bilindustrien

• Dagbladet mener: Et nødvendig kystopprør

Havet i nord koker av fisk, og fiskemilliardær Kjell Inge Røkkes trålselskap Havfisk rapporterer om stadige fangstrekorder.

Kystsamfunn nordpå er likevel i harnisk. Tross veksten leverer nemlig Røkke-selskapet stadig mindre torsk til foredlingsanleggene i Nord-Norge – stadig mer selges til utlandet.

Tall Dagbladet har innhentet fra selskapene, viser at bare 34,6 prosent av torsken gikk til filetanleggene i Finnmark og Nordland – filetfabrikker som Røkke-selskapet har såkalte leveringsforpliktelser til. Året før gikk 49,6 prosent av fisken til anleggene.

Det medfører at selv om torskekvoten økte med 30 prosent i fjor, fikk likevel anleggene omlag 240 tonn mindre torsk enn året før.

- Hele opplegget deres har vært å være tålmodige, for så å kunne dra avgårde med fisken. For det er den de tjener på. Det er så kynisk, sier tidligere ordfører i Gamvik kommune, Roger Hansen (Ap), til Dagbladet.

Han var sentral da krefter i Arbeiderpartiet og LO hentet Røkke til fiskefatet i nord – nå vil han kjeppjage ham fra Nord-Norge.

På begge sider av bordet

Dette skjer til tross for at den politiske intensjonen med å gi de lukrative torsketrålkvotene til Røkke, var nettopp å sikre forsyning av fisk til mottaks- og foredlingsanleggene i nord.

Les også: Vil kjeppjage Røkke fra Finnmark (Krever Dagbladet pluss abonnement)

Trålkonsesjonene Aker Seafoods, nå Havfisk ASA, sikret seg i 2005 og 2006, ble derfor gitt under bestemte vilkår – blant annet leveringsplikt til landanleggene. Målet var å sikre helårsdrift ved filetbedrifter i bestemte kommuner.

- Det er viktig å huske at når vi får adgang på denne ressursen og vi ikke har noen særskatt, så er leveringsplikten bærebjelken i samfunnskontrakten vår. I tillegg skal vi ha maksimalt med verdiskaping på land, sa Røkke til NRK i april 2005.

- Vi har alltid sagt, og skal alltid holdes ansvarlig for leveringsplikten, la han til.

At Røkkes fiskeimperium nå selger mesteparten av fisken til utlandet, betyr imidlertid ikke at leveringsplikten brytes. Allerede i 2003 ble nemlig denne plikten omgjort til det som i praksis er en tilbudsplikt, av daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen (H). Nå var det nok å tilby fisken til anleggene.

Og Røkke kontroller både selskapet som tilbyr, Havfisk, og selskapet som blir tilbudt fisk, Norway Seafoods.

Professor ved fiskerihøyskolen i Tromsø Torbjørn Trondsen mener den økende andelen salg til utlandet et bevisst valg av Røkke og selskapet, 

- Her sitter kjøper og selger på samme side av bordet, og kan avise fisken etter eget forgodtbefinnende. Og de velger å selge fisken ubearbeidet ut av landet, der fortjenesten er høyest, sier han.   
 
- Det er en forretningsstrategi som er bedriftsøkonomisk fornuftig for trålrederiet, men Røkke kolliderer med seg selv. Kvotene han henter opp fisken på, er uløselig knyttet til landanleggene. Fiskeressursene skulle sikre aktivitet og sysselsetting på land, det har vært premisset hele tida, fortsetter han.  

Havfisk fikk i fjor et driftsresultat på 211 millioner kroner, mens Norway Seafoods gikk 10 millioner kroner minus (Begge tallene i EBIDTA).

- Omgår regelverket

Trondsen har engasjert seg i det pågående opprøret langs finnmarkskysten. I likhet med finnmarkingene som demonstrerer foran Stortinget i dag, gir han politikerne skylda:

- Hele ordningen med leveringsplikt har smuldret bort. Enhver lov har jo et formål, men nå er det helt borte, sier han.

- Det er den norske fiskeriforvaltninga som har sviktet, både røde og blå fiskeriministre. Fiskeripolitikk er komplisert, det er ikke enkelt å sitte i Oslo å styre dette. Sentralforvaltninga er avhengig av råd fra næringen. Og rederne har vært en drivkraft bak den privatiseringen av utnyttelsen av offentlige eiendom som vi har sett over mange år nå, tilføyer Trondsen.

Dagbladet mener: Nødvendig opprør

Han viser til at da Røkke fikk dispensasjon fra deltakerloven, som sier at bare aktive fiskere kan delta i fisket, var begrunnelsen klar fra myndighetenes side: Foredlingsvirksomheten er det primære, ikke trålerdriften.

Derfor ble det også – i tillegg til leveringspliklt – satt vilkår om aktivitet på anleggene. I 2006 slo Fiskeridepartementet fast:

«Konsesjonene for å drive de aktuelle trålerne er knyttet til bestemt industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Ved en eventuell nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomhetene som Aker Seafoods Finnmark AS driver i Finnmark, vil ervervstillatelsene og torsketrålkonsesjonene for fartøyene som selskapet kontrollerer (…), kunne bli trukket tilbake. En slik inndragning vil ikke nødvendigvis gjelde trålere/konsesjoner som inntil nå har vært eiet gjennom det anlegg som legges ned el. En inndragning vil blant annet bero på hvilke trålere/konsesjoner som faktisk har levert til det enkelte anlegg.»

Les tillatelsene i sin helhet her.

Formålet med aktivitetsplikten var å opprettholde aktivitet på land. Nå klarer Norway Seafoods-anleggene seg på land klarer sbare fordi 70 prosent av råstoffet de bearbeider, kjøpes fra kystflåten – altså fra mindre kystfiskefartøy.  

– Det er en sterk omgåelse av intensjonene med regelverket. Når landanleggene kjøper fra kystflåten, så sikres aktiviteten deler av året, men det var ikke det som var intensjonen med trålkvotene, sier Trondsen.

Les også: Røkke-selskapene svarer på kritikken: – Vi følger reglene.

(Dagbladet): Da nyheten sprakk i forrige uke om at politioverbetjent Eirik Jensen var siktet for grov korrupsjon, var journalist og forfatter Anders Mølster Galaasen allerede godt i gang med sin store biografi om Jensen.

Den svært omdiskuterte politioverbetjenten er også en av Oslo-politiets mest respekterte og suksessrike tjenestemenn. Det var ikke få som reagerte med sjokk da det ble kjent at Jensen var korrupsjonssiktet etter sin omgang med investor og hasjsmugler Gjermund Cappelen (47).

- Jeg kan bekrefte at jeg har jobbet med en bok om Eirik Jensen, sier forfatter Anders Mølster Galaasen.

Jensen har samarbeidet med forfatteren om boka. Galaasen sier han, som de fleste andre, ble veldig overrasket over pågripelsen av den erfarne politimannen.

- Det jeg ønsker å si om det, er at han er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier Galaasen.

Taus om avsløringer

Han ønsker ikke å si hvor langt i prosessen han har kommet, og vil ikke kommentere ytterligere detaljer om boka. Han vil ikke kommentere hvorvidt det er nye, store avsløringer i boka.

- Utover at jeg har bekreftet at jeg holder på med en bok om Eirik Jensen, ønsker jeg ikke å kommentere ytterligere nå, skriver Galaasen i en sms.

Boka er planlagt utgitt av Kagge forlag. Galaasen har bakgrunn som journalist, blant annet fra Dagbladet, og har tidligere tidligere skrevet bøker om både Steffen Iversen og Henning Solberg.

Eirik Jensen har tidligere medvirket i boka «Blodig Brorskap – på innsiden av Oslos gjenger», av krimjournalist Per Asle Rustad. I boka uttrykker Jensen seg svært kritisk om den nåværende organiseringen i Oslo politidistrikt.

Stridsorganisasjon

Dagbladet avslørte i går spillet som har foregått i politiledelsen for å fjerne Eirik Jensen fra gata – og inn på kontor. Jensen har gjennom sin dialogmetode, der han helt bevisst har gått i dialog med eksempelvis MC-gjengene, blitt vært kontroversiell i Oslo-politiet. Han har heller ikke vært redd for å legge seg ut med ledelsen:

I boka til Per Asle Rustad sier Jensen at politiet «må være en stridsorganisasjon».

- Dagens ledelse i politidistriktet har ikke den rette gutsen og erfaringen til å forstå dette. Vi snakker om stridserfaring. Og det har de ikke. Skal vi bekjempe gjengene, må det helt nye ledere og helt nye strategier til. Deler av dagens ledelse som har ansvaret for bekjempelse av kriminelle gjengstrukturer, bør byttes ut – med unntak av politimesteren. Han er jo ny og bør få en sjanse, sier Jensen i boka.

(Dagbladet): I natt ble Oscar-utdelingen i Los Angeles i USA arrangert.

• Se alle Oscar-antrekkene her!

Jared Leto vant kveldens første pris, prisen for beste mannlige birolle, for sin rolle som transvestitt i filmen «Dallas Byuers Club».

Han takket sin mor, som er tilstede i salen, og ga også sin medfølelse til de siste hendelsene i Ukraina.

- Til dere i Ukraina: Vi er her, og når dere strever med å oppnå drømmene deres, så tenker vi på dere, sa han i takketalen.

• Følg showet live, og chat med Dagbladets filmanmelder Inger Merete Hobbelstad, her!

Det er Ellen DeGeneres som leder årets Oscar-show.

Lupita Nyong’O slo Hollywood-yndlingen Jennifer Lawrence, og vant prisen for beste kvinnelige birolle for sin rolle i «12 Years a Slave».

Hun var tydelig rørt, og holdt en tårevåt takketale.

- Takk for at du har satt meg i denne posisjonen, sa hun og takket Steve McQueen.

Cate Blanchett vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle.

- Sette dere ned, dere er for gamle til å stå. Takk skal dere ha, det betyr mye, sa Cate Blanchett i sin takketale.

- Takk skal du ha Woody Allen, for at du castet meg. Takk til publikum som gikk og så filmen, sa hun, og avsluttet med:

- Filmer med kvinnelige hovedroller er ikke en nisje, og de tjener penger. Verden er rund, folkens.

Matthew McConaughey takket gud i sin takketale.

- Takk, takk, takk. Jeg vil takke gud. Jeg vil takke familien min, sa han.

Filmen «Gravity» er kveldens store vinner, med hele sju Oscar-priser i bagasjen.

Regissøren av filmen Alfonso Cuarón vant prisen for beste regissør.

Den kanskje gjeveste prisen, prisen for beste film, var det «12 Years a Slave» som stakk av med.

- Jeg vil dedikere denne prisen for de som har lidd av slaveri, sa en hoppende glad Steve McQueen.

Her er Oscar-vinnerne:

Beste mannlige birolle: Jared Leto for «Dallas Buyers Club»

Beste kostymedesign: Catherine Martin for «The Great Gatsby»

Beste makeup og hår: «Dallas Buyers Club»

Beste animerte kortfilm: Laurent Witz og Alexandre Espigares for «Mr. Hublot»

Beste animasjonsfilm: «Frozen»

Beste visuelle effekter: «Gravity»

Beste kortfilm: Anders Walter og Kim Magnusson for «Helium» (Pris til Danmark!)

Beste kortdokumentar: Malcolm Clarke og Nicholas Reed for «The Lady in Number 6: Music Saved My Life»

Beste dokumentar: «20 feet from stardom» (Det vil si at den delvis norske dokumentaren «The Act of Killing» ikke vant pris i år).

Beste fremmedspråklige film: Paolo Sorrentino for «The Great Beauty» (Italia)

Beste lydmiks: Skip Lievsay, Niv Adiri, Christopher Benstead og Chris Munro for «Gravity»

Beste lydredigering: Glenn Freemantle for «Gravity»

Beste kvinnelige birolle: Lupita Nyong’O for «12 Years a Slave»

Beste kinematografi: Emmanuel Lubezki for «Gravity»

Beste filmredigering: Alfonso Cuarón og Mark Sanger for «Gravity»

Beste produksjonsdesign: Catherine Martin (produksjonsdesign) og Beverly Dunn (set-dekorasjon) for «The Great Gatsby»

Beste originalmusikk: Steven Price for «Gravity»

Beste originalsang: «Let it go» i «Frozen»

Beste tilrettelagte manus: John Ridley for «12 Years a Slave»

Beste originalmanus: Spike Jonze for «Her»

Beste regissør: Alfonso Cuarón for «Gravity»

Beste kvinnelig hovedrolle: Cate Blanchett for «Blue Jasmine»

Beste mannlige hovedrolle: Matthew McConaughey for «Dallas Buyers Club»

Beste film: «12 Years a Slave»

Dagbladet oppdaterer saken fortløpende.

(Dagbladet): Både BBC og AFP-journalist Paul Gypteau melder seint søndag kveld at det er hørt eksplosjoner i Simferopol, hovedstaden på Krim-halvøya.

Det er uklart hva eksplosjonene skyldes.

Ifølge Sky News sier USA nå at russiske styrker har full kontroll over Krim, etter at Russland har iverksatt en stor militæraksjon mot Ukraina – noe som igjen har utløst voldsomme reaksjoner.

Fallskjermjegere

Russiske RBC hevder søndag kveld at Russland sender fallskjermjegere og marinejegere til Ukraina.

Avisa siterer kilder i det russiske forsvarsdepartementet. Kildene sier det vil bli sendt inn flere brigader fallskjermjegere og marineinfanterister. Spesialstyrker skal ha fått en hastebeskjed om å sikre at de er stridsdyktige.

Styrkeutplasseringen er imidlertid avhengig av hva slags trusselbilde som møter invasjonsstyrkene, påpeker kildene.

Forsvarsanalytiker Anatolij Gypsy i Sevastopol – på Krim-halvøya – sier til RBC at det allerede er 600 russiske marinejegere til stede på halvøya.

Det er uvisst om han sikter til de hittil uidentifiserte soldatene som har vært observert i stort monn.

Krigsskip og soldater

Det er et stort russisk militæroppbud på Krim-halvøya.

I bukta utenfor Sevastopol var det tidligere i dag observert fire russiske miltærbåter. Da Dagbladet var i havna ved 17-tiden lokal tid, passerte det russiske militærfartøyet «Kildin».

Russiske panservogner har omringet en marinebase på turiststedet Feodosija på Krim-halvøya.marinebasen på turiststedet Feodosija i sørøst er beleiret av russiske soldater. Reportere fra svenske Dagens Nyheter rapporterer at det er russiske panservogner utenfor marinebasen, og at de ukrainske soldatene inne på basen ser ut til å grave skyttergraver og sette opp piggtråd.

Tok våpen

Russiske soldater har konfiskert våpen fra en ukrainsk radarstasjon og en marinebase og bedt personellet der om å samarbeidet med halvøyas prorussiske ledere.

Ukrainske Interfax siterer den ukrainske forsvarsministeren som sier at russiske soldater søndag morgen tok skytevåpen og ammunisjon fra radarstasjonen som ligger like ved byen Sudak. Våpnene ble deretter kjørt vekk i biler.

Samtidig aksjonerte en annen gruppe russiske soldater mot den ukrainske marinebasen i Feodosia og konfiskerte våpen også her. Basen ligger ikke langt fra Sevastopol, der den russiske Svartehavsflåten har sin store base.

Dialog

I kveld kom det imidlertid også en bekreftelse på at Russlands statsminister Vladimir Putin har sagt ja til forslaget fra Tyskland om å delta i en kontaktgruppe for Ukraina.

- President Putin har sagt ja til forslag fra den tyske statsministeren om å øyeblikkelig etablere en undersøkelseskomité og en kontaktgruppe, muligens under ledelse av OSSE, for å få startet en politisk dialog, opplyser den tyske regjeringen i en uttalelse.

Det til tross for krasse uttalelser blant annet fra statsminister Dmitri Medvedev tidligere i kveld.

Norge har fordømt Russlands aktivitet i Ukraina, og mener den russiske militære aktiviteten på Krim er brudd på folkeretten. Det hviler et tungt ansvar på Russland for å bidra til å roe ned den spente situasjonen, sa utenriksminister Børge Brende (H) i kveld.