bilindustrien

(Dagbladet): Stormberg-sjef Steinar J. Olsen skaper overskrifter etter at han i en blogg og en video på selskapets egne nettsider tok opp utfordringene med et økende sykefravær på arbeidsplassen.

- Dette er problemstillinger som det er viktig at tas opp på arbeidsplassene, og det er bra at han gjør det. Så kan man diskutere om han gjør det på riktig måte eller ikke, sier Marit Hermansen, styreleder i Norsk forening for allmennmedisin.

- Litt uheldige eksempler

I bloggen viser Olsen til at sykefraværet i Stormberg Norge er på 6,2 prosent. Han sammenligner med sykefraværet i bedriften deres i Sverige som kan vise til at sykefraværet er 2,7 prosent. I videoen sier han blant annet at han mener det er betenkelig å være hjemme «fordi man har influensa, feber, vondt i hodet eller har en lungebetennelse eller bihulebetennelse», og at det viktige er å avgjøre hvor syk en føler seg før man finner ut om man kan jobbe.

- Jeg vil vel si at han har noen gode poeng, men at han kanskje er litt uheldig med eksempelene sine, sier Hermansen.

- Han nevner lungebetennelse og bihulebetennelse i samme åndedrag. Det er to ganske forskjellige ting, og generelt er det mye enklere å jobbe selv om en har bihulebetennelse. Han nevner også influensa. Han tenker nok, som mange andre, egentlig på forkjølelse. Selv de tøffeste kan bli ordentlig slått ut hvis de får influensa. Det er noe helt annet enn en forkjølelse. Folk flest har bare influensa en gang hvert tiende år, sier Hermansen, som sier hun skjønner at influensa- og lungebetennelse-eksemplene ikke er Olsens hovedpoenger.

Må kunne jobbe i halv fart

Olsen sier også til Dagens Næringsliv at ansatte som faktisk føler seg for syke til å jobbe må være hjemme med verdens beste samvittighet. Hermansen sier det er bra med en diskusjon om hva arbeidsgivere og -takere kan gjøre sammen for å få ned sykefraværet.

- Hva kan gjøres for at folk kan gå på jobb, selv om de føler seg pjusk? Alle vil tjene på at folk kan gå på jobb de dagene de bare har kapasitet til å jobbe i halv fart, men mange oppfatter nok det som vanskelig. Arbeidsgiverne må legge til rette for det, sier Hermansen og legger til:

- Noen ganger er det bra for deg og kroppen å være hjemme en dag eller to. Men friske folk blir som regel ikke sykere av å jobbe hvis de bare har litt feber eller en liten forkjølelse.

Olsen skrev i en e-post til Dagbladet i går at han mange av deres ansatte opplever at arbeid er god medisin.

- Jeg har flere kollegaer i Stormberg som er kronisk syke, og som stiller på jobb dag etter dag. Mange opplever at arbeid er god medisin. Jeg har kollegaer som ikke er kronisk syke, men som til tider har sine utfordringer og som likevel går på jobb. Kanskje kan de ikke yte fullt i perioder, og det er helt i orden. Det å komme på jobb, treffe hyggelige kollegaer og utføre en jobb man trives med, oppleves likevel som positivt for den enkelte. Og det er bra for arbeidsfellesskapet, skriver han.

Sunt og naturlig

Til Dagens Næringsliv sier Olsen at bloggen har ført til et positivt engasjement og og nye forlsag til hvordan de skal få ned sykefraværet.

- Noen er uenig i enkelttiltak, og det er sunt og naturlig i en så stor organisasjon, men vi er enige om at det er viktig for alle at sykefraværet reduseres.

Han tror blant grunnene til at Stormberg opplever et økende sykefravær er fordi de har økt antall medarbeidere fra 168 i 2012 til cirka 400 i dag.

Allmenlegeleder Hermansen sier for øvrig at det ikke er noe poeng for arbeidstakere flest å holde seg hjemme i frykt for å smitte kolleger med vanlige sykdommer.

- I enkelte yrker er det nødvendige særregler om dette. Men den jevne arbeidstaker trenger ikke å være redd for det, smitten er overalt uansett. Men folk må være flinke til å vaske hendene, sier Hermansen.

(Dagbladet): Regjeringen vil trappe opp Norges militære bidrag til krigen mot terrorgruppa Den islamske state (IS) i Irak, og etter det NTB erfarer vil et forslag om å sende militærrådgivere til Irak bli lagt fram for Stortingets utvidede forsvars- og utenrikskomité torsdag.

Ifølge VG ligger det an til at regjeringen vil sende 110 norske soldater til den USA-ledede styrken i Irak som kjemper mot IS, og inntil 75 soldater til en helt ny NATO-kommando i Afghanistan i løpet av de neste månedene.

- Konkret forespørsel

Nå melder også Vi Menn at USA og flere allierte forbereder en stor operasjon mot IS og vil ha med norske spesialstyrker. Ifølge bladet teller vurderer regjeringen nå om de skal tilby soldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK).

Ifølge Vi Menns kilder vil regjeringen først orientere Stortingets utvidede forsvars- og utenrikskomité, men ledelsen ved det amerikanske militærhovedkvarteret Central Command i Tampa i Florida ha kommet med en konkret forespørsel til norske myndigheter om å bidra i den forestående operasjonen.

Det skal ikke være spesifisert hva USA ønsker at de norske soldatene skal bidra med.

Norge har så langt sagt nei til å bidra med jagerfly, blant annet av hensyn til Russland og den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder.

Flere land

Tidligere har de norske soldatene i FSK og MJK blant annet utført en rekke oppgaver i Afghanistan fra strategisk rekognosering til opplæring av lokalt spesialpoliti. Ifølge Vi Menn har de norske soldatene utført oppgavene på en så god måte at de nå er blitt svært ettertraktet av amerikanerne.

- Amerikanske spesialstyrker er allerede utplassert i Irak og Jordan, og venter på grønt lys fra Det hvite hus. Også andre land i koalisjonen deriblant Danmark, Canada, Italia og Spania har meldt inn spesialstyrker til den planlagte operasjonen, sier amerikanske Jack Murphy, tidligere spesialstyrkesoldat og redaktør av nettstedet SOFREP.com, til Vi Menn.

• Hamburg – Bayern  1-3

(Dagbladet): Bayern München er videre i den tyske cupen etter 3-1-seier mot Hamburger SV i 2. runde.

Men på overtid – etter 92 minutter – stjal en stygg hendelse overskriftene.

En Hamburg-supporter løp inn på banen, slo Bayern-stjerna Franck Ribery og gjorde flere gester mot den franske spilleren.

Supporteren ble fjernet fra gresset av sikkerhetsvakter og det var tydelig at flere Bayern-spillere lot seg provosere. Spillere måtte holdes tilbake mens de raste mot Hamburg-supporteren.

«Skjerf-skandale», skriver tyske Bild, som viser til at Ribery ble dasket i ansiktet med et skjerf.

Ribery selv sier at han forsto lite av hendelsen.

- Jeg har ingen aning om hva som foregikk. Det var vanskelig for meg i dag, sier Ribery ifølge Bild.

Robert Lewandowski, David Alaba og Ribery scoret målene til Bayern som gikk enkelt videre til neste runde.

Hamburger SV har senere i kveld beklaget hendelsen.

På Vårt Lands partibarometer for november, utført av Norstat, faller Høyre med 1,3 prosentpoeng og Fremskrittspartiet med 1,7 prosentpoeng. Det gir regjeringspartiene en oppslutning på henholdsvis 24,7 og 13,2 prosent. Selv om støttepartiene KrF (4,9 prosent) og Venstre (4,7 prosent) går fram med henholdsvis 0,4 og 0,8 prosentpoeng, er ikke dette nok til et borgerlig flertall på Stortinget.

Ap får nemlig 37,6 prosents oppslutning alene, en framgang på 1,2 prosentpoeng. Det ville gitt partiet 70 mandater alene på Stortinget – nok til å kunne drive en mindretallsregjering. For selv om partiet mangler 15 mandater alene på å få flertall, får Solberg-regjeringen og støttepartiene ett mandat for lite til å beholde flertallet, skriver avisen.

Sp får 5,2 prosents oppslutning, tilbake med marginale 0,1 prosentpoeng, mens SV fortsatt sliter under sperregrensen med 3,7 prosent til tross for en liten framgang på 0,5 prosentpoeng.

Miljøpartiet De Grønne havner også så vidt under sperregrensen på denne målingen. Med 0,5 prosents framgang får partiet 3,9 prosents oppslutning.

Rødt oppnår 1,3 prosent (tilbake 0,1 prosentpoeng) og sekkeposten Andre får 0,9 prosent, samme som ved forrige måling.

(NTB)

(Dagbladet): Den uautoriserte biografien om statsminister Erna Solberg (H), «Erna, fra fiasko til statsminister», slippes fredag, og Aftenposten har fått tak i en kopi av boka.

Ifølge avisa inneholder den mye informasjon om statsministeren som de færreste har visst til nå. Blant annet hadde hun tidlig i 20-åra en kjæreste fra Gambia, Usman, som hun traff på et møte med internasjonale studenter.

- Erna brydde seg ikke om hva andre mente om forholdet. Men hun kan ikke ha unngått å legge merke til at det ble hvisket bak ryggen til det umake paret. Kritikken hadde både rasistiske og sexistiske undertoner, skriver forfatteren Renate Nedregård i boka, ifølge Aftenposten.

Reiste til Gambia

Usman skal ha vært hos familien til Solberg i Bergen, og hun reiste også til hans hjemland. Der skal hun ha vært i flere måneder og truffet hele storfamilien. Ifølge biografien skal hun ha merket kulturforskjellene, og forholdet tok slutt da Solberg flyttet til Oslo.

I boka påpekes det også hvordan flere av vennene hennes mente hun burde ha opplyst om forholdet til Usman for å stoppe anklagene om rasisme da hun som kommunalminister fikk tilnavnet «Jern-Erna» fordi hun sto for en restriktiv innvandringspolitikk. Det ville imidlertid ikke Solberg som fryktet at det kunne bli en ekstra belastning.

- Rasister og kvinne hatere ville ha fråtset i det, skriver biografen, ifølge Aftenposten.

«Et bombet horehus»

De berømte «hjemme-hos-Erna-Solberg-bildene» i Dagbladet sommeren 2013 blir brukt som eksempel i boka på at hun ikke har det som kan kalles «et typisk borgerlig hjem». Da noen spekulerte i om bildene var arrangert, lo partifeller i Bergen. De mente heller at bildene måtte være pyntet på.

Naboene til stortingsleiligheten i Hoffsveien i Oslo ble ifølge boka nemlig «vant til at det fløt fritt utenfor Ernas dør» og kontoret henne på Stortinget ble omtalt som «et bombet horehus».

Statsministeren har også fått mye kritikk for utseende og hvordan hun gikk kledd, men ifølge boka skal hun ikke ha brydd seg om det, før hun ble bedt om det av folk i partiet. Resultatet ble at Solberg foretok en øyeoperasjon for å bli kvitt brillene, og hun gikk med på å skaffe seg en ny frisyre. Utover våren 2007 begynte hun å forandre stilen.

Statssekretær ved Statsministerens kontor, Sigbjørn Aanes (H), sier til VG at verken han eller Erna Solberg har lest boka, og at de derfor ikke vil kommentere den.