bilindustrien

(Dagbladet): – Politiets prioriteringer har tidligere i for liten grad vært rettet mot arbeidskriminalitet, sier leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos, Eivind Borge, til Dagbladet. Nå ser han at dette er høyt prioritert og godt forankret. Likevel mener Borge at arbeidet mot arbeidskriminalitet må intensiveres.

- Vi har sett at de kriminelle miljøene i større grad har dreid sin virksomhet mot arbeidsmarkedet, både for å begå og skjule andre former for kriminalitet. Vi har sett eksempler på at de har etablert selskaper som utkonkurrerer den legale delen av markedet. For de kriminelle betyr dette både større gevinster, og mindre risiko for å bli tatt, sier Borge. Han mener dette nå utgjør en stor trussel mot det norske samfunnet.

- Vi må erkjenne at de statlige etatene og politiet ikke har vært gode nok til å håndtere denne utfordringen., sier Borge.

Kriminelle bander tar over

Allerede før jul advarte Kripos i Dagbladet om at tunge organiserte kriminelle miljøer får stadig større innpass i det norske samfunnet. Nå jobber Kripos med en tilstandsrapport, som analyserer hvordan de kriminelle miljøene stadig får større og større fotfeste i det norske arbeidsmarkedet.

Bransjene som ifølge Kripos er spesielt i risikosonen, er renholdsbransjen, bilvaskehaller, byggebransjen, transportbransjen, utelivsbransjen, dagligvare- og landbruksbransjen.

De kriminelle skaffer seg irregulære lån i finansmiljøet, som de bruker til å finansiere virksomheten sin. Slik etableres det bånd mellom det «hvite» finansmiljøet og det «svarte» markedet.

- Dermed ser vi at en større del av markedet blir «grått», og at kriminelle miljøer jobber seg inn i næringslivet, sier Borge. Flere av de kriminelle blir regnet som gode betalere i noen av finansmiljøene, og har få problemer med å få lån i det norske finansmiljøet.

- Korrumperer samfunnet

De kriminelle miljøene korrumperer samfunnet for å tilrettelegge økonomisk- og arbeidskriminalitet.

Det finnes også eksempler på at de bruker leger til å skrive ut falske sykemeldinger. UDI-ansatte og politimenn har også vært utsatt for press, forteller Borge. I tillegg er ID-juks sentralt i flere av selskapene, noe som vanskeliggjør for politiet og etater å avsløre den riktige identiteten til de som jobber.

Både personer fra gjengmiljøene og utenlandske kriminelle grupperinger har nå fått innpass i næringslivet, forteller Borge.

- Vi ser at selskapene blir brukt som base for å bedrive hvitvasking og finansiere andre typer for kriminalitet, sier Kripos-avdelingslederen.

Utnytter svake mennesker

En viktig måte å etablere selskapene er å utnytte svake mennesker. Blant annet brukes asylsøkere, papirløse og mennesker med gjeld til de kriminelle som billig arbeidskraft. Flere av ofrene har blitt utsatt for det politiet karakteriserer som «tvangsarbeid», og har levd under slaveliknende forhold.

- Flere av disse menneskene blir også brukt til å ta opp lån, til fakturasvindel og til å skjule hvem som står bak de forskjellige firmaene. Dette er sårbare mennesker, som ofte mangler oppholdstillatelse og som blir sendt ut av landet etter kort tid, sier Borge.

Falske sykemeldinger

En økende trend Kripos har sett i arbeidskriminalitetssaker er utstrakt grad av skatte og trygdejuks. Man har eksempler på saker hvor man ser falske sykemeldinger, at folk som er uføretrygde jobber og at det ikke er de som er registrert som er de reelle arbeidstakerne – i stedet er det andre som jobber svart.

Kripos ser også en økende tendens i at smuglervarer blir solgt på det legale og det illegale markedet, og at smuglerkjøtt og stjålne varer blir solgt i butikker som ellers framstår som legale.

Utfordrer regjeringen

- Vi trenger felles mål og tettere samarbeid og en fastere struktur mellom politi og kontrolletater. Det er allerede igangsatt samarbeid i flere saker. Vi må se på lovverk som hindrer god informasjonsflyt mellom politi og kontrolletater og vi må se på hvilket ansvar og hvilken myndighet bestillere og oppdragsgivere har, sier Borge, som forteller at det allerede er besluttet at en arbeidsgruppe i Politidirektoratet skal se på lover og strukturer som hemmer og fremmer samarbeid.

- Konkret i dag jobber Kripos med å lage en situasjonsbeskrivelse og en felles oversikt. En næringslivskoordinator er allerede ansatt ved Kripos. Det vil seinere i vår være et nytt møte på toppnivå mellom politi og kontrolletater, og arbeidsmarkedskriminalitet er nå topp forankret i alle styrende dokumenter, sier Borge. Han utfordrer også den blåblå regjeringen å være tydelige i den kommende handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet.

- Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet bør favne bredere enn tidligere og ha med hvordan organiserte kriminelle utnytter arbeidslivet. Flere departementer bør engasjere seg da dette favner bredt, sier Borge.