Mer fra Dagbladet Meninger:
Stortinget vil heller feire de døde enn de levende
Marie Simonsen om grunnlovsreformen.
Slektning: – Hvorfor skal disse to få så mye oppmerksomhet i media?
- Det er nok nå.
«Det jeg var aller mest redd for. Det som hadde fått meg til å gråte noen timer tidligere.»
Mamma i minus.
«Jeg følelsesmessig runker til brødre som hjelper sine handikappede lillesøstre.»
Odd-Magnus trenger en orgasme.
Tidenes beste detektivklisjé
Raymond Chandlers melankolske Philip Marlowe. Kommentar.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
På 17. mai kan stortingspresident Olemic Thommessen lese opp en moderne og oppgradert grunnlov i anledning 200 års jubileet. Eller han kan ende med å reise til Eidsvoll med den gamle i kofferten.Det siste blir ikke like stor stas, men enkelte på Stortinget synes å ta pålegget om Grunnlovens “Aand” litt for bokstavelig. De vil hylle de døde, ikke de levende. Jeg tror de framsynte Eidsvollsmennene ville stusset over at etterkommerne er så tilbakeskuende og fryktsomme.
I løpet av de neste ukene skal Stortinget ta stilling til en rekke forslag til endringer av Grunnloven. Det gjelder ikke minst et moderne menneskerettighetsvern, blant annet flere forslag som i praksis grunnlovfester velferdsstaten.
Og så er det språket, som det hittil har vært mest offentlig strid om. Skal landets viktigste tekst være tilgjengelig for alle på moderne bokmål og nynorsk, eller er det viktigere å holde på tradisjonen enn å ha en grunnlov folk forstår? Stortinget ser ut til å foretrekke det ugjennomtrengelige. Tolk det som dere vil, men enkelte har visst glemt at dette er folkets grunnlov, ikke bare Stortingets og juristenes.
For å endre Grunnloven kreves to tredjedels flertall, og det blir ikke lett å få på plass, tross en langvarig og omfattende behandling som fedrene på Eidsvoll bare kunne drømt om. Lønning-utvalget leverte et grundig og prisverdig lettfattelig utgangspunkt, men siden har arbeidet stått i stampe med enkeltutspill på kryss og tvers. Det er ennå uklart hvor partiene lander og om de stiller seg bak enkeltutspillene. Noen uker før forslagene skal opp i Stortinget er det rett og slett fare for at ingen endringer vedtas.
Det bør føles ganske trist om Stortinget stilt overfor en så spennende utfordring, ender med ingenting.
Eidsvollmennene var riktignok framsynte og laget en av tidas mest moderne grunnlover. Den har holdt seg forbløffende godt, men 1800-tallsrettighetene er utdatert sammenliknet med yngre grunnlover som beskytter økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Når Norge står opp for menneskerettigheter internasjonalt, blir det påpekt at vi selv ikke har innlemmet de moderne rettighetene i vår grunnlov. Synes vi ikke de er viktige nok? Menneskerettighetene har vern i norsk lov dag. De har til og med forrang. Men det vil naturligvis ha større tyngde og symbolkraft om de ble tatt inn i Grunnloven.
For mange er Grunnloven bare et nasjonalt symbol som de færreste kjenner innholdet i, med få unntak. Men nå har de folkevalgte hatt en enestående sjanse til å løfte blikket fra hverdagen og gi festtalene mening; til å snakke om rettigheter, forpliktelser og maktutøvelse, og se lenger enn til neste valg. Selv om overnasjonale domstoler har fått enorm innflytelse, må Norge fortsatt ha en grunnlov som reflekterer den moderne nasjonen og sikrer fremtidige generasjoner. Hvilke rettigheter og forpliktelser anser vi for grunnleggende og umistelige, uavhengig av hvem som styrer i framtida? Det er de utfordrende spørsmålene lovgiverne burde stilt borgerne de siste åra.
Det handler om å sette opp noen stolper. Mange paragrafer er symbolbestemmelser uten rettslig betydning. Grunnloven sier for eksempel i dag at alle har rett til arbeid, men det betyr ikke at du kan saksøke staten hvis du mister jobben. Rett til et rent miljø vil ikke hindre oljeboring. Slike bestemmelser forteller likevel om hva slags nasjon vi er og ønsker å være og hvilke forpliktelser Stortinget har overfor sine borgere. Det er en felles plattform alle bør kjenne og kjenne seg igjen i uten å ha møterett for Høyesterett.
Særlig i Høyre er det skepsis til de fleste endringer, også når det gjelder språk. Man ser på Grunnloven først og fremst som et kulturhistorisk dokument, men språk og lov må være dynamisk for ikke å stivne og miste relevans. Grunnlovens ånd ligger ikke i rettskriving, men i visjonen om et liberalt demokrati. Den omfattet ikke kvinner i 1814, men det ble rettet opp.
Mange frykter også rettsliggjøring. De føler seg allerede styrt fra Strasbourg. Men desto større grunn til å oppgradere egen grunnlov og gjøre lovverket enda mer robust ved å gi konvensjonene vår fortolkning.
Hvis Olemic Thommessen ikke skal reise til Eidsvoll med et nedstøvet dokument i kofferten, må Stortinget få fart på seg.
Det gjelder å nå fram til vår tid og enda lenger.
