KONSERT: Er Red Hot Chili Peppers det definitive L.A.-bandet?
«
Funk uten «fun»
»
Hvor
Telenor Arena
Tilskuere
Det ideologiske grunnlaget englenes by virker å være tuftet på – at dødssynder er til for å begås, helst på daglig basis – er nemlig innvevd i hver bidige flik av funkrockkvartettens DNA.
I deres hvetebrødsdager (fra gjennombruddet i 1991 til deres siste solide album i 2002) førte dét med seg en bunke låter som er like ikoniske uttrykk for en californisk mentalitet som poppunk og vestkystrap. Om det skulle være noen tvil om deres plass i populærkulturen: På sitt seneste album synger vår tids viktigste artist at «We smell of Californication».
Når låta med samme navn manifesterer seg en drøy time ut i Red Hot Chili Peppers konsert på Telenor Arena, er den imidlertid ribbet for albumversjonens monumentale kvaliteter.
Hadde det ikke vært for at Kiedis & co. har vært på turné i anledning årsferske «The Getaway» i hele sommer, skulle man nesten tro dette var deres første bandøving på årevis – med grådige bøttetrekk som oppvarming. Mens gitarist Josh Klinghoffer synger regelrett surt, klarer trommeslager Chad Smith knapt å holde tritt med resten av gjengen.
Oppsynet er forbausende ufunky: Det låter klønete, dvaskt og traust der det etter alle øyemål burde være smidig, frodig og gøyalt.
Da er det kanskje ikke så rart at publikum sliter med å klappe takten noen spor lenger ned på settlisten.
Apropos publikum: De befinner seg langt tettere på bandet enn jeg kan huske å ha sett på noen annen konsert i Telenor Arena. Ikke bare er scenen beskjedent nok senket til hodehøyde, men også en slående stor del av fotballstadionen er stengt av – et mulig tegn på at billettsalget neppe har gått som smurt.
Denne utilsiktede intimiteten kunne i beste fall gjort det enklere å gå av hengslene.
«Let the animal out! Come on, motherfuckers!» skriker bassist Flea tidlig i settet, men bandet hans dessverre er konsekvent så håpløst langt ute på viddene at selv deres beste låter («Scar Tissue» og «Can’t Stop») tar form som frastøtende smørjer det er umulig å engasjere seg i.
De infamøse jampartiene deres løfter heller ikke nivået. Fordi disse sekvensene sjelden, om aldri, klarer å tilføre enkeltlåtene noe nytt, faller de flatt som de teite gimmickene de er. Det eneste unntaket er innledningvis, hvor Flea, Chad og Josh flørter med et friksjonstungt tema, som – om man legger generøse mengder godvilje til – refererer til den nevrotiske funkpunken band som Talking Heads og ESG utforsket på slutten av 70-tallet.
Red Hot Chili Peppers virker imidlertid ikke som spesielt engstelige typer: De er fire festglade gutter oppvokst langs den californiske strandlinjen, og har viet sine liv til å lage musikk som gjenspeiler dette. Bare synd solsstrålene som kan skimtes på deres beste album stenges fullstendig ute idet de samme låtene fremføres foran et publikum.
Kanskje burde man latt helt være å kjøpe billetter til konsertene deres? Enn så lenge er Anthony Kiedis & co. ute av stand til å se at de ikke bare kaster bort vår tid, men også sin egen.
(Dagbladet): USA er landet hvor snåle krimhendelser dukker opp nesten ukentlig.
Nå er det historien om den 70 år gamle bankraneren Lawrence John Ripple som skaper overskrifter.
Han forteller nemlig at han robbet en bank i Kansas fordi han ønsket å slippe unna kona si.
Det skriver lokalavisa Kansas City Star, som først omtalte saken.
Han skal ha kranglet med sin hustru i forkant av ranet, og har i ettertid forklart politiet at han «ikke lenger ønsket å være i den situasjonen».
Ranet bank like ved politistasjon
Måten selve ranet ble utført på, kan tyde på at 70-åringen aldri egentlig hadde til hensikt å robbe banken.
For det første skjedde ranet i en bank som ligger i samme kvartal som det lokale politiet – noe som i seg selv må sies å være en dårlig ide for en raner som ønsker å slippe unna.
Leverte lapp
Selve ranet ble gjort ved at 70-åringen leverte en lapp til personen bak kassa, hvor det sto «Gi meg penger, jeg har et våpen».
Personen bak kassa adlød ordre, men da 70-åringen fikk pengene sine, satte han seg ganske enkelt ned på en stol i lokalet og ventet på politiet istedet for å stikke.
- Ripple skrev lappen med kravet foran sin hustru… og fortalte at han heller ville være i fengsel enn hjemme, skrev en FBI-agent i sin redegjørelse om saken.
(Dagbladet): Dette bildet ble tatt i dag. For et par dager siden så elva Daldykan ved byen Norilsk helt annerledes ut.
Hva har skjedd?
Det krever russiske miljømyndigheter svar på, ifølge amerikanske ABC News.
Norilsk i den russiske regionen Krasnojarsk, en av verdens nordligste byer, er også en av verdens mest forurensede byer.
Byen, som ligger i Sibir, er bygget rundt fabrikker og smelteverk som tilhører til det store mineralselskapet Norilsk Nikkel.
- Om vinteren er snøen også rød
Avfall fra én av disse fabrikkene eller smelteverket, har trolig skyld i elvens plutselige hamskifte. Det har i alle fall det russiske miljødepartementet sagt at de etterforsker som en mulighet.
Men konkret hvilket stoff eller kjemikalie som har gjort vannet blodrødt, er uvisst.
Innbyggere i området skal ha skrevet på sosiale medier at de er helt sikre på at rødfargen på vannet i elva stammer fra en fabrikkene som håndterer mineralet, og bemerket at det ikke er første gang de har forurenset vannet i regionen, ifølge ABC News.
- Om vinteren er snøen også rød. På den ene siden er det vakkert, men på den andre siden er det kjemikalier, skrev en bruker, ifølge den amerikanske tv-kanalen.
Norilsk Nikkel har overfor RIA Novosti, et russisk statlig nyhetsbyrå, nektet for at forurensning fra en av deres fabrikker skal ha ført til den blodrøde fargen i elva, ifølge The Guardian.
De hevder at «fargen på elva ikke avviker fra det vanlige», ifølge den britiske avisa.
- Jeg skal be dem drikke vannet
En leder for urbefolkningen i området, Grigorij Dukarev forteller til kanalen at hans organisasjon skal levere en formell klage til lokale myndigheter om saken, og be dem etterforske hva som er årsaken.
Dukarev forteller videre at han har fått beskjed om at avfallet fra fabrikkene ikke er skadelige og gjør minimalt med økologisk skade.
- Jeg skal be representanter fra selskapet (Norilsk Nikkel journ. anm.) om å drikke vannet. Kommer de til å gjøre det? Jeg tviler, sier han til ABC News.
(Dagbladet): Har du hørt historien om dansken, svensken og nordmannen som skulle velge mellom å dyrke naturgress eller kunstgress som underlag på toppnivå?
Foreløpig er det bare danskene som kan le av vitsen. Klubbfotballen i Danmark, hvor bare ett av 14 lag i Superligaen har kunstgress, har denne sesongen vært uvanlig mange hakk bedre enn Norge og Sverige, som begge har flere lag med kunstgress enn naturgress på øverste nivå – nærmere bestemt ni av 16.
Tendensen er klar i Europa:
Norsk krise: Stabæk røk ut i 1. kvalifiseringsrunde i Europa Leauge, mens Odd og Strømsgodset beseglet samme skjebne i runden etter. Rosenborg ble utslått i 3. kvalifiseringsrunde i Champions League og dernest i Europa League-playoffen.
Svensk krise: Häcken røk i 2. kvalifiseringsrunde i Europa, mens AIK beseglet samme skjebne i runden etter. IFK Göteborg kom lengst av de svenske lagene, men ble knust i Europa League-playoffen av Qarabag. IFK Norrköping ble utslått av Rosenborg i 2. kvalifiseringsrunde i Champions League.
Dansk suksess: FC København er klar for gruppespillet i Champions League, mens både Midtjylland, Brøndby og bunnlaget Sønderjyske tok seg helt til playoffen i Europa League. Med andre ord var det dårligste danske laget like bra som det beste norske og svenske laget.
Totalen av dette gjør at danskene har samlet flest koeffisientpoeng i hele Europa hittil i høst. Denne statistikken vil selvfølgelig ikke vedvare når gruppespillene starter – Norge toppet faktisk lista på et tidspunkt i fjor – men det forteller likevel om en stor dansk opptur. Sverige og Norge ligger som henholdsvis nr. 14 og 35 på den samme klubbrankingen for 2016/17-sesongen hittil i Europa.
- Jeg tror ikke det er tilfeldig at danskene, som holder seg unna kunstgress, gjør det bedre enn Norge og Sverige, hvor det snart bare er kunstgressbaner, sier talentspeider i danske Viborg, Stig Torbjørnsen, til Dagbladet.
- Hater virkelig kunstgress
Han kjenner dansk fotball godt i kraft av sin speiderjobb i danske Viborg.
DANSK UNNTAK: FC Nordsjælland er det eneste danske laget på toppnivå som spiller hjemmekampene sine på kunstgress. Det er lite populært. Foto: Lars Møller/Scanpix Vis mer
- I forbindelse med jobben min i Viborg har jeg vært en del i Danmark. Der ligger det to kunstgressbaner ved siden av Viborgs hovedbane med naturgress. Jeg spurte hvorfor de ikke brukte kunstgressbanene. «Det er helt uaktuelt å bruke dem», svarte danskene, forteller Torbjørnsen.
- Danskene hater virkelig kunstgress. De skyr det som pesten og latterliggjører Nordsjælland, fordi de er det eneste danske laget som har kunstgress. De hånes for plastikkunderlaget sitt, forteller Viborg-speideren.
Danskene har fått med seg den norske debatten om kunstgress som Ole Gunnar Solskjær initierte etter et et intervju med Dagbladet, som blant annet danske bold.dk har henvist til i håp om en debatt også der. Allerede i 2010 brukte AGF-trener Poul Hansen de samme argumentene som Solskjær i gårsdagens Dagblad-sak.
- Du tar nesten alle dueller og nærkamper ut av spillet. Det blir raskere, men de intense duellene og nærkampene forsvinner. Det samme gjør betydningen av de klassiske forsvarsspillerne. Det er snakk om en helt annen fotball, sa Hansen til dansk TV 2 så tidlig som i 2010.
Sterk norsk motstand
Nå får han altså norsk støtte fra en rekke hold.
BEKYMRET: Viborg-speider Stig Torbjørnsen forteller at danskene hater kunstgress. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer
- Det er mye enklere å slå en god pasning på kunstgress. En slurvepasning kan komme fram. Man blir på en måte mer bortskjemt. Slik er det ikke på gress. Da må man være mer konsentrert. Å vokse opp på kunstgress, kan gi utfordringer når man kommer på gress. Unge norske gutter og jenter bør trene mer på gress, sier Solskjær til Dagbladet.
- Jeg er helt enig i at fotball bør spilles på gress. Kunstgress har kommet for å bli, men på konkurransenivå bør det være naturgress, mener Nils Arne Eggen.
- Jeg er ekstremt kritisk til kunstgress. Fotball er den eneste idretten hvor vi tror at vi blir gode av å trene på et annet underlag enn der hvor kampene spilles, sier Arild Stavrum til Dagbladet.
- Det burde være sånn at lagene som har naturgress, burde få tilskudd. Ellers blir det for dyrt for mange å holde gressmatta ved like, foreslår Kjetil Rekdal.
Hareides sørgebind og Torbjørnsens bekymring
Også Danmarks norske landslagssjef Åge Hareide er sterkt imot kunstgress og har uttalt at han tok på seg sørgebånd da gamleklubben Molde også anla det kunstige underlaget på Aker Stadion.
Også i Sverige spiller ni av 16 lag lag i den øverste divisjonen på plastdekke. Malmö gir underlaget mye av skylden og ønsker å forby kunstgress i Allsvenskan.
- Vår utvikling går i feil retning, og vi taper terreng til resten av Europa. Det er på tide vi gjør noe for å stoppe utviklingen. Vi synes det er feil å spille på plast eller kunstgress, sier Malmös styreformann Håkan Jeppsson.
Torbjørnsen sier til Dagbladet at han synes det er rart denne diskusjonen om kunstgress ikke har kommet tidligere.
- Kunstgress forstyrrer norsk fotball og hindrer utviklingen. Vi har kanskje blitt bedre på basisferdigheter, men i forsvar og med fotballforståelsen går det heller motsatt vei. Jeg forstår at det er lettere å holde en gressmatte i god stand i Viborg enn i Tromsø, men å ha kunstgress i Skien og i Kristiansand? Det er ikke bra, mener Viborgs speider.
- Vi utvikler kunstgresspillere og forvarsspillere som er best med ball. Det er der alt fokuset ligger. Det er ikke så viktig å forsvare seg og stå i krigen slik for eksempel John Terry gjør. Det er bare triksing, «hepping» og «dulling». Sander Berge må tvangsflyttes ned i forsvaret på U21-landslaget. Vi mangler totalt forsvarstyper. Vi utvikler kunstgresspillere, som er svake fysisk, som ikke takler og som ikke blir møkkete på drakta engang.
- Frustrerende at vi snakker oss opp
Det er imidlertid ikke den siste ukas svake norske resultater som er problemet. Det hele er mer omfattende enn som så.
UTSKJELT: Kunstgressbanene tar mer og mer over i Norge og Sverige. Det er det ikke alle som liker Foto: Trond Reidar Teigen / SCANPIX Vis mer
- Vi blir så depressive av å tape mot Tyskland og England, men det er ikke dem vi skal sammenligne oss med. Det skal være klasseforskjell når det er Manchester United- og Chelsea-spillere mot spillere fra Odd og Haugesund, mener Torbjørnsen
- Det er frustrerende at vi hele tiden vi snakker oss opp. Det var store forventninger før England-kampen. Ja, det er en lovende norsk generasjonen, men sammenlignet med hva? Det er urealistisk å sammenligne oss med England, selv om de ikke har imponert veldig i mesterskap og Champions League de siste årene.
Talentspeideren synes det norske folk har et urealistisk bilde av norsk fotball.
- Hvis vi vinner, er vi utrolig gode. Hvis vi taper, er det spillere vi mangler eller uflaks. Det blir en «hype» og urealistiske forventninger. Realiteten er at det går rett nedover. Vi ser at spillere som eksempelvis Elba Rashani, Fredrik Semb Berge, Tore Reginussen og Mushaga Bakenga er meget gode i Tippeligaen, men mislykkes totalt i middels klubber i utlandet. Det er et veldig dårlig tegn, konkluderer Torbjørnsen.
(Dagbladet): Støtt og stadig dukker det opp unike norske talenter som gir forventing til en hel nasjon. Men noen er større enn andre.
Historien om fotballunikumet Martin Ødegaard, født 17. desemember 1998, kjenner de fleste. Det fem dager yngre tennisvidunderet Casper Ruud, født 22. desember 1998, er ikke noe mindre unikt.
Det viste 17-åringen nok en gang i dag. Ruud slo toppseedede Inigo Cervantes i kvartfinalen i ATP Challenger-turneringen i Spania. Det er enorm prestasjon av en tenåring i verdensidretten tennis.
Cervantes er ranket som nr. 75 i verden, men kom likevel til kort mot den norske 17-åringen.
TENNISFEBER: Casper Ruud (17) kan skape norsk tennisfeber om utviklingen fortsetter.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer
Riise: – Helt sykt
Ruud tapte første sett, men kom tilbake og seiret 3-6, 6-1, 6-4. Triumfen er Ruuds gjeveste skalp så langt i karrieren. Neste høydepunkt kan imidlertid komme før du aner det.
- Casper Ruud slår nr 75 i verden. Snakkes!! 17 år bare! Helt sykt, skriver fotballegenden John Arne Riise på Twiiter.
- Er det en som kan nå verdenstoppen i tennis så er det Casper Ruud. Dette blir rått å følge med på, varsler Chennaiyin-spilleren.
Byks på rankingen
Også den norske tennisprofilen Christer Francke er i ekstase over 17-åringens fremgang.
- Gratulerer Casper Ruud med nok en sterk seier. Vinner i avgjørende sett mot toppseedet Cervantes – nå i i semifinale, skriver Francke på Twitter.
TV 2s tenniskommentator Eirik Fure hyller 17-åringens bragd.
- Det er noe av det råeste jeg har sett på lang tid. En utrolig prestasjon! mener Fure.
Challenger-turneringer er nivået over Futures-turneringer, der Ruud har spilt så langt. Det er første gang unggutten spiller en turnering på det nivået. Nå er han klar for semifinale.
Prestasjonene vil – ifølge Tennis-Norge.com – løfte Ruud til en plass rundt 360. plass på ATP-rankingen.
Motstander i semifinalen blir vinneren av kampen mellom Pedro Cachin og Arthur de Greef.
110 mennesker sitter fast i en rekke gondoler over fjellpartiet ved Mont Blanc i Alpene.
Det melder NTB.
Meldingen om at gondolene stoppet, kom ifølge BFMTV klokka 17.25 lokal tid.
Det er uklart hvorfor gondolbanen sluttet å virke, og det er ikke meldt om noe strømbrudd. BFMTV skriver imidlertid at noen kablene som gondolene er festet til, har krysset hverandre.
Nå har franske myndigheter, med bistand fra Italia, sendt en rekke helikoptre til området for å evakuere de 110 personene som sitter gondol-fast.
Ordfører Eric Fournier i Chamonix sier torsdag kveld til franske BFMTV at «det i bunn og grunn ikke er noe å frykte».
En ikke navngitt politibetjent sier de 110 personene sitter fast i gondolbanen Vallee Blanche, som rager 3778 meter over havet.
Den binder fjelltoppen Aiguille du Midi med Pointe Helbronner, og turen tar en halvtime.
(Dagbladet): Barnestjerna Zendaya Maree Stoermer Coleman (20), som oftest bare Zendaya, gjorde det stort i en rekke Disney-programmer på starten av 2010-tallet.
Hun har siden spilt i en rekke serier, og debuterer neste år på filmlerretet i den kommende filmen om «Spider-Man». 20-åringen er derimot kanskje best kjent for sin sterke tilstedeværelse i sosiale medier, der hun sjeldent sparer på kruttet.
Det er også tilfellet denne gangen. Ifølge Los Angeles Times har skuespilleren i en rekke videoer på Snapchat gått hardt ut mot en butikkjede.
- Lang vei å gå
Ifølge Coleman ble hun og en kamerat møtt med rasisme da de skulle kjøpe noen gavekort på butikken Vons.
Planen var egentlig å kjøpe et kort med verdi på 400 dollar, men det lot seg ikke gjøre. Derfor ville skuespilleren gå med på å kjøpe et med mindre verdi. Det gikk dårlig.
- Jeg tror ikke dama som hjalp oss var spesielt begeistret for hudfargen vår, fortalte hun på Snapchat.
Coleman hevder videre at den butikkansatte ikke forsøkte å hjelpe dem i det hele tatt, og at hun kastet skuespillerens lommebok på bakken.
20-åringens kort skal ha truffet samlebåndet, og den butikkansatte skal ha ekspedert kundene bak i køen – mens Coleman og vennen hennes fortsatt sto der.
- Hun bare…. Hun så på meg som om jeg ikke hadde råd til det. Det var 400 dollar… For å gjøre en lang historie kort – det er en lang vei igjen å gå i denne verdenen, sa hun i en av Snapchat-videoene hun la ut.
De skal derimot ha fått hjelp av en av butikkens sjefer seinere, og endt opp med gavekortene.
Ifølge LA Times har Safeway, et foreldreselskap av Vons, sagt at de skal kommentere saken fortløpende.
Opplevd rasisme før
Dette er ikke første gangen 20-åringen må forsvare seg i sosiale medier etter å ha opplevd rasisme.
Under Oscar-utdelinga i fjor, fikk skuespilleren negative kommentarer på håret sitt, som i anledningen var dreads. Paneldeltaker i programmet «Fashion Police», Giuliana Rancic, var ikke fornøyd med skuespillerinnas frisyre.
- Jeg føler at hun lukter som patchouli-olje … eller kanskje hasj, sa Rancic da hun så Coleman på den røde løperen.
På Instagram la Coleman ut et bilde av en selvskreven tekst, som forsvarte håret hennes og påpekte at Rancics uttalelse var respektløs.
- «Å si at en 18 år gammel kvinne med dreads må lukte patchouli-olje eller hasj er ikke bare en stor stereotypi, men også utrolig støtende. Jeg føler ikke at jeg trenger å svare på negativ kritikk ofte, men noen ting kan ikke forbli usagt», skrev hun da.
Hun ramset så opp store stjerner som også har dreads. Oscar-nominerte Ava DuVernay og Harvard-professor Vincent Brown er bare noen av de hun nevner.
- «Vet du hva disse menneskene har til felles? Dreads. Og ingen av dem lukter hasj», avsluttet den da 18 år gamle Coleman.
