bilindustrien

(Bramat.no): Pizza er noe de fleste liker, men har fått ufortjent mye negativ oppmerksomhet.

Mange tror at pizza er noe av det mest usunne man kan spise.

Det stemmer ikke.

For mye av gangen

Det største problemet med pizza er at mange har en tendens til å spise litt for mye av det når de først setter i gang.

Spiser du en hel Grandiosa, er det klart at du får i deg mer kalorier, fett og salt enn du har godt av.

Spiser du derimot pizza som en del av et måltid der du har salat eller andre grønnsaker ved siden av, kan frossenpizza være et helt greit valg innimellom.

Pimp opp pizzaen

I tillegg til å alltid ha salat/grønnsaker ved siden av pizzaen, kan du gjøre måltidet enda mer komplett ved å ha på litt ekstra kjøtt, kylling eller skalldyr.

Dette øker proteininnholdet i pizzaen, slik at måltidet metter bedre og kanskje også rekker til flere personer.

Ha gjerne også på ekstra paprika, løk eller andre grønnsaker.

Mange liker å ha på ekstra ost, men altfor mye ost kan fort føre til et måltid med relativt mye fett og kalorier.

Dette har vi testet

Til tross for at en del pizzaer er sunnere enn mange tror, er det fremdeles en del frossenpizzaer som inneholder relativt mye kalorier, fett og salt.

I denne testen har vi sett på hvor mye kalorier, protein, fett og salt de forskjellige pizzaene inneholder.

Ideelt sett ville vi også ha sett på fiber og mettet fett, men disse opplysningene var det få av produsentene som hadde.

Mye proteiner, fett og salt har trukket ned, mens mye protein har trukket opp.

Stem på din favorittpizza

Smak er ikke en faktor i testen.

Du kan derimot stemme på hvilken du syns smaker best under.

Produktene er rangert i forhold til hverandre.

Det betyr at det beste får terningkast 5 og det dårligste terningkast 1.

Et produkt som får terningkast 5 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter.

Ingen seksere

Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast 1 eller 2 er direkte dårlig, bare at det har dårligere total poengsum enn de som får høyere terningkast.

Selv om pizza kan være et greit alternativ innimellom, er det likevel ikke så sunt at vi vil gi terningkast 6.

Forrige gang vi testet pizza, ga vi ikke høyere enn terningkast 4, men denne gangen har vi strukket oss til terningkast 5 for å få mer spredning i resultatene.

Slik er testen utført

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat.

Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig, henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdatert forpakningen.

Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til, og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Så mye kanel kan du spise
Portugisisk fiskegryte
Fett assosiert til økt risiko for brystkreft

(Dagbladet): Presidenten i Norges Røde Kors, Svein Mollekleiv, har i et par dager nå oppholdt seg i det borgerkrigsrammede Syria.

Det er nesten nøyaktig ett år siden han var der sist, og Mollekleiv forteller at han opplever at situasjonen har forverret seg.

– Det er nå flere som er rammet, og antallet personer som rammes i Syria øker for hver dag. Vi har opplevd en meget krevende humanitær situasjon her, og ser at situasjonen er blitt gradvis verre, sier han til Dagbladet på telefon fra Damaskus.

Vitne til granatnedslag

En av endringene den norske gruppen fra Røde Kors har sett med selvsyn, er at kamphandlingene har trengt seg helt inn i kjernen av den syriske hovedstaden.

– Vi opplevde at det var granatnedslag bare noen få hundre meter fra der vi selv beveget oss midt inne i sentrum. Det er nytt siden sist at granatene nå treffer også inne i sentrum, forteller presidenten.

Ifølge Svein Mollekleiv er 9,5 millioner mennesker direkte berørt av kampene i Syria, flere millioner er fordrevet internt og mange av disse er avskåret fra hjelp.

– Opp mot tre millioner personer er i lange perioder avskåret fra hjelp. Dette gjelder ikke bare de områdene som det tidligere har blitt rapportert om i media som Homs og flyktningleiren Yarmouk, men også store bydeler sør i Damaskus hvor det bor opp mot en million mennesker, sier han.

Desperat behov for hjelp

I de isolerte områdene dør folk av sult, i tillegg til krigshandlinger.

- Vi vet av de rapporter vi får ut fra disse områdene at det er et desperat behov for mat, tilgang til rent vann og medisiner. Hver dag blir en kamp for nødvendigheter for å overleve, i tillegg til den usikre situasjonen som resultat av kamphandlingene, sier han.

Flyktingeleiren Yarmouk var avskåret fra å motta forsyninger i rundt et år. For rundt en måned siden ble det åpnet for evakuering fra leiren og tilførsel av mat, men nå er tilgangen til leiren igjen blitt stengt.

- Dette er en helt fortvilet situasjon for sivilbefolkningen og også et klart brudd på Genèvekonvensjonen, sier Mollekleiv.

Han sier likevel at hjelpen fra blant annet Norge kommer fram.

- Tilbakemeldingene fra blant annet de frivillige her om hva hjelpen fra Norge betyr, er et lys i den mørke situasjonen, sier han.

- Må gjøres mer

Presidenten i Norges Røde Kors appellerer nå til verdenssamfunnet, som han mener må gjøre mer for Syria.

- Situasjonen for sivile blir verre og verre. Det er en realitet som verden ikke har lov til å glemme. Dette er den største humanitære katastrofen i verden akkurat nå, og det er uakseptabelt at det internasjonale samfunnet ikke legger mer press på for å få stoppet kamphandlingene, sier Mollekleiv.

Presidentvalget 3. juni har han ikke lyst til å ha som mye meninger om, men sier følgende:

– Jeg registrerer at virkeligheten for folk blir verre og verre for hver dag. Jeg registrerer også at de som har lyst til å sitte som regime har et ansvar for å følge internasjonal rett. Det har opposisjonen også, sier han.

(Dagbladet): Familien lette etter tennved i fjæra, men snublet søndag over striesekker fulle av gullsmedvarer.

- Vi trodde først det var tull, sa Martin Hagen (30) til Dagbladet.

Høy pris

I et skogholt ved Sulesund i Sula kommune på Sunnmøre fant de to striesekker. Sekkene bar preg av å ha ligget i terrenget i lang tid.

Sekkene inneholdt brett med det finnerne beskrev som gull-, sølv- og diamantringer. Flere av smykkene var merket med pris. En rekke av disse var prissatt til mellom 10 000 og 25 000 kroner.

- Juksesmykker

I dag tror politiet at smykkemysteriet er løst.

- Vi har vært i kontakt med flere forhandlere. En av dem mener at funnet trolig er fra et ran i Ulsteinvik tilbake i 2010, sier lensmann Frode Haugen til Dagbladet.

Men noen verdi har smykkene trolig ikke.

- Nei, etter hva vi får opplyst er det snakk om falske smykker, sier lensmannen.

- Kjenner det igjen

Det bekrefter gullsmeden i Ulsteinvik overfor Sunnmørsposten. Smykkene som ble funnet skal ha stått i butikkens utstilling som visningssmykker.

- Det høres kanskje rart ut, men det er helt vanlig å ha utstillingsmodeller uten verdi. Slike varer har vi i butikken også i dag. Fra bildene kjenner jeg igjen varer som ble stjålet her høsten 2010, sier Arild Waage ved P.F. Waage AS til Dagbladet.

I sekkene som ble funnet på Sula, tror Waage det befinner seg innredning og skuffer fra butikken, samt falske smykker.

Tyv med kunnskap

Ifølge gullsmeden har tyvene trolig sortert ut og dumpet imitasjonssmykkene før de dro videre med de ekte varene.

- Det er nok snakk om en tyv som klarer å se forskjell på hva det er som har verdi og hva som er falskt, sier Waage til Dagbladet.

Politiet skal nå få Waage og andre gullsmeder til å se på funnet.

- Vi skal også undersøke tyveriet av en båt i samme tidsrom, sier Haugen.

Rar opplevelse

For gullsmeden er den en litt rar opplevelse at noe som forsvant for snart mer enn tre år siden, skulle dukke opp på en slik måte.

- Jeg hadde aldri trodd at de varene skulle dukke opp igjen. Måten de gjorde det på, ble jo en god historie. Jeg forstår godt at finnerne trodde de hadde funnet store verdier. Prislappene tydet jo på det, sier Waage.

Smykkebrekket i Ulsteinvik er ifølge smp.no bare ett av en rekke innbrudd hos gullsmeder på Nordvestlandet i løpet av de siste årene.