bilindustrien

• Flere reisesaker på db.no/reise.

AMAZONAS (Magasinet Reiselyst): Elva gir og elva tar.

Det er den tredje biten med oksekjøtt jeg trer innpå kroken og kaster uti. Begge de foregående har blitt spist uten mer enn et lite napp.

Men vi kan få fangst på bambusstengene. Foran i kanoen trekker guiden Edivan de Lima Regis (46) inn fisk etter fisk og hiver dem i en bøtte.

Det er blanke og glinsende pirajaer – bortsett fra hai den mest fryktede fisken som finnes. Derfor er det én ting du ikke får lov til:

- Når dere får fisk, så send stanga fram til meg. Dere får ikke lov til å ta den av kroken selv, formaner Edivan.

Bitt til blods

Forbudet har en god grunn. For noen år siden hadde han en turist som insisterte på å ta av pirajaen selv.

Han mistet ingen fingre, men det var ikke langt unna. Bitt til blods ble han i hvert fall.

Jeg slår enden av stanga lett mot vannoverflata noen ganger og da, endelig, biter det. Stolt – og lettere engstelig – svinger jeg min første piraja over ripa.

Ikke tråkk på røtter

Det er tredje dag om bord i «Tucano», en av de minste elvecruisebåtene som tar turister inn i Brasils Amazonas-jungel fra Manaus.

Båten har bare åtte tomannslugarer til turister, og likevel to guider. Dermed blir du virkelig kjent med regnskogens hemmeligheter i løpet av et firedagers cruise.

Vi drar på alt fra morgenturer til nattlige tokt for å se på fugle- og dyreliv langs elva, og besøker en landsby hvor 120 ribeirinhos – elvefolk – har ryddet en slette i jungelen og bygd sine tømmerhytter.

To ganger går vi i land, og vandrer forsiktig gjennom jungelen uten annen sti enn den guidene hogger ut der og da med sine macheter.

- Ikke tråkk på noe som kan brekke, som røtter og døde stammer. Det kan være gjemmestedet til en edderkopp eller slange, advarer Edivan før vi legger i vei.

Utrolige dimensjoner

Regnskogen i Amazonas krever respekt. Den er like stor som hele Europa uten Russland og hjem for flere fiskeslag enn hele Atlanterhavet, i tillegg til 4000 sommerfuglarter og talløse arter fugler, reptiler, amfibier og insekter.

Også elva Amazonas er som en eneste lang overdrivelse. Den er bare nest lengst i verden, men regnet i vannmengde blir alle andre elver til bekker i forhold.

Selv på sitt minste er den opptil 11 kilometer bred – like langt som mellom Horten og Moss – og i regntida øker den til 40.

Da har vannet så voldsomt trykk at ferskvannet ikke begynner å blande seg med havvannet før 23 mil uti Atlanteren.

Vill i jungelen

Bredden der du jumper i land fra kanoene, ligger 17 meter under vann når elva er på sitt høyeste.

Vi har gått opp en lang bakke før vi forlater igapó – skog som blir oversvømt i det våte halvåret – til fordel for terra firme – som er fast grunn hele året.

Her er jungelen skikkelig jungel. Et virvar av bregner og slyngplanter, stammer og greiner sørger for at sikten bare er noen meter. Det finnes både leoparder, dovendyr og tapirer her. Men vi ser ingenting.

Ikke før den andre guiden, Alzenir Botelho de Souza (50), setter seg på huk og begynner å skrape med macheten på en trestamme. Ut strømmer snart gigantiske paraponera-maur – bullet ants – kjent for å ha det mest smertefulle stikket av alle broddveps.

Lett å miste retningen

Regnskogen tilgir ikke feil. Det vet Souza. Både han og Edivan har vokst opp langs elva, i hver sin lille hytte hvor du må padle kano for å dra til naboen.

Idet vi hører et tordenskrall i det fjerne, forteller han hvor lett det er å miste retningen i regnskogen. Han har gjort det selv, sammen med broren.

- Vi var og plukket açaí-bær da vi ble overrasket av et regnskyll. Når det regner, er det vanskelig å orientere seg. Så vi gikk oss vill. Heldigvis løste det seg da bygen sluttet, sier han.

Aldri før har jeg følt sånn lettelse over igjen å se to kanoer langs elvebredden.

Kaimanjegeren

Vi er 14 turister – fra USA, India, Østerrike, Finland og Norge – og hva som blir stående som høydepunktet på turen, er individuelt. Men én tur scorer i hvert fall høyt hos alle.

Før middag på dag to tar guidene med oss på kveldstur i kanoene.

Mens mørket senker seg, lar Souza ei søkelykt sveipe over breddene. Den avslører alt. Den hvite S-formen til en smaragdboa i et tre, frosker, og opptil fire meter lange kaimaner som stirrer på oss med røde rubinøyne.

Fiskerflaggermus som sveiper inn i lyskjeglen og snapper innsekter. Fisk som hopper og lander på dekk i jakten på det samme.

Et sted kommanderer Souza kanoen helt inn til bredden. Han slår av lykta. Bøyer seg ned. Og så, lynsnart, skyter han hendene ned i det svarte vannet og snapper tak i en liten kaiman. Triumferende holder han den opp. Han har fanget en kaiman med bare nevene.

28 grader i vannet

Vi har sett kaimaner og fanget piraja. Likevel inviterer guidene oss med på å bade, en dusj og en lunsj seinere. Det mangler ikke akkurat på spørsmål.

- Hvordan vet dere at det ikke er piraja her? Og kaiman?

- Vi ser det på bredden, svarer guidene.

Mer beroligende er det at de selv kaster fra seg håndklærne på sandbanken og vasser uti.

Snart ligger vi alle og dupper i elvevannet. Det er 28 grader, varmt som et barnebasseng. Og snart har vi glemt alle tanker om skarpe tenner. Eller nesten alle.

For plutselig utbryter Pam Levitz, en av elveturistene:

- Wow, han fanget en kaiman med nevene. Utrolig.

Som om ikke det meste ved Amazonas er akkurat det. Utrolig.

(Dagbladet): – Lamaene på gården skal brukes til vakthold, og det skal bli spennende å se om det fungerer, sier bonde Camilla Aandal til Dagbladet.

Romsdals Budstikke omtaler på sine nettsider historien om familien Aandal på Skaret gård i Aureosen som for to uker siden fikk fire lamaer til gards. To mødre, og to unger.

Mistet mange sauer

Aandal forteller til Dagbladet at hun og ektemannen Leif Arve har sauer av typen «gammelnorsk sau». Villsauene er ute hele året, og i år har familien dessverre mistet mange lam.

De mistenker det er rovdyr som står bak.

- Vi ser at naboen vår som har sauene inngjerdet på et mye mindre beiteområde ikke har hatt problemer med tap av lam. Våre sauer beiter fritt på et stort område, og vi har mistet 30 lam i år. Derfor tror vi det skyldes angrep fra rovdyr, sier Aandal.

Selv har hun lenge ønsket seg lama til gards, og i sommer fikk hun endelig overtalt ektemannen. Bøndene brukte internett for å søke etter løsninger på problemet med rovdyr, og kom da over informasjon om at lama opererer som et vaktdyr og skal holde rovdyrene unna.

- Vi kjøpte lamaene fra en selger i Bjugn, som anbefalte dem. Det er for tidlig å si om det blir å hjelpe oss med problemet, men foreløpig ser det lovende ut, sier Aandal.

Hun forteller at lamaene virker oppvakt. De ligger ved gjerdet og følger med på sauene til enhver tid, og avgir lyder dersom de oppfatter at det er fare på ferde.

Lama spyttet på sau

Lamaene har også satt seg i respekt – overfor sauene. For ikke lenge siden ble det faktisk lamadrama på Skaret gård, da en sau fikk erfare hva det vil si å legge seg ut mot en lama. 

- Da en sau her om dagen rappet mat fra en av lamaene fikk den seg først et spark. Da den fortsatt ikke skjønte at den måtte flytte på seg, fikk den en stor spyttklyse med vond lukt av magesyre, servert. Det kan ikke være så behagelig, ler Aandal.

Lamaer er som kjent både berømte og beryktede for sine spyttklyser.

Aardal forteller at Leif Arve, i likhet med henne selv, er jeger.

- Leif Arve har lisens til å skyte gaupe. Men vi synes det er best å se etter andre løsninger enn å ta livet av gaupa. Gaupa er tross alt en del av økosystemet vårt, og bør få leve, så vi prøver heller å unngå rovdyrproblemene med vaktlama. Da kan gaupa heller finne seg noe annet å spise, sier hun.

- Spennende tiltak

Aardal sier at lamaene kan komme til god nytte. Først som «vaktbikkjer», deretter kan de spises.

- Det vil nok likevel ta to til tre år før vi får ført noen statistikk som viser om de faktisk hjelper oss med å holde rovdyrene unna, sier hun.

Landbruksdirektør Anne Berit Løset ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal sier til Romsdals Budstikke at metoden med å bruke lama som gjeterdyr er spennende. Og håpar det kan hjelpe.

- Vi har ingen samlet erfaringsgrunnlag og kan ikke bekrefte at dette fungerer. Men vi synes det er svært spennende at folk prøver nye løsninger for å håndtere det som er en så stor problemstilling som dette med rovvilt er, sier hun.

(Dagbladet): Leung Chun-ying, øverste leder av Hongkong, beskrives på mange måter. Fra «Arbeiderklassehelt» til «Beijings lakei» og «ulv».

Karaktestikkene, samlet sett, har fått de unge demonstrantene, med Joshua Wong i front, til å mene at nok er nok. De krever at Leung Chun-ying går av som leder, i det som i disse dager omtales som paraplyrevolusjonen.

60 år gamle Leung Chun-ying er sønn av en politimann, og vokste opp i en trang blokkleilighet med felles bad. Som voksen mann tok han seg utdanning i Storbritannia og fikk seg en karriere innen eiendomsmegling. Nå er han Hongkongs leder – en leder som er blitt kalt «arbeiderkeiseren», for sin raske vei til rikdom.

Støttespillerne hans har argumentert med at Chun-ying er en mann som vil forbedre livene til vanlige mennesker, i en by med noe av verdens største gap i velstand. Chun-ying kommer fra grasrota.

«Ulven»

Han var et relativt ukjent ansikt før han i 2012 kom til makta i Hongkong. Seieren i 2012 tok han med 689 valgmannstemmer, i en valgkomite bestående av 1200 personer. Chun-ying har etter det fått kallenavnet «689» – noe som er sarkastisk ment på grunn av det knappe flertallet.

Han ble valgt av det den britiske avisa The Guardian omtaler som Hong Kongs pro-Beijing-elite – og det er denne komiteen demonstrantene i gata ikke vil skal utpeke kandidatene ved neste valg.

Valget i 2012 beskrives som en «skitten, turbulent kampanje», og som bidro til Chun-ying lite flatterende kallenavn «Ulven».

– Folk kaller ham ulv. Han er sett på som prinsippløs og grisk. Han er veldig glatt, definitivt en politiker, men under glattheten er det er lite substans, sier Louisa Lim, en innfødt i Hong Kong og forfatter av en bok om 1989-protestene på Den himmelske freds plass.

Ulv utsolgt på IKEA

«Ulven» beskrives som politisk utspekulert, og har hatt en oppslutning som har rast de siste to årene. I vinter ble en type leketøysulv på IKEA utsolgt over hele byen da hongkongkineserne så sitt snitt i å bruke den som et symbol på protest, skriver CNN.

Også andre symboler, som dukker med Chun-yings hode med hoggtenner, har vært et vanlig syn under protestene.

Chun-ying beskyldes for å ha gjort lite for å fjerne den rådende oppfatning at han er «Beijings lakei», og for å ha bygd sin karriere i det kinesiske kommunistpartiet.

NUPI-forsker og ekspert på Kina, Bjørnar Sverdrup-Thygeson, sier at nettopp Chun-yings bånd til Beijing er en viktig årsak til lederens manglende popularitet:

- Han blir sett på som Beijings mann. På hvilken måte han kan ha bygd sin karriere i kommunistpartiet er ikke noe jeg vil spekulere i, men bare det at folk i Hongkong spekulerer i det, sier jo en del om tilliten de har til Chun-ying, sier han.

Bare én dag etter at han ble valgt til øverste leder ble han også den første lederen for å gjøre sin innsettelsestale i mandarin – snarere enn kantonesisk som snakkes av flest mennesker i denne tidligere britiske kolonien.

 

Ikke førstevalget

Men i den grad Leung Chun-ying i dag er Kinas lydige puddel, var han ikke han ikke Beijings førstevalg til lederposten i Hongkong. Det var Henry Thang, betegnet som en rødvinsdrikkende finanstopp, men hans valgkampanje sporet av etter anklager om at han hadde en enorm kjeller i hjemmet sitt, stor som et palass, og som ikke hadde blitt godkjent for byggetillatelse.

Senere har det blitt oppdaget at også Chun-yings har en ulovlig struktur i sitt hjem, skriver CNN.

 

Krever stemmerett

«Arbeiderkeiseren» beskyldes for å ha gjort lite for Hongkongs fattige siden han kom til makta. En akutt boligkrise og kraftig forurensning er en del av situasjonen i byen, og Chun-ying anklages for ikke å ha viet noen bekymring for vanlige innbyggere.

- De gode økonomiske tidene for Hongkong er passert. Byen har fått merke både finanskrisen og konkurranse fra fastlands-Kina, og da spesielt finanssenteret Shanghai, sier Bjørnar Sverdrup-Thygeson.

Nå raser mange av Hongkong innbyggere, med studenter i spissen, mot den øverste lederen. Siden i forrige uke har det vært massive demonstrasjoner i byen. Demonstrantene frykter for Beijings innflytelse og krever frie, rettferdige valg.

Demonstrantene beskylder også myndighetene for ikke å gjøre de nødvendige fremskritt for å sikre allmenn stemmerett, slik det ble lovet da Hongkong i 1997 ble overført fra Storbritannia til Kina.

Det ble ikke bedre da det ble kjent at Chai Yan Leung, lederens datter, i forrige uke gjorde narr av Hongkongs skattebetalere ved å «takke» dem på Facebook for å ha kjøpt alle de vakre skoene og kjolene hennes. Det som svar etter at hun først hadde blitt kritisert for et smykke hun hadde.

Demonstrantene krever nå at Chun-ying går av, men lederen nekter. Men han åpner for å diskutere politiske reformer med dem.

- Jeg tror folk i Hongkong føler at Chun-ying ikke har forsvart deres interesser, sier Luisia Lim til The Guardian.

- Beijing kan gripe inn

I dag ble det klart at demonstrantene ikke ønsker å møte myndighetene for samtaler etter voldelige sammenstøt mellom prodemokratiske aktivister og opposisjonelle demonstranter.

Fortsetter demonstrasjonene i Hongkong, kan det være et tidsspørsmål før Chun-yings æra er over.

– Chun-yings hode sitter løst nå. Det er mye trolig at Beijing bak scenen vil sørge for hans avgang, slik at moderate demonstranter blir fornøyd, sier Bjørnar Sverdrup-Thygeson.

(Kilder: Guardian, CNN, Huffington Post, Wikipedia, Dagbladet, Bjørnar Sverdrup Thygeson)

Cardiff venter fortsatt på at det skal løsne skikkelig etter at Ole Gunnar Solskjær forlot klubben. Fredag gikk waliserne på et pinlig 0-1-tap borte mot Blackpool.

Riktignok var det Cardiffs første serietap siden Solskjær forsvant 18. september, men i samme periode står klubben med kun én seier på fire kamper.

Mot Blackpool var det målet til François Zoko etter 64 minutter som skilte lagene. Mot slutten hadde Fabio og Adam Le Fondre hver sin sjanse til å utligne for Cardiff.

Det var Blackpools første seier for sesongen. Trepoengeren sendte klubben opp fra jumboplassen.

I det 54. minutt valgte mange hjemmesupportere å forlate arenaen i en planlagt protest mot Blackpool-eierne. Klubben, som spilte Premier League-fotball så sent som i 2010/11-sesongen, sliter tungt økonomisk og hadde før seriestarten knapt nok spillere til å stille lag.

Cardiff ble fredag igjen ledet av vikarmanager Russel Slade. En permanent erstatter for Solskjær lar stadig vente på seg. Klubben ligger på en svak 14.-plass etter elleve serierunder.

Ingen av de norske spillerne i Cardiff fikk en plass i fredagens kamptropp.

(NTB)

(Dagbladet): Torsdag kveld publiserte Hanne Wetland fra Bergen bilder av to sangbøker for barn på sin Facebook-konto. Den ene tilegnet gutter, og den andre jenter.

Det har fått tobarnsmoren og flere i hennes omgangskrets til å reagere.

- Fyttirakkern, så oppgitt jeg ble

- Jeg trodde jeg var med på skjult kamera da jeg så bøkene. Fyttirakkern, så oppgitt jeg ble, sier Wetland til Dagbladet.

Hun har selv to jenter på to og fem og et halvt år, og mener bøkene putter jenter og gutter i bås.

- Jenter og gutter synger og leker jo sammen! Jeg føler vi går litt bakover i tid.

Fordeler barnesanger

Det er forlaget Victoria AS som står bak utgivelsen av sangbøkene.

På baksiden av den blå boka for gutter står det:

«(…) I boka finner du sanger som Hjulene på bussen, Lille Petter edderkopp, Indianersangen, Pål sine høner, Kråkevisa, Mikkel rev og mange flere. Sangbok for gutter passer for barn i alle aldre.»

På baksiden av den rosa boka for jenter har forlaget trykket følgende:

«(…) I boka finner du sanger som Tuppen og Lillemor, Vi har ei tulle med øyne blå, Tornerose sov i hundre år, bake kake søte og mange flere. Sangbok for jenter passer for barn i alle aldre.»

Skaper reaksjoner

Wetland publiserte bilder av bøkene på sin Facebook-konto torsdag ettermiddag med tittelen:

«Går dette under miljøkriminalitet?»

- Med det tenker jeg på kriminalitet mot et sosialt miljø. Er det lov å fortelle gutter og jenter at de skal sette seg i hvert sitt rom for at de ikke synger de samme sangene? Hva slags samfunn er det? Barn er barn!

Dette førte til at flere av Wetlands Facebook-venner slang seg på, og kommenterte blant annet:

«Neseborene mine vibrerer av provokasjon!!»

«Seriøst?! Dette er fra 2014 ikke 1964??»

«Melk gjenstår. Jordbærsmak til jenter og blåbærsmak til gutter? Argh, det værste er at det sikkert kommer»

«Forurensning for barns mentale helse, det må være straffbar miljøkrim etter forurensningsloven!» 

- Ingen biologisk grunn til skillet

Tobarnsmoren sier hun ikke mener det ikke skal være kjønnsforskjeller, men synes det har gått for langt.

- Man ikke får noe valg lengre! Min eldste datter er ingen typisk «prinsesse», og jeg måtte nylig lete i fire butikker før jeg fant en kjønnsnøytral drikkeflaske, som ikke var rosa. Det er selvfølgelig naturlig å skille mellom enkelte klær som bukser og skjørt og enkelte leker som dukker og biler, men det er ingen biologisk grunn til at jenter og gutter skal synge ulike sanger.

Kritiserer forlaget

Wetland mener at forlaget bør trekke bøkene.

- Det er kjempeflaut! Har ingen av de som jobber for forlaget noen faglig stolthet? Jeg mener de skal kjenne på den flaue smaken i munnen.

 - Ikke overrasket over reaksjonene

Forlagssjef Ola Palm Helland sier til Dagbladet at det ikke er noen tvil om det finnes et marked for slike utgivelser.

- Bøkene har solgt godt, og har blitt godt mottatt av svært mange. Det synes vi er hyggelig.

Helland påpeker at de ikke har andre kjønnsdelte utgivelser, og er enig i at akkurat disse sangbøkene fra i fjor er veldig tydelig delt.

- Jeg er ikke overrasket over at enkelte reagerer, vi hadde flere runder med diskusjoner på forlaget før vi valgte å lage bøkene. Likevel har vi valgt å ikke ha flere så kjønnsdelte utgivelser fordi vi mener vi har langt bedre måter å treffe leserne.

- Musikk ikke knyttet til kjønn

Nina Rossholt er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for barnehagelærerutdanning, og har i en årrekke vært opptatt av temaet kjønn i barnehagen.

Hun forstår godt hvorfor bøkene skaper reaksjoner.

- Hadde jeg vært småbarnsmor nå hadde jeg også lurt på hvor vi er hen. Barnehager tar nok neppe inn dette her. Jenter og gutter har ganske lik smak når det kommer til musikk. Det er ikke knyttet til kjønn. Det er mer trist.

Hun synes det hele framstår som en salgsgimmick fra forlagets side.

- Det hele framstår som et markedsstunt for å få fram folks reaksjoner. Jeg tror og håper ikke at det vil fungere. De fleste oppegående mennesker fordeler ikke sanger på kjønnet.