i sommerhalvåret – de vi med kjærlig sjargong kaller «badegjester». De bringer ekstra grunker i kommunekassa vår, og vi har på alltid på en eller annen måte kommet ut av det med hverandre.

Vi er faktisk glad i den ekstra køen over kanalbrua, vi har nytt lattersalvene ved hyttene som ljomer over sjøen, vi har sett potensialet for næringslivet vårt, som vet å sette pris på ekstra omsetning. Med dere kommer livet på bryggene, sommershowene og markedsbodene.

Men …

Ikke siden jeg flyttet hit har jeg denne sommeren opplevd verre bråk på sjøen. Dere har større båter og flere vannscootere enn vi ante eksisterte. Selv de muntre lattertrillene fra sommerfestene deres i vannkanten er ikke mulig å høre, det overdøves av OOOOOOIIIIWWWWIIIINNN, fram og tilbake over det som skulle være en rolig sommerferiesjø for vår felles rekreasjon.

Sjøfuglene våre (ja, deres også) er presset inn i viker og avkroker, og svaneparet som alltid har holdt til her forsvant da vannscooterne kom på vannet tidlig i april. Ærfuglene våre fikk ikke svømmetrent ungene sine, for 50 knop er større fart enn de klarer å beregne. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening er vannscootere allerede blitt et problem mange steder langs kysten.

Båtene deres har aldri vært større, vannscooterne aldri vært flere, ungdommene deres krever tydeligvis mer og mer action og vi lurer egentlig mest på: hvorfor trumfer rettigheten og friheten til dem som vil ha et helvetes leven rettigheten og friheten til dem som vil ha ro og rekreasjon i fjæra? Hva tenker dere selv er en god sommeropplevelse? Det er første gangen siden jeg flyttet hit at jeg ikke kommer til å savne dere, jeg er faktisk trist for å si at jeg er glad dere har dratt.

Så takk for i sommer, jeg håper vi får det bedre neste år, at dere som meg har hatt en litt overraskende opplevelse i år av konsekvensene ved frislipp av fart og lyd og bruker vinteren til å tenke etter hvordan vi vil ha sommeren vår.

Kan sommerferien deres også inneholde synet og lyden av sjøfugler og sjøens dyreliv? Kan sommerferien deres inneholde tur langs kyststiene hvor det er stillhet til å tenke? Dere trenger sommerferie og vi trenger dere, men jeg tror dere trenger mer ro og rekreasjon enn dere fikk i år.

Det er hvert fall udiskutabelt at sjøfuglene våre og dyrelivet ved kysten trenger det, så med dette vil jeg invitere dere til dialog om hvordan vi kan finne tilbake til vårt felles sommerferieliv.

fra block watne

Norge har nylig sagt i FN at rusproblemer må løses med omsorg i stedet for straff. Vi må rydde i eget hus før vi forteller andre land hva de bør gjøre.

Utenfor Norges grenser snakker vår politiske ledelse varmt om å slutte å behandle rusmiddelbrukere som kriminelle. Vi deltar på internasjonale konferanser der vi tar til orde for rettigheter og jobber mot dødsstraff. Den norske FN-ambassadøren sa tidligere i år at rusmiddelbruk må møtes som et helseproblem, og Bent Høie tok til orde for en ruspolitikk som er i tråd med menneskerettighetene.

Hjemme er situasjonen annerledes. Politiet bruker fremdeles ressurser på å jage slitne stoffavhengige og andre som ikke skaper ordensproblemer. Kontrolltiltakene driver bruken under jorden og gjør den farligere. Retten til helse og retten til privatliv slik de er nedfelt i menneskerettighetene forsømmes så lenge Norge fortsatt kriminaliserer bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk.

Kjære justisminister, du har selv sagt at det er bekymringsfullt at så mange straffesaker henlegges i politiet. Vi er enige. Det er uheldig at så mange opplever at alvorlige saker henlegges på grunn av kapasitetsmangel. Likevel etterforskes og oppklares titusenvis av mindre alvorlige rusmiddelsaker hvert år.

Dersom bruk av illegale rusmidler virkelig var det mest alvorlige lovbruddet; dersom bruken av politi var effektiv for å forebygge rusproblemer, kunne man kanskje forstå prioriteringene. I realiteten er forbud mindre effektivt enn en tilnærming basert på helsepolitiske virkemidler. Forbud mot rusmidler fører til vold og korrupsjon. Ved å selv straffe rusmiddelbruk bidrar vi dessuten til å legitimere bruken av harde straffetiltak for slike lovbrudd i andre land.

Vi har fra politisk hold flere ganger hørt at man ikke ønsker at politiet skal jage avhengige og at det er de store skurkene bak strømmen av illegale rusmidler man ønsker å ta. Nå er det på tide å la politi og rettsvesen fokusere på alvorlig kriminalitet i stedet for stoffavhengige og brukere som begår en forbrytelse uten offer.

Dersom alvorlig kriminalitet skal prioriteres og du virkelig ønsker at de som har et avhengighetsproblem skal bli behandlet anstendig, må du gjøre gjennomgripende endringer.

Du trenger ikke å se lengre enn til Portugal for å finne en løsning som fungerer bedre. Avkriminalisering kombinert med helsepolitiske virkemidler har gitt så gode resultater at Verdens helseorganisasjon og flere FN-organer anbefaler alle land å gjøre det samme.

Flere stater i USA ønsker å ta i bruk Seattle sitt «LEAD-program», der politiet har sluttet å straffeforfølge mennesker for brukerdoser. Ressursene brukes i stedet på sosiale virkemidler, som tilgang på bolig og helseoppfølging. Politiet kan bruke kapasiteten sin på alvorlig kriminalitet, og resultatene snakker for seg. I en evaluering av LEAD-programmet i 2015, så man at LEAD-deltakerne hadde 34-58 prosent mindre sjanse for å bli arrestert på nytt sammenliknet med dem som gikk gjennom rettsvesenet som vanlig. Best var resultatene for de mest utsatte; de fattige og hjemløse.

I land med forbudspolitikk blir disse stadig arrestert og straffet; og det er de mest utsatte som mislykkes med narkotikaprogram og havner i fengsel når andre går fri. Mange land søker å gjøre rusmiddelbruken tryggere; vi tviholder på en politikk som gir noen av de høyeste dødstallene i Europa. Straffene oppleves urettferdige og undergraver respekten for loven.

Kjære justisminister, vi kan ikke være bekjent av en narkotikapolitikk som ofrer de mest utsatte; som bryter ned respekten for loven hos unge voksne, skyver mange ut i utenforskap og som i tillegg drar ressurser bort fra det som bør være politiets viktigste oppgave; å trygge borgerne. Vi oppfordrer deg til å hjelpe å snu Norge rundt i narkotikapolitikken og være blant landene som ligger i front i utviklingen av et mer humant samfunn, slik vi gjør på så mange andre områder. Vi er overbevist om at ingen behøver trussel om straff for å ta i mot hjelp.

Ina Roll Spinnangr, Foreningen Tryggere Ruspolitikk

Jon Storaas, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Ester Nafstad, Normal Norge

Teri Krebs, EmmaSofia

Siri Getz Sollie, LAR-Nett Norge

Ronny Bjørnestad, ProLAR

Vidar Hårvik, Marborg

Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk

fra block watne

I kjølvannet av kommunereformen er det fremmet forslag til en såkalt regionreform. Den innebærer en sammenslutning av fylkeskommunene til «nye folkevalgte regioner».

Forslaget er dårlig. Tiden er ute for vår fylkeskommuneordning. De sammenslåtte kommunene bør heller fram i lyset, gis myndighet og sammen danne det regionalpolitiske samarbeidsorganet som distriktene trenger.

Regjeringspartiene Høyre og Frp har programfestet å avvikle den nåværende fylkeskommunen og stå igjen med bare stat og kommune. Mellompartiene vil imidlertid bevare en tredelt forvaltningsordning, gi fylkeskommunene nye oppgaver og slå fylker sammen til regioner. Så langt har de fått Arbeiderpartiet med på laget, og slik tvunget fram Regionmeldingen som foreslår dannelsen av «om lag ti nye folkevalgte regioner».

Man kan undres hvorfor opprettholdelsen av fylkeskommunene – nå gjennom livsforlengende forsøk med sammenslåing til regioner – står så sterkt i Stortinget, mens saken tilsynelatende ikke engasjerer befolkningen nevneverdig. Går en flere tiår tilbake kan en forstå det.

Opprettelsen av «den selvstendige fylkeskommunen» fra 1976 med direkte folkevalgt fylkesting og egen administrasjon, skilt fra det statlige fylkesmannsembetet, var ment å øke den folkevalgte innflytelsen over tunge samfunnsoppgaver. Sykehusdrift, tannhelsetjenester, videregående utdanning, samferdsel og planlegging var de viktigste.

Men siden årtusenskiftet er fylkeskommunen fratatt flere oppgaver. Sykehusreformen av 2001 medførte at fylkeskommunen mistet sin tyngste oppgave. Fylkesbudsjettet skrumpet med om lag 60 prosent. Av tyngre oppgaver innenfor helsesektoren er nå stort sett bare tannhelsetjenesten igjen. I 2015 vedtok Stortinget å flytte tannhelsetjenesten til kommunene for å bedre samordningen med primærhelsetjenesten.

Den viktigste grunnen til å bevare fylkeskommunen er trolig forestillingen om at det blir mer demokrati jo flere nivåer og valgte politikere vi koster på oss – uavhengig av valgdeltakelsen. Glemt er erfaringen som vitner om at et levende folkestyre er noe annet og mer enn antallet folkevalgte forsamlinger som har som sitt viktigste gjøremål å utføre lovpålagte oppdrag på vegne av staten.

Det politiske vernearbeidet rundt fylkeskommunen bunner dessuten i nære bånd mellom fylkespolitikere og stortingspolitikere, antakelig sterkere enn hver av disse gruppene har med sine velgere.

«Folk flest» er ikke spesielt opptatt av fylkeskommunenes levekår. Men alle partier er likevel svært lydhøre for sine fylkesorganisasjoner. Der foregår nominasjonene. Neste år er det stortingsvalg.

Noen mener fortsatt at «sterke folkestyrte regioner» vil styrke distriktene. Men det er vanskelig å skjønne hvordan videreføring av fylkeskommunene – sammenslått til regioner – vil styrke distriktenes sak. En storvokst utgave av fylkeskommunen vil snarere bli en brysom konkurrent til lokaldemokratiet i kommunene og framstå som en unødig «overkommune». «Samfunnsutviklende regioner» – som Regionmeldingen slår til lyd for, konfrontert med store oppgavetunge kommuner – fortoner seg som opplegg til regionalpolitisk kamp mellom aktører med overlappende samfunnsoppdrag.

Det har lenge vært et ønske blant politiske aktører i Distrikts-Norge å skape motvekt mot den sentrale styringen. For om lag ti år siden lanserte Stoltenberg-regjeringen et forlag med tre alternative regionmodeller. Forslaget vant ikke fram. Få fylkeskommuner ville slå seg sammen med naboen, med mindre de selv fikk sitte i førersetet. En fylkesordfører uttrykte det lakonisk: «Det blir ikke større fart av å slå sammen sovevogner».

Fylkesinndelingen har derimot lang tradisjon og mange funksjoner. Én av dem er rollen som valgdistrikt. Endring av valgdistriktene forutsetter grunnlovsendring. En ny inndelingsmåte innebærer at vi over et antall år må leve med så vel gamle fylker som nye regioner: Det første for å velge storting, det andre for å velge regionting. Apropos benevnelsene: Hvorfor erstatte vår tradisjonsrike betegnelse fylke med region? Ordet fylke er utledet av det norrøne fylki; av folk, mens region henspiller på latinske ord som regio (retning, grense) og regius (kongelig, dominerende).

Dagens fylkeskommune føles fjern for de fleste innbyggere. Interessen for fylkespolitikk var større og ryktet bedre før 1976. Helt fra etableringen av det kommunale selvstyret i 1837 og fram til 1976 var fylkeskommunen «sekundærkommune», med fylkesting valgt indirekte av og fra kommunestyrene. Fylkeskommunen var ikke et selvstendig og «konkurrerende» forvaltningsorgan til kommunene. Kommunene var selv «eiere» og «styrer». Det ga samhørighet med kommunene og legitimitet til fylkestinget. Til gjengjeld ble kvinner den gang underrepresentert. Misforholdet kan rettes opp gjennom forholdstallsvalg med likestillingskrav.

Det blir ikke ro rundt spørsmålet om mellomnivået i forvaltningen før Stortinget finner fram til en modell som det kan stå noenlunde samlet bak. En slik modell bør bygge på kommunene som det viktigste ledd i lokaldemokratiet og velferdsstatens fremste tjenesteleverandør.

Distriktene trenger nærdemokrati, ikke regionstyre. La oss få tilbake en styringsordning for fylkene der kommunene sitter i førersetet. Da kan fylkeskommunen påta seg oppgaver som hver av dem ikke makter alene.

Denne kronikken er en kortere versjon av en artikkel i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 3/16)

fra block watne

RIO (Dagbladet): Han er altså 49 år gammel – men Runar har aldri vært i bedre form. I London tok han en bronsemedalje og under VM i fjor forbedret han egen personlig rekord til 50 meter.

- Det må være målet i år også. Ser at det er veldig kort opp til tredjeplass på rankingen (rundt 53 meter). Jeg er optimist, sier han til Dagbladet og bryter ut i en latter det er umulig å ikke bli smittet av.

Mistet beinet

Den positive holdningen varmer minst like mye som Rio-sola som steiker. Rett utenfor deltakerlandsbyen, forteller Steinstad om øyeblikket som forandret alt.

Øyeblikket som gjør han så positiv.

Runar fikk kreft i skjelettet da han var 14 år gammel. Den tragiske beskjeden var selvfølgelig vond å takle. Moren fikk ifølge Aftenposten beskjed om at det var liten sannsynlighet for at han skulle overleve. Det endte med at han måtte amputere det ene beinet.

Spydkasteren ble spart for å vite hvor alvorlig det var, men han husker godt hvilke følelser som gikk gjennom kroppen:

- Det kan jeg fortelle, men jeg vet ikke om jeg gidder nå. Det er bedre å fokusere på der jeg er nå.

- Men det var ikke greit, legger han raskt til.

- Kan du beskrive veien du har hatt fra det skjedde til i dag da? Har det vært noen milepæler?

- Det jeg husker best er den dagen jeg ble dratt med i øreflippen og fikk et spark bak for å bli med på et løpeseminar med noen amerikanere. De viste hvrdan det var å løpe med protese. Det var vendepunktet. Derfra har jeg aldri sett meg tilbake, det har bare vært framover.

- Da var jeg 29. Det gikk femten år før man kom seg opp av sofaen. De femten årene var greie de altså, men …

- Nei, det gidder vi ikke snakk om.

For nå handler alt om det positive

- Protesen har gitt meg muligheter. Det skal man ikke glemme. Man tenker det er mange dører som lukkes, men det er mange som åpnes også. Så må man se etter de da, og ikke gå etter de som er lukket igjen. Jeg tenker: “Er jeg handikappet bare fordi jeg mangler en fot? La meg nå prøve ut og se da. Så ser man at ting fungerer hvis man vil nok. Det er det nok flere som hadde hatt godt av og kjent litt på. Ikke sette seg ned fordi man har en skavank eller vond vilje.

I kjempeform

Tilbake til nåtiden.

Spydkasteren har lagt ned et vanvittig arbeid for å være i form denne uka:

- Helt super oppladning. Jeg har vært med i gamet lenge, vi trente sykt bra i hele år. For oss handler det om formtopper. Vi hadde en i juni (em), og har laget en igjen nå. De siste seks ukene før et mesterskap er låst, da har vi ett opplegg som vi vet fungerer og gir en formtopp, sier Runar. Det er tydelig at 49-åringen har troa, og han snakker varmt om godfølelsen han har.

- Det er bare å cruise inn nå. Nå skal kroppen få hvile.

- Hvordan påvirker egentlig alderen deg?

- Det er tøft. Det finnes idretter som er mer behagelig enn spydkast.Det slår veldig. Mye av treningen handler om å tåle juling. Jeg kjenner at kroppen begynner å si ifra. Men jeg har aldri vært bedre enn nå, så det er et paradoks. Det kommer til et punkt der nok er nok.

- Hva sier familie, kona og barn til at du fortsatt er så aktiv?

- De liker det fortsatt. Vi prøver å ha et familieliv rundt dette. Det blir sommerferie der det er stevner. Vi får se hva som skjer etter Rio. Kanskje det blir en gåtur i fjellet neste sommer? Vi er et team, hvis det ikke fungerer må man finne noe annet å gjøre.

fra block watne

(Dagbladet): Supermodellen Kate Upton (24) har i en årrekke levd av å selge utseendet sitt. Hun har prydet forsidene til noen av verdens største magasiner, deriblant Vogue og Sports Illustrated.

Denne måneden har hun fått nok en storjobb, og pryder forsida av motemagasinet Glamour.

Under tittelen «Modeller som vil ha mer» har Upton og en rekke andre modeller pratet om veien til suksessen og framtidsplaner.

24-åringen tar blant annet opp at veien ikke har vært enkel. Da hun ble bedt om å gå ned i vekt, innså hun at hun måtte ta grep.

- Forsøkte å gå på diett

Motemagasinet har lagt ut intervjuet på sine egne nettsider. Da Upton først startet karrieren, fikk hun oppmerksomhet for å ikke ha en tradisjonell modellkropp.

På spørsmål fra journalisten Meredith Bryan om hun noen gang ble bedt om å gå ned i vekt, svarer 24-åringen åpent.

- Hele tiden! Jeg forsøkte først å gå på diett for å bli det de ønsket, men jeg innså etterhvert at det ikke var realistisk. Dette er min kroppsform. Jeg måtte stenge dem ute, forteller hun i intervjuet.

Upton hevder at de som roper høyest om forandring av kropp ofte er de med minst kreativitet i bransjen.

Gangene hun overhørte folk si at hun ikke har riktig kropp har hun slått tilbake med spørsmål om hvorfor hun jobber hver dag.

- Det er mange veier man kan gå i denne industrien og mange måter å oppnå suksess på, sier hun til Glamour.

Et annet aspekt som kommer med berømmelse, er hat i sosiale medier. 24-åringen forteller at hun har lært seg å ikke tenke på de negative kommentarene.

- I starten var det vondt. Men her om dagen leste jeg noen negative kommentarer og tenkte over at de var morsomme. Så jeg vil tro at de ikke skader meg nå, forklarer modellen.

Stilte i skandalevideo

Da Upton var 19 år gammel, sikret hun seg et oppdrag med stjernefotografen Terry Richardson.

Under fotoseansen ble det laget en film, der modellen framfører en dans hun selv omtalte som «Cat Daddy».

Videoen var ifølge henne selv bare ment som humor, så minen ble alt annet enn positiv da den plutselig lå på Youtube. I et intervju i fjor fortalte hun at hun sa klart i fra til fotografen da hun oppdaget at filmen lå på nett – og hadde millioner av visninger.

- Jeg gikk løs på ham. Jeg sa: Det var respektløst. Du kunne ha fortalt det til meg, sa Upton til Vogue.

Videoen ble seinere fjernet fra YouTube, fordi den brøt med det Google-eide selskapets regler rundt nakenhet. Den ble gjort tilgjengelig igjen da YouTube innså at de hadde gjort en feil.

Selv om Upton først lot sinnet sitt gå ut over Richardson, innså hun at hun ikke kunne bære nag over situasjonen.

fra block watne

(Dagbladet): Onsdag kveld meldte en rekke amerikanske medier at det hadde blitt stjålet smykker for en verdi av over tre millioner dollar, omkring 24 millioner norske kroner, fra artisten Drakes turnébuss.

Nå bekrefter politiet i Phoenix overfor CBS at smykkene ble stjålet seint tirsdag kveld amerikansk tid.

Bussen som ble ranet ble brukt av både Drake og DJen Future the Prince, som er rapperens offisielle DJ.

Artistene var i Phoenix for å spille en konsert, som en del av «Summer Sixteen»-turneen han har sammen med rapperen Future.

Ifølge politiet skal en person ha sneket seg inn i turnébussen rundt klokka ti og kvart over ti tirsdag kveld. En koffert fylt med smykker skal så ha forsvunnet fra bussen.

Ifølge politisersjant Vince Lewis tilhørte ikke smykkene Drake, men noen andre på bussen. Han forteller at politiet aldri offentliggjør navn på ofre i tyverisaker.

Verken Drake eller Future The Prince har så langt kommentert tyveriet. Politiet etterforsker saken videre.

fra block watne

(Dagbladet): Onsdag morgen var Ole Christian Hveberg ute på hjortejakt med hunden Hunter (3).

Han forteller til Dagbladet at han slapp hunden rundt halv sju, da det fortsatt var skumring i skogen i Rendalen i Hedmark, og at det bare tok et drøyt kvarter før Hunter fikk los på hjort.

- Gikk kaldt nedover ryggen

Hunter, som var utstyrt med en liten GPS-sender, forsvant over en åskam. Hveberg mistet signalet og gikk opp på ryggen for å finne ut hvor hunden og viltet hadde tatt veien. Det var da han skjønte at noe var galt.

- Da jeg kommer opp på toppen, ser jeg at signalet nesten ikke har flytta på seg etter at jeg mistet det. Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg, og jeg tok beina fatt og løp det jeg klarte.

Synet som møtte ham, var enhver hundeeiers mareritt. Han forteller at Hunter hadde store skader på både lår, frambein og i halsen. En eller flere ulver hadde gjort uhelbredelig skade.

- Det tyngste var å bære ham ut av skogen, sier en tydelig berørt Hveberg.

Selv skriver han på Facebook:

«Klokka 0645 i dag tidlig hadde du din første hjortelos. Klokka 0730 endte losen opp i grevet på ulv(ene). Den jævla berikelsen. Sitter igjen som et stort spørsmålstegn, med sorg og sinne i sentrum. Beklager at jeg lot deg drive med det du likte aller best, Hunter.»

Alltid i bakhodet

Hveberg sier at det er vanskelig å si noe om det var én eller flere ulver som gikk til angrep på hunden da det ikke var noen spor.

Han er varsom med å kritisere dagens rovdyrpolitikk, men er skeptisk til tankegangen som ligger bak å ha spesielle områder der ulven kan ferdes.

- Jeg sammenlikner dagens rovdypolitikk med å sette ut gjedde i et tjern. De vil ha ulven i en sone, men ulven kan ikke grenser. Det blir som å sette ut gjedde i et tjern, og be den holde seg til den ene enden av tjernet, sier han.

Han forteller også at han alltid har hatt muligheten for ulveangrep i bakhodet da han har sluppet hunden, men at man ikke kan slutte å ferdes fritt. Det gjelder både menneske og hund.

- Kanskje må det gå menneskeliv tapt før det skjer endringer.

Ulv skutt i juli

Så sent som i slutten av juli ble en ulv skutt i Rendalen, en ulv som hadde drept 90 sauer. Fellingstillatelsen ble forlenget fire ganger før ulven ble skutt.

- Etter at sauer og lam ble sluppet på beite i Rendalen har vi opplevd et blodbad uten like. Samtidig er det nesten helt umulig å få tatt ut ulvene der sommerstid. Dette til tross for fellingsløyve på ulv i Rendalen under nesten hele beitsesongen – og store ressurser brukt i hele sommer til å jakte på ulvene der, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Nationen så sent som i forrige uke.

I Rendalen har det vært ulv i beiteområdene siden i vinter, og i god tid før beiteslipp søkte sauebøndene om å få skyte ulven. Miljødirektoratet avviste søknaden fordi det ikke var noe skadepotensial så lenge det ikke var beitedyr i området.

Vedum krever at forskriftene endres, slik at det blir mulig å fjerne ulven, uavhengig av om det er dyr ute på beite.

fra block watne

(Dagbladet): Uenigheten mellom justisminister Anders Anundsen og politimester Jon Steven Hasseldal i Øst Politidistrikt var en slags misforståelse mellom hva som er langsiktige og hva som er kortsiktige utfordringer for flyplasspolitiet.

Det var tonen da justisministeren møtte Gardermoen-politiet til det Anundsen omtalte som et «godt og ryddig» møte onsdag ettermiddag.

Anundsen har fått krass kritikk både fra politifolk og motpolitkere etter at han i Dagsrevyen forrige uke refset politimesteren på direkten og kalte det en ansvarsfraskrivelse fra politimesteren.

Bakteppet var at det oppsto lange køer i passkontrollen på Gardermoen og at politiposten ble stengt sist fredag.

- Det blir alltid oppstyr når en statsråd er litt krass i uttalelsene sine, og jeg er en statsråd som er ærlig og rett på, sier Anundsen til Dagbladet.

- Sammenblanding

Konfrontert med episoden på NRK, forklarte både justisministeren og politmesteren at det skyldtes dårlig kommunikasjon mellom de to.

Justisministeren vil ikke bruke ordet misforståelse, men sier han tror det ble en «sammenblanding underveis i prosessen» i diskusjonen om hvem som hadde ansvaret for situasjonen.

Han mener det må skilles mellom akutte situasjoner, som er politimesterens ansvar, og langsiktige utfordringer.

- Han tolket nok at jeg ikke mente de langsiktige, men kortsiktige utfordringene, og det ga nok en grobunn for misforståelse som jeg må ta på min kappe, sier politimester Hasseldal til Dagbladet.

Anundsen sier følgende om kritikken:

- Jeg er veldig glad for at vi har hatt et veldig godt møte i dag hvor både jeg og Hasseldal er enige om at det er politimesterens ansvar å prioritere sine egne ressurser innafor egne rammer. Det Hasseldal også har pekt på er de langsiktige utfordringene flyplassen vil få når de får den trafikkveksten Avinor ønsker, og i det bildet har Hasseldal helt rett, og det er også noe vi vil se på i det nye tildelingsmodellen til politidistriktene, forklarer Anundsen, og forklarer at det vurderes om politidistrikter med flyplass-ansvar skal få endret finansiering.

- Når du i ettertid sier at det var en misforståelse, virker det rart at du gikk så hardt ut?

- Det er ikke det jeg sier. Det jeg sier, og det jeg sa søndag, er at det er opp til enhver politimester å prioritere innen de rammene de har. Det er politimester Hasseldal og jeg helt enig om.

Kritikk

- Står du fortsatt for det du sa på Dagsrevyen?

- Jeg tror det er viktig å nå fokusere på at vi nå har fått lagt fram en plan som vi har tro på at vil løse problemet, og jeg synes politimesteren har gjort en god jobb når han har lagt fram den pakka han har gjort.

- Mener du at situasjonen som oppsto sist fredag kunne vært unngått hvis politimester Hasseldal hadde gjort noe annet?

- Jeg vil heller fokusere på at han har lagt fram en strategi nå som ser veldig bra ut, og som vil bidra til å løse de utfordringene som nå er der, sier Anundsen.

Den nye pakka innebærer blant annet at 14 nye medarbeidere er satt i arbeid umiddelbart.

Skal ta toppene

Samtidig skal det utdannes flere helgevikarer som kan ta “toppene” som oppstår i helgene.

Det tror politimester Steven Hasseldal at vil minske køproblematikken – selv om han ikke kan love at det fortsatt ikke vil oppstå situasjoner med lange køer.

Hasseldal skal også gå i dialog med hovedverneombudet for å forsøke å unngå at passkontoret stenger førstkommende fredag, slik verneombudet opplyste at de vurderte i dag.

Politimesteren oppfordrer likevel folk som reiser om å møte opp i god tid til gaten.

- Det er nok sånn at det vil være køer også i framtida selv om vi prøver å unngå det. Så skal vi jobbe for at de blir kortest mulig. Vår oppfordring er at folk møter opp i god tid i passkøa, for i dag er det mange som møter til gaten i siste minutt, sier politimesteren.

Pengeproblemer

På lengre sikt mener han det er bra at justisministeren vil se på hvordan pengepotten fordeles til politidistriktet i framtida – selv om Anundsen ikke hadde noen konkrete løfter å komme med onsdag.

Politidistriktet han leder har nemlig store økonomiske utfordringer, noe Dagbladet har omtalt også tidligere i sommer. Blant annet holdes 40-60 stillinger vakante til enhver tid på grunn av pengemangel.

Situasjonen forrige fredag er den siste i en lang rekke av problemer politiet på Gardermoen har hatt i løpet av sommeren. Det er ikke bare på Gardermoen politiet har hatt bemanningsutfordringer.

Faktisk har flere politidistrikter slått alarm om bemanningsproblemer.

Vil følge situasjonen

Anundsen sier de følger den økonomiske situasjonen for politidistriktene tett.

- Jeg er kjent med at det både i Øst og i andre politidistrikt er en krevende økonomisk situasjon. Det er noe vi vil ha med oss inn i prosessen om budsjettet 2017 og framover for å se hvordan en skal disponere de ressursene som Stortinget bevilger oss.

- Når politidistriktene landet over klager over stramme budsjetter, skyldes det da feilprioritering av penger fra politimestre?

- Det er en blanding av flere årsaker. En viktig årsak er enormt etterslep i norsk politi, som gjør at vi må bruke masse ressurser på å fylle de hullene man har på for eksempel IKT. I tillegg har en del politimestre tatt over politidistrikter som gikk i underskudd i fjor, og som de må hente inn i år, noe som gjør at mange må starte med å finne inndekning i egne budsjetter. Så bildet er riktig. Selv om man har fått 3 mrd mer og 1000 stillinger flere, er det mange politidistrikter som kjenner på at rammene er krevende å forholde seg til akkurat nå, sier Anundsen.

fra block watne

For et år siden ble det klart at EA skulle legge til kvinnelandslag i fotball i «FIFA» – i forbindelse med VM i Canada.

Men én ting manglet: Norge.

På spørsmål om hvorfor laget var utelatt var «FIFA»-sjefene ordknappe. De hadde valgt ut de tolv beste lagene, mente de, men hadde ingen forklaring på hvorfor de norske jentene var borte.

I spillet «FIFA 17», som kommer 29. september, er de derimot å finne.

I videoen over ser vi hvordan jentene blir scannet med et titalls kameraer for å skape en digital utgave av hodene deres. 3D-modellene blir så pusset videre på manuelt, før de kobles til en kropp.

Bevegelser som finter og skudd er allerede programmert inn i spillet eller tatt opp via motion capture-teknologi – der de amerikanske landslagsspillerne Sydney Leroux, Abby Wambach, Alex Morgan og Megan Rapinoe har stått for repertoaret.

Positivt for norsk idrett

På telefon fra Tyskland sier Wolfsburg-spiller Caroline Graham Hansen at det er kjempebra og positivt for den norske idretten at dette skjer, og at eksponeringen for spillerne blir mye større.

- Det gjør en forskjell, definitivt. Vi hører jo at tyskerne her nede blir kjent igjen gjennom spillet.

Hun er selv en ivrig «FIFA»-spiller, og gleder seg til å kunne utfordre lagkameratene, som allerede var med i spillet, til dyst.

- Det var litt kjedelig da vi spilte med hverandre før, at vi ikke kunne velge Tyskland mot Norge, ler vingen, som nettet åtte mål på seksten kamper for Wolfsburg i fjor.

Selve prosessen med å bli scannet tok ikke lang tid, kan hun fortelle, men opplevelsen var likevel morsom – nå gleder hun seg til å se seg selv i spillet.

- Det er en stor drøm som går i oppfyllelse å være en del av «FIFA», stemmer landslagskollega Ada Hegerberg i.

Tettere på

Også Norges Fotballforbund er positive til inkluderingen.

- At landslagsjentene er med i «FIFA 17», er et tegn i tida på at jente/kvinnefotball både er viktig og riktig. Verdens største idrett, og kvinnefotballen, vokser stadig i omfang og popularitet, sier merkevaresjef Jan Ove Nystuen.

Han mener spillet gir publikum mulighet til å komme tettere på spillerne, og gir bedre relasjoner med fans.

«FIFA 17» kommer 29. september, og har i år for første gang en egen historiemodus der du styrer nykommer Alex Hunter som prøver å finne seg til rette i en ny tilværelse i Manchester United.

Saken ble opprinnelig publisert i PressFire.no