bilindustrien

Kontakten skjedde sør for Lista Fyr, i internasjonalt farvann ved ni-tiden i morges, skriver TV2.

En fisker, som TV2 har snakket med, fanget opp at kystvakta kalte opp russerne over radioen:

- På radioen overhørte vi at KV Ålesund kalte russerne opp: «Russian submarine, russian submarine. This is Norwegian coastguard, come in, over», forteller fisker Jon Magne Salvesen som befant seg ombord i en reketråler sørvest for Egersund.

Det skal dreie seg om to ubåter og et følgefartøy. Det tok en stund før de russiske ubåtene svarte, men de skal ha opplyst at de var på vei nordover.

- Normal kontakt

- Kystvaktskipet KV «Ålesund» har hatt normal kontakt med to ubåter og et følgefartøy, sørvest for Lista fyr, sier pressevakt Jørgen Pettersen i Forsvarets operative hovedkvarter til Dagbladet.

- Ubåtene og følgeartøyet går i overflatestilling, sier Pettersen.

Han sier det er normal kotyme at det varsles når utenlandske militærfartøy skal passere langs norskekysten på denne måten, men kjenner ikke til at det er gjort i dette tilfellet.

- Det er kotyme at det varsles, men ikke noe krav, sier Pettersen.

Han sier at skipene var 20 nautiske mil utenfor norskekysten, og dermed godt utenfor tolvmilsgrensa, som markerer norsk teritorium.

- Dette er ikke dagligdags, men det skjer fra tid til annen at russiske fartøysgrupper passerer utenfor norskekysten. Da er det helt vanlig at vi hilser på styrken, sier Pettersen.

Ubåtfrykt

Antatt russisk undervannsaktivitet har skapt bruduljer i våre naboland Sverige og Finland det siste året.

28. april avfyrte finsk forsvar tre bombevarsler mot et «mistenkelig undervannsmål» utenfor Helsinki.

I oktober innledet det svenske forsvaret en omfattende jakt på det som trolig var en fremmed ubåt i skjærgården utenfor Stockholm.

Operasjonen ble avblåst etter en uke uten at noe ble funnet.

Ubåtene som i dag er påtruffet sør for Lista var ikke i norsk farvann, og har dermed ikke krenket norsk teritorium.

Dagbladet kommer tilbake med mer.

(Dagbladet): Første pinsedag åpner den nye kirka i Våler i Hedmark, etter at den forrige brant ned til grunnen i 2009.

NRK har omtalt det nye bygget som «en flott og moderne katedral, som bygda kan være stolt av». Nærmeste nabo Tor Oddvar Rivenes er ikke like begeistret, melder Glåmdalen. Rivenes har satt opp et skilt ved veien hvor det enkelt og greit står: «Skrekkdomen».

- Den ser ikke ut som en kirke. Det er én ting. Men jeg synes også den er stygg som f… sier Rivenes til Dagbladet.

Rivenes sier han var del av en bygdegruppe som ville at den nye kirka skulle settes opp der den gamle stod.

- Men det gikk visst ikke an, sier han.

- Trist

Det endte opp med at han fikk kirka som nærmeste nabo.

Torunn L. Syversen, leder i Våler meninghetsråd, setter ikke stor pris på skiltet.

- Jeg synes det er trist at det står der, og synes heller at vi burde glede oss over bygget. Men han har full ytringsfrihet, og skiltet står på hans tomt, så han er i sin fulle rett til å gjøre det. Men det ville glede meg hvis han fjernet det, sier Syversen til Dagbladet.

Vil gjøre skiltet mer synlig

Ordfører Kjell Konterud sier til Glåmdalen at han har bedt Rivenes fjerne skiltet, men at de ikke har noen hjemmel til å fjerne det hvis ikke Rivenes selv vil. Og det vil han ikke.

- Skiltet ble satt opp før 17. mai i fjor, men jeg tok det ned igjen den 18. Men det var noen som lurte på hvor det hadde blitt av og som ville ta bilde av det, så da satte jeg det opp igjen. Nå skal jeg heve det litt mer, så det blir enda mer synlig, sier Rivenes, som har meldt meg ut av statskirka på grunn av den nye kirka, men som understreker at motivet bak skiltoppsettingen ikke er religiøst.

- Faren min var kjerketjener i over 20 år, og jeg er nærmest vokst opp i kirka, sier han.

- Tror du at du vil bli vant til ditt nye nabobygg etter hvert?

- Jeg har ikke tenkt til å flytte, så jeg må jo det. Men skiltet kan stå, sier han.

Arkitekt Espen Surnevik har lagt merke til skiltet.

- Det vil alltid være noen som ikke deler flertallsoppfatningen rundt sentrale byggeprosjekter. Det aksepterer vi og finner helt naturlig, sier Surnevik til Glåmdalen.

Strid

Det har vært heftig diskusjon og tomtestrid lokalt underveis i prosessen. Både motstandere og tilhengere har engasjert seg.

Ifølge NRK er prislappen på kirka 61 millioner kroner. 37 millioner er forsikringspenger etter brannen, 3 millioner dekkes av gaver og dugnad fra folket i bygda. Resten er lån som kommunen har tatt opp.

Dinside 17. mai er barna så glad i, for da kan de spise så mye iskrem og pølser de bare vil.

Resten av oss, som kanskje ikke synes at pølser er verdens mest spennende mat, har heldigvis stort sett andre ting å sette tennene i, men hva med å gjøre det enkelt, og invitere på pølsefest for små og store?

Med riktig tilbehør kan selv du imponere med selv den trausteste grill- eller wienerpølsen.

Og selv om du kan variere og eksperimentere i det uendelige, er det for mange tre ting alle pølser må ha: Sennep, ketsjup og løk.

Har du tid, lager du det selv. Det er ikke vanskelig, og den trauste pølsemiddagen vil bli mye, mye bedre.

PÅ GLASS: Tips til deg som sylter selv

Lag ketsjupen selv

De siste årene har vi sett endel nye spesialketsjuper på markedet, men da vi testet dem var konklusjonen relativt klar. Vi kunne styre oss, med et par hederlige unntak.

Lager du ketsjupen selv, blir den mye, mye bedre. Det er også ganske så enkelt.

Det viktigste når du skal lage ketsjup, skjer i grønnsaksdisken. Du må ha gode, modne, tomater. Det er ikke som med eplekake eller eplemos, at du kan ta de litt umodne, fargeløse eller slitne, eksemplarene.

Ketsjupen blir nemlig ikke bedre enn tomatene du putter i den.

Har du valget mellom litt umodne og litt vel modne tomater, er det de vel modne tomatene som gjelder. Vi lager gjerne ketsjup eller tomatsaus når vi ikke klarer å spise opp hele det halvkiloet tomater butikken tvinger oss til å kjøpe, om vi vil ha tomater med smak.

Det er mange små valg å ta underveis, og mange morsomme variasjoner, for eksempel kan du lage med og uten skall, med og uten frø, sile eller mose.

Du trenger:
6-7 store solmodne tomater
1/2 gul løk
Et fedd hvitløk
2-3 cm chili
2 ts eplesidereddik
salt
pepper
1 ss balsamicoeddik
2 ss brunt sukker

Slik gjør du:
Finn frem alle ingrediensene.

Finhakk tomatene og sett til side.

Hakk løk, hvitløk og chili av middels styrke. Surr det hele godt i hvitløk.

Tilsett tomater, sukker, eddik, samt salt og pepper, og eventuelt annet krydder. Kok opp under omrøring, og la det koke inn i 20-30 minutter.

Hell over en sil, slik at store biter, steiner, et cetera blir fanget opp. Press gjennom silen med en øse eller sleiv.

Smak på tomatsausen, og tilsett eventuelt mer krydder, en klunk god balsamicoeddik, og eventuelt mer søtt, salt eller syrlig, og kok inn til det når ønsket ketsjupkonsistens. Dette kan ta flere timer, litt avhengig av hvor lav varme du koker på. Lar du den småkoke, tar det cirka en times tid.

Se grundigere oppskrift og smaksforslag: Slik lager du ketsjup

Lag din egen sennep

Sennep er kanskje enda enklere å få til.

Den aller enkleste varianten lager du ved å røre ut sennepspulver i vann.

Du kan også gjøre det litt mer avansert, og bruke sennepskorn.

Noen oppskrifter sier at du skal koke sennepskornene, men det vil vi ikke anbefale. Da ender du opp med en litt tammere sennep, og hele poenget med en hjemmelaget sennep er at den skal sparke litt.

Tips: For en sennep som sparker enda litt til, kan du riste kornene lett i en tørr stekepanne før du bløtlegger dem.

Du trenger:
200 g lyse sennepsfrø
100 g mørke sennepsfrø
50 g sennepspulver
100 g lys eddik (eplesider)
100 g hvitvin
100-300 g vann
salt
pepper

Slik gjør du:
Ha sennepsfrøene i en skål, og tilsett væske og salt og pepper. Du skal ha i alt unntatt sennepspulver. Væsken skal stå litt over frøene.

La det bløtlegge seg i et par timer, og ha gjerne et øye på frøene. Suger de til seg all væsken med én gang, fyll på med mer vann, eddik eller vin etter hvert.

Her kan du gjerne bruke vinrester, om du har noe stående, eller liggende i fryseren

Når frøene er gode og gjennombløte, moser du dem til du når ønsket konsistens.

Her kan det også være smart å ha litt væske (vann, eddik eller vin) for hånden.

Du kan fint lage sennep den dagen du skal servere den, men vi synes den blir bedre etter (minst) en natt i kjøleskapet, så den får satt seg litt.

Se grundigere oppskrift og forslag til smakstilsetninger: Slik lager du sennepen selv

Sylt din egen løk

Syltet løk er ikke bare en smart og god måte å gjøre fredagstacoen mer meksikansk på: det er også knakende godt til pølsen.

Du trenger:
1 dl eplesidereddik
2 dl vann
1 dl sukker
salt
2 rødløk

Slik gjør du:

Først lager du en lake av sukker, eddik og vann, samt en klype salt. Smak gjerne til, og juster forholdet mellom sukker og eddik om du synes laken blir for sur – eller søt.

Ha alle lakeingrediensene i en gryte og varm opp til det koker og alt sukkeret er oppløst.

Mens laken koker opp, skjærer du en rødløk i skiver. De skal være tynne, men ikke så tynne at de blir gjennomsiktige.

Ha i et syltetøyglass eller bolle med lokk, og hell over laken. La det avkjøles uten lokk til det når romtemperatur, ha på lokket, og sett i kjøleskapet.

Den syltete løken er best om den får stå minst en dag, men kan fint serveres etter et par times tid.

Når løken ikke er syltet, bør løk oppbevares i kjølig romtemperatur. Kjøleskapet er for kaldt! Dette holder seg best i romtemperatur

Grundigere fremgangsmåte og serveringsforslag finner du her: Slik sylter du løk

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

(Dagbladet): – På vegne av president Obama og det amerikanske folk, gratulerer jeg Norge med deres grunnlovsdag 17. mai. Norge er en forkjemper for toleranse og framgang, sier USAs utenriksminister John Kerry i en hilsen sendt ut på vegne av presidenten natt til fredag.

Obama og Kerry trekker spesielt fram måten Norge svarte på terrorangrepene på Charlie Hebdo og debattmøtet i København.

- Etter de antisemittiske angrepene i Paris og København denne vinteren, sørget en hel verden. I Norge samlet mer enn tusen unge mennesker seg for å lage en «fredsring» rundt synagogen i Oslo for å sikre at dens vegger overlevde natta. Det er denne typen mot og solidaritet som inspirerer verden.

- Naturlige allierte

Som amerikanske presidenter har framhevet mange ganger tidligere, beskriver også Obama og Kerry båndet mellom Norge og USA.

- USA og Norge er naturlige allierte og partnere i å fremme våre felles interesser. Fra kampen mot IS, støtten for demokrati i Ukraina og til våre lands engasjement i fredsprosessen i Sør-Sudan, så samles vi av de verdiene som ligger forankret i våre grunnlover.

Norske statsministere har lang tradisjon for å gjøre sitt ytterste for å opprettholde et godt forhold til USA. En av de viktigste årsakene til dette, er trusselen fra øst under den kalde krigen, og behovet for å ha en sterk alliert i ryggen. Norge og USA er også tett knyttet gjennom NATO. Norsk utenrikspolitikk er derfor ofte sammenfallende med den amerikanske linja.

Dette båndet har også ført til at Norge har fått kritikk for å spille etter USAs pipe, og Amnesty har blant annet kritisert Norge for å ikke være tøffere mot USA i menneskerettighetsspørsmål.

Ett unntak fra Norges lydighet, er Irak-krigen i 2003.

Norge sa nei til invasjonen, fordi Bondevik-regjeringen mente det folkerettslige grunnlaget var for tynt. Men det var stor spenning i regjeringen om man skulle kritisere USA for å starte en krig uten et nytt FN-vedtak.

Norge landet på en mellomløsning. Regjeringen anklaget aldri USA for brudd på folkeretten. Og noen måneder senere var norske ingeniørstyrker på plass i Irak, under britisk kommando.

- Gratulerer med dagen!

I brevet får også utenriksminister Børge Brende skryt av Kerry:

- Jeg setter stor pris på mine hyppige samtaler med utenriksminister Børge Brende i vårt samarbeid om globale utfordringer, sist da han besøkte Washington, D.C. i april.

Kerry benytter muligheten til å fortelle om sitt personlige forhold til Norge.

- Hver gang jeg møter en nordmann, tenker jeg på de gode minnene fra tiden jeg bodde i Norge som tenåring. Jeg håper å komme tilbake for å oppleve deres varme gjestfrihet igjen. Når dere nå skal feire med familie og venner, så ønsker jeg hele det norske folk fred og velstand i årene som kommer, skriver Kerry, før han avslutter på norsk:

- Gratulerer med dagen, Norge!

ÅLESUND (Dagbladet): Veiseth begynner å miste troen på at de tre pingvinkyllingene sju russ mistenkes for å ha stjålet fortsatt er i live.  

– Vel, hva skal en tro. Vi kan alltids håpe, men de tre kyllingene er av rasen Humboltpingviner som oppholder seg i områder i Chile og Peru, og altså ikke på isen. Blir det minus fem grader så går de inn i «husene» sine ved pingvindammen. De er skapt for et klima som er omtrent som hos oss, men de tre kyllingene varmes av mødrene sine og er totalt avhengige av dem.  

Rune Veiseth var ved Atlanterhavsparken til over klokka 01.00 i natt. I det store området rundt parken høres piping, og det lyser i dusinvis av lommelykter.

Innrømmet innbrudd

Det er rundt 50 personer som er ute og forsøker å lokke på de tre små kyllingene som er av en utrydningstruet rase. 

- Her går det om lag tretti russ i regn og sur vind ute i terrenget for å forsøke å bøte på det inntrykket sju russ ser ut til å ha skapt. Og samtidig sitter det altså sju russ i avhør hos politiet og nekter å fortelle hvor de har satt av kyllingene. Det er helt ufattelig, sier Veiseth oppgitt til Dagbladet.

- Har disse innrømmet å ha stått bak innbruddet?

-Ja, det kom ei russejente ned hit sammen med politiet og fortalte at hun visste hvem det var, fordi hun var en av dem. Og det vi har fått høre nå er at noen av dem har kjørt ned i området her og plassert fuglene ut i naturen, men altså nekter å si hvor. Det skal ha skjedd nå torsdag ettermiddag. Disse kyllingene er så små at de ikke kan bevege seg mer enn helt i nærheten av der de ble satt ut.

- Er rovdyr en trussel?

- Ja. Her er både fugler og andre dyr som kan tenkes å ville ta tre kyllinger.  

Kun ett egg igjen

Det var tidlig på fredag at en av medarbeiderne ved Atlanterhavsparken tok seg inn i området til pingvinene. Han oppdaget at kasselokkene på noen av kassene ikke var helt på. Da skjønte han at noen hadde vært der.

- Han ringte og sa at han mistenkte at noen var borte. De kan være litt vanskelig å se under mora, men senere fikk vi bekreftet at tre kyllinger, som i dag er tre uker gamle var borte. Det samme var et egg. Nå har vi kun ett egg igjen. Egget som er stjålet ble tatt fra ruging og har nok gått tapt.  

- Siden viste det seg på våre overvåkningsbilder at det var sju russ som var inne. Noen bar tydeligvis på noe, og det ble lyst på med lykt, forteller han.

- Vi så også at de voksne fuglene var nervøse. Når de føler seg utrygge går de i vannet og holder seg der.

- Vil dere lete mer ut over natta?

- Nei, jeg ser ikke noen grunn til at vi skal holde på i dette mørket. I alle fall ikke organisert, men mange russ er ute enda. Og vi setter stor pris på at de har valgt å være med å lete sammen med medlemmer i dyresøksgruppa Kelly`s Håp. Nå håper vi at de som har gjort dette kan være så voksne at de forteller hvor kyllingene befinner seg, sier han.