bilindustrien

(Dagbladet): Texas har i en årrekke vært den amerikanske delstaten som henretter flest mennesker. I «toppåret» 2000 endte hele 40 fanger livet for bøddelens hånd, mens «bare» 16 døde på denne måten i fjor.

Den neste måneden er fem henrettelser av dødsdømte planlagt i Texas – men gjennomføringen av to av disse er nå midlertidig stoppet. Årsaken er hemmeligholdet rundt giften som brukes i dødssprøyta, skriver Los Angeles Times.

Gispet etter luft

Ifølge planen skal Tommy Lynn Sells (49) dø i morgen, mens Ramiro Hernandez-Llanas (44) følger etter onsdag om ei uke. Den føderale dommeren Vanessa Gilmore har imidlertid satt en stopper for dette inntil hun får på det rene hva giftsprøyta faktisk inneholder.

Kjennelsen kommer i kjølvannet av en lengre debatt om hemmelighold rundt dødssprøytas innhold. Debatten kobles til spørsmålet om hvorvidt praksisen strider mot grunnloven, som forbyr «grusom og uvanlig» avstraffelse.

Debatten rundt giften fikk ny næring i januar, da Dennis McGuire (53) ble henrettet i Ohio. Vitner fortalte hvordan den dødsdømte gispet etter luft, og at det tok 15 minutter før han døde.

Forkjemperne for åpenhet krever mer informasjon om leverandørene av og kvaliteten på stoffene som brukes, mens motstanderne mener en slik åpenhet går på sikkerheten løs.

Tre komponenter

Fram til 2010 brukte de fleste statene i USA som praktiserer dødsstraff (det er 32 av dem), en gift med tre komponenter, blant dem et stoff som bedøver, og et som lammer den dødsdømte.

Men mens delstatene tidligere kjøpte mye av disse stoffene fra selskaper i Europa, er tilgangen nå mye vanskeligere fordi mange leverandører har bøyd av for press om ikke å selge stoffer øremerket til bruk i henrettelser.

Dermed må delstatene gå til andre kilder for å kjøpe stoffene, og mistenkes også for å ha endret på sammensetningen. Spesifikt sier myndighetene i Texas at de for to uker siden kjøpte et parti av bedøvelsesmiddelet pentobarbital, men nekter å oppgi hvem som er selger, av uspesifiserte sikkerhetsårsaker.

Dette har fått de dødsdømtes advokater til å saksøke delstaten for å få på det rene hvem som er kilden bak stoffet. Dommer Gilmore er altså enig, og gir saksøkerne medhold i at hemmeligholdet forhindrer dem i å undersøke hvorvidt giftbruken er i strid med grunnloven eller ei.

Anke

Påtalemakten har svart ved umiddelbart å levere en anke mot dommerens avgjørelse. De dødsdømtes advokater er imidlertid godt fornøyde med utsettelsen.

- Vi håper Texas’ justisdepartement nå endelig vil bestemme seg for å innrette seg etter loven, og slutte med å holde skjult en side ved jobben deres som, framfor alt annet, burde utføres åpent, sier advokatene Maurie Levin og Jonathan Ross.

- Alle statene (som praktiserer dødsstraff) har måttet endre metodene sine, sier Richard Dieter, direktør for organisasjonen Death Penalty Information Center.

- Alle statene bruker relativt nye stoffer uten mye deltakelse fra lege eller anestesisykepleier, eller skaffer seg stoffene fra hemmelige kilder. Det er bare naturlig at domstolene blir mistenksomme, sier han.

Siden 1976, da dødsstraff igjen ble mulig i USA etter å ha vært avskaffet siden 1967, er i alt 1373 fanger henrettet, hvorav 512 i Texas. Til sammen 3095 sitter på dødscelle og venter på å få henrettelsen gjennomført.

Fellesforbundet og Norsk industri ble i dag enige om et tilllegg for alle på 75 øre timen, mens de lavtlønte tekstil- og konfeksjonsindustrien får 1 krone og 25 øre.

- Solidarisk lønnsutvikling

- Dette er et veldig moderat oppgjør. Det er lite ekstra til lønningsposen til dem som har jobb, men det bidrar til å sikre arbeidsplasser, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i det private analysefirmaet Samfunnsøkonomisk Analyse.

Også LOs sjeføkonom Stein Reegård er fornøyd med lavtlønnsprofilen på oppgjøret.

- Dette er blant de oppgjørene som gir grunnlag for en jevn og solidarisk lønnsutvikling, sier Reegård til Dagbladet.

Han peker på at selv om den beregnede lønnsveksten på 3,3 prosent er et halv prosentpoeng lavere enn i 2013, er den større enn prisstigningen.

Frontfag

Oppgjøret, som kom etter at partene hadde forhandlet nærmere 18 timer på overtid, er viktig fordi det er det første forbundsvise oppgjøret. 

I tråd med den såkalte frontfagsmodellen legger det premisser for de andre oppgjørene, som kommer på rad og rekke i tida framover.

- Gavner svaktstilte

Bjørnstad mener at både kroneoppgjøret og avtalen om å utrede framtidens pensjonsordning i fellesskap, er godt nytt for folk med usikre, lavtlønte jobber.

- Både i kroner og øre, og også pensjonsenigheten kommer de lavtlønte mest til gode. Både lavtlønnstillegget, og det som på sikt kan komme ut av pensjonsenigheten, vil gavne dem som er svakest stilt i arbeidsmarkedet, sier han til Dagbladet.

Det siste begrunner han med at mange av disse er ansatte i private bedrifter som i dag har obligatorisk tjenestepensjon med et årlig minimumsinnskudd på to prosent av lønna, og at dette gir en heller mager pensjon for dem med lave lønner.

Lønnsvekst: 3,3 prosent

Selv om det bare er snakk om en utredning om pensjoner, tror Bjørnstad det er et første skritt mot en bedre ordning.

- Det de har blitt enige om, er å tenke sammen, og foreslå konkrete, alternative organisasjonsformer, sier han til Dagbladet.

For ansatte i offentlig sektor mener han lønnsveksten på 3,3 prosent som oppgjøret er beregnet å utgjøre, er godt nytt. Grunnen er at overhenget, altså årets virkning fra fjorårets lønnstillegg, inngår i rammen på 3,3 prosent.

- Fordi overhenget er lavere i offentlig enn i privat sektor, er det rom for en større kroneøkning i offentlig sektor uten at rammen brytes, forklarer han.

- Dyrere enn håpet

Også administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk industri er fornøyd.

- Dette ble dyrere enn jeg hadde håpet på, men likefult er det et oppgjør som jeg i sum likevel kan stå inne for, sa han på en pressekonferanse i ettermiddag.

- I lønnsspørsmålet har vi funnet en løsning som har brakt lønnsutviklingen i Norge nedover i forhold til normalen de siste årene, og det er vi fornøyde med, sa han videre.