KOMMENTAR: Ny teknologi gir nye muligheter til å endre i genene til matplanter og dyr. Er det matnyttig eller blir det bare kål?
Kål er en av våre eldste og mest populære grønnsaker. Den har vært dyrket i over 2000 år, og har gitt oss både tradisjonsrike retter som fårikål og det siste innen helsebringende superfoods, som kåljuice og kålchips.
Kål er ikke en matvare som vanligvis skaper særlig debatt. På sensommeren i fjor ble det imidlertid stor ståhei da den svenske planteforskeren Stefan Jansson serverte pasta med kål til en journalist fra Sveriges Radio, en sak som ble omtalt i en lang rekke internasjonale medier.
Hvorfor alt oppstyret? Fordi dette var første gang noen offisielt hadde spist genredigert mat, nærmere bestemt kål som hadde fått fjernet en liten del av arvestoffet sitt med den såkalte CRISPR-metoden.
På bildet som Jansson publiserte fra måltidet ser pastaretten nesten skuffende vanlig ut, men nettopp dette er hovedpoenget i debatten om genredigert mat: Teknologien gjør det mulig å gjøre små genetiske endringer som kan være umulig å skille fra dem som forekommer naturlig – men som kan få stor betydning for fremtidens matproduksjon.
Kan endre DNA i alle mulige arter
CRISPR-metoden ble utviklet for fem år siden, da forskere oppdaget hvordan de kan bruke et slags immunforsvar i bakterier som verktøy til å endre DNA i alle mulige arter.
Vis mer
Til forskjell fra tradisjonell genmodifisering, hvor man setter inn hele gener tilfeldig plassert i arvestoffet til en celle, gjør CRISPR-metoden det mulig å utføre «finkirurgi» på arvestoffet ved å målrettet fjerne, endre eller legge til DNA. Man kaller det derfor «genredigering».
Mange forskere håper genredigering kan bli en del av fremtidens bærekraftige matproduksjon, blant annet ved å utvikle planter og dyr som er mer motstandsdyktige mot sykdom.
Tørkeresistente avlinger, økt næringsinnhold i maten og reduksjon av klimaavtrykket fra matproduksjonen er noen av de andre idéene som utforskes med denne teknologien.
Samtidig er noen bekymret for hvilke uforutsette konsekvenser så kraftfull teknologi kan ha for både samfunn og miljø, og for at misbruk og grådighet kan føre til at den gjør mer skade enn gagn i det store bildet.
Erfaringene viser at forskningsgjennombrudd i laboratoriene kan være krevende å overføre til storskala matproduksjon i den virkelige verden, hvor forholdene er mindre kontrollerte. Likevel tiltar debatten om hvilke regler som skal gjelde for genredigerte dyr og planter.
Kan flytte grensene for liv
Mange land, deriblant USA og Kina, ønsker ikke å regulere genredigerte organismer særskilt, slik man gjør med «tradisjonell» genmodifisert mat.
I EU har ikke myndighetene bestemt seg for om genredigert mat skal regnes som GMO, selv om sterke krefter på begge sider av den politiske debatten presser på.
Teknologiutviklingen venter imidlertid sjelden på politiske vedtak, og nye og lovende forskningsfunn publiseres i et forrykende tempo. CRISPR har potensiale til å endre betingelsene for naturen, og flytte grensene for liv.
Da er det viktig å huske at teknologier ikke er gode eller onde i seg selv, spørsmålet er hvordan vi tar dem i bruk.
Vil genredigering bli viktig for fremtidens mat, eller vil det bare koke bort i kålen?
Det er vårt felles ansvar å bidra til et samfunn med en bærekraftig matproduksjon som kommer flest mulig til gode. Hvordan ønsker du at vi skal produsere mat i fremtiden?
Les også:
Funn av GMO i vegetarburgere, forbrukere blir bedt om å kaste mat fordi den er ulovlig – ikke utrygg
Hva er en genetisk modifisert organisme?
