bilindustrien

(Dagbladet): Texas har i en årrekke vært den amerikanske delstaten som henretter flest mennesker. I «toppåret» 2000 endte hele 40 fanger livet for bøddelens hånd, mens «bare» 16 døde på denne måten i fjor.

Den neste måneden er fem henrettelser av dødsdømte planlagt i Texas – men gjennomføringen av to av disse er nå midlertidig stoppet. Årsaken er hemmeligholdet rundt giften som brukes i dødssprøyta, skriver Los Angeles Times.

Gispet etter luft

Ifølge planen skal Tommy Lynn Sells (49) dø i morgen, mens Ramiro Hernandez-Llanas (44) følger etter onsdag om ei uke. Den føderale dommeren Vanessa Gilmore har imidlertid satt en stopper for dette inntil hun får på det rene hva giftsprøyta faktisk inneholder.

Kjennelsen kommer i kjølvannet av en lengre debatt om hemmelighold rundt dødssprøytas innhold. Debatten kobles til spørsmålet om hvorvidt praksisen strider mot grunnloven, som forbyr «grusom og uvanlig» avstraffelse.

Debatten rundt giften fikk ny næring i januar, da Dennis McGuire (53) ble henrettet i Ohio. Vitner fortalte hvordan den dødsdømte gispet etter luft, og at det tok 15 minutter før han døde.

Forkjemperne for åpenhet krever mer informasjon om leverandørene av og kvaliteten på stoffene som brukes, mens motstanderne mener en slik åpenhet går på sikkerheten løs.

Tre komponenter

Fram til 2010 brukte de fleste statene i USA som praktiserer dødsstraff (det er 32 av dem), en gift med tre komponenter, blant dem et stoff som bedøver, og et som lammer den dødsdømte.

Men mens delstatene tidligere kjøpte mye av disse stoffene fra selskaper i Europa, er tilgangen nå mye vanskeligere fordi mange leverandører har bøyd av for press om ikke å selge stoffer øremerket til bruk i henrettelser.

Dermed må delstatene gå til andre kilder for å kjøpe stoffene, og mistenkes også for å ha endret på sammensetningen. Spesifikt sier myndighetene i Texas at de for to uker siden kjøpte et parti av bedøvelsesmiddelet pentobarbital, men nekter å oppgi hvem som er selger, av uspesifiserte sikkerhetsårsaker.

Dette har fått de dødsdømtes advokater til å saksøke delstaten for å få på det rene hvem som er kilden bak stoffet. Dommer Gilmore er altså enig, og gir saksøkerne medhold i at hemmeligholdet forhindrer dem i å undersøke hvorvidt giftbruken er i strid med grunnloven eller ei.

Anke

Påtalemakten har svart ved umiddelbart å levere en anke mot dommerens avgjørelse. De dødsdømtes advokater er imidlertid godt fornøyde med utsettelsen.

- Vi håper Texas’ justisdepartement nå endelig vil bestemme seg for å innrette seg etter loven, og slutte med å holde skjult en side ved jobben deres som, framfor alt annet, burde utføres åpent, sier advokatene Maurie Levin og Jonathan Ross.

- Alle statene (som praktiserer dødsstraff) har måttet endre metodene sine, sier Richard Dieter, direktør for organisasjonen Death Penalty Information Center.

- Alle statene bruker relativt nye stoffer uten mye deltakelse fra lege eller anestesisykepleier, eller skaffer seg stoffene fra hemmelige kilder. Det er bare naturlig at domstolene blir mistenksomme, sier han.

Siden 1976, da dødsstraff igjen ble mulig i USA etter å ha vært avskaffet siden 1967, er i alt 1373 fanger henrettet, hvorav 512 i Texas. Til sammen 3095 sitter på dødscelle og venter på å få henrettelsen gjennomført.

Fellesforbundet og Norsk industri ble i dag enige om et tilllegg for alle på 75 øre timen, mens de lavtlønte tekstil- og konfeksjonsindustrien får 1 krone og 25 øre.

- Solidarisk lønnsutvikling

- Dette er et veldig moderat oppgjør. Det er lite ekstra til lønningsposen til dem som har jobb, men det bidrar til å sikre arbeidsplasser, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i det private analysefirmaet Samfunnsøkonomisk Analyse.

Også LOs sjeføkonom Stein Reegård er fornøyd med lavtlønnsprofilen på oppgjøret.

- Dette er blant de oppgjørene som gir grunnlag for en jevn og solidarisk lønnsutvikling, sier Reegård til Dagbladet.

Han peker på at selv om den beregnede lønnsveksten på 3,3 prosent er et halv prosentpoeng lavere enn i 2013, er den større enn prisstigningen.

Frontfag

Oppgjøret, som kom etter at partene hadde forhandlet nærmere 18 timer på overtid, er viktig fordi det er det første forbundsvise oppgjøret. 

I tråd med den såkalte frontfagsmodellen legger det premisser for de andre oppgjørene, som kommer på rad og rekke i tida framover.

- Gavner svaktstilte

Bjørnstad mener at både kroneoppgjøret og avtalen om å utrede framtidens pensjonsordning i fellesskap, er godt nytt for folk med usikre, lavtlønte jobber.

- Både i kroner og øre, og også pensjonsenigheten kommer de lavtlønte mest til gode. Både lavtlønnstillegget, og det som på sikt kan komme ut av pensjonsenigheten, vil gavne dem som er svakest stilt i arbeidsmarkedet, sier han til Dagbladet.

Det siste begrunner han med at mange av disse er ansatte i private bedrifter som i dag har obligatorisk tjenestepensjon med et årlig minimumsinnskudd på to prosent av lønna, og at dette gir en heller mager pensjon for dem med lave lønner.

Lønnsvekst: 3,3 prosent

Selv om det bare er snakk om en utredning om pensjoner, tror Bjørnstad det er et første skritt mot en bedre ordning.

- Det de har blitt enige om, er å tenke sammen, og foreslå konkrete, alternative organisasjonsformer, sier han til Dagbladet.

For ansatte i offentlig sektor mener han lønnsveksten på 3,3 prosent som oppgjøret er beregnet å utgjøre, er godt nytt. Grunnen er at overhenget, altså årets virkning fra fjorårets lønnstillegg, inngår i rammen på 3,3 prosent.

- Fordi overhenget er lavere i offentlig enn i privat sektor, er det rom for en større kroneøkning i offentlig sektor uten at rammen brytes, forklarer han.

- Dyrere enn håpet

Også administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk industri er fornøyd.

- Dette ble dyrere enn jeg hadde håpet på, men likefult er det et oppgjør som jeg i sum likevel kan stå inne for, sa han på en pressekonferanse i ettermiddag.

- I lønnsspørsmålet har vi funnet en løsning som har brakt lønnsutviklingen i Norge nedover i forhold til normalen de siste årene, og det er vi fornøyde med, sa han videre.

(Dagbladet): Partene i industrimeklingen bekrefter at det er enighet om en avtale, over 17 timer på overtid.

Dermed er streikefaren over. Partene bekrefter dette på en pressekonferansen i ettermiddag.

- Jeg kan slå fast at vi har lyktes med å finne en løsning som begge parter har kunnet anbefale. Det har vært en krevende og langvarig, men  konstruktiv prosess, sier riksmekler Nils Dalseide.

- Partene er enige om et generelt tillegg på 75 øre. Så blir det 1,25 kroner til dem som har minst, det vil si Teko-industrien. Jeg vil si meg rimelig godt fornøyd med dette, sier Arve Bakke i Fellesforbundet.

Dette tilsvarerer omtrent 3,3 prosent i årslønnsvekst.

- Dette ble dyrere enn jeg hadde håpet på, men likefult er det et oppgjør som jeg i sum likevel kan stå inne for, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk industri.

- I lønnsspørsmålet har vi funnet en løsning som har brakt lønnsutviklingen i Norge nedover i forhold til normalen de siste årene, og det er vi fornøyde med, sier han videre.

I pensjonsspørsmålet har de to organisasjonene blitt enige om å gjøre en utredning av framtidig innskuddspensjon som bygger på at bedriftenes kostnader ikke skal økes. Ordningen skal være innskuddsbasert, og skal ikke føre til regnskapsmessige balansekrav for bedriftene.

Utredningen skal ta sikte på å være ferdig 31.12. 2015.

- Det var viktig for oss å få gjennomslag for en utredning av tjenestepensjonsordninger. Utredningen vil også gå på arbeidstakernes medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene, sier Bakke.

Dersom det ikke hadde blitt enighet, ville 11 000 industriarbeidere gått ut i streik.

Oppgjøret skal nå ut på uravstemning blant Fellesforbundets medlemmer. Det skal også behandles av styret i Norsk Industri.

(Dagbladet): Cardiff og manager Ole Gunnar Solskjær (40) hentet sju spillere inn i januarvinduet. To måneder senere begynner det å ulme i britisk presse.

I The Guardian-podcasten «Football Weekly» kritiseres utbyttet av de sju signeringene. I forrige seriekamp mot WBA var det bare Fabio av de innhentede som fikk starte kampen.

Og den brasilianske backen måtte ut etter bare 36 minutter.

- Mats Møller Dæhli ser anstendig ut. Resten derimot.. Kenwyne Jones har ett mål på sju kamper. Wilfried Zaha har ikke fått til noe. Jo Inge Berget og Magnus Wolff Eikrem har én start til sammen. I tillegg har vi Fabio som har blitt byttet ut fem ganger, sier The Guardians Barry Glendenning.

- Dette er ikke bra for en mann som ble sett på som en manager-stjerne, fortsetter han.

Football Weekly er en podcast fra nettstedet til storavisa The Guardian som blant annet oppsummerer Premier League-rundene.

Lokal-refs

De sju som ble hentet i januarvinduet er: Magnus Wolff Eikrem, Mats Møller Dæhli, Jo Inge Berget, Kenwyne Jones, Fabio da Silva (lån), Wilfried Zaha (lån) og Juan Cala.

Flere serierunder senere er realiteten at Cardiff er nødt til å sanke poeng i sesongavslutningen i Premier League. Seks kamper før serieslutt må Solskjærs menn hente inn tre poeng på WBA på sikker plass.

På tolv Premier League-kamper har Solskjær ledet laget til to seiere, to uavgjort og åtte tap.

Også i lokalavisa Wales Online får Solskjær kritikk for bom på spillermarkedet.

Kommentator Chris Wathan har ikke latt seg imponere.

- Signeringene har ikke vært de «magiske sju» så langt. Tida renner ut for å gjenvinne Solskjærs tro, skriver Wathan.

Dagbladet har sett nærmere på statistikken til de sju signeringene som viser følgende:

• Magnus Wolff Eikrem: Èn kamp fra start, fire innhopp (194 minutter).

• Mats Møller Dæhli: Null starter, åtte innhopp (227 minutter), 1 mål.

• Jo Inge Berget: 11 minutter som innbytter.

• Kenwyne Jones: Sju kamper (813 minutter), 1 mål.

• Fabio da Silva: Ni kamper (690 minutter)

• Wilfried Zaha: Tre kamper, seks innhopp, (328 minutter)

• Juan Torres Ruiz Cala: Fire kamper (360 minutter)

Kommentator Wathan mener Cardiff har bommet med spilleroverganger sammenlignet med bunnrivalen Crystal Palace. Lagene møtes til kamp lørdag.

Palace ansatte Iain Moody som sportsdirektør i oktober – bare uker etter at han fikk sparken i nettopp Cardiff.

Crystal Palace får i britisk presse ros får å hente Joe Ledley (eks-Cardiff) fra Celtic i januar, Scott Dann fra Blackburn og Tom Ince (lån) fra Blackpool.

Zaha-slakt

Ifølge Wales Online brukte Crystal Palace rundt 100 millioner kroner (10 mill. pund), mens Cardiff nøyde seg med 80 mill. kroner (8 mill. pund).

Likevel hevder Wathan at Palace har fått mye mer ut av pengene.

Mest kritikk av Cardiff-spillerne får det utlånte United-talentet Wilfried Zaha.

- Han har ikke levd opp til de store forventningene. Han var i det minste involvert i opptakten til Dæhlis scoring mot WBA, men ingen vil påstå at Zaha har levert det Solskjær og fansen håpet på, skriver Wathan.

Kommentatoren peker også på at ni av de som startet mot WBA forrige helg var signeringer gjort av den forrige Cardiff-sjefen, Malcky Mackay.

Cardiff møter Crystal Palace hjemme førstkommende lørdag.

(Dagbladet): – SV kan jo bare gjemme seg i skammekroken. De har sittet i regjering i åtte år uten å gjøre noen verdens ting for å bedre situasjonen. De har null troverdighet, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til Dagbladet.

Jensen forstår ikke den kritikken mot regjeringen som Pensjonistforeningen reiste i kronikken «Livets slutt er ikke til salgs» i Dagbladet i går, og hun mener SV skyter langt over mål når de henger seg på.

- Regjeringen har nå foreslått å gi kompensasjon til kommuner som ikke klarer å oppfylle eneromsgarantien, og avslag i prisen for eldre som må bo på dobbeltrom mot sin vilje. Dette er et steg i feil retning og en sovepute for norske kommuner, uttalte generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

Forbundet kjøper ikke regjeringens argument om at de som må bo på rom med et annet sykt menneske på sykehjem får et plaster på såret ved å få beholde i underkant av 28.000 kroner i året eller 76 kroner dagen i rabatt.

- Det er liten tvil om at selv minstepensjonister ikke vil byttet bort sin verdighet for 76 kroner dagen, sier generalsekretæren.

SV-leder Audun Lysbakken sa seg enig i Pensjonistforbundets kritikk av regjeingen.

- Vi var kommet ganske langt i arbeidet med å kunne tilby enerom for alle, med en kraftig utbygging av plasser. Jeg savner en offensiv for å få dette i mål. Isteden signaliserer regjeringen til kommunene at de ikke trenger å sikre enerom for alle. De snikaksepterer noe vi har vært enige om at ikke er greit, sier Lysbakken og legger til:

- For meg betyr dette at regjeringen gir bort kravet om at alle må få tilbud om enerom.

- Har økt takten

Siv Jensen reagerer kraftig på dette.

- For det første har vi økt takten på bygging av nye sykehjemsplasser. I tillegg straffer vi kommuner som tar i bruk dobbeltrom og premierer de som blir boende på dobbeltrom mot sin vilje. Jeg må si jeg er overrasket over Pensjonistforbundets syn på dette, og jeg forstår ikke deres tilnærming, sier Siv Jensen.

Hun får støtte av partifelle Kari Kjønaas Kjos som leder Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget.

- Det er nesten uhørt at det går an å være så frekke som SV. Etter åtte år i regjering, med null interesse for eldreomsorgen og uten å gjøre et eneste nytt grep for å få bukt med dobbeltromsproblematikken, så går de til angrep på de som faktisk gjør noe, sier Frp-representanten.

Partiet lister opp følgende tiltak Høyre-Frp-regjeringen har iverksatt for å bedre eldreomsorgen:

• Regjeringen økte tilskuddene til bygging av sykehjemsplasser i årets budsjett, sammenlignet med de rødgrønne.
• Regjeringen har lagt inn 500 flere sykehjemsplasser enn de rødgrønnes budsjett la opp til i år.
• Regjeringen har satt i gang arbeidet med å lovfeste rett til heldøgns pleie- og omsorg.
• Regjeringen er i gang med å utvikle forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen.

Liten forståelse

- SV satt i regjering i åtte år uten å få på plass full eneromsdekning. Økonomiske virkemidler er det kraftigste verktøyet vi har. Derfor skal det ikke lønne seg å «fortsette» med å plassere folk på dobbeltrom. Ved å påstå at dette handler om å få lov til å kjøpe seg fri, viser man at man ikke engang har giddet å sette seg inn saken, sier Kjos.

Både Siv Jensen og Kari Kjønaas Kjos stusser over at Pensjonistforbundet ikke bejubler rabatten for folk som må bo på dobbeltrom mot sin vilje.

- Rabatt er ikke et problem, men et gode. Nær 30000 kroner mer å rutte med er mye penger for en pensjonist, sier Siv Jensen.

- Får du en dårligere vare, skal du ha rabatt. Det er interessant å merke seg at også Pensjonistforbundet på vegne av sine medlemmer mener at en utgift på mer enn to tusen i måneden ikke spiller noen rolle til eller fra, sier Kjos.

Hun understreker at kompensasjonsordningen, hvor kommunene vil få dekket halvparten av den økonomiske straffen de blir ilagt for å plassere folk på dobbeltrom, bare vil virke de første seks månedene.

- Fra 2015 må kommunene ta hele denne utgiften selv, sier Kjos.

- Tydelige ambisjoner

Også Høyre-representant og medlem av Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen, reagerer på kritikken mot regjeringen.

- Audun Lysbakken etterlyser en offensiv, men har gjennom åtte år i regjering ikke klart å innfri sine løfter om nok nye plasser.
Allerede i budsjettet for 2015 øker regjeringen tilskuddene og rammene til kommunene for å kunne intensivere utbyggingen for å sikre nok plasser sier Trøen og legger til:
 
- Regjeringen har tydelige ambisjoner om økt kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen. Jeg mener Pensjonistforbundet snur Stortingets vedtak på hodet. Rabatt for dobbeltrom er absolutt ingen aksept for bruk av dobbeltrom. Det er en kritikk av at det ikke er bygget ut nok kapasitet. Vi mener det er uverdig at målene ikke er nådd. Det skal svi for kommunene å ikke tilby enerom. Pasienten skal slippe å betale fullt ut, når man opplever å bli plassert på dobbeltrom på sykehjem.