bilindustrien

Det er ikke alle som bruker bilen like mye. En billig bruktbil kan gjøre samme nytten som en ny. Er du ute etter en stor, sikker familiebil, bør du fortsatt legge flere kroner i det. Klarer du deg derimot med en småbil, får du fortsatt fem år gamle biler for småpenger.

En tommelfingerregel er at prisen halveres de fem første årene.

Så nytt som mulig

Det er moro å lete etter billige bruktbiler på nettet. Finn.no er størst på bil med sine drøyt 64 000 annonser, men Autodb.no har også nærmere 9000 biler til salgs.

Dersom du ønsker bil til 50 000 kroner setter du søket 20 000 kroner høyere opp. Det er ingen som forventer å få summen de annonserer bilen for, det bør være enkelt å få prisen noe ned.

Kryss vekk varebiler fra søkefeltet, og sett maksimal kjørelengde til 130 000 kilometer. Begrens søket ytterligere med å prøve deg frem med årsmodell.

Generelt kan man si at jo mer du begrenser søket, jo mer begrenser du størrelsen på bilen. Stasjonsvogn i mellomklassen forsvinner først, men vær oppmerksom på at det fort kan bli en dyr erfaring å kjøpe en velbrukt familiebil som er eldre enn ti år. Lakken flasser, som oftest på grunn av sinkslipp, karosseriet ruster, bremserør blir kjeks, ledningsnett blir sprøtt og plasten blir matt. Summen av alt er en bil som blir vanskeligere å få gjennom EU-kontroll.  

Sikkerhet

Alle biler fikk kollisjonsputer og ABS på 90-tallet, men det har skjedd mye siden den gang. Karosseristrukturen har fått ennå hardere kjerne rundt de kjørende, og er blitt mykere foran og bak.

Men det er først og fremst tilfanget av aktiv sikkerhet i form av ESP du bør sikre deg å få med. Systemet kan være alfa og omega i en kritisk situasjon.  

Lav kilometerstand

Felles for alle biler vi anbefaler under, er at kun få av dem har rundet 100 000 kilometer. Få kilometer må ikke nødvendigvis bety at du får en feilfri bil, men sjansene er større.

Det er en del naturlover som trer i kraft med antall kilometer. Understellsdeler som foringer, støtdempere, fjærer og bremser slites som regel med kilometerne. Dette er vanlige slitedeler som er lette å bytte, så det byr ikke på problemer, bare utgifter som er greie å vente med.

Kjøper du bil som har passert 140 000, og det ikke finnes dokumentasjon på at noe som helst er byttet, står utgiftene i kø. 

Diesel eller bensin?

Det er en smakssak. Bilene vi har sett på her har ganske moderne dieselmotorer med bra skyv og lavt forbruk. En turbodiesel oppfattes nok for de fleste som et foretrukket alternativ fremfor en selvaspirerende bensinmotor på grunn av trekkraften.

Men tenk på et par ting. Har dieselbilen et partikkelfilter, står du fremfor en stor utgift når denne må skiftes. Har bilen vært mest brukt til småkjøring, eller skal brukes til småkjøring, fyller dette seg raskere enn ved langkjøring.

Nå er det ikke så stor forskjell på drivstoffprisene heller, så om du ikke kjører mye, kan det være like greit med en bensinmotor selv om dieselen bruker mindre.

Dessuten er ofte servicene noe billigere på bensinmotorer. Blant annet anbefales bytte av dieselfilter hvert år.  

Glem status

Lang kilometerstand er som regel trøbbel. Statusmerker som Audi, BMW og Mercedes bør du styre unna dersom søket ditt er rundt 70 000 kroner. For den summen får du bare gamle biler med lang kilometerstand.

Skal du få bilregnskapet til å gå opp med slike biler er det en fordel å ha egen garasje med verktøy og ti fingre som er glade i skruing.

Målet må være at årlig bilkostnad på slike biler helst ikke bør overskride 20-25 000 kroner inkludert verditap. Det flotte med så billige biler er at verditapet avtar kraftig, så om du klarer å få tak i en bra bil, har du automatisk også en billig bil.  

Velg utradisjonelt

Det kan være greit å holde seg unna de mest ukurante bilmerkene. Det må være mulig å få tak i deler.
Ligg unna bilmodeller som noen har tatt inn på eget initiativ uten at modellen eller merket er solgt i Norge.

Vi nordmenn er livredde for franske bilmerker og det gjenspeiler seg i bruktbilprisene. Men gi dem en sjanse. De er storselgere i Europa og kvaliteten er en helt annen enn den var på 90-tallet.

Citroën Berlingo Multispace 1,6 HDI  

2007 – 127 000 km – 69 000,-

De fleste forbinder dette med varebiler, men med skyvedører på hver side og en stor topphengslet bakluke, er det plutselig en stor stasjonsvogn med ståhøyde for barna. Her får du masse plass for en lav pris og en bil du nesten kan spyle inni.  Du velger den uproblematiske 1,6 liters dieselen som er tilgjengelig fra 75 til 110 hk. Den er hverken kvikk eller inspirerende, men er sterk nok. Velger du bensinmodeller får du ganske nye biler helt ned til 35 000,-.
Berlingo fikk 4 stjerner hos EURO NCAP. Det tyske kontrollorganet Dekra har ikke rapport om Berlingo.

Citroën C1 1,0 SX    

2011 – 52 000 km – 52 000,-

Vesle Citroën C1 er blant de aller minste i klassen. Det er en svært enkel bybil, men er til gjengjeld så billig at du nesten har ny bil når betaler 70 000 kroner. Billigste C1 er spartansk. SX-utgaven kostet 149 000 ny men du får en bedre utstyrt bil. Den har en tresylindret vibrerende énliter på 68 hester og 93 Nm. Den er underholdende, og overraskende romslig. Motor- og dekkstøy, billige løsninger og svakt utstyrsnivå gir imidlertid en følelse av at C1 ikke er en ferdig bil. Tre stjerner i Euro NCAPs kollisjonstest er ikke veldig bra.
Dekra sier: Færre feil enn gjennomsnittet. Kun vanlige slitasjefeil som bremseskiver og klosser, defekte lys og hjullager er gjengangere.

Citroën C3 1,1

2008 – 47 000 km – 69 000,-

Citroën prøvde seg på en nytolkning av 2CV, uten at noen skjønte det. Bilen ble ingen stor suksess i Norge så bilene får du billig i dag. Su får den med flere motorer fra 1,1 bensin til 1,6 Diesel. Det er ok plass i baksetet og bagasjerommet er godkjent. Citroën er enkel og komfortabel og byr ikke må mange overraskelser. Du får en ganske ny bil for pengene, uten den trøblete og dyre mekanikken som større Citroëner er kjent for. Fire stjerner i kollisjonstest er helt ok.
Dekra sier: Dårligere enn gjennomsnittet. Dårlig kvalitet på bærekuler, fjærer, bremseskiver. Oljelekkasjer i motor og dårlig motorstyring resulterer i Co2 verdier oftere enn normalt.

Citroën C4 1.6 HDI SX-Pack

2006 – 116 500 km – kr 69 000,-

C4 er et trivelig bekjentskap med en design som skilte seg fram mengden. Den runde formen gjør at takhøyden i baksetet blir litt lidende. Bagasjerommet blir også litt mindre enn gjennomsnittet. 1,6 liters dieselen er gjerrig, stille og vibrasjonsfri. Ingen kruttønne, men drar godt, takket være en overboostfunkjson som gir høyere turbotrykk. Den er overraskende stiv til å være Citroën, men du sitter bra. 
Dekra sier: Omtrent gjennomsnittlig på feil. Feil på styrekuler, bremsekalipere som henger, dårlig kvalitet på bremseskiver og høye verdier på eksos.

Daihatsu Sirion 1,3 4×4

2006 – 93 000 km 68 580,-

Med en lengde på bare 3,6 meter tilbyr Daihatsu en av de minste og billigste firehjulstrekkerne i Norge. Bagasjerommet rommer 225 liter og kasseformen med hjulene helt ute i hvert hjørne gir både plass og ok kjøreegenskaper. Den er kun tilgjengelig med en 1,3 liters bensinmotor på 87 hester, men finnes både med 5-trinns manuell og variabel automat. Det finnes hverken Dekra-vurdering eller kollisjonstest av denne bilen, men ikke forvent for høy sikkerhet i disse.

Daihatsu Terios 1,3 4×4   

2007 – 93 000 km – 69 900,-

Terios en billig firehjulstrekker med permanent drift på 50/50% foran og bak.  Den er forholdsvis velutstyrt med ESP, downhillassist og bakkestarthjelp som standard. I tillegg byr den på svingdiameter på 9,8 meter og totallengde på 405 cm. Med andre ord en svært hendig terrengbil. Den kostet fra 215 000 da den var ny og var tilgjengelig med to bensinmotor. En 1,3 på 86 hk eller 1,5 liters bensin på 105 hk var tilgjengelig. Det finnes hverken Dekra-vurdering eller kollisjonstest av denne bilen, med dette er enkel, velprøvd Toyota-teknikk.

Ford Fiesta 1,4 TDCI   

2008 – 111 000 km – 59 900,-

Fiesta er klassens mest kjøreglade og velbalanserte biler. Du får en av de senest produserte bilene av forrige modell for lavpris. Det betyr velbygde biler med få feil, noe også tester antyder. 1,4 literen vi fant på finn har 68 hk og er gjerrig som få. Materialkvaliteten henger ikke helt med konkurrentene på slutten av livssyklusen. Setene har gode justeringsmuligheter og baksetene er brukbart for tre. Interiøret er nesten blottet for plass å legge ting i. Fiesta klarte hele 4 stjerner i Euro NCAP, så den er blant de bedre småbilene. Dekra sier: Mindre feil enn gjennomsnittet. Det forekommer elektriske feil, defekthøydejustering av lys og defekte bremselys. Det forekommer brukne fjærer.

Hyundai Getz 1,5 d

2006 — 76000 km — 69000,-

Du får Getz med 1,4 eller 1,6 liters bensin, samt en 88 hesters diesel. Gå for 1,4. Getz ser liten ut, men er en romslig bil for klassen takket være en oppreistsittestilling. Interiøret er av den fargeglade typen, men førermiljø og materialkvalitet gir godt inntrykk. Den er ganske stump og du merker den er høy når du kjører den.  Den overrasker med fire stjerne i EURO NCAP.  
Dekra sier: Bedre enn gjennomsnittet. Det er registrert defekte lys og oljelekkasjer i motor, korrosjon på bremsesystemet og dårlig eksosanlegg.    

Ford Focus TDCI     

2007 – 117 000 km – 69 977,-

Focusen er bilen du skal kjøpe om du både er glad i kjøreegenskaper og sikkerhet. EURO NCAP ga den fem stjerner i kollisjonstest og hektet samtidig på «Best i klassen» stempelet da de testet den. Focus er det kjøreglade alternativet til Golf og en langt bedre bil å kjøre. 1,6 liters dieselen kjenner vi igjen fra Citroën og Volvo, og er pålitelig og gjerrig uten å være alt for opphissende. Den er ikke den romsligste stasjonsvognen i klassen, men blant det større du får i denne prisklassen.
Dekra sier: Den ligger på gjennomsnittet. Den har mangler på elektronikk og lys.  Så sjekk at alle lys viker som de skal.  
 

Smart Forfour 1,3 Passion

2007 – 34 000 km — 54 580,-

Vi vet ikke om det er urovekkende eller om kjøperne av disse bilene er spesielt kjærlige med dem, men alle som så ligger til salgs har lav kilometerstand. Dette er en bil i Polo-størrelse, men takket være bakseter på skinner får du enten god bakseteplass eller stort bagasjerom. Med sete i bakerste posisjon, får du plass til to bager. Utseendet er sprøtt, men inni er det lite innovativt. Den er tilgjengelig med en tresylindret 1,1, men 1,3 literen er et bedre alternativ. For summen som kreves, får du mye bil. Overraskende nok klarte ikke Mercedes mer enn fire stjerner, men bilen har ESP som standard.
Dekra sier: Bedre enn gjennomsnittet, men bremsene slites raskt. Sjekk skiver og klosser.  

Skoda Fabia 1,4 TDI

2007 – 86 000 km – kr 65 000,-

Utseendet er ikke Fabiaens fortrinn. Bagasjeplassen er derimot langt større enn i flere mellomklassebiler. 1,4 literen bruker nesten ikke diesel. Interiøret er ryddig og kvalitetsfølelsen var blant de bedre i klassen under lansering. ESP er ikke standard, så sjekk at din har det. Da har den gjerne Xenonlys også. Skodaen, som er bygget på Polo, klarer fire stjerner i Euro NCAP.  
Dekra sier: Noe dårligere enn gjennomsnittet. Gjengangere er dårlige støtdempere foran, dårlige foringer i bærebroer, dårlige bremseslanger og oljelekkasje på motor og girkasse.  

Mazda 3 1.6

2005 – 92 000 km – kr 70 000,-

Mazda 3 er en sjelden fugl her hjemme, men ingen dårlig bil. 1,6 literen er kjapp nok og har en litt rå gange, men femtrinnskassen er bra utvekslet for norske forhold. Mazda 3 har slektskap med Volvo V40 og Ford Focus, og har gode kjøreegenskaper. ESP var ekstrautstyr. Innvendig holder den seg bra ennå, men selv om dette var klassens lengste utvendig, er ikke plassen bedre enn konkurrentene. Mazda 3 klarte fire stjerner i Euro NCAP.  
Dekra sier: En bil på det jevne. Dårlige foringer til bærebroene, kan bli dårlige fra 50 000 og oppover. Demperne gir seg ofte ved 100 000. Tåkelysglassene er ofte sprukket.  

Mazda 6 1,8

2005 – 105 000 km – kr 69 900,-

6 ble starten på redningen for flere dårlige år hos Mazda. Og det er lett å skjønne når du prøver en. 1,8-liter bensin på 120 hk høres trist ut på papiret, men Mazda har klart å lage en sterk og kvikk motor. Girkassen er presis og lettsjaltet. Kjøreegenskaper og komfort er ivaretatt bedre enn gjennomsnittet, som de pleier å være i Mazda. Den forholdsvis kompakte designen byr på god seteplass både foran og bak. Gode å sitte i er de også. Også bagasjerommet holder Mondeo-størrelse med sine 500 liter. Fire stjerner i Euro NCAP er ikke best i klassen.
Dekra sier: Kvalitet på gjennomsnittet. Problemer med høyderegulering av frontlykter, slitte bremser, rust på kanaler, rust på braketter for eksosanlegg.  

Mercedes-Benz A150   

2005 – 99 900 km – kr 49 980,-

Første generasjon A-klasse fikk en uheldig start da den veltet i en svensk elgtest, og viste seg å være en generelt dårlig. Andre generasjon derimot, var en helt ny bil der de tok alle forhåndsregler. Det dårlige ryktet og design utenom det vanlige, gjør at du får den lille bilen med den enorme innvendige plassen for en billig penge. Mange vil like den høye sitteposisjonen. 1,5 literen yter 95 hk og krever 12,5 sekunder for å komme seg til 100 km/t. Det er over gjennomsnittet. Interiøret er nøkternt Mercedes. Den fikk fem stjerner og har ESP som standard, så dette er en av de sikreste småbilene. 
Dekra sier: På gjennomsnittet. Den sliter bremser, har problemer med elektrisk og elektronikk. Unormalt slitasje av drivakselmansjetter.  

Opel Agila 1.0

2009 – 65 000 km – kr 59 000,-

Opel Agila er overraskende romslig og komfortabel for å være 3,7 meter lang. Den bygges av Suzuki i Ungarn. Korte seteputer til tross, fire voksne får plass i en luftig kupé. Den lille énliteren må finne seg i å jobbe hardt og 65 hester er ikke mye å kjøre forbi med. Giringene er presise og tydelige, noe som ikke kan sies om styringen. Med fire stjerne i kollisjonstest under lanseringen, finnes det sikrere biler. Dekra har ingen rapporter på Agila. 

 

Opel Astra 1,3 l   

2008 – 107 000 km – kr 59 977,-

Opel har også den kjempestore Vectra for samme pris, men den sliter med en del defekter når den får noen år på seg. Sjekk heller lillebror Astra stasjonsvogn. Ikke like spennende å kjøre som Ford Focus, men et flott alternativ for familien. Ikke forvent all verdens av budsjettmotoren som er ment for Corsa, men den tar deg frem. Velg eventuelt en større bensin eller diesel. Astra fikk fem stjerner i Euro NCAP og stempelet «Best i klassen».
Dekra sier: Bedre enn gjennomsnitt. Dårlige styrekuler, knekte fjærer, slitte bremser og oljesvetting fra motor og girkasse, svakhet i rådelager!  

Peugeot 207 1,6 HDI

2007 – 115 000 km – kr 64 977,-

Ikke mange tar småbilmarkedet så seriøst som Peugeot. 207 var en stor suksess for Peugeot, og man skjønner hvorfor når man ser og prøver en. Den var klasseledende da den kom, og var grensesprengende stor da den passerte fire meter i lengden. Flere andre biler i vår sammenligning har denne. Bilen er velkjørende og den kler 1,6 HDI aller best. 207 fikk du med to fronter, en av dem litt mer haikjeftpreget enn den andre. 207 fikk fem stjerner hos Euro NCAP, men husk å se etter bil med ESP.
Dekra sier: Peugeot 207 er noe bedre enn gjennomsnittet. Motorkontrollfeil kan gi problemer, knekte fjærer og eksosbraketter, lys og slitte bremseskiver er gjengangerne.

Tollerne på Svinesund fikk seg en overraskelse da de lørdag skannet seks tivoli-lastebiler som var på vei inn i landet fra Sverige.

Sjåførene hadde unnlatt å deklarere cirka 100 000 bamser, 300 000 kroner i kontanter og blant annet ingredienser til sukkerspinn.

I en pressemelding skriver tollvesenet at det også ble beslaglagt en rekke andre gjenstander som skal brukes som premier på tivoli – både elektriske artikler og sjokolade.

1,5 millioner

Varene var stukket unna i vegger og tak på bilene.

- Det var snakk om varer for mellom en og 1,5 millioner kroner, forteller kontorsjef Wenche Fredriksen ved tollstasjonen på Svinesund.

Hun forteller at dette er innkjøpsverdien av varene. Dermed vil eierne bli krevd for minst 25 prosent i toll og avgifter pluss at politiet trolig vil gi dem en bot.

- Det var veldig mange måter det var gjemt på, og så var det gjemt unna godt over 300 000 kroner i kontanter, forteller Fredriksen til Dagbladet.

Nå blir sannsynligvis både pengene og varene beslaglagt.

- I alle år

For folkene i tivoliet har bamsesmuglingen tydeligvis vært fast rutine.

- De sa ikke så mye. De sa at de hadde gjort dette i alle år, forteller Fredriksen til Dagbladet.

Hun forteller at tivoliet, som er svensk, blir politianmeldt.

(Dagbladet): Sesongen 2013/2014 har ikke vært den tivolituren Barcelonas supportere har blitt vant til å glede seg over de siste årene.

Ute av Champions League, på etterskudd i La Liga og med en knusende overgangsdom fra Fifa hengende over seg, stilles det spørsmål ved trenerframtiden til Tata Martino, og ikke minst om veien videre.

Det betryggende må være at det gror rimelig godt bak den etter hvert aldrende generasjonen som fortsatt dominerer a-laget.

I går sikret Barcelona seieren i Uefa Youth League med en knusende seier over Benfica, 3-0, i Nyon. En som fortsatte herjingene han har påført motstanderne gjennom hele turneringen, var 18 år gamle Munir El Haddadi.

Unggutten scoret to ganger i finalen, og den siste nettkjenningen var en vanvittig en: El Haddadi løftet blikket så vidt skrått til siden med ballen i beina rundt 60 meter fra mål, og servet kula over keeper i en nydelig bue, som om dette er noe han gjør omtrent hver eneste dag.

Det snakkes mye om en norsk 15-åring om dagen – Munir El Haddadis prestasjoner på absolutt høyeste nivå i unge Europa kan være en god påminnelse om hvor lista egentlig ligger.

Fantastisk statistikk

18-åringen med marokkansk bakgrunn har 11 mål og fem målgivende på ti kamper i den prestisjetunge turneringen, og 27 skudd på mål er heller ikke verst. El Haddadi har også fått sin proffdebut for Barcelona B i løpet av de siste månedene.

- Det lover godt for framtiden i hvert fall, sier ansvarlig redaktør i supporternettstedet Blaugrana.no, Thomas Dragsnes, til Dagbladet.

- Det er jo ikke så mange år siden han kom til klubben, men han har vist at han har kvaliteter i en offensiv rolle, spissrolle. Han bøtter inn mål og har imponert, og selv om han bare har et par kamper for B-laget, har han stått fram som et virkelig talent, sier Dragsnes.

Munir El Haddadi ble hentet av Barcelona som 15-åring for snart tre år siden, og flere av Europas storklubber har vist interesse siden den gang. Barcelona kommer neppe til å slippe ham lett etter de siste års utvikling.

- Agenten min ble kontaktet av Manchester City, Getafe, Osasuna og Rayo Vallecano, men Barcelona var førstevalget. Jeg ønsker bare å fokusere på fotballen og vise at jeg er verd satsingen, sa El Haddadi da drømmeovergangen gikk i orden.

Ifølge Thomas Dragsnes er det også flere navn å merke seg i det unge Barcelona-laget, og redaktøren nevner blant andre den kamerunske trioen Wilfred Kaptoum, Ebwelle og Elehor Godswill som eksempler.

- Uefa Youth League har også blitt en fin arena å prøve seg på, det er en fantastisk ramme rundt kampene, og nivået er bra, mener han.

Ungdomsbråket

Barcelona kan jo også i verste fall måtte lene seg på ungdomsavdelingen noe mer i den aller nærmeste framtid, dersom anken av Fifas avgjørelse ikke fører fram.

Straffen for det katalanske storlaget er per nå at de ikke får lov til å kjøpe spillere i de to neste overgangsvinduene.

Ifølge Fifa har Barcelona brutt reglene på flere punkter, men det gjelder først og fremst førstegangsregistrering av utenlandske spillere under 18 år, paragraf 19 i Fifa-reglene om overganger.

Det vil si at for eksempel keeper Victor Valdes og stopperveteran Carles Puyol, som forlater klubben etter sesongen, ikke kan erstattes med spillere utenfra før sommeren 2015.

Barcelona akter å anke straffen.

(Dagbladet): – Vi som mener det er positivt med offentlig skole bør gå sammen om et nytt, bredt privatskolekompromiss. Det handler om tre ting: rettferdig for det enkelte barn, at skolen er en mangfoldsarena og at fellesskole gir beste resultatene, sier Trond Giske (Ap), leder av utdanningskomitéen på Stortinget.

Nå inviterer han KrF og Venstre til å bli med de rødgrønne på et forlik mot regjeringens nye friskolelov.

- Dagens lov er et forlik mellom sentrum-venstre-partiene, der vi slår ring om fellesskolen og sikrer rom for noen privatskoler, som toppidrettsgymnas, steinerskole, montessori-skoler og noen religiøse skoler. Nå er forliket under veldig press. Regjeringen åpner for full konkurranse og mangedobling av private skoler, sier Giske til Dagbladet.

Frykter sorteringsskolen

Han frykter særlig flere religiøse skoler.

- En håndfull religiøse skoler er ikke noe problem, enten de er kristne eller muslimske, det er antallet som er utfordringen. Folk får seg en vekker når de ser at mange i minoritetsmiljøer ønsker å kanalisere barna inn i egne skoler. En framtid der barn er sortert etter religion, etnisitet og sosial bakgrunn gir dårligere læring, dårligere skole og dårligere fellesskap. Det står også kjeder klare til å etablere religiøse skoler bare de har noen timer ekstra med etikk. Tanken var at vi skulle være generøse på å imøtekomme religiøse behov. Men når det misbrukes, må vi snakke sammen, mener Giske.

I forliket vil han:

• Innføre et tak på antall privatskoler
• Gjør integrering til vurderingskriterium. Hvis skolen har negativ effekt på integrering, skal det tillegges vekt.
• Ta hensyn til lokal skolestruktur og kvaliteten på den offentlige skolen.

- Vi bygger på det tidligere kompromisset, men tetter hull som undergraver loven. Kompromisset er ikke perfekt, men det gir forutsigbarhet over tid gjennom skiftende regjeringer. Vi skal være forsiktige med å gjøre unger til kasteballer, sier Trond Giske.

Han viser til erfaringer fra utlandet.

- I Finland er det få private skoler, og gode skoleresultater. I Sverige er det mange private skoler, og kraftig nedgang i resultatene. Flere av de private aktører går konkurs. Erna Solberg sier at det er en menneskerett å velge skole for bana sine. Det er det, men det er ingen menneskerett at skolene skal gis statsstøtte. Det er dét vi diskuterer, sier Giske.

KrF positive

KrF-leder Knut Arild Hareide avviser ikke invitasjonen.

- Vi fant et godt forlik sammen med de rødgrønne og har ikke behov for å endre mye i den politikken. Vi er glad for signalene fra Giske, men vil først diskutere med regjeringspartiene når deres forslag kommer. Det er godt å vite at hvis regjeringen går for langt, har Venstre og KrF mulighet til å se etter et annet flertall. Det vi er opptatt av, er en prinsippfast politikk. Det kan ikke være slik at bare de vi liker skal få starte skole. Kvalitet og god kontroll må avgjøre. Vi ønsker ikke et økonomisk frislipp der store kjeder går inn og skaper en industri ut av skolen. Det må være en grunn til at du starter en friskole, enten et livssyn eller et pedagogisk alternativ. Jeg synes Torbjørn Røe Isaksens tilnærming så langt, har vært klok. Han har moderert Høyres politikk og det er enklere å forholde seg til Høyre i 2014 enn det var i Bondevik 2-regjeringen, sier Hareide.

Venstre er avventende.

- Vi vil se hva regjeringspartiene kommer med før vi konkluderer. Den viktigste garantien for en stabil skolepolitikk over tid, er god kvalitet på den offentlige fellesskolen. Det handler om ressurser. Der er Venstre og regjeringspartiene enige om å styrke lærerne, gi bedre rammevilkår til faglig opplæring og avbyråkratise. Private skoler utgjør en liten del av det totale skoletilbudet, sier nestleder Terje Breivik.