bilindustrien

(Dagbladet): - Hvis vi ikke legger om vanene våre, vil gjennomsnittstemperaturen i Skandinavia være mellom åtte og ti grader varmere innen 2100, sier Bjørn Hallvard Samset til Dagbladet. 

Han er er fysiker, fagformidler og seniorforsker ved senter for klimaforskning, CICERO. 

- Når jeg snakker om 2100, så høres det ut som det er langt fram i tid – men det er nært. Det er innen mine barns levealder, sier han.

37 grader – helt unikt

Det er sendt ut OBS-varsel flere steder i Sør-Norge, da det er ventet mellom 40 og 60 millimeter regn de neste dagene. Forskerne ser en stadig økning i hvor mye regn som faller på jorda: 

- Vi ser at nedbørsmengden øker. De siste hundre åra har det kommet ti millimeter nedbør mer per tiår – det vil si at nedbørsmengden i snitt har steget én millimeter per år. 

Samtidig blir gjennomsnittstemperaturen bare høyere og høyere.  

I sommer var det varmere i Norge enn i Syden. På toget mellom Oslo og Stavanger måtte passasjerer sperre opp øynene da de så gradestokken 24. juli:

Da var det 37 grader i Åmli kommune. 

Noen dager tidligere var det varmere på Voss enn i Valletta. Og slik holdt det på. 

- Det har vært kjempevarmt, det er helt unikt. En lang og varm sommer med noen tørkeperioder og noen dager med ekstremregn. Det er den typen vær klimapanelene sier vi vil se mer av, sier Samset.

- Ikke overrasket lenger

- Vi kan ikke slå fast at sommeren var slik på grunn av klimaendringene, for det varierer fra år til år. Men det er klart at sannsynligheten for slike somre er større nå enn for hundre år siden. For hundre år siden hadde en slik sommer virkelig overrasket oss. Det gjør den ikke nå. 

- Risikerer vi vintre uten snø eller vintertemperaturer? 

- I 2100 kan det kanskje være slik, om ikke verden endrer vanene sine. Da kan temperaturendringene være der. Og Skandinavia – den nordlige delen av halvkula – varmes opp raskere enn resten av verden, sier han. 

- Mens vi her vil være oppe i åtte, ti grader varmere, vil resten av verden i gjennomsnitt bli fire, fem grader varmere. 

- Hvordan kan vi som enkeltpersoner forhindre det? 

- Vi må etterhvert legge om hele samfunnet, det er det som er utfordringen. Lokalt er det viktig å spare energi: å slå av lyset, blant annet. Det er effektivt. Og hvis man kjøper et nytt produkt, enten det er en PC, en bil eller et kjøleskap, må vi passe på å kjøpe ting som holder, slik at det ikke må byttes ut hele tida, sier han. 

- Må du fly til Thailand? 

- Og dra for all del på ferie, men må du fly til Thailand? Kan du ikke feriere nærmere? Man ender opp med et «alle monner drar»-prinsipp. Ingen av de enkelttingene vi gjør, redder verden – men summen av dem kan gjøre det, mener han. 

Han nevner samtidig at framtidige generasjoner også må ha et sted å bo. Hvordan hus og byer bygges opp, blir helt avgjørende, mener han. 

- Det må bygges nullutslippshus med opplegg for elbiler, for å nevne noe. Det må lages løsninger som er enklere å bygge slik fra starten av enn å ettertilpasse huset ditt, som for eksempel at husene har solcellepanel. 

- Har du troen på at det vil virke? 

- Ja, jeg har faktisk det. Vi begynner å se effektene av klimaendringene sterkt flere steder i verden. For noen vintre siden sa folk «hva er det dere snakker om, det er jo ikke varmere?», men nå sier de «å, ja, det var kanskje noe i det». Folk våkner, sier han. 

Varmere enn vanlig i 17 måneder

Det er havet som i hovedsak varmes opp og som gjør at jorda blir varmere og varmere, forklarer seniorforskeren. 

- Mye av temperaturen går til å smelte isbreer, noe av det blir til stormer og regn, og noe av det går andre steder. 90 prosent av energien som tas opp ekstra, går i havet. En bitteliten rest av det, går i havoverflaten. Det er havene som bestemmer. Der er det global oppvarming som det suser, der blir det varmere for hvert år, sier han.

Her til lands har det vært knallvær i lang tid. Selv om høsten nå står for tur, sier seniorforskeren at vi trolig i løpet av året har slått en «rekord».

- Det er mulig at 2014 blir et av de varmeste årene vi noen gang har målt, med mindre det blir en kjempekald vinter. Det er noen måneder igjen, men enn så lenge har det vært ekstremt varmt. I Norge har de siste 17 månedene vært over gjennomsnittlig varmt i Norge, sier han. 

Amerikanske og jordanske kampfly gjennomførte natt til torsdag nye flyangrep mot opprørere fra De islamske staten (IS) utenfor byen Ayn al-Arab i Syria.

Ifølge U.S. Central Command ble det gjennomført åtte flyangrep mot IS-styrker i utkanten av den syriske grensebyen, som kurderne kaller Kobani.

Fem kjøretøy, et forsyningslager, et såkalt kommando- og kontrollsenter og åtte okkuperte bygninger ble angivelig ødelagt i angrepene.

– Det er indikasjoner på at den kurdiske militsen fortsatt kontrollerer mesteparten av byen og i stor grad holder stand, heter det i en kunngjøring fra den amerikanske sentralkommandoen.

YPG-militsen som forsvarer Ayn al-Arab har nære bånd til Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som står på terrorlisten til Tyrkia, USA, EU og NATO.

Amerikanske myndigheter har derimot ikke satt IS på sin liste over utenlandske terroristorganisasjoner, der andre syriske opprørsgrupper som Nusrafronten derimot er å finne.

(NTB)

(Dagbladet): Mens ebola-utbruddet vokser med uforminsket styrke, er kapasiteten på flere helsesenter og sykehus i de ebola-rammede landene sprengt.

Spesielt kritisk er det i Liberia, hvor nye tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at de trenger 2930 senger, men kun har 620. Behovet for nye behandlingssenter og mer utstyr og helsepersonell er enormt.

- Antall tilgjengelige sykehussenger i Liberia og Sierra Leone er fortsatt langt unna det vi trenger, skriver WHO.

Eksponentiell vekst

Helsedirektoratet har nå lagt ut en utlysning etter 40 til 60 norske helsearbeidere som kan bidra i kampen mot ebola i Vest-Afrika. Sammen med to feltsykehus, flere telt, en nødhjelpsleir og 89 millioner kroner, skal helsearbeiderne utgjøre Norges bidrag mot epidemien.

Men utbruddet vokser i en voldsom fart. WHO kunngjorde i dag at 3879 personer har mistet livet til dødsviruset, og 8033 er smittet.

- Det er gjort beregninger som viser at jo større utbruddet blir i Vest-Afrika, jo større er risikoen for at det kan komme enkeltpasienter som er smittet med ebola til andre land. Risikoen for spredning øker med størrelsen på utbruddet i Guinea, Sierra-Leone og Liberia, og det er viktig å sette inn en stor innsats der i løpet av kort tid, sier seniorrådgiver Line Vold i Folkehelseinstituttet (FFI) i dagens Dagbladet.

- Må sende flere ned

Leger uten grenser slo alarm om utbruddet allerede i mars, men hjelpen har latt vente på seg. Lenge var organisasjonen den eneste som hjalp lokale helsemyndigheter i ebola-kampen. Og situasjonen ble bare verre og verre for hver dag.

Ifølge det amerikanske smitteverninstituttet CDC må 70 prosent av pasientene isoleres og 70 prosent av begravelsene foregå trygt, dersom vi skal snu den eksponentielle veksten i antall smittede.

Grunnen til at trygge begravelser er så viktig, er at ebola-ofre er mest smittsomme like før og etter døden. Altså er det ofte de som pleier de syke og begraver de døde, som selv blir smittet med viruset. De som begraver døde, trenger altså smittevernutstyr.

Leger uten grenser er klare på at Vest-Afrika trenger flere hjelpearbeidere, og mer utstyr:

- Det eneste ansvarlige er å sende flere folk ned, slik at vi kan behandle de som er smittet og hindre videre smitte. Det er den eneste måten å stoppe denne epidemien på, sa generalsekretær Anne-Cecilie Kaltenborn til Dagbladet mandag.

Lokale helsemyndigheter har beregnet at Sierra Leone trenger 1148 senger, mens de kun har 304 tilgjengelig.

Og utbruddet er fremdeles fullstendig ute av kontroll.

• Les også: 12 myter og fakta om ebola: Dette må du vite om dødsviruset

Innbruddstyvene som i september tømte en enebolig i Sunndal på Nordmøre for verdisaker, druknet tre av husets kattunger før de forlot stedet.

- Det er så bestialsk at jeg har ikke ord, sier den kvinnelige huseieren til Tidens Krav.

Innbruddet skjedd 23. september, midt på lyse dagen.

De ubudne gjestene nøyde seg imidlertid ikke med å stjele. De hadde også tatt livet av tre fem uker gamle kattunger. Kattene ble funnet druknet under en dyne i badekaret.

– Jeg fatter ikke hva som får folk til å gjøre noe så fryktelig, sier kvinnen til avisen.

Innbruddstyvene hadde i tillegg tømt et malingsspann i en stol og sølt maling både på gulv, tepper og i sofaen. Sofaputene var ødelagt med en kniv og alt av sølvtøy, smykker, ringer og bunadssølv var stjålet. De ubudne gjestene stakk også av med et pass, et kamera, et videokamera og en Nintendo.

– Jeg gikk helt i kjelleren. Jeg har omtrent ikke sovet eller spist siden det skjedde, forteller huseieren.

Politibetjent Ingar Solberg på Sunndal lensmannskontor opplyser til Tidens Krav at politiet fremdeles ikke har noen mistenkte i saken.

– Vi er veldig takknemlige hvis noen har tips i saken. sier han.

(NTB)