Archive for November 29th, 2014

Her feirer det påståtte slaveofferet sin eneste fridag på 17. mai

(Dagbladet): – Jeg ble litt hønemor for de gutta. Jeg syntes så fryktelig synd på mennene fra India som jobbet dag og kveld. Etter hvert begynte jeg å gå til brakkene de bodde i om morgenen og ga dem bakevarer og godteri. De ble jo bare tynnere og tynnere. Men jeg fikk beskjed om å aldri si noe til gartnerieieren. Han likte visst ikke sånt, sier Julie Skagestad.

45-åringen startet som butikksjef i et gartneri i Buskerud i 2010. Eieren (64) av gartneriet må til våren møte i Drammen tingrett tiltalt for grov menneskehandel og økonomisk kriminalitet. Ifølge tiltalen skal mannen ha utnyttet Raspal Singhs sårbarhet i hjemlandet India og i Norge til utføre tvangsarbeid i et halvår av gangen fra 2008 til 2011.

Ifølge tiltalen måtte han jobbe sammenhengende i opptil 14 timer av gangen med kun korte pauser. Lønna skal ha vært rundt 20 000 kroner. Han skal ha blitt fratatt passet sitt og skal ikke ha fått lov til å forlate gartneriet. Ifølge ham selv skal han heller ikke ha fått lov til å snakke med nordmenn (krever abb.)

64-åringen avviser anklagene og nekter straffskyld (krever abb.)
- Jeg blir fremstilt som slaveeier og drapsmann. Jeg er ikke et monster. Jeg orker ikke dette lenger. Med disse anklagene har jeg mistet alt, sa svigerfaren til Dagbladet tidligere i år.

Fikk god kontakt

Skagestad sier hun raskt la merke til overarbeida indiske menn ved gartneriet.

- De begynte tidlig å snakke med meg. De fortalte om falske kontrakter, at de ikke fikk lov til å ha lengre spisepauser og at de egentlig ikke fikk lov til å snakke med meg. De beskrev at de arbeidet under et veldig strengt regime. De var ulykkelige og hadde det vondt og vanskelig, sier hun.

Hun sier hun etter hvert fikk et godt forhold til Rasphal Singh og 17. mai 2011 inviterte hun ham og andre indiske arbeiderne hjem til 17. mai-fest. Ifølge tiltalen fra Oslo statsadvokatembeter arbeidet Rasphal Singh hver dag med unntak av en fridag, nemlig 17. mai.

- De så på 17. mai-toget for første gang og ble med hjem for å spise og hygge oss. Det var en veldig fin dag, sier Skagestad.

Møte etter razzia

I oktober samme år slo politiet og Økokrim mot gartneriet. Skagestad sier hun og de andre ansatte ble kalt inn til et møte av eieren etterpå.

- Vi fikk beskjed om å slå av telefonen og ta ut batteriet. Under møtet fikk vi beskjed om hva vi skulle si dersom politiet ville avhøre oss. Etter møtet møtte jeg kolleger i skjul og ble enige om historien som skulle fortelles, men jeg bestemte meg med en gang at jeg ikke ville være med på det. Jeg ville fortelle sannheten, forteller hun til Dagbladet.

Hun hevder hun har blitt oppsøkt av gartnerieieren og blitt fortalt at hun ikke skal fortelle sannheten. Hun sier hun har opplevd direkte trusler fra tiltalte og hans familie.

- Jeg har snakket med politiet flere ganger og fortalt alt jeg vet. Politiets oppfølging i en ganske så presset tid har vært enestående, sier hun.

«Kebabkasse»

Skagestad forteller at det var mer enn de indiske arbeiderne hun stusset over på gartneriet. Hun forteller at blant kassene kundene skulle henvende seg for å betale for varer, var det en egen kasse som bare gikk under navnet «kebabkasse».

- Det var et eldre kassaapparat som kontantbetalingen skulle legges i. For å åpne kassa måtte vi trykke på en knapp det sto «kebab» på og så la vi kontanter i den kassa. Samtidig måtte vi påse at de andre kassene fikk inn 10 000 kroner hver i løpet av arbeidsdagen, sier Skagestad, som sier hennes arbeidsforhold ved gartneriet var i henhold til regelverket og at hun personlig ble behandlet godt av gartnerieieren mens før det ble en politisak.

Dagbladet har sett dokumentasjon om hennes arbeidsforhold på stedet. Hun sier hun under arbeidsforholdet fortalte ei venninne om tilstandene ved gartneriet og ønsket at hun skulle varsle Arbeidstilsynet.

- Jeg tenkte i grunn der og da ikke på å kontakte politiet, sier hun.

Dagbladet er kjent med at politiet har avhørt flere tidligere og nåværende ansatte ved gartneriet. De alle fleste har en helt annen versjon enn hva Skagestad forteller, får Dagbladet opplyst.

I tillegg til 64-åringen er hans datter og tidligere svigersønn tiltalt for lignende forhold ved et annet gartneri i fylket. De nekter straffskyld. 64-åringens forsvarer, advokat Torgeir Falkum, sier hans klient ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene i denne saken.

- Han avviser dette og registerer at hun er den eneste med denne oppfatningen. Han avviser at han skal ha truet henne på noe vis, sier han.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

- Jeg planla hvordan jeg skulle ta livet mitt

Det er bare noen uker siden den talentfulle finnmarkingen Agnete Johnsen (20) ble tidenes yngste «Skal vi danse»-vinner. Men 20-åringens liv har ikke bare vært fylt med oppturer – til VG Helg snakker hun ut om depresjonen som rammet henne i begynnelsen av tenårene:

- Jeg ville bare ligge og synke. Jeg slo av telefonen, deaktiverte Facebook og hele verden rundt meg. Jeg trengte stillhet, hadde det så vondt og kom så langt ned at jeg planla hvordan jeg skulle ta livet mitt og når jeg skulle gjøre det.

Agnete slo igjennom i 2008, da hun frontet gruppet «The BlackSheeps» i Melodi Grand Prix junior. Å kombinere skolegang med braksuksessen som fulgte i kjølvannet av MGP jr-deltakelsen ble for mye for Finnmarksjenta.

– Er du kommet så langt, og har det så jævlig, så må du skaffe deg hjelp. Det er ikke farlig, det er ikke flaut og heller ikke pinlig. Det er mennesker der ute som vil hjelpe deg, og skal hjelpe deg, sier hun til VG Helg.

Også artistkollega og med-nordlending Lene Marlin (34) har vært åpen om sine selvmordstanker – i en Aftenposten-kronikk som sto på trykk i høst fortalte Marlin at hun som ung forsøkte å ta sitt eget liv.

Under Se og Hør Kjendisgalla som ble avholdt på ærverdige Chat Noir i Oslo i november, holdt artisten en gripende tale om den tunge tiden:

- Selv om det er mørkt og vanskelig kan det bli bedre. Jeg har fått tilbakemeldinger fra 12-13 åringer til folk over 80 år. Jeg tror også alle av dere sliter litt av og til. La oss bli flinkere til å snakke om de alvorlige temaene, uttalte hun fra scenen.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

LIVE NÅ: Northug pekte ned med tommelen til kameraet. Så slo han til i spurten


Ansvarlig redaktør: John Arne Markussen
© 2014 DB Medialab

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

Mann pågrepet og siktet for falsk forklaring etter at Veronica (22) ble funnet død

(Dagbladet): En mann  er arrestert og siktet for falsk forklaring etter at Veronica Heggheim Stegegjerdet ble funnet død i Sogndal, melder NRK.

I politiets logg er det oppgitt at mannen er fra Indre Sogn, og at han også er siktet for brudd på narkotikalovgivningen.

- Det er et vitne som er sikta for å ha gitt falsk forklaring. Vedkommende ble framstilt for varetektsfengsling på torsdag, og er varetekstfengslet fram til 7. desember, sier regionslensmann i Sogn, Asle Karoliussen, til Dagbladet

Advokat Trygve Staff er oppnevnt som forsvarer.

- Min klient erkjenner ikke straffskyld for å ha avgitt falsk forklaring, men erkjenner i det vesentlige straffskyld for cannabisforholdet i siktelsen, sier Staff til Dagbladet.

Politiet understreker at mannen ikke er siktet i selve Veronica-saken.

- Det er viktig å understreke at det ikke er noen forhold som tilsier siktelse i selve Veronica-saken, sier Karoliussen.

- For oss er det viktige å gjøre oppmerksom på det ansvaret man har for å gi riktige opplysninger når man gir vitneforklaring til oss. Når vi mener at det ikke er tilfelle, så er det viktig å følge opp med varetektsfengsling, slik at vi kan få undersøkt forholdene.

Stegegjerdet funnet død i Barsnesfjorden utenfor Sogndal etter nærmere tre ukers søk.

Saken er blitt etterforskes som et mistenkelig dødsfall. Den foreløpige obduksjonsrapporten ga ikke noe klart svar på hvordan hun døde.

22 år gamle Stegegjerdet ble sist sett lørdag 25. oktober og meldt savnet tre dager senere da hun ikke møtte opp til en avtale. Fredag ble hun funnet død i Barsnesfjorden, like ved der hun bodde i Årøy i Sogndal.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

Da jeg satte meg på 37-bussen mot Nydalen i dag, følte jeg at bena mine døde. Det var ingen muskler der, jeg var lam.

I dag klarte jeg ikke mer. Jeg hadde hele dagen kjent på at «nå dør jeg nok» mens jeg satt på jobb, men klarte å distrahere meg selv. Det betyr at jeg hadde satt på partymusikk og mimet/danset til, latet som jeg var på fest og hadde det gøy. Prøvde å overbevise meg selv om at jeg egentlig syntes livet var dødsfett. Hadde gått inn på do og gjort jumping jacks for å kjenne på pulsen (dette trikset plukka jeg opp på Orange is the new black) så jeg ikke skulle tro at pulsen var ikke-eksisterende. Pustet med magen og nesa, rolige drag. Angsten kom og gikk, og jeg klarte å holde den på avstand, nok til at jeg klarte å kommunisere med kollegaer og kunder som om jeg var helt normal.

Jeg gikk fra jobb 20 minutter før arbeidstiden var over, og sa til kollegaer: «er i bakrus, haha. Jeg var på fest i går og er sliten.» Faktum var at jeg ikke ville dø på et slitent kontor med en forferdelig Munch-etterligning på veggen. Jeg hadde flere ganger i løpet av dagen tenkt på unnskyldninger for å gå hjem. «Å helvete, jeg har glemt en tannlegetime!» «Jeg sitter i styret i borettslaget og de er i panikk over en vannlekkasje!». Man blir kreativ når man tenker at man ikke vil drite seg ut ved å dø foran kollegaene sine. Jeg klarte å roe meg selv ned et visst antall ganger.

Jeg gikk fra kontoret klokken 15.40 mens jeg tenkte at «fader, nå får jeg 20 flexminutter jeg må jobbe inn», men jeg gikk fordi jeg hadde panikk. Det siste året har angsten vært til stede, men endelig ikke altoppslukende. Jeg har fortsatt kjent de fysiske symptomene, men har vært mer redd for å besvime foran folk enn å dø. Noe som er et stort steg i riktig retning. Angsten angrep meg for fem år siden, og psykologene har sine tanker om hvorfor akkurat jeg fikk den.

Da jeg satte meg på 37-bussen mot Nydalen i dag, følte jeg at bena mine døde. Det var ingen muskler der, jeg var lam. Samtidig som jeg ikke fikk puste. Jeg prøvde alle teknikker jeg har lært av leger, psykologer, psykosomatiske fysioterapauter – men ingenting funker når man virkelig tror man skal dø. Og i en kort stund tenkte jeg at jeg må ringe ambulansen, for jeg holder jo på å dø? Det kan jo ikke være angsten som gjør at jeg føler at tyngdekraften er borte, at følelsen i kroppen min er som når flyet letter og du blir presset ned i setet?

Jeg gikk av på Arne Garborgs plass, tre stopp tidligere enn ønsket, for å riste på bena og kjenne at jeg ikke var lam på ordentlig. Jeg visste ikke om jeg kom til å klare å reise meg fra bussetet, for det føltes som om kroppen min var limt fast. Jeg gikk superfort oppover Ullevålsveien, bare for å kjenne at jeg hadde puls. Selv da jeg gikk oppover bakken kjentes beina mine som to betongpinner som ikke kunne bestemme selv i hvilken retning de ville bevege seg.

Jeg kom hjem, og følelsen ville ikke slippe taket. Jeg var overbevist om at jeg ikke klarte å stå på beina og at jeg ikke klarte å prate.

Ofte blir jeg bedre av å komme hjem. Trygghet. Men nå, da jeg trodde jeg var omtrent ferdig med panikkanfall og skulle finne tryggheten hjemme, ble det bare verre av at nettopp det ikke skjedde.

Jeg tok av meg bh-en med en gang jeg kom hjem. Det har alltid hjulpet, å fjerne ting som forsterker følelsen av at brystet er for trangt til at jeg får puste. Denne gangen hjalp det ikke, jeg klarte fortsatt ikke å puste og beina var fortsatt ikke i stand til å bevege seg. Det tok to timer før jeg klarte å berolige meg selv med at jeg nok hadde dødd allerede om det hadde vært et hjerteinfarkt. Og dermed senket jeg pulsen og slappet av igjen.

Jeg vet at angst er noe hjernen styrer, men det er kroppen som utfører symptomene. Da er det vanskelig å fortelle seg selv at «bare du roer deg ned og puster riktig, så dør du ikke lenger». Jeg skulle ønske jeg visste dette for fem år siden. At det fantes et «normalt» menneske som fortalte om hverdagsproblemet angst. For jeg er høyst normal, har en høyst normal jobb og en høyst normal familie. Jeg er normalt hodestups glad i tantebarna mine, sutrer normalt mye over jobben, synes gutter er normalt teite, og at angst burde være en normal ting å prate om.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, kanskje trengte jeg bare å se mine egne ord på papir for å forstå hvor rare tankene mine egentlig er. I all hovedsak håper jeg det rører ved noen som nå sitter ved dataen og hyperventilerer mens de googler sykdomssymptomer, og at de nå kan tenke «åh, det finnes flere som har det sånn!» og dermed roer pulsen et par hakk.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

Han ble tatt med sprengstoff på vei til militant aksjon i Israel. Nå skriver han bok om norske islamister

(Dagbladet): Forsker Lars Gule undersøker hvorfor norske ungdommer fristes av å krige i Syria. Han vet hva han snakker om, for han har selv tippet over mot ekstremisme.

- Det enkle svaret er sterke følelser. Det var det det handlet om for ungdom på 60- og 70- tallet, og det er det det handler om nå. Opplevd urettferdighet — ikke nødvendigvis på egne vegne, men vi engasjerte oss på andres vegne. Nå er det Syria-krigen som engasjerer mange ungdommer, sier han.
 
I 1977 ble Gule arrestert i Libanon med sprengstoff og fenghetter i bagasjen. Han var på vei til Norge, for derfra å reise til Israel. I guds navnDen palestinske organisasjonen DFLP ville ha ham til å sprenge en fotgjengerundergang eller et hotell, men Gule avviser at det var aktuelt for ham å utføre terror mot sivile mål.

- Da jeg prøvde å diskutere med mine venner i DFLP sa jeg at terror ikke var aktuelt. «Hva med en symbolsk aksjon?», spurte jeg og da sa de «du må avgjøre dette når du er der».

Da hadde jeg litt å tenke på da jeg pakket sakene og skulle reise hjem.
 

Fart og spenning

Men hele aksjonen gikk i vasken da Gule ble arrestert på flyplassen på vei til Oslo. Saken fikk voldsom oppmerksomhet i Norge i mai 1977.Han ser flere paralleller mellom sin egen fortid og det som nå er hans spesialfelt som forsker på ekstremisme. Ett trekk er at de som reiser ut ikke er de mest skolerte.

- De har ikke spesielt grundige kunnskaper om islam. På samme måte var det ikke de som hadde mest greie på marxisme og radikal politisk teori som inntok de mest ekstreme standpunktene på 60- og 70-tallet. Men de fant en begrunnelse for sin protest, og kunne den legitimere at du kastet stein på politiet eller knyttet deg til en frigjøringsbevegelse i utlandet som også benyttet terror, så var det det man trengte. Da hadde du tilstrekkelig teoretisk ballast for å sloss med politiet eller komme med ytterliggående uttalelser om at man støttet Stalin eller Mao og at borgerskapet må få unngjelde.
 
For søken etter fart og spenning er også en viktig drivkraft.

- Ja, for noen er det kanskje det viktigste. For udødelig ungdom er det fascinerende å få legitimert egen spenningssøken, og hvis de dør så blir de martyr. I sum er det uslåelig.

Du får utløp for eventyrlyst og spenningstrang, og du gjør en innsats i en konflikt der du mener at den ene siden er djevelen, og den andre tilnærmet engler. Det er opplagt at slike elementer kan være vel så viktige som at de er motivert av religion, sier han.
 

Trigger

Nå skriver forskeren på en bok om hvorfor norsk ungdom tiltrekkes av ekstremisme. Da danner hans egne erfaringer fra en opprørsk ungdomstid, og hvordan han selv kom i kontakt med en militant gruppering, et nyttig bakteppe.

Både dagens Syria-farere og radikal ungdom på 70-tallet opplevde seg som offer, eller som representanter for ofre andre steder i verden.

Mange er frustrerte og har opplevd det han omtaler som «trigger-hendelser». Det kan være flere ting,  rasisme ,avslag på jobbsøknader eller at man har reagert sterkt på reportasjer fra krigen i Syria.

- Man leter etter en forklaring og ser etter handlingsveiledning. Nå er det islam i politisert utgave som gir svar til en del.
 

Kanonføde

Ifølge ham selv var det ingen ekstremist som i 1977 reiste fra Norge for å oppleve Midtøsten. Men i Libanon kom Gule i kontakt med den marxistiske bevegelsen DPLF, og han ble enig med dem om å utføre en bombeaksjon i Israel.

- Det ene tok det andre, men en slik aksjon var ikke i mine tanker da jeg reiste fra Norge. Dette var en kontinuerlig prosess. Det kan vi tro også er tilfellet for noen av de ungdommene som reiste til Syria på et tidlig tidspunkt. De reiste fordi de ville gjøre en innsats, og så kom de i kontakt med grupper som ville bruke dem som kanonføde.
 
Han står fast på at aksjonen han planla i Israel ikke hadde vært terror.

- Så hva var det som skjedde med meg? Jeg hadde ikke ekstreme oppfatninger, verken da jeg dro fra Norge eller mens jeg var der. Heller ikke da jeg sa meg villig til å bli med i en væpnet aksjon. Det var ikke noe ekstremt i det. Palestinerne var og er i krig og jeg var ikke pasifist. De har en selvsagt rett til å forsvare seg militært. Operasjoner bak fiendens linjer er en del av dette.
 

Torturert

Om Gule ikke var ekstremist da han planla bombeaksjonen, så forteller han at opplevelsene under det halvt år lange fengselsoppholdet i Libanon gjorde noe med ham.

- Forråelsen begynte da jeg ble torturert. Da får du den ultimate bekreftelsen på at fienden er ond. I dag kommer denne bekreftelsen inn til mange via sterke bilder på PC-skjermen.

Da han ble sluppet fri etter et halvt år, var han villig til å gå mye lenger enn tidligere.

- La oss si at jeg hadde blitt sluppet fri og utenfor porten hadde det stått noen fra en palestinsk gruppe som hadde sagt kom og bli med oss. Teoretisk hadde jeg da kunnet  si at, ja, her gjeller det å slå hardt og brutalt til mot falangister og sionister, for eksempel. Motforestillingene  hadde vært minimale akkurat da. Praktisk var det en ganske annen sak. Jeg måtte hjem.

Indre prosess

Gule ble også sendt til Norge med første fly og i Oslo ventet politiet. De fulgte nøye med på ham, men det ble ingen straffesak i Norge.

-  Man blir ikke av-ekstremisert av å havne i fengsel, der får du jo bare bekreftet at dine fiender er imot deg. Det må nødvendigvis være en indre prosess. Vi kan ikke tvinge folk til å tenke annerledes, men vi kan legge til rette for at de gjør det. Det var det jeg opplevde da jeg begynte på Universitetet i Bergen og kom i kontakt med folk som lærte meg mer om det jeg trodde var mitt ståsted.

- Jo mer jeg lærte om Marx og politisk teori , jo mindre grunn var det til å fokusere på væpnet kamp.

Etter noen år på universitetet var han medlem av Arbeiderpartiet.

Islam-undervisning

På samme måte tar den tidligere generalsekretæren i Human-etisk forbund nå til orde for mer religionsundervisning.

Mer kunnskap om islam vil utgjøre en motvekt mot de ekstreme tolkningene, tenker han.

- Dette vil gjøre muslimske ungdommer bedre i stand til å møte ekstremistene som sier at de har den eneste sanne tolkning, sier han.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

Sorry, Marcus. De andre supporterne vil ikke ha deg bortsett fra én klubb

(Dagbladet:) Marcus Pedersen (24) skulle få én million ekstra inn på konto om han reddet Brann fra nedrykk. De pengene sparte klubben. Fasiten for hamarsingen er tre mål på 1080 minutter. Nå har han 130 dagers kampfri før 1. divisjonssesongen 2015 sparkes i gang.

Hvis han ikke finner seg en annen klubb innen 6. april. Dagbladet skrev allerede i august at Pedersen og Brann har en avtale om at de kan avslutte kontrakten ved nedrykk. I går sa spissen følgende:

- Jeg har vel ikke bedret merkevaren min i høst, så jeg ser ikke helt bort i fra at jeg blir værende i Bergen for å prøve å skyte klubben opp i toppserien igjen. Men først og fremst må klubben ønske meg, så må jeg også vurdere hva som er rett for meg. Akkurat nå har jeg den kjipeste dagen i karrieren min. 

- Jeg har ikke noe svar til deg på dette nå, sier Marcus Pedersens agent Jack Karadas til Dagbladet.

- Vi må bruke litt tid på å se hva vi gjør. Gi oss et par uker, så kanskje vi vet mer. Akkurat nå kan jeg ikke utelukke noe som helst.

- Er over toppen

Men han kan trolig utelukke ganske mange nærliggende alternativer, i hvert fall hvis vi skal lytte til norske fotballsupportere. For etter det Pedersen har vist i høst, en bølgedal som nådde sin bunn da han og resten av laget mislyktes så kapitalt mot Mjøndalen i kvalifiseringen – han ble belønnet med 1 på spillerbørsen i Bergens Tidende etter borteoppgjøret – er skepsisen mot den tidligere utenlandsproffen stor ute i Fotball-Norge.

- Spør du meg personlig er han over toppen. I Viking har vi ikke bruk for ham, mener jeg. Han er ikke god nok, sier styreleder i Vikinghordene, Geir Inge Fiskebekk.

Kenneth Kjellsnes i Rosenborgs supporterklubb Kjernen sier dette om en eventuell Pedersen-signering:

- Ikke voldsomt fristende. Vi er alltid interessert i gode spillere, men da må han kraftig ned i lønn. Og det er vel nesten bare mot Rosenborg han har spilt godt i høst. Han har scoret færre mål enn Tomas Malec, som vi har hatt her i samme periode.

- Passer ikke inn

I sommer var Marcus Pedersen på besøk i Molde, men valgte istedet Brann. Molde-trener Tor Ole Skullerud ønsker ikke å kommentere om han kan fornye interessen nå. Supporterleder i Tornekrattet, Eivind Aanes, håper ikke han gjør det:

- Jeg tviler veldig sterkt på at han er ønsket av oss. Først og fremst handler det om prislappen hans, men også at jeg ikke tror han passer inn i spillergruppa. Ole Gunnar Solskjær brukte uttrykket «Big Time Charlie» om enkelte spillere – jeg tror Marcus Pedersen er en sånn, som er litt høy på seg selv. Han vil ta altfor mye plass her, sier Aanes, som også tror det kan telle mot Pedersen at han vraket Molde i august.

Trenger ikke en spiss til

Christian Kjellsen i Vålerengas sammenslutning Klanen har heiet på Pedersen før: Spissen var innom Vålerenga i 2012.

- Jeg har ikke tenkt å mene så forbanna mye om Marcus Pedersen, men det blir hypotetisk å spørre om vi er interessert i ham: Vi har jo Vidar Örn Kjartansson og Ghayas Zahid offensivt. Og det holder i utgangspunktet, mener Kjellsen.

- Vi har sett at han tidligere har vært en habil spiss, men han har ikke akkurat vært noen goalgetter. Samtidig synes jeg Marcus Pedersen har fått uforholdsmessig mye pepper: Det er enda mer morsomt med Azar Karadas, som kom inn og skulle redde klubben. Nå har han rykket ned med både Sogndal og Brann samme sesong. Det må vel være rekord, sier Kjellsen.

- Det Pedersen gjorde var å velge nedrykkskandidaten Brann foran gullkandidat Molde. Det var hans valg. Og angående den bonusen: Kanskje Bataljonen kan gi ham en deal hvor de betaler månedskortet hans på Bybanen i Bergen hvis Brann rykker opp? Han må jo reise mange turer rundt i bergensregionen neste år, fastslår Kjellsen.

- Han er så cocky

Hva så med det ferskeste tippeligalaget, Mjøndalen – kunne de trengt en spissforsterkning med erfaring fra A-landslaget, England, Nederland og Danmark? Vi får en hes supporterleder Herman Gudbrandsen på tråden:

- Jeg ville aldri hatt Marcus Pedersen i min klubb.

- Hvorfor ikke?

- På grunn av typen. Han er så cocky, og han har vært ræva i Brann også. Nei, ellers takk. Jeg ville i hvert fall ikke byttet ham med Sanel Kapidizic, som har vært helt utrolig for oss i hele år. Nei, jeg ville ikke tatt imot Marcus Pedersen gratis en gang.

Velkommen til Strømsgodset

Ut fra vår lille ringerunde er det mye som tyder på at dersom Pedersen skal komme tilbake til en plass han settes pris på, må han tilbake til den klubben han har hatt mest suksess i.

- Marcus Pedersen er en spiller jeg gjerne kunne tenkt meg å se i Strømsgodset igjen, sier Marius Paulsen Andreassen, leder i Godsetunionen.

- Han kom til oss fra HamKam, og han hadde et veldig fint opphold her. Han ble en viktig del av stallen. En publikumsyndling. Personlig tror jeg det å komme tilbake til Drammen kan være et veldig riktig steg for Marcus. Karrieren tok ikke helt den riktige vendingen etter at han forlot oss. Jeg trodde ærlig talt ikke Brann skulle være ideelt for ham heller, sier Andreassen, og legger til:

- Marcus Pedersen presterer best der han har tillit, og føler seg hjemme. Det tror jeg han gjør i Drammen.

- Dere hentet Marvin Ogunjimi i sommer. Er det plass til flere spisser i Strømsgodset?

- Ja, det tror jeg det er. Vi mangler den kvalitetsspissen som gjør vi kan være utfordrer til ligagull en gang til. Men det virker som han har et lønnskrav som gjør dette problematisk, for Godset har en lønnspolitikk som klubben er lojal til. Så da er det opp til Marcus om han vil være der han kan tjene mest mulig penger, eller om han vil komme dit han kan få karrieren på rett kjøl. For han har et voldsomt potensial.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

Vi har aldri sett maken

Dinside Lexus kaller konseptet som nå er presentert på LA Autoshow «Open-Top design Study». Og hva er det? Jo, egentlig snakker vi i bunn og grunn om en toppløs versjon av den lekre RC Coupé. En cabriolet med noen ekstra designgrep som får den til å skille seg fra alt annet.

Som vanlig herfra er det den ekstreme fronten som vekker mest oppsikt. Denne gangen ennå ett hakk drøyere enn på den lukkede versjonen.

Ikke bare jåleri

Den stikker mer ut takket være helt nye lamper, luftinntak på sidene og en ny tolkning av fenomenet krommet nettinggrill.

Ventilasjonen i frontfanger og foran bakhjulene er ikke bare designgrep.

Luften føres til bremsene for å gi dem kjøling når det går hardt for seg bak de 20-tommer store felgene.

Lysende innside

Høydepunktene inni er en stor LED-stripe rett under vinduslinja, som går rundt hele kupeen. Vi ser også en skjerm som kontrolleres av en touchpad, ala den du finner i nye Lexus NX300h.

C2 er 471 cm lang og 185 cm bred, omtrent som den lukkede versjonen.

Kommer den i produksjon, vil den bli tilgjengelig med en 2,5 liters hybrid (samme som i NX), en 3,5 liters V6 bensinmotor eller en fem-liters V8 med 471 hester. Et friskt alternativ for de som mener BMW M4 cab blir for kjedelig.

Alt om Lexus fra Dinside.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

Lavoktan latmannsskap

Det er faktisk verdens største tv-program (som ikke er fiksjon) som inntar Telenor Arena denne helga. 350 millioner mennesker ser «Top Gear» hver uke i 170 land.

Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May har gjort kanonkarriere på bilreportasjer med skyhøy produksjonsverdi og studioprat med tidvis nedrig gutteromshumor.

«Vi er tre programledere som hater hverandre,» sa James May til Dagbladet denne uka. 

Jeg tror kanskje ikke de hater hverandre, men det er tydelig at gutta kjeder seg i hverandres selskap.

Rutinert

For all del, rutinen er på plass hos trioen etter 167 tv-episoder, og publikum ledes effektivt gjennom en blanding av imponerende stunts, intetsigende bilballettnumre og langtekkelige konkurranser.

Det er bare så tydelig at dette er en dag på jobben for Clarkson og co. Showet kjøres i gang på slaget ni, og klokka halv elleve slås lyset på, vennligst dra hjem nå.

Vitseregisteret begrenser seg til at det er dyrt i Norge og at Jeremy Clarkson er feit. Richard Hammond tvinger seg til å fnise når Clarkson skråler om at Porsche egentlig bare er en folkevogn.

«Top Gear»-universet er et sted der man ler av el-biler og rockekanalen alltid står på, på avsindig volum. Det finnes kvinner i dette universet, men de er utelukkende dansende halvroboter med flammekastere.

Reddes av stuntmenn

Heldigvis tar showet seg opp, og blir et virkelig show, når stuntmennene og bilene får overta hovedrollen.

Til sammen byr Top Gear Live på et imponerende variert knippe triks og stunts fra sjåfører, akrobater og faktisk en syklist. Dessverre er det langt mellom høydepunktene, fordi Jeremy Clarkson skal snakke om sine favorittbiler og påpeke at Richard Hammond er litt lav. Iblant stikker The Stig innom, og kjører fra programlederne i langtekkelige kappløp med klønete doninger.

Bil-fesjået fisler også ut i et antiklimaks av dimensjoner med en bil-fotballkamp som føles som den varer like lenge som resten av showet til sammen.

Se heller en episode av programmet på tv, da slipper du å lukte svidd kløtsj etterpå. Hvis du allerede sitter på en billett: Ta med hørselvern, og kanskje sudoku til siste halvdel.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments

Etterkommere reagerer på Tyldums Hollywood-film

(Dagbladet): Den norske regissøren Morten Tyldums film med Benedict Cumberbatch i hovedrollen som mattegeniet og kodeknekkeren Alan Turing har fått en kjempemottakelse av kritikerne, en drøss priser og regnes som en sterk kandidat til flere Oscar-priser.

Men ikke alle setter pris på «The Imitation Game».

Barnebarna til Turings sjef i arbeidet med å knekke nazistenes sambandskode under Den andre verdenskrig, Alastair Denniston, reagerer på hvordan bestefaren framstilles. Seks av dem har signert et brev til The Telegraph der de hevder seg dypt fornærmet og bitre over skaden filmen påfører forfarens ettermæle.

Trengte en slemming

- Han er fullstendig feilpresentert. De trengte en slemming, og satte han der uten å undersøke sannheten om bidraget han ga, sier etterkommer Judith Finch til The Telegraph.

Filmen skal vise at Dennington kommer i konflikt med sine matematikere og skal ha blitt beskrevet av skuespiller Charles Dance som en «pompøs tulling».

Ifølge familien, som ikke er blitt kontaktet av filmskaperne, framstilles mannen som en truende karakter som hindrer det viktige arbeidet, mens han i virkeligheten var ydmyk av natur, hengiven til sitt arbeide og bidragsytende til at koden ble løst.

Var helt

Filmprodusentene og manusforfatter Graham Moore erkjenner overfor avisa at Dennington var en av heltene som sørget for at de allierte kunne lytte til fiendens radiosamband i krigens siste fase, men at konflikter i teamet må ha vært uunngåelig med det arbeidspresset de hadde på seg.

- Han var i en lite misunnelsesverdig poisjon som en lekmann som overså arbeidet til noen av århundrets beste matematikere og akademikere, i en situasjon som er nødt til å resultere i en konflikt om hvordan man best får jobben gjort. Jeg vil hevde dette er naturlig når mennesker jobber ekstremt hardt under umenneskelig press med verdens skjebne hvilende på deres skuldre, sier de.

At det å lage film om historiske personer kan vekke reaksjoner, er ikke nytt for norske filmskapere.

I 2012 reagerte datteren til Kon Tiki-flåtens nestkommanderende Herman Watzinger på at faren ble framstilt som skeptisk og klossete i Espen Sandberg og Joachim Rønnings film om Thor Heyerdahl. De responderte med at de hadde brukt sin kreative frihet til å endre rollefiguren for dramaturgiens skyld.

Saturday, November 29th, 2014 Bil No Comments
 

Recent Comments