bilindustrien

Kvinne på Byåsen ble utsatt for en blotter i bil. Hennes kjæreste kjørte etter blotteren og sperret ham inne på en p-plass til politiet kom.

— Politiet S-Trøndelag (@politiOpsSTPD) September 12, 2016

Her name is Náia and she is perfect

Monday, September 12th, 2016 Bil No Comments

- Cameron trekker seg fra Parlamentet

fra Cinenord.

Storbritannias tidligere statsminister David Cameron trekker seg fra Parlamentet, melder den britiske TV-kanalen ITV.

Cameron tilhører det konservative partiet og representerer kretsen Witney i Oxfordshire. Dermed må det holdes suppleringsvalg i valgkretsen.

Cameron trakk seg som statsminister i juli som følge av at et flertall stemte for brexit i folkeavstemningen i juni.

Monday, September 12th, 2016 Bil No Comments

Funn av død person trolig savnet mann etter brann

fra Cinenord.

(Dagbladet): Den døde personen som ble funnet av turgåere i Marker kommune i Østfold lørdag morgen, er trolig den 71 år gamle mannen som har vært savnet siden en husbrann i kommunen for snart halvannet år siden.

- Den endelige obduksjonsrapporten fra Rettsmedisinsk institutt vil først være klar tirsdag. Men etterforskningen etter funnet peker ikke mot noen andre spor. Det er ingen andre savnet-meldinger i området, sier lensmann Kay Lund-Pettersen i Marker og Rømskog til Dagbladet mandag ettermiddag.

Det var 27. april i fjor at et hus i Rødenes brant ned til grunnen. Brannen ble meldt mens kona var på jobb og mannen var aleine hjemme.

Etterlyst – ingen spor

En stor leteaksjon og seinere etterlysning har ikke gitt noen spor etter den savnede mannen.

- Det er ikke noe som tyder på at har skjedd noe kriminelt i tilknytning til dødsfallet til personen som ble funnet lørdag, sier lensmann Kay Lund-Pettersen til Dagbladet.

Turgåere gjorde funnet i et tjern om lag to kilometer fra branntomta.

Monday, September 12th, 2016 Bil No Comments

Vi trenger psykologer som hjelper folk med å utforske kjønnsmangfoldet

fra Cinenord.

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver i Dagbladet den 1. september at han er overrasket over de negative reaksjonene som kom etter at en SFO i Trondheim arrangerte kjønnssegregerte fritidsaktiviteter for barna.

Han synes ikke det er noe problem at jentene skulle drive med neglespa og håndarbeid, mens guttene fikk gå på PC-kurs, og skriver videre at «tida hvor det gikk an å bli tatt alvorlig på å påstå at jenter blir feminine, og gutter maskuline, på grunn av press fra omgivelsene, er over».

Også psykologiprofessor Willy Tore Mørch mente at kritikken av SFO var overdrevet, og sa i Dagnsytt 18 at «det er jo tross alt forskjell på jenter og gutter». Disse kommentarene er dessverre både faglig upresise og basert på deres eget verdisyn.

Det er problematisk at psykologer på denne måten legitimerer utdaterte ideer om kjønn og bruker sin faglige bakgrunn til å forsvare en praksis som innskrenker barns muligheter til å utfolde seg.

Som psykologer møter vi ofte klienter og andre blant oss som bryter med forventninger knyttet til kjønn i vårt samfunn. Psykologene Egan og Perry fant at barn som opplever at omgivelsene sanksjonerer avvikende kjønnsuttrykk og atferd får psykososiale problemer (se pdf).

Det er naturligvis en sammenheng mellom inndeling i kjønnsstereotype aktiviteter i SFO og sanksjonene barn og unge som bryter med kjønnsnormer opplever. Det kan i dag være temmelig strevsomt, også for de mest «typiske» barna å skulle leve opp til strenge maskuline og feminine normer.

Hovedproblemet til både Lindgren og Mørch er at de opererer med en antagelse om at kjønnsidentitet er noe vi er født med, og som deretter skal avdekkes. Hvis jenter ønsker neglespa, så forstås dette som et uttrykk for at stereotype forventninger knyttet til kvinner er riktige. Men psykologer burde vite bedre enn de fleste at mennesker er mer komplekse enn som så.

Nyere forskning på kjønnsidentitet og hvordan kjønnsforskjeller oppstår indikerer at vi sender både subtile og tydelige signaler til barn om hvordan de skal oppføre seg, for eksempel metastudien til Anne Fausto Sterling.

Janet Shibley Hyde undersøkte hvorvidt populærkulturens ideer om kjønnsforskjeller har støtte i forskning, og fant i sin gjennomgang av 46 metastudier at kvinner og menn når det kommer til psykologiske variabler ikke skiller seg på gruppenivå (se pdf).

Selv om vi kanskje ikke tror det, så forholder oss annerledes til barn avhengig av hvilket kjønn de blir tildelt. Barns identitet utvikles i et komplekst samspill gjennom hele livet, og både lærere, foreldre og andre i barnets omgivelser påvirker dette.

Både Lindgren og Mørch hevder videre at 1 ½ time med kjønnsdelte aktiviteter i uka ikke skader. Problemet er at barna våre hele tiden lever med sterke forventninger knyttet til hvordan de skal gjøre kjønn. På mange områder er vestlige samfunn mer kjønnssegregert enn noensinne, og forskjellen i hvordan vi behandler gutter og jenter starter stadig tidligere.

Vi er enige med Lindgren i at barn har et behov for å få bekreftet sin identitet, men dette skjer ikke ved å tre utdaterte kjønnsnormer over dem. Han mener at de «utypiske guttene og jentene» sikkert får lov til å bytte gruppe. Men ved å kreve at gutter som vil lære seg håndarbeid må gå over til jentegruppa, er det vel heller slik at Lindgren avkrefter disse barnas kjønnsidentitet fremfor å bekrefte.

I tillegg blander Lindgren kjønnsidentitet sammen med interesser. Det er fullt mulig å identifisere seg som gutt og samtidig gå med kjole, eller oppleve seg selv som jente og ha interesse for PC. Det er også mulig å identifisere seg med et annet kjønn enn det en ble tildelt ved fødsel, og dette kan endre seg over tid.

Det er grunn til å tro at enda flere barn hadde både utfordret flere kjønnsnormer og utfoldet seg mer, hvis samfunnet var åpnere for flere kjønnsidentiteter. Vi trenger psykologer som hjelper folk med å utforske kjønnsmangfoldet, ikke menn som sementerer undertrykkende ideer om kjønn.

Monday, September 12th, 2016 Bil No Comments

Nå advarer forskerne. Snus er langt farligere enn vi trodde

fra Cinenord.

(Dagbladet): En studie viser at snusing kan øke risikoen for hjerte-karsykdom minst like mye som røyking.

Undersøkelsen, som er gjennomført av Eli-Anne Skaug, Bjarne Nes, Stian Thoresen Aspenes og Øyvind Ellingsen, er å finne i den siste utgaven av i tidsskriftet PLOS ONE.

Skaug, som er forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, sier til Gemini.no at de ble overrasket over funnene, og at snus ikke på noen måte må anses som et trygt alternativ til røyk.

- Å anbefale snus som et trygt alternativ til tobakksrøyking kan ikke lenger anses som velbegrunnet. Det er å lure ungdom til å bli avhengig av et stoff som på lang sikt kan gi alvorlige helseproblemer, sier Skaug.

Verre enn hos røykere

Det er funksjonen i de såkalte endotel-cellene, som dekker innsida av blodårene, som er blitt undersøkt hos deltakerne i studien.

- Disse cellene er viktige fordi de er involvert i reparasjon av sår, blodlevring, regulering av blodtrykk og forsvar mot betennelse og bakterier. Hvis vi får skader på endotelet, øker det risikoen for åreforkalkning og blodpropp, forklarer Skaug til Dagbladet.

De rundt 1500 friske mennene som deltok i studien, fikk undersøkt blodårefunksjonen med en ultralydtest. Den gjøres, enkelt forklart, ved å måle hvordan arterien i armen reagerer på stress-stimuli. Hvis blodårene klarer å utvide seg når de blir utsatt for stress, er det et tegn på et de fungerer godt.

Blant gruppene som ble undersøkt, var det snuserne som hadde dårligst resultater på denne testen. Blodårene deres var til og med dårligere til å utvide seg enn hos røykerne.

Studien viste også at det var en ytterligere forverring hos de som ikke er i fysisk aktivitet.

- Trening ser ut til å motvirke snusens negative effekter – så lenge man er ung og holder seg i god form. Snus er ganske vanlig i for eksempel idrettsmiljøer. Mange oppfatter derfor snus som et helt ufarlig alternativ, og at den ikke har langsiktige skadevirkninger som hjertekarsykdom, sier Skaug.

- Verre enn jeg trodde

Overfor TV 2 peker også Skaug på at blodårenes negative reaksjon på snusen på lengre sikt kan føre til fatale hjerte- og hjerneinfarkt.

- Dette så verre ut enn jeg trodde det var. Det er kanskje ikke så lett for en 17-åring å tenke at man får sitt første hjerteinfarkt når man er 43 år. Men jeg håper det siger inn, i alle fall, sier hun.

I tillegg til den økte faren for infarkt, fører snusing også til økt risiko for kreft i både munn, strupe og bukspyttkjertel.

- Viktig med ny forskning

Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, sier til Dagbladet at denne rapporten kom som en aldri så liten overraskelse.

- For det første viser dette hvor viktig det er med ny forskning. Det viser at det er all mulig grunn til å være varsom, og at vi ikke vet nok. Jeg må si at jeg ble overrasket. Det har vært ganske kategorisk fra en del at snus er så veldig mye mindre farlig enn røyk. Når disse undersøkelsene her kommer, er det all grunn til å være overrasket, sier han.

Han sier videre at det heller ikke er rart at befolkningen ser på det som en stor helsegevinst å snuse i stedet for å røyke.D

- Det er det som har blitt kommunisert lenge, blant annet fra tunge forskningsmiljøer. Enkelte har ment at det er så mye som 90 prosent mindre helsefarlig enn sigaretter, sier Jahren.

- Dette er en kraftig påminnelse til oss alle sammen om at forskning er viktig, og at vi må ta inn over oss denne nye kunnskapen.

Ikke sunket inn

Jan Alexander, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, sier til Dagbladet at resultatene ikke kommer som noen stor overraskelse.

- Jeg er forsåvidt ikke overrasket. Vi utga en rapport om snus for halvannet år siden, og påpekte der at snus kan ha en rekke uheldige effekter på hjerte- og karsystemet, sier han.

Han legger til at risikoen ved å snuse, ennå ikke har sunket helt inn i offentligheten – at snus kan ha så alvorlige og uheldige effekter.

- Det er nettopp det. Det er slik at snusing øker risikoen for visse typer hjertesykdommer. Det å fortsette å snuse etter et hjerteinfarkt, er like farlig når det kommer til dødelighet som røyking, sier Alexander.

Økning

Tall fra SSB viser en nedgang i antall røykere i Norge de siste ti årene. I 2015 røykte 15 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år. Det var en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2005.

Samtidig har andelen som snuser gått opp fra 7 prosent i 2010 til 10 prosent i 2015, men SSB skriver at det siden 2011 har vært liten endring i bruk av snus.

«Etter en topp i 2011 med 32 prosent snusbruk i aldersgruppen 16-24 år var det i 2015 25 prosent som brukte snus daglig eller av og til. Det er først og fremst den sporadiske bruken av snus som har gått ned».

«Sterke misoppfatninger»

Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet har tidligere sagt til Dagbladet at «folket bærer på sterke misoppfatninger» og at «de tror snus er farligere sammenlignet med sigarettrøyking enn det faktisk er».

Lund sa i mai til Dagbladet at ungdommer alltid vil ha hang til å begynne med det «forbudte». Derfor er det viktigste man kan gjøre å fortelle dem at det er forskjell på produktene.

- Vi har drevet med snusforskning i ti år og publisert masse av forskningen vår. Fram til nå kan vi si at snus som røykeavvenningsmiddel har gitt mye høyere gevinst for folkehelsa, enn det negative bidraget som fører til at unge som ellers aldri ville begynt med tobakk, har startet å snuse.

Lund ønsker ikke å kommentere den ferske rapporten fra forskerne ved NTNU, men viser videre til lege Eli Heggen ved avdeling for preventiv kardiologi ved Ullevål universitetssykehus

- Ikke samme risiko

Heggen sier til Dagbladet at hun synes det er trist om folk nå tror at det er like farlig å snuse som det er å røyke.

- Vi vet at snus ikke gir den samme økte sykdomsrisikoen som røyk. Dette har vi veldig gode data på fra Sverige. Det kan være at denne tverrsnittsanalysen ikke har klart å korrigere for andre viktige ting eller at det som måles i studien likevel ikke har så stor betydning, sier hun.

Hun trekker også fram at rapportens konklusjon, at snus er mye farligere enn man hadde trodd, først må gi seg klinisk utslag før man skal slå noen form for alarm.

- Hovedbudskapet her må jo fortsatt være at unge mennesker ikke skal starte å røyke. Jeg har mange pasienter som tror snus er like farlig som røyk , og det er det ikke, sier Heggen, og legger til at det selvsagt er best om man klarer seg uten både snus og røyk.

Monday, September 12th, 2016 Bil No Comments

En ung leges bekjennelser

fra Talkmore

Det er tre år siden jeg ble ferdig utdannet lege. I perioden har jeg jobbet både på vestlandet og østlandet, jeg har fullført turnustjenesten, og jeg har blitt far. Mer enn en gang har jeg også angret på valget om å bli lege. Møtet med pasientene er alt jeg hadde forestilt meg på forhånd – spennende, givende og utfordrende. Dessverre hadde jeg aldri kunnet forestille meg omfanget av papirarbeid, byråkrati og politikk før jeg selv kom ut i jobb på sykehusene.

Kort sagt er helsevesenet annerledes enn jeg trodde. Jeg har forstått at man har kommet veldig langt når det gjelder å behandle og helbrede sykdommer. Jeg har også begynt å forstå at det å behandle sykdommer i stor grad er et prioriteringsproblem – et økonomisk og politisk problem vel så mye som et medisinsk.

Som lege ønsker jeg å gi alle pasientene mine den beste behandlingen som finnes. Dessverre har jeg hverken tid eller ressurser til å gjøre akkurat det, og jeg blir redusert til å gjøre så godt jeg kan. Som turnuslege har jeg stått alene i et akuttmottak og håndtert alvorlig syke pasienter. Jeg har gjort visittarbeid alene fordi erfarne assistentleger og overleger har måttet løpe til andre forpliktelser ved poliklinikk eller operasjoner. Ressursene strekker ikke til arbeidsoppgavene.

Derfor kommer jeg ofte til kort med den tiden jeg har til rådighet. Jeg har sjelden mulighet til å gi pasientene den tiden og oppmerksomheten de burde ha hatt. Jeg har sjelden tid til å gjøre jobben så godt som jeg hadde ønsket. Jeg har i perioder jobbet overtid hver eneste dag fordi jeg har ønsket å gjøre det lille ekstra som skal til for å gi pasienten en god opplevelse. Min erfaring er at det pasienten husker best, er at jeg tar meg tid til å grundig forklare hva som skal skje fremover. Og det at jeg tar meg tid til å forklare hvilke medisiner pasienten skal ta hjemme oppleves like viktig som kvaliteten av behandlingen under selve sykehusoppholdet.

• Les også «Hvem har ansvaret for deg når du ligger på operasjonsbordet?»

I mitt første år som lege ble det opprettet en tilsynssak på meg og min behandling av en pasient. En tilsynssak opprettes hvis en pasient klager på behandling man har fått av et helsepersonell. Kort sagt kan jeg si at pasienten fikk riktig behandling, men dessverre ikke tilstrekkelig informasjon. Og jeg forstår godt at pasienten klaget.

Selv om fylkeslegen konkluderte med at det ikke var gjort noe klanderverdig rent juridisk, skulle jeg ønske at jeg hadde handlet annerledes og gitt pasienten den informasjonen man burde kunne forvente.

Problemet er bare at om situasjonen hadde oppstått igjen, er det mulig at jeg ville vært tvunget til å gjøre akkurat det samme. Sannsynligvis med samme resultat. Jeg vet godt at informasjon er vel så viktig som behandling, men jeg har ikke har tid til å gjøre jobben bedre. Feilen skjedde omtrent 12 timer inn i en 19-timers vakt, midt i en 76-timers arbeidsuke. Dette er ikke en unnskyldning, men en forklaring. Feil er noe sykehusleger skal snakke åpent om og lære av.

Helsevesenet er blitt så ufattelig presset på tid. Byråkratiet og papirarbeidet øker. Arbeidsoppgavene har blitt flere. Det blir færre til å løse oppgavene, og innsparingene gjøres ved at man skal løpe fortere. Dette gjelder alle grupper i helsevesenet, men legene er særlig sårbare.

Vi har allerede unntak fra arbeidmiljøloven som gjør at vi kan ha (og ofte har) vakter på 19 timer, og vaktuker på over 60 timer er ikke uvanlig. Som nyutdannet lege er jobben svært utfordrende. Selv når jeg er helt uthvilt kommer jeg i situasjoner hvor jeg faglig er på tynn is, hvor jeg må improvisere og gjøre så godt jeg kan.

Jeg tar på ingen måte lett på ansvaret jeg har for mine pasienter. Samtidig vet jeg at jeg gjør en dårligere jobb i time 72 enn jeg gjør i time 32 i en lang arbeidsuke, og det er uunngåelig at det gjøres flere feil med en slik arbeidsbelastning.

Grunnen til at vi tidvis jobber arbeidsuker på 60 timer er at det må til for å få sykehusenes drift til å gå rundt. Heldigvis har jeg avspaseringsdager uken etter for å hente meg inn igjen etter krevende arbeidsperioder.

Det er ikke som arbeidsgiveren Spekter forsøker å gi inntrykk av, at jeg kan si nei til å jobbe lange vakter eller 60-timersuker. Det er heller ikke slik at jeg krever friuker.

Det er arbeidsgiver som legger opp arbeidsplanen, og de legger inn friuker fordi både ledelse og leger ønsker å få til hele uker med alminnelig avdelingsarbeid – slik at du som pasient skal kunne møte samme lege hver dag. Disse hele ukene vil Spekter nå fjerne.

Spekter vil også fjerne begrensingene på hvor tett 60-timersuker kan legges. Fra de sykehusene denne typen arbeidstidsplanlegging er innført, vet vi at hensikten er å spare penger på å la leger selv jobbe inn ferie, kurs og foreldrepermisjoner. Jobben som lege er allerede utfordrende uten at våre arbeidsvilkår nå skal forringes ytterligere.

Får Spekter det som de vil gjør de meg ikke bare til en dårligere lege, de gjør meg også til en dårligere ektemann og en dårligere pappa. Det at jeg er lege betyr nemlig ikke at jeg vil forsake et alminnelig familieliv. Og det bekymrer meg at en offentlig arbeidsgiver ikke virker å bry seg om sine ansattes velferd overhodet.

Jeg vil oppfordre de som vurderer en karriere som lege å tenke over hva man er villig til å ofre. Selv om jeg til tider har angret på valget er jeg trygg på at yrket er riktig for meg. Får Spekter det som de vil er jeg redd at prisen for å være sykehuslege er mere enn hva jeg ønsker å betale.

For jobben som lege blir vond når jeg må velge mellom velferden til mine pasienter og velferden til min egen familie.

Jeg skammer meg ikke over å si at jeg ønsker å prioritere familien. Fremtidens sykehus fortjener uthvilte leger som også har overskudd på hjemmebane.

Det sykehuset er jeg villig til å streike lenge for.

Monday, September 12th, 2016 Bil No Comments

« Previous Entries Next Entries »