bilindustrien

(Dagbladet): Regjeringen varslet i kveld sitt største bidrag til internasjonale operasjoner siden de overtok makten for et år siden.

Til sammen 195 soldater skal sendes til Irak og Afghanistan ved årsskiftet. Om lag 120 av disse skal til Irak og trene kurdiske og irakiske styrker i krigen mot IS. Mens halve styrken skal bestå av instruktører fra hæren, og drive soldatopplæring i Erbil, kommer den andre halvparten fra spesialstyrkene, som skal gjøre irakerne i stand til å forsvare Bagdad.

- Spesialstyrkene er best egnet til dette, med bred erfaring fra Afghanistan, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til Dagbladet.

Skal ikke i kamp

Hun viser til at norske spesialstyrker i flere perioder hadde ansvaret for å bygge opp sikkerhetspolitiets spesialstyrker i Afghanistan, med base i Kabul. Men i motsetning til oppdragene i Afghanistan, der norske elitesoldater kjempet side om side med sine elever, skal ingen av de norske soldatene i Irak settes i kamp.

- Både for bidraget til Erbil og bidraget til Bagdad har vi gjort det klart at det er styrker som ikke skal i kamp. Det gjelder også for alle andre lands styrker. I de planleggingene som nå skjer er det ingen land som har signalisert at de ønsker å bidra med kampstyrker, sier forsvarsministeren til Dagbladet.

Inn i varmen?

Det har knyttet seg spenning til hva Norge vil bidra med i kampen mot terrorgruppa IS. Det vakte oppsikt da regjeringen bare sendte fem stabsoffiserer til USA samtidig som andre allierte, som Danmark, umiddelbart stilte med kampfly.

Inntrykket av at Norge hadde satt seg selv ut på sidelinja ble ytterligere forsterket under Nato-toppmøtet i Wales, der Norge verken ble orientert eller invitert til et USA-ledet sidemøte om situasjonen i Midtøsten og kampen mot IS. En liknende situasjon oppsto da president Obama inviterte til rundebordskonferanse med allierte militære ledere i Washington tidligere denne måneden. Norge ble ikke invitert.

- Retter regjeringen nå opp noe av det inntrykket mange fikk da?

- Vi var blant de aller første som sendte stabsoffiserer for å bidra til planlegging, noe særlig amerikanerne var glade for. Og Norge er nå blant de første landene sier hva man konkret vil bidra med i forhold til kapasitetsbygging, svarer Søreide.

- Men Norge var skjøvet ut i kulda, og fikk ikke delta på møter. Er vi nå inne i varmen igjen?

- Norge var ikke med på de møtene fordi vi ikke hadde signalisert at vi ville stille med militære bidrag. Det var en helt naturlig forklaring. Det var de landene som hadde signalisert sine bidrag, som også var med på disse møtene, svarer forsvarsministeren.

- Vi har hatt en veldig god dialog, både med USA og andre nære allierte som Tyskland og Nederland gjennom hele denne prosessen. Og det er nettopp fordi vi sendte stabsoffiserer som nå har muliggjort at vi kan sende et militært bidrag – fordi vi nå har et grunnlag å sende de på, sier hun.

Norske IS-krigere

- Norske soldater risikerer nå å møte på andre nordmenn som har vervet seg til IS og kjemper på motsatt side. Hva tenker du om det?

- Det er dessverre en realitet. Den er ikke unik for Norge. Mange europeiske land opplever at de har mange fremmedkrigere i ISILs rekker, også til dels høyt oppe i kommandokjedene. Det er jo nettopp derfor vi ønsker å bidra til at irakiske sikkerhetsstyrker kan håndtere trusselen fra ISIL, og ikke minst at vi gjennom vår trening og opplæring kan gjøre dette enklere for irakiske sikkerhetsstyrker, svarer hun.

(Dagbladet): Den danske duoen Frank Hvam (44) og Casper Christensen (46) står bak komedieserien «Klovn» og filmen «Klovn – The Movie», som begge har høstet stor suksess i hjemlandet Danmark.

Nå, fire år etter forrige film, bekrefter Nutmeg Movies og Nordisk Film Distribusjon at det vil komme en oppfølger som er tittulert «Klovn Forever», ifølge danske TV2. 

- Grunnen til at det har gått fire år, er at vi har ventet på en idé som var så sterk at vi kunne lage en film som skulle klare å overgå den første. Med det manuskriptet vi har nå, så kan vi det. Vi har også lykkes å samle de gode gamle, samt noen virkelig spennende nye krefter på skuespillerfronten, skriver Hvam og Christensen i en pressemelding.

Sammenliknet med barneporno

Filmen har allerede startet med opptak i København og Los Angeles, og er ventet å stå premiereklar i september 2015.

Da «Klovn – The Movie» ble lansert i USA ble den på et tidspunkt sammenliknet med barneporno, av flere anmeldere.

«Klovn inkluderer ikke bare diskusjoner rundt en 12-årings penisstørrelse, men viser også et bilde av den, noe som gjør at man tenker at det er på grensen til barneporno. Men egentlig er det faktisk ganske søtt, på en noe vulgær måte», skrev anmelder Neil Genzlinger i New York Times.

For drøy for Youtube

For det var homosex, et forsøk på å gjennomføre et såkalt «pearl necklace», og mye nakenhet. 

Da filmen skulle promoteres via YouTube var også enkelte sekvenser i traileren så drøye at klippet ble fjernet fra nettsiden. 

Her hjemme har TV-serien «Helt perfekt» med Thomas Giertsen som seg selv i hovedrollen blitt sammenliknet med TV-serien «Klovn».