bilindustrien

fra United International Pictures

Hull – Arsenal 1-4 (0-1)

(Dagbladet): Arsenal kunne havne faretruende langt bak serieleder Manchester City på Premier League-tabellen hvis det ikke ble tre poeng mot Adama Diomandes og Markus Henriksens Hull i ettermiddag.

For parallelt med oppgjøret på KCOM Stadium, fosset Pep Guardiolas lyseblå mannskap videre med en overlegen 4-0-seier hjemme mot Bournemouth.

Derfor måtte Arsenal prestere. Anført av tomålsscorer Alexis Sánchez gjorde londonerne også jobben og vant 4-1, i et oppgjør hvor vertenes Jake Livermoore ble utvist i første omgang.

Alexis-dobbel

Etter at angriper Olivier Giroud ikke besto en medisinsk test tett opp mot kampstart, fikk Sánchez tillit som midtspiss – en rolle han også hadde i Champions League-oppgjøret mot PSG i midtuka.

17 minutter ut i matchen resulterte det i chilenerens første scoring for dagen, da han nærmest ble truffet av et skudd sendt avgårde av unggutten Alex Iwobi.

Like før pause fikk Sánchez også muligheten til å sette inn sitt andre for dagen, da Hull-stopper Livermoore ble utvist for viljehands innenfor 16-meteren, men Eldin Jakupovic reddet forsøket fra Arsenals nummer sju.

Xhaka-perle

Med ti mann mot gjestenes 11 i over en omgang, visste imidlertid Hull at det kom til å bli tøft. Ti minutter etter sidebytte trodde også de fleste at Theo Walcott hadde avgjort kampen med en lekker lobb av en scoring, men plutselig slo Hull tilbake da Petr Cech laget et straffespark på klønete vis som Robert Snodgrass satte kontant i vinkelen.

Men med 13 minutter igjen å spille skrudde Arsenal opp tempoet. En kjapp scoring av Sánchez ble etterfulgt av et kanonskudd av innbytter Granit Xhaka som gjorde at Arsene Wengers menn til slutt vant med sifrene 4-1.

- De er på rett vei. De har hatt en treig start, men spesielt på den siste tredjedelen ser det mye bedre ut for Arsenal nå. Dette er virkelig et steg i riktig retning, sier TV 2-ekspert Ronny Deila.

- Denne kampen hadde Arsenal vunnet uansett om Hull hadde fått rødt kort eller ikke. Det så ut som de hadde et knepp og to å gå på, supplerer kollega Brede Hangeland.

fra United International Pictures

Gjermund Åsen sendte hjemmelaget i ledelsen rett før hvilen, men det var Lillestrøm som var det beste laget i annen omgang. Tomas Malec’ første mål i den gule trøyen ble likevel bare en parentes etter at Origi slapp inn et langskudd fra Thomas Lehne Olsen rett før slutt.

LSK-keeperen hadde nylig en tabbe i kampen mot Viking og lå utrøstelig i gresset med drakten over hodet etter tapet.

– Det var en prøvelse i annen omgang, men vi er selvfølgelig strålende fornøyd, selv om det er leit for keeperen. Fotballen er nådeløs, sa TIL-trener Bård Henning Flovik til TV 2 etter kampen.

TIL-ledelse

Det var tett og jevnt mellom de to lagene på nedre halvdel av tabellen på Alfheim, og det gikk lenge mot en målløs førsteomgang. Lagene hadde skapt én god mulighet på dødball hver, men de virkelig store sjansene uteble.

Rett før pause kom likevel kampens første mål da et innlegg fra Magnus Andersen spratt på femmetersstreken og videre til en fri Åsen som kom stormende på bakerste stolpe.

25-åringen hamret ballen i mål til 1-0.

Origi-tabbe

Kampen fortsatte i samme spor etter hvilen, med småsjanser til begge lag. Verken Lillestrøms Marius Lundemo eller hjemmelagets Thomas Lehne Olsen fikk imidlertid skikkelig treff med sine forsøk.

Det gjorde derimot innbytter Malec. 23-åringen fikk en enkel oppgave med å sette en følsom markkryper fra Simen Kind Mikalsen i nettet fra fem meter etter 66 minutter.

I løpet av kampens siste 20 minutter skapte Lillestrøm kampens største sjanser. Gary Martin misbrukte en stor mulighet med en svak avslutning, mens innbytter Ifeanyi Matthew hadde to langt bedre skuddforsøk, bare for å bli nektet scoring av Tromsø-keeper Filip Loncaric.

Likevel var det Tromsø som fikk alle poengene etter at Origi tildelte hjemmelaget en gavepakke på langskuddet fra Lehne Olsen. På overtid hadde LSk-spiss Martin et forsøk som gikk stolpe ut.

(NTB)

fra United International Pictures

De er leger, bygningsarbeidere, lærere, ingeniører, bakere… De har en ting til felles: De har vært med og redde over 62 000 liv, og de har på seg en hvit hjelm når de gjør det. Nå er De hvite hjelmene i Syria nominert til Nobels fredspris. Nå debuterer de også på Netflix, i en såkalt kortdokumentar.

- Disse er veldig normale, ordinære mennesker som gjør en av de mest ekstraordinære jobbene på denne planeten, sier regissør Orlando von Einsiedel til NBC News.

- Vi er veldig glade for at folk nå kan få se filmen om oss. Tragedien som pågår i Syria må snart stoppe. Vi vil ha flyforbudsone over landet, og kvinner og barn må bli evakuert fra de mange farlige områdene, forteller Abdulrahman Alhassan i De hvite hjelmene til Dagbladet via telefon.

Spader og bare hender

Siden borgerkrigen startet i Syria, våren 2011, har over 300 000 personer mistet livet, og et ukjent, men million-høyt tall personer er skadd i de daglige bombeangrepene. Og over 62 000 av disse har blitt hentet ut fra ruinene i live av De hvite hjelmenes frivillige, som i dag teller rundt 3000 personer.

- Vi startet arbeidet i mars 2013. Målet var å redde liv, og i starten hadde vi bare våre hender og helt enkle redskaper som spader til hjelp, sier Alhassan.

Men etterhvert som gruppa ble kjent, fikk De hvite hjelmene donasjoner fra hele verden. Nå har de både ambulanser og mer profesjonelt redningsutstyr. I tillegg sendes de frivillige til Tyrkia for kurs i redningsarbeid og førstehjelp.

- Modig og effektiv

- De hvite hjelmene kjenner jeg som en meget modig og effektiv organisasjon. Meget gode, sier Jan Egeland, FN-forhandler når det gjelder humanitært arbeid i Syria og generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Det var folk fra De hvite hjelmene som reddet ut femårige Omran og familien hans i Aleppo etter et bombeangrep i august i fjor. Filmteamet har fulgt De hvite hjelmene i et par måneder, som nå har blitt en 40-minutters dokumentar. Den følger spesielt tre av de frivillige: En tidligere bygningsarbeider, en smed og en tidligere skredder, som alle tre jobber i samme team i Aleppo.

- Vårt motto er som følger: Å redde ett liv er å redde hele menneskeheten. Vi er en uavhengig organisasjon som hjelper alle parter i konflikter. Vi er helt uavhengige og frie, sier Alhassan til Dagbladet.

Omdiskutert

Ikke alle vil være enige i akkurat det. På nettet er det opprettet en rekke nettsider som kritiserer De hvite hjelmene for å være med i en «illegal krig» mot Syria, og at de jobber for «regimeendring i Syria, og dermed direkte innblandet i krigen», slik det skrives på The Change. Her kritiseres De hvite hjelmene for å støtte al-Qaida og andre ekstreme grupper.

- Vi lever godt med beskyldningene og har ikke noe å skjule. Vårt mål er å redde mennesker, og hjelper alle. Dette er propaganda. I en blodig borgerkrig som den vi har i Syria, vil det alltid være folk som sprer løgner, svar Alhassan.

Ullmann, Knausgård og Clooney

De hvite hjelmene skal nå være nominert til årets Nobels fredspris av en rekke grupper. Nå ber det det kanadiske partiet New Democratic Party landets utenriksminister om å sende inn Canadas støtte til at De hvite hjelmene blir årets fredsprisvinnere, skriver CBC News.

Nettstedet skriver videre at det er flere internasjonale kampanjer for at De hvite hjelmene må få årets fredspris. Mer enn 130 000 personer har skrevet under på et opprop om nettopp det. De norske forfatterne Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård har skrevet under her, akkurat som verdensstjerner som Ben Affleck, Alicia Keys og George Clooney.

- Vi håper at folk ser på filmen og at de blir inspirert av disse menneskene. Vi håper at filmen hjelper å bryte ned stereotyper, og at folk for øynene opp for den vanskelige situasjonen i Syria, sier regissør Orlando von Einsiedel og produsent Joanna Natasegara, i et intervju i Newsweek.

For grusomt til å vise

Filmen fikk voldsom applaus da den hadde sin internasjonale premiere på Toronto filmfestival nylig.

Filmskaperne har mer enn 70 timer med opptak, men mye av materialet er så voldsomt, at de ikke kunne vise det.

- Jeg tror ikke at vi har vist mer enn er par prosent av materialet fordi det er så grafisk at folk ikke ville orke å se på krigens grusomheter. Jeg tror ikke vi er i stand til å forestille oss hvor ille situasjonen er, og hvor mye forferdelig syrerne opplever, sier Natasegara til Newsweek.

Hun fortsetter:

- Alle som har jobbet med prosjektet er blitt beveget. Dette har satt voldsomme spor, som igjen har ført til at vi jobbet enda mer for å få historien deres ut til verden. De hvite hjelmenes arbeid gir meg håp for menneskeheten. Det gir meg også håp fordi jeg vet at det er en god gruppe av frivillige og helter som er der for å bygge opp landet igjen, når alt elendet i Syria omsider er over.

fra United International Pictures

(Dagbladet): Det norske gisselet Kjartan Sekkingstad (56) fra Sotra er ble tidligere i dag satt fri av islamistgruppa Abu Sayyaf på Filippinene.

NTB har lørdag snakket med Kjartan Sekkingstad bor, Odd-Kåre Sekkingstad.

- Jeg er glad og lettet over at Kjartan endelig er satt fri fra Abu Sayyaf. Det viktigste nå er at han er frisk og ikke skadd på noen måte, sier broren til til NTB.

Sekkingstad skal være i god form, men trenger å hvile før han reiser videre, sier viseguvernøren i Sulu-provinsen på Filippinene til NRK.

Han ble kidnappet for nesten ett år siden, den 22. september 2015. Han er fra Sotra utenfor Bergen og har bodd på Filippinene de siste 15 årene.

Ifølge filippinske myndigheter befinner Sekkingstad seg nå på et forholdvis trygt sted, opplyser utenriksminister Børge Brende.

- Vi følger situasjonen nært og arbeider nå sammen med filippinske myndigheter for å bringe Sekkingstad endelig i sikkerhet. Vi fortsetter å arbeide med saken, og vil ikke slippe gleden løs før Sekkingstad er i god behold hos filippinske myndigheter, sier Brende.

Familien til Sekkingstad ber om forståelse for at de ønsker ro og for at de ikke kan si mer enn dette på det nåværende tidspunkt, melder NTB.

Tidligere i dag bekreftet talsmann Filemon Tan for militæret på Filippinene løslatelsen, ifølge CNN Philippines.

I en sms til CNN skriver Tan at løslatelsen skal ha funnet sted klokka 16 lokal tid – det vil si klokka ti norsk tid.

- Filippinske myndigheter har bekrefter at Sekkingstad ikke lenger er i fangenskap hos Abu Sayyaf geriljaen, sier utenriksminister Børge Brende i en uttalelse, etter å ha vært i kontakt med Filippinenes fredsminister, Jesus Dureza.

Dagbladet følger saken.

fra ONECALL

(Dagbladet): Janne Ahonen (39) har vunnet den tysk-østerrikske hoppuka fem ganger, står med 36 verdenscupseirer og fem VM-gull totalt. Han er for lengst udødeliggjort i finsk idrett.

Da den finske hopplegenden la opp i 2008, kom det som et sjokk på Finland. Hvem skulle føre den stolte finske hopparven videre? Hvem skulle hoppe etter Janne Ahonen?

I ettertid har svaret vist seg å være ingen. Selv ikke Janne Ahonen har klart å hoppe etter Ahonen, altså seg selv, til tross for at han har gjort comeback to ganger i et håp om å kapre OL-gullet han mangler på sin nesten komplette CV.

Nå er det VM i Lahti som er motivasjonfaktoren for de finske hopperne, hvor Lauri Asikainen var forrige sesongs beste finne på en katastrofal 48. plass. Tidligere var Finland en hoppgigant med enere som Matti Nykänen, Matti Hautamäki og nettopp Ahonen.

- Hvor er Janne Ahonen?

Men trener egentlig Ahonen mot VM i Lahti? Er han fortsatt aktiv? Hvor er Ahonen? lyder omkvedet i Finland, blant annet i den finske avisa Ilta-Sanomat, som har lansert flere rykter rundt 39-åringens forsvinningsnummer.

I forrige sesong konkurrerte nemlig Ahonen bare én gang etter at han havnet på 41. plass i Klingentahl 22. november. Dernest gjorde han et lite comeback i prøve-VM i Lahti i februar og ble nr. 43. Så forsvant han igjen.

I et halvt år har det vært stille fra det som kan være Finland eneste hopphåp i VM på hjemmebane.

Nå tar den tidligere verdenseneren bladet fra munnen og avslører hva som ligger bak det som skildres som et mystisk forsvinningsnummer. Etter først å ha blitt smittet av mykoplasma, gikk Ahonen på en kjempesmell. Han trente over evne.

- Før forrige sesong trente jeg rett og slett altfor hardt. Det førte til overbelastning av kroppen – eller overtrening om du vil. Da var sesongen i realiteten over før den var i gang, sier Ahonen Ilta-Sanomat.

- Jeg gravde meg ned

På samme tid i fjor, i september, følte hopplegenden seg helt frisk og i god form. Så oppsto problemene.

Ahonen responderte dårlig på treningen, slet med tretthet og gjentatte perioder med høy feber. Det var ett steg fram og to tilbake gang etter gang.

- Til slutt bestemte jeg meg for at nok er nok, at jeg ikke kunne presse kroppen mer. Derfor trakk jeg meg tilbake og prøvde å få nok hvile, forteller 39-åringen.

- Jeg gravde meg litt ned, men det var nødvendig. I min alder må jeg lytte til kroppen min.

Droppet samling – satser videre

I sommer var Ahonen den eneste som ikke var med det finske hopplandslaget på treningsleir i Østerrike, hvor deres nye trener Andreas Mitter er fra.

- Det var ikke et alternativ engang. Min familie og min helse var viktigst, forklarer hopplegenden.

I stedet har han lagt hoppingen litt på is og testet ut andre hobbyer. I sommer har han blant annet kost seg med sin andre lidenskap, motorsport. Men drømmen om hoppsuksess i VM på hjemmebane til vinteren lever fortsatt.

- Jeg tror fortsatt det er mye igjen av hoppkarrieren. I juni begynte jeg å trene rolig igjen. Først for to uker siden trente jeg for fullt i bakken. Det er helt bevisst, for å være på den sikre siden. Alt handler om å prestere i Lathi, forteller Ahonen.

VM i Lahti arrangeres fra 23. februar til 5. mars kommende vinter. Mitter må gjøre underverker med finsk hoppsport om det ikke skal bli en fiasko i hoppbakken for vertsnasjonen, men østerrikeren har et håp om å gjøre det samme som landsmannen Alexander Stöckl har klart med norsk hoppsport.

Kanskje er det som skal til for at Janne Ahonen finner tilbake til toppnivået.

fra ONECALL

(Dagbladet): I en ny kampanje ønsker et amerikansk teleselskap å informere om viktigheten av ikke å drive med andre ting mens man sitter bak rattet.

I flere år har myndighetene i en rekke land gått ut og advart mot ting som kan virke distraherende når man kjører bil, som fikling med mobiltelefon.

Som en del av den amerikanske «It can wait»-kampanjen, ønsker selskapet å få folk til å avgi et løfte om at de ikke vil la seg distrahere mens de kjører bil.

Hittil skal mer enn ti millioner har sagt seg villige til å skrive under på det.

I en kampanjevideo har de hentet inn åtte unge som forklarer hvorfor de bruker telefonen mens de kjører.

Begge foreldrene døde

- Hver gang jeg gjør det tenker jeg over hvorfor jeg faktisk gjør det, men jeg fortsetter bare, sier en av dem.

Noen sier at de bare gjør det når de stopper på rødt lys. En sier også at hun er nødt til å se hva som står i meldingen, om den for eksempel kommer fra en hun liker.

Når de har forklart seg introduseres de for Jacy Good. Hun forteller dem sin historie.

- Da jeg var 21 var jeg på vei hjem etter å uteksamineringsfesten min. En sjåfør som var på mobilen sin var så distrahert at at han svingte til venstre i lyskrysset på rødt lys. En annen bil svingte unna for ikke å treffe bilen hans, og kjørte rett inn i bilen til familien min, forteller hun.

- Kollisjonen som oppsto drepte begge foreldrene mine. Jeg lå to måneder på sykehuset, der jeg kjempet for mitt eget liv. Så var jeg to måneder på rehabilitering hvor jeg på nytt måtte lære meg å gå, lære hvordan man snakker, lære hvordan jeg kler på meg og hvordan man spiser. Kroppen min er fortsatt delvis paralysert.

Historien gjør tydelig et sterkt inntrykk på de unge. Flere av dem tar til tårene mens hun forteller om sin egen opplevelse.

- Jeg kommer aldri til å se på telefonen min igjen, er den første responsen fra en av jentene.

- Føler meg ikke som statistikk

Jacy Good har selv jobbet for å få folk til å legge bort mobilen når de kjører, etter ulykken. Sammen med ektemannen driver hun blant annet siden Hangupanddrive.com.

- Det siste jeg husker er at vi stoppet for å fylle drivstoff og kjøpe kaffe omtrent ti minutter før krasjet. Jeg ble senere fortalt at en ungdom, som kjørte mens han snakket i telefonen, svingte til venstre på rødt lys, noe som medførte at en fullastet trailer svingte og traff stasjonsvogna vår, sa hun i et intervju med CNN i 2015.

Foreldrene skal ha dødd momentant og ble erklært døde på stedet. Selv brakk hun flere bein, fikk kuttskader og indre skader fra hodet og helt ned til tærne.

- Jeg pådro meg en hodeskade som resulterte i at jeg hadde en overlevelsesprosent på ti. Etter at jeg våknet opp fra kunstig koma en uke etter krasjet, responderte jeg nesten ikke. Sakte begynte jeg å følge enkle beskjeder, som å gi tommel opp. Jeg ble fortalt at det tok nesten en måned før jeg sa noe, og enda flere uker før det jeg sa faktisk ga mening.

I løpet av årene har framgangen vært stor, og i 2013 giftet hun seg med Steve Johnson. Sammen reiser de rundt og informerer om hvorfor man ikke skal la seg distrahere bak rattet.

- Jeg er én av en halv million, som hvert år blir skadd i dette landet fordi folk bruker mobilen mens de kjører. Foreldrene mine var to av de 5870 amerikanerne som døde på grunn av distraksjoner bak rattet i 2008. Kanskje er det på tide med en forandring, selv om mitt vrak kanskje er en del av statistikken, føler jeg meg ikke som statistikk. Jeg føler meg som et menneske som fikk livet delvis ødelagt fordi noen tok en dårlig avgjørelse, som kunne vært forhindret, sier hun til CNN.

Mener kognitiv ditraksjon er farligere

I dag slapp transportøkonomisk institutt en ny rapport som omhandler uoppmerksomhet blant norske førere. Der konkluderes det med at kognitiv distraksjon faktisk er enda farligere enn det å sitte på mobilen.

Dagdrømming oppgis som et eksempel på kognitiv distraksjon.

«En rekke studier har funnet at to sekunder ser ut til å være en kritisk grense for hvor lenge en kan ta blikket bort fra vegen sammenhengene før risikoen for farlige hendelser øker betraktelig. Imidlertid kan en være uoppmerksom selv om blikket er rettet mot vegen og trafikken. Flere studier har vist at ‘looked but failed to see’ er en forklaring som ofte forekommer når det gjelder trafikkulykker. Ulike former for mental belastning eller kognitiv distraksjon kan forklare dette», skriver de på hjemmesidene sine.

Det anslås samtidig at uoppmerksomhet hos sjåfør står for minst tolv prosent av alle ulykker.

Og selv om det å rette oppmerksomheten mot telefonen gir ekstremt høy risiko, skrives det i rapporten at det forårsaker relativt få ulykker.

fra ONECALL

(Dagbladet): «Politiet har kontroll på en mann som ble observert med en pistol i omr Aker brygge. Har ikke vært noe trusselsituasjon i forkant», skrev Oslo politidistrikt på Twitter like etter klokka ti i formiddag.

Væpnet politi rykket ut til stedet etter melding om at en mann var observert med en pistol like før klokka ti.

- Vekterkontoret på Aker brygge så dette på kamera. En kamokledt mann med pistol satt på en benk, sier operasjonsleder Christian Krohn Engeseth i Oslo politidistrikt til Dagbladet.

Politiet tok raskt kontroll på mannen ved en adresse på Aker brygge.

- Han var beruset og pistolen viste seg å være plombert. Vi ser alvorlig på saken. En plombert pistol er ikke farlig, men egnet til å skape frykt. Det er også mye folk i området, og det er Oslo Maraton i dag, sier Engeseth.

Mannen er pågrepet og kjørt til arresten for ulovlig bevæpning på offentlig sted og ordensforstyrrelse.

fra ONECALL

(Dagbladet): – Vi har mange norske kvinnelige skuespillere som representerer Norge demografisk, men er det nok av dem som på en troverdig måte kan dekke konflikten vi skriver om i «Nobel», sier den erfarne manusforfatteren Mette M. Bølstad.

Hun har tidligere jobbet med både «Halvbroren» og «Kampen om tungtvannet», men nå venter premieren på serien som allerede er spådd til å bli høstens store skjermmagnet, NRKs krigsdrama «Nobel».

Manet til debatt

Men samtidig som norske dramaproduksjoner stadig når nye høyder, bemannes kvinnelige hovedroller i store norske tv-serieproduksjoner av stadig flere dansker og svensker.

Hvorfor er det så få norske, kvinnelige skuespillere i hovedrollene til store norske dramaserier, spurte Dagbladets tv-anmelder Marie Kleve tidligere i sommer, og manet til debatt.

Foruten «Nobel» siktet Kleve blant annet til produksjoner som «Mammon», «Frikjent», «Kampen om tungtvannet» og «Dag», som alle har dansker og svensker i sentrale roller.

Så til Danmark

- Vi kan ikke gi roller basert på hva slags pass skuespillerne har, de skal være representative for rollen. Det er det viktigste. Samtidig er det nok lett å ta svensker eller dansker og vi må kanskje skjerpe oss litt, sier Bølstad.

Skaperne av «Nobel» så nettopp til Danmark da de skulle finne kvinnen som spiller løytnant Adella Hanefi fra Norges E-tjeneste. Etter audition med skuespillere fra hele Skandinavia falt valget på det prisbelønte danske talentet Danica Curcic.

- Det var nok en vanskelig rolle å caste fordi samtidig som hun skal ha erfaringen og utseende til å gå inn som flerspråklig tolk, må hun også ha en fysisk troverdighet som soldat, sier Bølstad om den 180 centimeter høye Curcic.

- Tuva er norsk

Svenske Tuva Novotny spiller Johanne Riiser, sekretariatsleder i Utenriksdepartementet og kona til Erling Riiser (Aksel Hennie).

- Tuva er for meg norsk. Hun er et språkgeni, og snakker flytende svensk, norsk og dansk, sier Bølstad.

Mange kvinnelige roller forsvant også da «Nobel» i en tidlig fase, gikk vekk fra å omhandle Telemarksbataljonen, hvor det faktisk er kvinnelige soldater, til å portrettere soldatene i Forsvarets spesialkommando (FSK), hvor kvinner er fraværende.

En som derimot er norsk er Ayesha Wolasmal. Hun har rollen som den afghanske kvinnen Wasima Zamani i serien, men var opprinnelig ikke tenkt som skuespiller i «Nobel» i det hele tatt.

Før nordmannen gikk med på å spille Wasima Zamani var hun sentral i planleggings- og researchfasen. Hun bidro til prosjektet med sin bakgrunn fra det norske ISAF-bidraget i Afghanistan, som ambassaderådgiver i Kabul og journalist.

- Hun har afghanske foreldre, snakker både pashto og dari og har stor politisk forståelse. Vi brukte henne til absolutt alt, så hun har vært veldig viktig i både manusarbeidet og i serien, sier Bølstad.

FSK åpnet opp

I «Nobel» er store ressurser lagt ned i å portrettere både Utenriksdepartementet og FSK så realistisk som mulig. Bølstad sier at det var en fordel å ikke ha militærerfaring da hun researchet Norges verdenskjente spesialsoldater.

- Jeg kunne stille spørsmål som «blir dere spesialsoldater og drar i krigen for at flere skal synes synd på dere og bli glade i dere», og de svarer «ja», helt uten machokomplekser. De har gitt veldig mye av seg selv. Nå er jeg svært spent på mottakelsen, sier Bølstad.

fra ONECALL

(Dagbladet): Det norske gisselet Kjartan Sekkingstad skal være satt fri av islamistgruppa Abu Sayyaf på Filippinene. Det sier en talsmann for gisseltakerne, ifølge DPA.

Ifølge CNN Philippines bekrefter en talsperson for militæret på Filippinene at det norske gisselet er løslatt.

- Vi er kjent med medieomtalen av dette på filippinene, men kan ikke bekrefte dette, sier pressevakt Frode Andersen i Utenriksdepartementet til Dagbladet.

Ifølge den filippinske nettavisen Inquirer, skal Sekkingstad møte Filippinenes president og fredsminister senere i dag, skriver NTB.

Løsepenger kan ha blitt betalt til Abu Sayyaf-geriljaen som bortførte nordmannen Kjartan Sekkingstad 22 september i fjor, antydet Filippinenes president Rodrigo Duterte i slutten av august.

I april og juni ble to kanadiske gisler halshugget etter at krav om løsepenger ikke ble oppfylt. Kanadierne ble bortført sammen med Sekkingstad i september fjor.

Utenriksminister Børge Brende har tidligere sagt at det er uaktuelt å betale løsepenger til islamistene for å få Sekkingstad løslatt.

fra ONECALL

Mange forslag har kommet om hva som blir den nye oljen: Laks, vind, natur, kunnskap, kvinner, design, Jo Nesbø, Skam og mer av den gamle oljen. Ingen har ennå lagt fram med det opplagte forslaget: Kriminalitet.

Forbrytelse lønner seg ikke, heter det ofte. I så fall må man spørre: For hvem? Forbryteren selv blir, dersom han pågripes, behandlet med menneskelighet og respekt og får kanskje sone i et moderne fengsel med street art og bordtennisfasiliteter. For den som blir utsatt for en forbrytelse, kan det først føles krenkende, men dersom disse såkalte ofrene tar seg tid til å se på det større bildet, vil de innse at forbrytelser lønner seg for samfunnet.

Kriminalitet har enorme sysselsettingsvirkninger. Hver gang noen bryter opp en dør, får en låsesmed et oppdrag. Hver gang noen setter fyr på huset sitt for forsikringspengene, trengs håndverkere til å bygge det opp igjen. Hver gang en bil stjeles, lakkeres om og kjøres til Balkan, kan en norsk bilforhandler selge en ny bil. Hver gang et menneske blir utsatt for ran, påføres det traumer som en psykolog vil trenge flere titalls timer for å hjelpe å bearbeide. Terapeuter, forsikringsansatte, jurister, vakter, politi og fengselsbetjenter, alle har de arbeid takket være forbrytere. Det relativt kriminelle Sør-Afrika har to og en halv personer ansatt i private sikkerhetsselskaper for hver ansatt i politiet. I 2014 hadde landet 9000 slike selskaper, oppunder 1,9 millioner registrerte sikkerhetsvakter og en snau halv million av disse i aktiv tjeneste. I et sysselsettingsperspektiv er kriminalitet gaven som fortsetter å gi.

I Norge har innvandring og deltakelse i EU-s indre marked ført til at norske arbeidstakere ikke lenger har råd til å utføre fysisk arbeid, og i stedet er henvist til å utdanne seg som informasjonsrådgivere, mediekonsulenter og tv-serieanalytikere. Skoleverkets teoritunge innretning fører til at gutter dropper ut av videregående og blir sittende hjemme, der de henfaller til usunt kosthold, tv-spill og hjemmelagde tatoveringer. Det er først og fremst disse guttene som kriminaliteten kan hjelpe. Følelsen av et godt gjennomført lovbrudd vil gi dem den følelsen av mestring som de så sårt trenger for å opprette et godt selvbilde.

På lang sikt vil det foreløpig være uaktuelt å utdanne noen til en karriere som heltidsforbryter. Før samfunnet vil akseptere noe slikt, gjenstår mye holdningsskapende arbeid. Inntil videre er det fengslene som har tatt på seg ansvaret for å gjøre yrkesforbrytere av unge menn. Det fins imidlertid mange tiltak samfunnet kan sette i verk for å øke kriminaliteten.

1) Øk forskjellene. Her er det mye å lære av USA, hvor lovfestet minstelønn er satt såpass lavt at mange mennesker har full jobb og likevel er avhengige av offentlige ytelser og/eller kriminalitet.

2) Begrens adgangen til annet arbeid. Dette gjelder særlig for håndverkerfag og ufaglært arbeid. Stengte dører vil være et sterkt incentiv for å satse på forbryterbanen. Blant virkemidlene: sosial dumping, senkede krav til fagutdannelse og innskrenket rett til fagorganisering.

3) Skap flere skoletapere. Jo kortere utdannelse, jo mer kriminalitet. Her slår man flere fluer i en smekk, ved at det offentlige sparer utgifter til en kostbar utdannelse som likevel ikke skal brukes. Effekten har vist seg å være sterkest ved å satse på at det er gutter som dropper ut.

4) Bevar narkotikamarkedet. Dop og kriminalitet går hånd i hånd. Forbud gir høye priser, som gjør narkotikahandel attraktivt for kriminelle. De fleste yrkesforbrytere bruker selv stoff, som igjen motiverer dem til å begå nye lovbrudd for å finansiere bruken. Stoffenes ulovlighet bringer også de narkomane inn i kriminelle miljøer der de får et mer avslappet syn på forbrytelser.

5) Styrk de kriminelle miljøene. Det er viktig at kriminelle har møteplasser hvor de kan utveksle kriminelle erfaringer, gi hverandre anerkjennelse og stimulere hverandre til ny dåd. Dette kan gjøres både der de bor, ute på byen og i fengslene.

Dessverre blir store deler av kriminaliteten i Norge utført av enkelte grupper utlendinger, fortrinnsvis unge menn. Dette gjelder særlig narkotika- og voldsforbrytelser. Skal vi samfunnet ha fullt utbytte av disse overtredelsene, bør de begås av norske kriminelle. Dermed må vi favorisere våre egne skurker framfor tilreisende. Det går an å se for seg at utenlandske forbrytere blir hardt og nådeløst tvangsrehabilitert på kortest mulig tid, slik at de ender som uhelbredelig lovlydige.

Subsidiært kan myndighetene skynde seg å gi utenlandske kriminelle statsborgerskap, sånn at de skatter til Norge. Det er det minste vi kan forlange av kriminaliteten; at den gavner samfunnet.

Og når vi snakker om vinningsforbrytelser – hva er vel de, om ikke en uformell måte å fordele godene på? Kanskje vil vi om noen år se oss tilbake og innse at det var kriminaliteten som var den egentlige delingsøkonomien.