bilindustrien

(Dagbladet): Fredag gikk Dylann Roof inn i kirka i Charleston, og drepte ni personer. I ettertid har det blant annet kommet fram ting som tyder på at han hadde et sterkt rasehat, og på en nettside ble det også funnet et manifest samt en rekke bilder.

På ett av bildene figurerer attentatmann på en strand mens han sitter på huk over tallene 14 og 88 som er risset inn i sanden. Tall som har stort betydning for medlemmer av sympatisører med «White Power»-ideologien.

White Power

Tallene 14 og 88 er gjengangere ideologien knyttet til «White Power» og nynazister. 88 trekker ut den åttende bokstaven i alfabetet, «H», to ganger. HH er dermed en forkortelse for Heil Hitler. Også 18 (AH – Adolf Hitler) er populært.

Det andre tallet Roof har skrevet i sanden, 14, har sin rot i den rasistiske sekten Ku Klux Klan. Det skriver nettmagasinet Slate i en artikkel fra 2008 etter at attentatplaner mot daværende presidentkandidat Barack Obama ble avslørt.

David Lane, som var med på å grunnlegge grupperingen, skrev nemlig et 14 ord langt oppdrag til alle sympatisører og tilhengere av gruppas ekstreme ideologi:

«We must secure the existence of our people and a future for white children.»

«Vi må sikre eksistensen for våre folk og en framtid for hvite barn.»

4/20

Dette er heller ikke de eneste tallene som har betydning for medlemmer av «White Power»-bevegelser.

Tallene 4/20 representerer fødselsdagen til Adolf Hitler – den 20. dagen i den fjerde måneden.

Tallet fem står for motstand og manglende samarbeidsvilje med myndighetene og politiet i form av femordssvaret «I have nothing to say».

311 refererer igjen til Ku Klux Klan som tre ganger den ellevte bokstaven (K) som igjen gir KKK.

Skulle ikke overlevd

Hood ble som kjent arrestert dagen etter at han gjennomførte massakren i den historiske Emanuel African Methodist Episcopal Church i Charleston, men det er ting som kan tyde på at de tikke var planen.

Det gir i alle fall sønnen til et av ofrene uttrykk for.

- Han rettet våpenet mot sitt eget hode og trakk av, men det sa bare «klikk». Planen hans var aldri å komme ut av den kirka i live, sier Kevin Singleton, sønnen til 59 år gamle Myra Thompson, til Los Angeles Times.

Han har fått beretningen fra en av de overlevende – 69 år gamle Polly Sheppard. Hun ble visstnok spart av drapsmannen slik at hun kunne fortelle omverdenen hva som hadde skjedd i kirka.

(Dagbladet): I disse dager hvor debatten om flyktninger fra Syria preger både spalteplass og sakslister over hele landet, har en ny kampanje startet i sosiale medier.

#Engangvarjegflyktning.

Her står en rekke personer fram for å vise hvor langt de har kommet, og hva de har utrettet. At mennesker som en gang kom til landet som flyktninger er en ressurs og ikke nødvendigvis en byrde for både samfunn og fellesskap. Meldingene er mange:

- I dag er jeg Oslo SVs andrekandidat.

- I dag er jeg ingeniør og skuespiller.

- I dag er jeg artist.

- I dag er jeg mastergradsstudent og HR-konsulent.

Debatt

En av de som har kastet seg på bølgen er AUF-leder Mani Hussaini. Han la ut følgende melding sammen med et bilde på Facebook.

«Debatten om mennesker på flukt handler ofte om tall og utgifter! På tide at vi også løfter menneskene. Vi må gjøre mer for mennesker på flukt og vise hjerterom. Mennesker er ressurser, ikke utgifter! #EnGangVarJegFlyktning»

Han forteller til Dagbladet at det er temperaturen og tematikken som har preget debatten her hjemme som inspirerte ham til å hive seg med på trenden.

- Vi har hatt en ganske stor debatt de siste månedene om hvorvidt Norge skal være med og bidra, og noen partier har kjørt veldig på at dette er store kostnader. Det blir glemt litt at dette er mennesker som trenger hjelp. Vi har 60 millioner mennesker på flukt. Så mange flyktninger har det ikke vært siden andre verdenskrig. Her må hele det internasjonale samfunnet hjelpe til, sier Hussaini.

Han trekker også fram at det er fort gjort at flyktningene bare blir et regnestykke. At man glemmer hva som ligger bak tallene.

- Både i Norge og i Danmark har debatten handlet om utgifter og tall. om man skal brukene pengene på mennesker som er på flukt, eller for eksempel på nye veier. Man glemmer at disse 60 millionene – disse 8 000 vi skal ta imot i Norge – kan være ressurser. De kan bidra og de kan være med på å utvikle vårt fantastiske land.

Tilrettelagt

Hussaini forteller også hvordan det under oppveksten tidvis var vanskelige kår, men at det i Norge var lagt til rette for ham og hans familie.

- Jeg var flyktning en gang jeg også. Vi levde på «sosialen» de første to årene, og mine foreldre kunne ikke språket så det var vanskelig å få seg jobb. Men de fikk gratis norskopplæring, og jeg og mine søsken fikk gratis skolegang. Alt takket være velferdsstaten, sier han.

- To år senere sto familien vår på egne bein, og fem år senere kjøpte vi vårt første hus. Da kunne jeg og mine søsken ta høyere utdanning og i dag er alle ressurser for landet. Vi betaler skatt og skaper verdier. Dette kommer ikke alltid fram i denne debatten. Mennesker på flukt blir bare tall og utgifter.

Initiativtaker

Facebook-kampanjen startet i utgangspunktet i Danmark, og gruppa der har i skrivende stund samlet nesten 8 500 likes.

Initiativtaker Samira Nawa Amini, politiker i partiet Radikale Venstre, sier til Dagbladet at hun ville tilføre flyktningdebatten noe positivt.

- Jeg opplevde en meget hard tone overfor asylsøkere under valgkampen. Flere partier var travelt opptatt med å fortelle at Danmark skulle være et uattraktivt land å søke asyl i. Jeg ble rett og slett lei av at store politikere og statsministerkandidater aktivt skulle gjøre alt for å unngå å tilby trygghet til mennesker på flukt. sier hun.

Amini er selv født og oppvokst i Danmark, men hennes foreldre var begge flyktninger fra Afghanistan. Faren Bashir Nawa har en doktorgrad fra Danmarks Tekniske Universitet og moren hennes er overlege ved Roskilde sykehus.

- Jeg har så stor respekt for mine foreldre som til tross for status som flyktninger, språkvansker og kulturelle utfordringer har blitt til de personene de er i dag. De bidrar ikke bare til verdiskapning, men er også aktive i foreningslivet, sier Amini.

Personlig

Hun forteller videre om motivasjonen for å starte kampanjen. Det er også mer personlig enn ren å muntre opp den politiske debatten.

- Jeg har en sønn, Zakarias, på knapt to år, og min kamp i dag dreier seg i stor grad om at det Danmark han vokser opp i skal være et trygt land. Jeg ønsker at danskene skal se hans personlighet og kvalifikasjoner som en styrke. Ikke at de skal se på hans hudfarge og hans religion som en byrde, sier hun.

- For meg var det viktig at våre etablerte politikere fikk se et ansikt på de menneskene de omtaler som en «samfunnsbyrde». Det har jeg vært med på, og jeg er stolt over at det lyktes meg å sette en positiv dagsorden i en meget «skitten» valgkamp.

59,5 millioner

Ikke siden kjølvannet av andre verdenskrig har like mange mennesker vært på flukt i verden. Det viser UNHCRs nye rapport om globale trender: 59,5 millioner mennesker. Blant disse er over halvparten barn.

- Alarmerende, melder FN. 

Går vi lenger inn i tallene, viser det seg at over halvparten av de flyktende menneskene, 51 prosent, er barn.

- Vi mangler enorme pengesummer for å kunne hjelpe de mange ofrene for krig. Det medfører at folk som trenger hjelp risikerer å bli forlatt, advarer António Guterres, FNs høykommisær for flyktninger. 

Han fortsetter: 

- Vi lever i en tid da vi opplever en historisk stor flyktningstrøm, og trenger et historisk innsats, sier Guterres.

(Dagbladet/NTB): Fire kraftige bomber har gått av utenfor parlamentet i Afghanistans hovedstad Kabul, ifølge politiet. Det pågår kamper på stedet, bekrefter politiet.

Taliban har tatt på seg ansvaret for angrepet, som skjedde da presidentens skulle introdusere landets nye forsvarsminister Massoom Stanekzai til parlamentsmedlemmene.

Skudd og eksplosjoner

Etter eksplosjonen hørtes lyden av skudd.

- Vi har fått meldinger om en eksplosjon. Vi er på vei til stedet, sier polititalsmann Ebadullah Karimi.

Direktesendte TV-bilder viser hvordan det oppsto kaos etter eksplosjonen, da parlamentarikere forsøkte å komme seg i trygghet inne i det røykfylte bygget.

- Flere mujahedin har tatt seg inn i parlamentsbygningen, kraftige kamper pågår, skriver Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid på Twitter.

Ifølge Al Jazeera var det selvmordsangripere som slo til mot parlamentet. Ifølge kanalen er minst tre politibetjenter og ett parlamentsmedlem skadd.
 

- Taket falt ned

- Taket inne i parlamentet falt ned. Så var det skyting fra flere kanter. Vi gikk til kjelleren, men så intenting til sikkerhetsstyrker, sier Fawazai Koofi ved parlamentet, til The Guardian.

Ifølge henne gikk det omkring en halvtime før parlamentet kom seg inn i sine pansrede biler og ble kjørt i sikkerhet.

Tidligere har Taliban og andre militante grupper rettet angrep mot afghanske regjeringsbygninger og sikkerhetsstyrker.

Saken oppdateres

En sønn er i Nedre Telemark tingrett dømt til å la mora låne feriehuset han arvet for ti år siden. Han får ikke være på hytta i de fire sammenhengende ukene mora skal bruke den.

Den eldre kvinnen fortalte nylig i Nedre Telemark tingrett at den yngste sønnen har nektet henne å komme på feriestedet hvis hun tok med seg den eldste sønnen og hans familie.

- Overraskende

Den eldre kvinnen gikk til sak og fikk medhold i kravet om en midlertidig forføyning om bruksrett til familiens landsted utenfor Kragerø, skriver Telemarksavisa.

- Dette er overraskende, og vi anker øyeblikkelig, sier advokat Johan Henrik Frøstrup til Dagbladet. Han representerer den yngste sønnen som nå må overlevere nøklene til hytta til sin mor.

Frøstrup hadde mandag morgen ikke lest avgjørelsen enda, og ville derfor ikke kommentere avgjørelsen nærmere før han hadde fått lest premissene. Den eldre kvinnens advokat, Marie Røegh Edwardsen, var ikke tilgjengelig mandag morgen.

Vil rette seg

Da saken var oppe i retten sa den yngste sønnens prosessfullmektig, advokat Johan Henrik Frøstrup, at hans klient selvsagt vil rette seg etter en rettslig avgjørelse i denne saken.

Mens den eldste sønnen fikk 300.000 kroner og en bil til 85.000 kroner for ti år siden, fikk den yngste sønnen familiehytta i Kragerø. I ettertid nektet yngstemann moren å bruke hytta dersom hun tok med seg sin eldste sønn og hans familie. Kvinnen på sin side har hevdet at hytta ble overdratt mot at hun fikk livsvarig bruksrett.

Nedre Telemark tingrett har gitt kvinnen rett til å bruke hytta i fire bestemte uker nå i sommer. Dommeren bestemte også at den yngste sønnen og hans familie ikke får oppholde seg på eiendommen mens moren benytter sin bruksrett.

Senere i høst skal kvinnen på nytt møte sin yngste sønn i retten. Da har hun saksøkt ham for å ha lurt henne i forbindelse med arveoppgjøret. Hun mener sønnen nærmest har lurt seg til familiens landsted og hennes egen borettslagsleilighet.

(NTB/Dagbladet)

(Dagbladet): Året var 1985, landets hovedflyplass var Fornebu i Bærum, det var et stort flyselskap som het Braathens SAFE og Kåre Willoch var statsminister.

Internettet var ikke oppfunnet, og det var sort-hvit bilder i avisene.

Det var riktignok farger i fjernsynet, men det kunne gå uker og måneder mellom hver gang noe som helst om Norge var omtalt i medier rundt i verden.

Akkurat det endret seg brått i løpet av noen ettermiddagstimer 21. juni – på dagen 30 år siden. 

Verden rundt

En 24-åring fra Karmøy gjennomførte tidene første flykapring mellom to norske flyplasser, og historien gikk verden rundt om den berusede studenten som til slutt ga fra seg våpenet og lot de siste om bord slippe fri mot en pose øl.

Eller en 6-pack, som det ble til ute i verden.

24-åringen hadde testet brygget i god tid før han gikk om bord i Braathens SAFE Flight 139 på Værnes. Dagen før hadde han hadde siste eksamensdag ved en kristen videregående skole i Trondheim, og bestemte seg å fortsette feiringen i Oslo.

Det var ikke bare internett som var ukjent. Sikkerhetskontroller og våpensjekk ved ombordstigning kom seinere.

Flyet var fullt med 115 passasjerer og fem besetningsmedlemmer.

Studenten satte seg bak, og like etter take off rettet han et våpen mot en av flyvertinnene.

Hun skulle fortelle kapteinen at han aktet å ta kontroll over flyet, uten at passasjerene skulle få vite noe. Det skulle være en bombe om bord. Han forlangte å få øl hele tiden under den time lange turen.

Det fikk han, Fornebu ble stengt og avsperret. Og da flyet sto på bakken, kom et nytt krav:

Willoch og Røkke

Kaprereren forlangte at statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke skulle komme. Og selv skulle han holde en pressekonferanse på landets hovedflyplass.

Først ved landing fikk passasjerene vite at de var midt oppe i en flykapring. Hele situasjonen varte i drøye tre timer, og passasjerene ble gradvis sluppet fri. Politiets beredskapstropp var på plass.

Til slutt gikk kapreren med på å gi fra seg våpenet og frigi besetningen.

En politimann som tilfeldigvis var på Fornebu og som kjente 24-åringen, ble en viktig brikke i forhandlingsapparatet.

Våpenet var en luftpistol, og det ble ikke funnet noen bombe om bord.

Reidar Karlsen var lufthavnsjef på Fornebu den gangen.

- Jeg fikk en telefon fra tårnet om at et kapret fly var på vei. Det var alt vi visste. Beredskapstroppen måte trekke seg tilbake etter at kapreren så dem og kavet seg mer opp, sier den tidligere lufthavnsjefen til Budstikka.

Dømt til tre år

Karlsen hadde erfaring fra det militære, blant annet fra Libanon.

- Derfor hadde jeg kanskje litt bedre forståelse av krisesituasjonen. Flykapring var ikke så langt framme i hjernmebarken da. Men i ettertid ble det konkludert med at beredskapen fungerte denne dagen fungerte, sier den tidligere Fornebu-sjefen til Budstikka.

Landets første flykaprer ble dømt til tre års fengsel.

Han forklarte blant annet i retten at formålet med kapringen var rette søkelyset mot en vanskelig oppvekst.