bilindustrien

(Dagbladet): En ekspedisjon til en isolert og øde del av Australia ga oppsiktsvekkende, nye funn.

Sammen med et filmteam fra National Geographic reiste en gruppe forskere tidligere i år til fjellkjeden Cape Melville på Cape York-halvøya i Australia. I løpet av ekspedisjonen oppdaget de tre helt nye dyrearter – en frosk, en øgle og en gekko.

- Spissen av Cape Melville er en skjult verden. Å finne disse nye artene der har vært en oppdagelse for livet. Jeg er fortsatt forbløffet over det, sier en av forskerne, Conrad Hoskin i en pressemelding fra James Cook University i Australia.

- Vært der i all tid

Ifølge The Daily Telegraph tror forskerne at de nyoppdagede dyrene er eldgamle. Hoskin tror dyrene har levd isoleret i Cape Melville-området i årtusener, og kanskje til og med opp mot en million år.

- Vi snakker om dyr som er gamle. De har vært rundt i regnskogen i Gondwana – en regnskog som har vært der i all tid, sier Hoskin ifølge The Daily Telegraph.

Forskerne tror det fortsatt gjenstår flere oppdagelser i den isolerte fjellkjeden.

- De regner med å finne flere hemmeligheter ved framtidige ekspedisjoner, skriver Videnskab.dk.

Skal tilbake

Forskerne fløy inn i det isolerte området med helikopter, og ekspeditionen varte i bare fire dager, ifølge The Daily Telegraph – men forskerne har store planer om å returnere, ifølge avisa.

Conrad Hoskin sier at han da har forventninger om å finne enda flere nye dyrearter – muligens fugler, andre krybdyr, planter og pattedyr.

- Om vi finner et pattedyr er det helt utrolig, sier Hoskin til The Daily Telegraph.

Den nye appen som er utviklet for å registrere utenlandske vogntog som kjører kabotasjekjøring, har vist seg å bli en stor suksess. Kabotasje betyr at utenlandske transportører som har levert internasjonal last, kan kjøre inntil tre betalte turer i Norge i løpet av en uke, før de må ut av landet igjen.

Fire uker etter at appen ble tatt i bruk er det over 100.000 tagginger i Norge, Sverige og Danmark. Over 7000 personer har registrert seg for å bruke Cabotagestudiens app, og i Norge er det registrert 20.000 registreringer. 

Kartlegge omfanget

- Formålet er å få en oversikt over hvor omfattende og utbredt kabotasjekjøring egentlig er i Norge. Tidligere har vi fått mange henvendelser om utenlandske selskaper som trolig bryter loven, men dette er første gang vi ser et stort prosjekt som faktisk kan være med på å dokumentere denne aktiviteten, sier forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) Roger Hansen til Dagbladet.

Tidlig i sommer gjennomførte forskerne ved Lunds Universitet en studie av kabotasjekjøring i Sverige, der godt over 163 000 observasjoner viste at 2 700 utenlandske lastebiler aldri forlot Sverige, og der 2 202 lastebiler mistenkes for ulovlig kabotasje.

Nå har appen vært i bruk i nesten fire uker i Norge.

- Det passerer rundt 2.000 kjøretøy daglig på Svinesund tollsted. Rundt 95 prosent av disse transportkjøretøyene kjører på utenlandske skilter. Vi mangler statistikk på hvor disse kjører, og hvilke type aktivitet de har når de er i Norge, sier Hansen.

Flere av de utenlandske kjøretøyene mistenkes for å ta flere enn de tre transportoppdragene som de lovlig kan gjennomføre internt i Norge før de må ut av landet. Flere yrkessjåfører Dagbladet har vært i kontakt med, forteller om utbredt juks hvor vogntogene returnerer til Norge uten last, etter en svipptur til Sverige eller Finland.

På den måten kan de tjene store penger på å transportere varer internt i Norge framfor å kjøre varer til og fra Europa. De utenlandske sjåførene opererer med lønninger som ligger langt under det norske sjåfører blir betalt.

- Vi vil at norske myndigheter skal kontrollere dette på en bedre og mer grundig måte. Vi hadde en god dialog med den forige regjeringen på dette området, og håper at vi får videreført dette med den nye regjeringa, sier Roger Hansen.

Han mener at nye og strengere virkemidler må tas i bruk for å komme bukt med problemet.

- Jeg er redd for at kabotasjekjøringen har et større omfang enn det vi liker å tro, sier Roger Hansen.

(Dagbladet): Livet hennes ble lagt i grus den dagen.

I Marit Christensens nye bok «Moren» får offentligheten for første gang et innblikk i Wenche Behring Breiviks liv. I løpet av en dag fylt med grufulle terrorhandlinger ble livet hennes snudd opp ned.

Ringte flere ganger

Hun hadde laget spagetti til sønnen Anders Behring Breivik og ble sittende og vente på han 22. juli for to år siden. Sønnen kom ikke hjem som avtalt. Det var ikke vanlig.

Intetanende spiste hun maten alene foran TV-en, der dramaet fra Regjeringskvartalet utspant seg. Åtte personer måtte bøte med livet og rundt 200 ble skadd etter at bilbomben gikk av klokka 15.25. Ifølge boka ble moren engstelig for at sønnen kunne være blant ofrene.

Wenche Behring Breivik skal ha forsøkt å ringe sønnen sin flere ganger uten å få svar. Det gjorde henne bare enda mer bekymret.

Ble bedt om å komme ut

Først ved 22.30-tida ringte telefonen hjemme i leiligheten på Skøyen i Oslo. Det var en politikvinne som ba henne komme ut av leiligheten.

- Tanken for gjennom hodet: Herregud, det har skjedd ham noe! siteres hun på i boka.

Politiet skal ha bedt henne om å komme ut og over gata. Der ble hun møtt av en politimann som ba om å få nøklene til leiligheten, og ble bedt om å sette seg inn i en privatbil som sto ventende.

- Har jeg gjort noe galt?

Da hun satte seg inn i bilen kom sjokkbeskjeden:

- Vi tror terroristen er din sønn.

Dagbladet var utenfor leiligheten på Skøyen da beredskapstroppen aksjonerte mot den. Øverst i saken kan du også se en video av væpnede politifolk utenfor.

Bokbråk

NRK-profilen Marit Christiansens bok utgis først i morgen. Til tross for det har det vært mye støy rundt den, etter at det kom fram at Wenche Behring Breivik skal ha forsøkt å stoppe den.

- Det stemmer at hun trakk seg, men etter en stund kom hun igjen og sa at den skulle ferdigstilles. Så fikk jeg beskjed om at det ikke skulle være mer kontakt, sier Marit Christensen til Dagbladet.

Hun mener hun har vært anstendig og handlet moralsk og etisk korrekt.

- Vær Varsom-plakatens punkt en handler om samfunnsoppdraget, og det har jeg lagt til grunn når jeg har skrevet denne boka, sier Christensen.

- Jeg mener denne boka er viktig. Det er derfor jeg har gjort hele denne jævlige jobben. Det har vært forferdelig vanskelig. Alt fra hemmelighetskremmeriet rundt mitt forhold til henne og så har det jo vært måneder med debatt om noe folk ikke har hatt kjennskap til, sier Christensen.

(Dagbladet): I den 219 sider lange boka «Moren», som handler om Wenche Behring Breivik, skriver forfatter Marit Christensen (64) mye om hvordan morens følelser før sønnen Anders Behring Breivik endret seg etter 22. juli 2011, til hun døde i mars i år.

Ifølge Christensens bok, som lanseres i morgen, tok det 13 dager fra sønnen begikk terrorhandlingene på Utøya og i Regjeringskvartalet – til Wenche Behring Breivik faktisk greide å ta inn hva han hadde gjort.

I resten av landet var disse dagene preget av sjokk og sorg, rosetog, taler og andre markeringer.

Allerede 23. juli prydet Wenche Behring Breiviks sønn førstesidene. Samme kveld ble det kjent at han hadde ønsket seg og fått advokat Geir Lippestad som forsvarer. Han ble satt i fullstendig isolasjon på Ila fengsel og fikk bare snakke med fengselspresten, helsepersonell, advokaten og politimennene som avhørte ham.

Han spurte ifølge advokat Geir Lippestad ikke om familien sin den første tida etter arrestasjonen. I manifestet skrev han at familiemedlemmer var «legitime mål».

Skammet seg over sønnen

Mora var i den første perioden meget redd, ifølge boka «Moren». Hun skammet seg over sønnen, og kunne ikke forstå hvorfor han hadde utført terrorhandlingene. Hun opplevde at sønnen hadde forrådt henne.

Den mest tidkrevende enkeltoppgaven i Anders Behring Breiviks groteske terrorforberedelser var å lage bomba som drepte åtte i Regjeringskvartalet.

Som Dagbladet tidligere har skrevet, jobbet han med denne både fra morens leilighet på Skøyen, og fra gården han leide utenfor Rena sentrum.

Breivik prøvde bevisst å lure mora, og han har i avhør sagt at han ikke var redd for at hun skulle avsløre jobbinga med det såkalte manifestet hans, som han skrev i moras hjem.

Fulgte med i mediene

Ifølge «Moren» fulgte Wenche Behring Breivik godt med på hva mediene skrev om sønnen den første tida etter 22. juli 2011.

I denne perioden ga Anders Behring Breivik uttrykk for at han ikke ønsket å møte mora. Flere barndomsvenner av ham som Dagbladet snakket med, sa at de var bekymret for henne.

- Jeg tenker veldig mye på familien hans. De har jo bodd i det samme området i alle år. Mora hans er alltid så blid, og stopper og snakker med alle. Jeg orker nesten ikke å tenke på hvordan de har det nå, sa en venn.

Det ble også opprettet en støttegruppe for Wenche Behring Breivik på Facebook.

- Jeg, som veldig mange andre, har tenkt på familien hans, og følte at jeg måtte bare skrive noe om det, sa Adam Bjørhovde Manaf som opprettet gruppa til Dagbladet.

Han forteller i dag at Facebook-gruppa ble hacket etter bare ti dager, og aldri gjenopprettet igjen etter dette.

- Men responsen på sida var overveldende positiv mens den eksisterte. Den fikk 80 000 likes, og av rundt 4500 kommentarer, var det bare noen svært få som var negative. Kanskje ti til sammen, sier Manaf.

Breiviks far vil ikke kommentere bok

Kort til etter terrorhandlingene snakket Dagbladet med Anders Behring Breiviks far, Jens Breivik – som uttalte at han var i sjokk.

- Det er helt forferdelig å høre om dette, sa han.

Jens Breivik sier i dag til Dagbladet at han ikke har lest Marit Christensens bok, og at han heller ikke har fått tilbud om å lese den.

- Jeg har ingen kommentarer til den boka, sier Jens Breivik til Dagbladet.

- Ville banke ham

Da Wenche Behring Breivik leste at sønnen ønsket å kle seg i kjole og hvitt under fengslingsmøtene, hadde hun konkludert med at han måtte være sinnsyk, ifølge «Moren».

Men følelsene for og om sønnen endret seg ofte hos Wenche Behring Breivik, ifølge boka. Hun var mye sint på ham, og skal ifølge forfatter Christensen uttalt at hun «ville banket ham om han hadde vært hos henne nå».

Samtidig lot hun seg provosere at det mediene skrev om sønnen. Hun skal ha syntes synd på ham for all kritikken han fikk, og også gitt uttrykk for at ingen skulle kunne få ta fra henne det hyggelige hun og han hadde hatt sammen før 22. juli-terroren.

Wenche Behring Breivik var også i flere politiavhør etter terrorhandlingene, og sa da blant annet, som Dagbladet tidligere har skrevet at hun opplevde at sønnen gjennomgikk en stor personlighetsforandring fra han flyttet tilbake til gutterommet i 2006.

- Ønsket en gravstøtte

Sommeren 2012 sendte Anders Behring Breivik et brev til sin mor, ifølge boka. Her skrev massemorderen om studieplanene sine, at han holdt motet oppe i fengselet, men også at han regnet med å en dag bli drept, og at han derfor lurte på om moren kunne ordne en gravstøtte med hans navn på.

Moren svarte på dette brevet, og skrev blant annet at hun var alvorlig syk, skriver Christensen.

Ei uke etter fikk Wenche Behring Breivik en telefon fra Ila fengsel med en forespørsel om hun kunne tenke seg å snakke med sønnen.

Fulgte rettsaken

Våren 2012 startet rettssaken mot Anders Behring Breivik, og Wenche Bering Breivik fulgte den nøye, ifølge boka.

Da domsavsigelsen nærmet seg skal hun ha gitt utrykk for at sønnen måtte anke om han fikk en diagnose, og at hun skulle vitne til hans fordel om det ble en ankesak.

Men tingrettens dommer Wenche Elizabeth Arntzen Breivik erklærte at retten anså Breivik som tilregnelig, og dømte ham til forvaring i 21 år – med en minstetid på ti år.

Breivik smilte da dommeren leste dommen. Den var i tråd med hans ønske.

Fengselbesøk

Ifølge boka ble det flere telefonsamtaler mellom moren og Anders Behring Breivik. Forfatter Christensen opplevde at Wenche Behring Breivik kunne snakke stolt om ham – og blant annet si at han ville ringe henne som lovet, fordi «han alltid holdt et løfte.»

Mot slutten av 2012 fortalte hun forfatter Christensen at hun hadde besøkt sønnen i fengsel, men at disse besøkene var belastende for henne, og at det derfor var bedre å snakke med ham på telefon.

Omtrent samtidig skrev Breivik sjøl et langt brev der han klaget på forholdene i fengselet. Over 27 sider sammenlignet han fengselet med det beryktede torturfengselet Abu Ghraib i Irak.

(Dagbladet): Først i morgen utgis Marit Christensens bok «Moren», som er den første beretningen om Wenche Behring Breivik.

Likevel har debatten om boka rast i flere måneder etter at det kom fram at Wenche Behring Breivik skal ha forsøkt å stoppe boka.

- Det stemmer at hun trakk seg, men etter en stund kom hun igjen og sa at den skulle ferdigstilles. Så fikk jeg beskjed om at det ikke skulle være mer kontakt, sier Marit Christensen til Dagbladet.

Hun vil la advokatene ta seg av de juridiske uenighetene, men reagerer på at Breiviks testamentfullbyrder Tord Jordet har kommet med formuleringen «Christensens ugjerninger» om hennes arbeid.

- Jeg vet bare om en ugjerning i denne saken, og den skjedde 22. juli 2011, sier Christensen.

- Jævlig jobb

Hun mener hun har vært anstendig og handlet moralsk og etisk korrekt.

- Vær Varsom-plakatens punkt en handler om samfunnsoppdraget, og det har jeg lagt til grunn når jeg har skrevet denne boka, sier Christensen.

- Jeg mener denne boka er viktig. Det er derfor jeg har gjort hele denne jævlige jobben. Det har vært forferdelig vanskelig. Alt fra hemmelighetskremmeriet rundt mitt forhold til henne og så har det jo vært måneder med debatt om noe folk ikke har hatt kjennskap til, sier Christensen.

- Det har vært tøft å stå i både for henne og meg, sier forfatteren.

Ville hjelpe Breivik

I boka skriver Christensen om at hun hadde et ønske om å hjelpe Wenche Behring Breivik, men er klar på at journalisten i henne var tilstede i underbevisstheten.

«Det ville være godt for terroristens mor endelig å få fortelle sin opplevelse av hendelsene. Det kunne være terapi, hvilket jeg visste var avgjørende for medieofre. Kanskje jeg var den rette til å hjelpe henne med det, siden jeg kjente problematikken og hadde vært med på å behandle mange pasienter med medieoffersyndrom?»

Men ifølge boka var det Wenche Behring Breivik selv som foreslo at de skulle samarbeide om en bok.

- Hovedintensjonen med å møte henne var ikke å jobbe med henne som pasient, men siden jeg har vært med å behandle medieofre vet jeg at det er viktig for dem å fortelle sin egen historie, sier Christensen og fortsetter:

- Det var hun som lette etter en journalist, og fant ut at det kunne være meg. Hun tok initiativet, og jeg har ikke presset henne på noen ting, sier hun.

(Dagbladet): I morgen lanserer Marit Christensen (64) boka «Moren» om Wenche Behring Breivik, moren til terrordømte Anders Behring Breivik.

Wenche Behring Breivik døde etter lengre tids sykdom i mars i år og før hun døde ønsket hun å stoppe boka. Forlaget Aschehoug har bestemt seg for å gi ut boka til tross for Wenche Behring Breiviks siste ønske. Tidligere i dag kom det overraskende på mange da forlaget sendt ut en pressemelding om at boka lanseres i morgen.

Wenche Behring Breivik kommenterte aldri 22. juli-terroren og sin sønn Anders Behring Breivik offentlig etter skjebnedagen i 2011. Det er først i boka til Christensen offentligheten får vite morens tanker om sin sønn.

Marit Christensen skriver i boka «Moren», som kommer ut i morgen, at kvinnen er omtalt i tredjeperson, men at hun er gjengitt så direkte som mulig fra deres mange samtaler.

Fikk ikke tak i sønnen

Anders Behring Breivik kom på besøk til moren på Skøyen 21. juli 2011. Dagen etter laget hun hans favorittrett spaghetti, men sønnen kom ikke hjem som avtalt, noe hun reagerte på.

Christensen skriver i boka «Moren» at Wenche Behring Breivik spiste maten alene og foran TVen der dramaet fra Regjeringskvartalet utspant seg. Åtte personer ble drept og omtrent 200 ble skadd da Anders Behring Breivik detonerte en bilbombe klokka 15.25.

I boka kommer det fram at moren var engstelig for at  sønnen kunne ha havnet i dramaet siden han hadde fortalt at han hadde noen ærender i byen.

Fryktet han var offer

Etter hvert begynte meldingene om skyting på Utøya å komme og i boka skriver Marit Christensen at moren virkelig begynte å bli redd for at sønnen hadde blitt offer for terrorhandlingen siden hun ikke fikk tak i ham på telefonen. Det gjorde heller ikke søsteren i USA, opplyses det i boka.

Bevæpnet med pistol og gevær med kikkertsikte massakrerte sønnen 69 personer på Utøya.

Ved 22.30-tida ringte moras telefon. Det var fra politiet.

- Tanken for gjennom hodet: Herregud, det har skjedd ham noe! siteres hun på i boka.

I samtalen ble hun bedt om å komme ut og over gata, ble bedt om å gi fra seg husnøkler og sette seg inn i en privatbil.

- Har jeg gjort noe galt?

- Vi tror terroristen er din sønn, sa politiet.

Aschehaug ønsker ikke å kommentere innholdet i boka.

Onsdag forrige uke tok politiet beslag i Hells Angels’ eiendom i Strømsveien 222 på Alnabru i Oslo etter en væpnet aksjon.

Bakgrunnen for aksjonen, var ifølge Oslo-politiet, en tiltalte mot eiendommens eier – firmaet Capitol Eiendom AS — etter at det under to politiaksjoner i 2010 og 2011 ble funnet til sammen 15 ulovlige våpen i lokalene. Flere av våpnene skal ha blitt funnet i hemmelige rom i veggene på klubbhuset.

Påtalemyndighetene la inn påstand om å inndra hele huset fordi det har medvirket til å oppbevare ulovlige våpen.

Hells Angels påklagde straks beslaget, og vant fram i Oslo tingrett i går. Politiet fikk ikke medhold i å beslaglegge huset til Hells Angels.

Allerede få timer etter kjennelsen i tingretten var beboerne i klubbhuset tilbake, og Hells Angels-medlemmene kunne rive av politisperringene i gleden av å få hovedkvarteret, og for mange, boligen sin tilbake.

Møtte kald kjeller

Den ene mannen lukket opp porten og reiv av politisperringene ved eiendommens inngangsparti. Han var én av de to første som hadde funnet veien tilbake til klubbhuset rundt 18.00 i går kveld.

Han forteller at de ikke hadde rukket å gå gjennom hele huset for og se hva politiet hadde gjort under beslagleggelsen.

- Det var iskaldt nede i kjelleren, og de har latt dører stå åpne. Vi har vannrør nede i kjelleren, og det er ikke så ålreit hvis de fryser. Eller har vi ikke rukket å se gjennom. Det er ikke så lenge siden vi kom hit, sier han til Dagbladet.

Det er rundt fem stykker som bor fast i huset. Da Dagbladet besøkte klubbhuset hadde to personer kommet seg i hus.

- Det var deilig å få det igjen. Vi er jo mange som har tinga våre her inne. Jeg var her sjøl under beslaget og gjorde som politiet sa. Men jeg hadde glemt beltet mitt inne, og det var vanskelig nok å få tilbake, sier mannen.

Han fortalte videre at de som har bodd fast i huset, bodde «her og der» i løpet av perioden huset var beslaglagt. Da Dagbladet forlot klubbhuset, kom ytterligere tre menn og gikk gjennom ytterporten.

Forholdet mellom politiet og HA har kjølnet kraftig etter beslaget av eiendommen, og HA-talsmann Rune «Supern» Olsgaard sier deres dialog med Oslo politikammer har opphørt etter denne hendelsen.

- Slik situasjonen er nå vil vi ikke ha noen dialog, sier han.

- Utrolig letta

Hells Angels-talsmann Rune «Supern» Olsgaard var en lettet mann etter kjennelsen i Oslo tingrett.

- Vi er utrolig glad og letta over at tingretten har tatt denne beslutningen. Jeg kan ikke forstå politiets grunnlag for å ta fra folk boligene sine, sa han til Dagbladet like etter saken var avgjort.

Han har sjøl vært bosatt i klubbhuset de siste 18 åra, og fortalte at han gledet seg til å flytte hjem.

Olsgaard hadde imidlertid ikke kommet seg til hovedkvarteret onsdag kveld på grunn av sykdom.

Forsvarer for huseieren Capital Eiendom AS, John Christian Elden, mener tingrettens avgjørelse var ventet og god.

- Politiets aksjon fremsto som overilet og helt unødvendig, og nå har de fått svar på tiltale fra oslo tingrett, sier Elden til Dagbladet.

Venter på behandling i retten

Oslo tingrett sier at politiet kan tinglyse en erklæring som innebærer at Hells Angels ikke kan gjøre noe med huset utover å bo der, ifølge TV 2 – som først omtalte saken.

Ifølge advokat Elden skal spørsmålet om inndragning utstå til saken skal behandles i retten ved påsketider, og han sier at det innen den tid er det ingen grunn til å kaste ut leitakerne.