Archive for April 16th, 2017

- Jeg ville vært forsiktig med å si at ja-siden har vunnet. Det er noe som ikke stemmer

(Dagbladet): Mens foreløpige resultater om stemmer, urner og antall stemmere begynte å tikke inn, meldte Tyrkias to største opposisjonspartier at de ville kreve omtelling av opp mot 60 prosent av stemmene.

Årsaken er at en rekke stemmesedler ikke skal ha blitt riktig stemplet, men ble vurdert å være gyldige likevel.

Like før klokka 23.00 i kveld erklærte valgkommisjonen i Tyrkia offisielt at avstemningen endte med seier til ja-siden.

Det endelige resultatet er ikke klart ennå, men foreløpige resultater viser at ja-siden fikk en oppslutning på 51,3 prosent, mot nei-sidens 48,7 prosent.

Mener valget er manipulert

- Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sier Erdal Aksunger, nestleder i det største opposisjonspartiet CHP, til Reuters.

Nestlederen sier CHP bestrider opp mot 60 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling. Det prokurdiske partiet HDP sier på sin side at det vil bestride to tredeler av stemmene.

- Våre data tyder på en manipulering i størrelsesorden tre til fire prosent, skriver partiet på sin Twitter-konto.

Joakim Parslow, Tyrkia-ekspert og førstemanuensis ved Universitetet i Oslo, sier til Dagbladet at de to partiene har tenkt til å protestere mot omlag 2,5 millioner stemmer.

- Dette kommer til å ende opp i rettssystemet dersom det ikke skjer noe dramatisk. Samtidig blir det interessant å se på rapporten fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), når den foreligger på mandag. De har hittil vært kritiske, og hatt langtidsobservatører i Tyrkia, fordi problemene under tidligere valg har oppstått under valgkampen og ikke på valgdagen. I dag har OSSE meldt at de ikke har sluppet inn i en del av valglokalene, selv om de har blitt invitert inn i landet av regjeringen selv.

Men utover å observere og forfatte rapporten, har ikke OSSE fullmakt til å gjøre noe mer.

- De kan ikke sette igang noen form for formell mekanisme, men rapporten vil jo ha noe å si for hvor legitimt valget vil bli sett på, sier Parslow.

- Liten grunn til å tro at opposisjonen får støtte

Tyrkia har også et valgråd, Supreme Electoral Council (YSK), som er ansvarlig for distribusjon av informasjon når stemmene blir talt opp, men som også får alle urnene tilstendt og teller opp på nytt. Resultatene fra denne opptellingen vil sannsynligvis foreligge i morgen tidlig.

- YSK skal avgjøre om valget har foregått på riktig vis. I dette rådet sitter det dommere med stemmerett, så jeg vil tro at vi også må se på dommerstanden og på hvordan de vil reagere. Det er liten grunn til å tro at de vil gi opposisjonen rett.

Han minner samtidig om at en tredjedel av de ansatte i rettssystemet ble avsatt etter kuppforsøket i fjor sommer, og sier at det legger et enormt press på dem som nå sitter igjen.

- De som fortsatt sitter der gjør nok det enten fordi de har vært lojale mot Erdogan eller fordi de har holdt en lav nok profil.

Reagerer på resultater i Istanbul og Ankara

Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no, mener det er sannsynlig at det i alle fall har vært feil i rapporteringen.

- Om det er snakk om systematisk valgjuks er for tidlig å si, men YSK sender jo sine data til de politiske partiene og til nyhetsbyrået Anadolu. Så får alle de andre mediene informasjon via Anadolu. Det er usikkert hvor mange stemmer som egentlig er talt opp, for nyhetsbyrået fokuserer bare på hvor mange av urnene som er åpnet.

Videre reagerer han på de foreløpige resultatene fra Istanbul og Ankara, sett opp mot det foreløpige totalresultatet. Ifølge Anadolu har nei-siden 51,35 prosent oppslutning i Istanbul, og 51,13 prosent oppslutning i Ankara.

- Det ser ut til at nei-siden vinner både i Istanbul og i Ankara og det er et veldig usannsynlig resultat. Hadde du spurt meg før resultatene begynte å komme inn, ville jeg sagt at det tyder på en nei-seier totalt. Dersom de to nei-seierne som Anadolu har rapportert stemmer, altså i Istanbul og Ankara, burde resultatene også peke på et jevnere resultat totalt sett, kanskje også et nei-flertall.

Myksvoll har også fått ubekreftede rapporteringer om at et stemmelokale i Istanbul ennå ikke har levert inn stemmene sine. Det samme gjelder angivelig ett distrikt i Ankara.

- Dette er altså ubekreftede meldinger, men det er en del ting i resultatene som tyder på at tallene fra Istanbul og Ankara ikke er fullstendige, selv om det står at alle stemmene er opptalt.

- Noen av anklagene kan være troverdige

På Twitter kommer det også flere anklager om juks og feil. En kvinne som tvitrer under pseudonymet Has Avrat har publisert bilder av det som angivelig viser informasjonen som valgrådet YSK sender ut til de politiske partiene og til Anadolu.

«Det er omtrent 174 000 urner i Tyrkia og over 58 millioner stemmeberettigede. Som sett her:», skriver hun og viser til et bilde av en skjerm som skal vise direktefeeden til YSK. Der står disse tallene oppført.

«Så, på mystisk vis, oppdateres direktefeeden og viser 167 000 urner og bare 55 millioner stemmeberettigede», skriver hun videre.

- Det er noe med resultatet som tyder på at noen av anklagene kan være troverdige, sier Morten Myksvoll.

- Spørsmålet er om antallet stemmer man mener burde vært ugyldige, faktisk er så stort. YSK har imidlertid sagt i dag at de har godkjent stemmesedler som ikke ble stemplet slik de skulle på forhånd. De har også sagt at stemmesedler som er stemplet med feil stempel er gyldige. Dette er faktisk lovbrudd.

Ifølge tyrkiske valgmyndigheter oppsto det nemlig forvirring rundt bruken av et spesielt stempel under avstemningen. Stempelene som ble tatt i bruk i flere valglokaler, var preget med ordet «ja», og ikke ordet «stem», slik de skulle være.

Velgere som ville stemme nei til grunnlovsendringene måtte derfor stemple «ja» på den delen av stemmeseddelen som var merket med «nei», opplyser lederen for valgkommisjonen Sadi Guven. Det er uklart hvor mange valglokaler som var omfattet.

- Man tror det er store feil i tallene. Forskjellene i rapporteringen til Anadolu og YSK ser også mistekelige ut, men dette kan være feil bare. Det er imidlertid nok ting som tilsier at man ikke kan konkludere med at ja-siden har vunnet. Jeg vil også være forsiktig med å si at det er valgjuks, men det er noe som ikke stemmer. Det kan være feil, det kan være rapporteringsproblemer og det kan være valgjuks. Og man vet ikke hvor stort omfanget er.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

Allmektig Erdogan med et delt Tyrkia

Utfallet av folkeavstemninga i Tyrkia om å endre Grunnloven er veldig dårlig, ja egentlig elendig, både for de som ville endre den og de som kjempet imot. Den politiske opposisjonen klarte ikke å få med seg flertallet på å stanse maktbegjæret til president Recep Tayyip Erdogan. Men Erdogan klarte heller ikke å vinne stor folkelig støtte for reformen. Han har fått nesten 49 av 100 velgere mot seg, ifølge valgkommisjonen.

Hvor klokt er det å endre politisk regime med bare litt over 51 prosent av velgerne i ryggen? I alle fall er det ei dårlig oppskrift for å samle landet om de store utfordringene som Tyrkia står overfor. Og å samle folket er en evne som Erdogan hittil ikke har oppvist. Tvert imot er landet kløyvd nesten helt på midten i de som elsker ham og de som hater ham.

- Et ja fra velgerne med høyest mulig margin vil bli en lærepenge for Vesten, sa Erdogan på sitt siste valgkampmøte.

Men han fikk et minst mulig flertall.

- Landet stemte, og det stemte ja, sa statsminister Benali Yıldırım, etter at hans taburett som statsminister et vedtatt avskaffet.

Attpåtil kommer det klager om valgfusk fra den politiske opposisjonen. Både sosialdemokratiske Republikansk Folkeparti (CHP) og det kurdisk-pregede Demokratisk Folkeparti (HDP) vil levere inn klager. Men trolig er dette nytteløst i det spente politiske værlaget. De har i hele valgkampen klaget over forskjellsbehandling. Etter det mislykte militære kupp-forsøket 15. juli i fjor hersker det unntakstilstand. Erdogan har stengt kritiske medier, og mange velgere har til utenlandske journalister ikke villet uttale seg eller oppgi navn av frykt for følgene. Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) har uttrykt stor bekymring for hvorvidt dette valget ville bli fritt og rettferdig.

Under unntakstilstanden, med påskuddet å ville straffe deltakerne i det mislykte kuppet, har rundt 125 000 lærere, dommere, statsadvokater, militære og politifolk fått sparken, mer enn 40 000 personer er arrestert, deriblant 13 parlamentarikere fra HDP, og blant dem partiets to ledere. Utenom disse kommer de mange journalistene. Alle anklages enten for å være medløpere til kupp-makerne eller til de forbudte kurdiske opprørerne i Kurdistans Arbeiderparti (PKK).

Tyrkia skal med dette avskaffe det parlamentariske regimet og gå over til et svært sterkt president-styre. Endringene skal skje i 2019, men ledere i det regjerende Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP), som Erdogan grunnla, mener det bør skje snarest mulig. Uansett har Erdogan for lengst tiltatt seg fullmakter som han ikke har, ifølge Grunnloven, før endringene.

De politiske motstanderne av Erdogan har lenge sett en form for «ny-osmansk» maktglede hos presidenten. Han var statsminister fra 2003, mens statsministeren hadde den utøvende makta, til han ble president og samlet all politisk makt i egne hender, noe han først nå får innskrevet i Grunnloven. Etter dette kan han holde på makta til 2029, om han har helse, og «om Allah vil», som han gjerne sier. Det kan bli 26 år som landets leder, ikke så lite. Det skal gjøre slutt på innfløkte og langvarige regjeringsforhandlinger i parlamentet, heretter skal det være klart hvor makta ligger. Men dette ropet om «ro og orden» fra Erdogan, rimer lite med all den uorden han har skapt som leder. Han har satt en stopper for fredsforhandlingene med landets kurdere, satt landet i krig i Syria, hvor han er på kant med både USA og Russland, i NATO vet man ikke hvordan man skal håndtere medlemslandet Tyrkia og i EU har man dobbel hodepine. «Tyrkia er så viktig, men så håpløst», er en antatt fellesnevner for tankegangen i EU-hovedkvarteret etter dette. Utenom tyrkerne er det nemlig mange europeere som har fått noe å tenke på.

Under Erdogans valgmøter, der han lovte å gi Vesten en lærepenge, lovte han også å gjeninnføre dødsstraff. Det er i fall å gravlegge Tyrkias søknad om medlemskap i EU. Men den søknaden har EU i lang tid utsatt til det uendelige. Det kan EU angre på like lenge, vil mange mene, for dermed har EU skjøvet Tyrkia ut av Europa og inn i det uberegnelige.

Riktig nok har Erdogan et tak på EU, etter avtalen om å stanse flommen av flyktninger til Europa gjennom landet mot penger og andre fordeler, men dersom EU må, kan nok dette håndteres. For tyrkisk økonomi er EU helt uomgjengelig, så Erdogan kan ikke finne på hva som helst.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

Nye briller hjalp ikke Carlsen: – Sjokkerende

Verdensmester i sjakk – Magnus Carlsen (26) – er på plass i Karlsruhe i Tyskland. Der deltar han i storturneringen Grenke Chess Classic.

Søndag møtte nordmannen Levon Aronian (34). Han cruiset mot seier, men gjorde en kjempetabbe.

Det var etter fire timers spill og 34 trekk at en overseelse kostet Carlsen et halvpoeng, skriver nettstedet matt & patt. Nettstedet refererer til arrangørens sending, der tidligere VM-utfordrer Peter Leko uttalte følgende:

- Det ser ut som en kjempetabbe av Magnus. Dette er dramatisk. Han var bare ett trekk fra seier.

- Det er sjokkerende, erklærte sjakk-kommentator Lawrence Trent.

Enkelt

Carlsen selv trodde trekket var enkelt. Nettstedet matt & patt beskriver trekket slik:

«I stedet for å binde springeren på g5 med 34.Sfe5, valgte Carlsen å knabbe bonden på e4 med dronningen. Aronian utnyttet sjansen til å ofre en offiser som ville gi remis ved trekkgjentakelse.»

Videre heter det:

«Carlsen nektet å gi opp vinstforsøket, og spilte i ytterligere en time i et forsøk på å vinne med tårn, springer og fri bonde mot Aronians ene dronning.»

Stillingen var veldig ubalansert. Selv om det var spennende, holdt armeneren unna. Det endte med poengdeling, etter et langt parti på over fem og en halv time.

Briller

Carlsen overrasket med å spille med briller i Tyskland. Han forteller at han er nærsynt og har slitt med hodepine. Dette håper han å få gjort noe med. Men i partiet mot Aronian hadde brillene ikke noen synlig, positiv effekt – hvis vi skal dømme utifra det som betegnes som en «kjempetabbe».


LEDER OVERRASKENDE: Hou Yifan. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

I Grenke Chess Classic er det sju runder. Carlsen spilte remis også lørdag.

Kvinnen med høyest rating – Hou Yifan – leder etter to runder. Hun har to seirer av to mulige. Carlsen møter kineseren mandag. Det er sjelden en kvinne hevder seg i toppen på denne måten.

At Yifan leder i Karlsruhe, omtales som et sjokk i sjakkmiljøet. Alle spiller mot hverandre én gang. Carlsen spiller med svarte brikker mot Yifan.

Turneringen varer fram til lørdag.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

- Viviann er min mørke tvilling

(Dagbladet): Det begynte i 1969. Kari Bøge var 19 år, og i ferd med å skape seg en karriere som billedkunstner. Så dukket Viviann opp, sammen med tanken på å skape en romanfigur hun kunne skildre gjennom et helt livsløp.

- Siden har Viviann fulgt meg, og blitt sittende som min mørke tvilling.

Kari Bøge smiler. Nylig kom «Viviann, fri» ut i bokhandlerne. Viviann har gjort seg så selvstendig og uavhengig av alt og alle at hun har endt i den ytterste tomhet.

- Dette er absolutt siste bok om henne. Jeg har tatt meg i å synge «Jag är fri» flere ganger i det siste.

Kvinnesakens tid

Kari Bøge debuterte som forfatter i 1971 med «Asmorelda», og har siden den gang gitt ut en rekke romaner og ungdomsbøker. I 1974 kom «Viviann, hvit», om denne kvinnen som har annektert en maskulin væremåte, som strever med å finne seg til rette, og så blir hun gravid og føler seg enda mer fremmedgjort.

- Jeg trodde folk ville forstå henne, men dette var kvinnesakens tid, og kvinnelige hovedroller skulle være et ideal. Det var ikke Viviann, og på en måte ble jeg svartelistet, jeg kom på en fy-liste. Det var veldig ubehagelig da det sto på som verst.

Kari Bøge brukte egne erfaringer inn i romanene om Viviann. Først en oppvekst i hytt og pine, selv bodde Bøge i perioder i Italia og Portugal som barn. Viviann tar keisersnitt, hvilket forfatteren selv har gjort, og hun holder på med bildekunst.

- Viviann skilte seg da hun var 27. Og da jeg ble 27, skilte jeg meg også. Men enda skumlere var det da jeg i «Søster Viviann» skrev at hun fikk brystkreft, så gikk det ti år, og så fikk jeg brystkreft. Og da jeg kom inn til operasjonen, hilste sykepleieren på meg med: «Goddag, jeg er Viviann». Vi har nok smeltet litt sammen.


 Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
Vis mer

Malerinnen

Kari Bøge begynte tidlig å male. Hun ble kalt et kunstnerisk begavet barn, og var bare 18 år gammel da hun ble medlem av Unge Kunstneres Samfund.

I 1969 sluttet hun å male. Og fra den gang og fram til i dag, har malerkostene fått stå helt i fred.

Maling var en slags besettelse for meg. Altoppslukende. Til slutt klarte jeg ikke sove hvis jeg ikke var helt ferdig med et maleri. Da jeg begynte å skrive, måtte jeg velge, kunne ikke gjøre begge dele. Så ble skrivingen en dyd av nødvendighet, og på mange måter ble Viviann stående som en sperre mellom meg og malingen.


KVINNE ER KVINNE VERST: Kari Bøge mener kvinnene selv må ta på seg mye av skylda for dagens utseende-hysteri. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
Vis mer

Da hun sendte fra seg manuset til «Viviann, fri», tok hun opp malingen. Først malte hun ferdig det hun ikke hadde avsluttet i 1969. Så begynte hun på blanke lerreter. Hun fortsatte å veve også. Og begynte med utskjæringer.

- Jeg trodde en stund jeg var ferdig med å skrive, men her ene kvelden, da jeg gikk tur med hunden min, kom de tre første linjene i en fortsettelse av «Og hva så». Den handler ikke om Viviann.

Utseende-hysteri

I løpet av disse åra med romanskriving, har hun også illustrert en rekke barnebøker og hun har skrevet ungdomsromaner.

- Da kvinnefrigjøringen kom på 70-tallet, skulle vi kaste BH-en og det ble akseptert. Så kom 80-tallet og kvinnene ville pynte seg igjen. Videre opp gjennom tida har kvinner konkurrert om å være penest, på mange måter er det kvinner som har skapt et utseende-hysteri. Men når det snakkes om dette, skylder man på samfunnet. I mine ungdomsromaner har jeg villet få ungdom til å se dette, smiler hun.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

- Ved å endre spillereglene på denne måten, blir det lettere for Erdogan å få viljen sin

(Dagbladet): Like før klokka 23.00 i kveld erklærte valgkommisjonen i Tyrkia offisielt at avstemningen endte med seier til ja-siden.

Det endelige resultatet er ikke klart ennå, men foreløpige resultater viser at ja-siden fikk en oppslutning på 51,3 prosent, mot nei-sidens 48,7 prosent.

Det betyr at president Recep Tayyip Erdogan angivelig får gjennom de 18 grunnlovsendringene som vil gi ham mer makt.

- Det kommer til å bli mye krangling framover. Dersom ikke noe dramatisk skjer nå, vil dette ende opp i rettssystemet, sier Joakim Parslow, Tyrkia-ekspert og førstemanuensis ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

Forvirring rundt stemmene

De to største opposisjonspartiene, CHP og HDP, har allerede sagt at de vil kreve omtelling av opp mot 60 prosent av stemmene.

Resultatene som foreløpig foreligger er basert på det statlige nyhetsbyrået Anadolus informasjon om opptelling av stemmene, og urnene skal sendes til Tyrkias valgråd, Supreme Electoral Council, for omtelling. Resultatet av denne omtellinga vil sannsynligvis være klart i løpet av natta.

The Guardian skriver at det er forvirring rundt hvor mange stemmer som faktisk er opptalt. Valgkommiteen melder at bare mellom 65 og 70 prosent av stemmene var opptalt, da det statlige nyhetsbyrået Anadolu opplyste at mellom 97 og 98 % var opptalt.

- I begynnelsen så det ut til at ja-sida fikk et klart overtak, men jo nærmere man kom hundre prosent, jo mindre ble marginen. Det var overraskende, sier Parslow.

- Ville vunnet uansett

Videre tror han at Erdogan nok hadde håpet på en større oppslutning, noe også BBC-journalist Seref Isler bekrefter. Han skriver på Twitter at visestatsminister Veysi Kaynak sier at de ikke fikk det antallet ja-stemmer som de hadde håpet på.

- Teknisk sett ser det ut til å bli ja-seier, men symbolsk er ikke dette noen seier for Erdogan. Noe av det viktigste som kommer til å skje er at han sannsynligvis formelt kommer til å bli leder av partiet sitt igjen. Videre kommer han til å konsentrere seg om å bruke fullmaktene han nå antakeligvis får til å gå seirende ut av et nytt valg.

Tyrkia-ekspert Joakim Parslow minner om at det fortsatt er unntakstilstand i landet.

- Jeg tror Erdogan hadde vunnet uansett hva resultatet av folkeavstemningen hadde blitt. Hvis nei-sida hadde gått seirende ut, ville han forlenget unntakstilstanden og fortsatt med å fengsle meningsmotstandere, stenge ned mediehus og så forsøkt å holde avstemningen på nytt på en eller annen måte.

- Kontroll over hele den offentlige samtalen

I kjølvannet av kuppforsøket i fjor sommer, har flere ting skjedd i Republikken Tyrkia. CNN skrev i går at mer enn 110 000 har blitt anholdt og nesten 50 000 er blitt pågrepet, som følge av kuppforsøket. Det er ikke kjent hvor mange som har blitt løslatt.

- Det har jo skjedd masse som egentlig ikke burde ha skjedd: En tredjedel av alle de ansatte i rettsapparatet er avsagt, noe som nå legger et enormt press på alle dommerne i hele landet. Når man får kontroll over rettsapparatet og mediene på denne måten, har man egentlig kontroll over hele den offentlige samtalen. Det er jo også det vi har sett under valgkampen nå. Nesten 160 medier er stengt, og et titalls journalister sitter i fengsel.

- Hva vil de største endringene for Erdogan være etter det som ser ut til å være en seier?

- Han vil få formalisert den makta han i dag utøver. I forfatningsdomstolen kommer det til å skje en ganske stor endring. Det har kommet signaler om at de har tenkt å omstrukturere organet som skal ansette og avsette dommere i rettsystemet. Reformen går ut på at dette rådet som bestemmer, skal ned i antall medlemmer og at medlemmene skal utnevnes av enten presidenten eller nasjonalforsamlingen, hvor partiet hans, AKP, har flertall.

Mener det kan bli mer forutsigbart

Parslow tror imidlertid at mer makt til Erdogan kan gjøre situasjonen mer forutsigbar.

- Fordi han har så god kontroll på partifellene sine, får han nå både utøvende makt og indirekte lovgivende makt. Det vil nok bli mer forutsigbart ettersom mer av politikken bare vil avhenge av én person. Jeg tror det kan gi Erdogan muligheten til å reparere noen av de broene han har brent under valgkampen, fordi han kan roe ned retorikken litt.

I går ettermiddag gjorde Erdogan det klart at han vil gjeninnføre dødsstraff, noe som også er en av grunnlovsendringene som omfattes av folkeavstemningen.

- Dersom det skjer, vil ikke det institusjonelle forholdet mellom Tyrkia og EU kunne repareres. Men samtidig vil det være viktig for ham å sikre handel med EU og sikre europeiske turister. Dersom de også venter med å avholde valget til november 2019, slik som planlagt, kan det hende Erdogan velger en annen strategi og viser seg fra en litt mykere side, for å forsøke å få folk som nå har stemt nei over på sin side.

Tyrkia-eksperten mener at Erdogan har to alternativer: Han kan fortsette slik han gjør i dag, eller innse at retorikken skremmer bort velgere heller enn å øke oppslutningen.

- Det som ser ut til å bli en ja-seier, er en seier med veldig liten margin. Det er dramatisk sett fra hans perspektiv. Men ved å endre spillereglene på denne måten, blir det også lettere for ham å få viljen sin. Tyrkia kommer til å bli en slags de facto ettpartistat. Det vil fortsatt være valg og avstemninger og det vil sitte personer fra opposisjonen i parlamentet, men all makt vil ligge hos ett parti og det partiet har Erdogan som leder.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

Nå skal hun gifte seg

(Dagbladet): Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg (MDG), har de siste åra klart å skape flere debatter og diskusjoner om miljøpolitikk.

30-åringen har blant annet fått oppmerksomhet for Veireno-debatten i Oslo, samt teamer som kollektivtransport og taxi-bruk. Berg er sammen med Miljøpartiet De Grønne-politiker Eivind Trædal (31).

Facebook kunne paret søndag kveld, på selveste første påskedag, avsløre at de har valgt å ta forholdet et steg videre. De to skal nemlig gifte seg.

«Hun sa ja!», skriver Trædal fornøyd.


FORLOVET: Eivind og Lan Marie skal gifte seg. Foto: Privat
Vis mer

Begge to har lagt ut bilder tatt rett etter gledesøyeblikket, der den byråden smiler og viser fram den nye ringen hun har på fingeren. Paret befinner seg for tida i Italia, der Trædal gikk ned på kne foran sin utvalgte.

- Jeg føler meg ufattelig heldig som får gifte meg med Lan, skriver han i en sms til Dagbladet.

Han presiserer at de to miljøforekjemperne tok toget ned til Italia, framfor det å fly.

- Vi tok en dagstur til Ravello. Vi fant ut at det var verdens vakreste sted, og jeg benyttet anledningen til å fri til verdens vakreste dame. Vi satser på bryllup på Sørlandet, der begge har slekta, skriver den nyforlovede politikeren til Dagbladet.

Ravello er en liten by ved den italienske Amalfikysten. Det er et populært turistmål.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

USAs sikkerhetsrådgiver: Nord-Koreas oppførsel kan ikke fortsette

Også Kina er nå enig med verdenssamfunnet om at Nord-Koreas «truende oppførsel» ikke kan fortsette, sier USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster.

McMaster sier i et intervju med det amerikanske TV-selskapet ABC News at USA samarbeider med Kina om «en rekke muligheter» for hvordan de skal svare på Nord-Koreas kjernefysiske opprustning.

Uttalelsene er den første bekreftelsen på at Kina og USA samarbeider om en plan om hvordan de skal håndtere Nord-Korea, skriver BBC.

Washington har presset på for å få Kina til å øve press på Nord-Korea. President Donald Trump tvitret nylig om at samarbeidet med Kina om Nord-Korea-spørsmålet.

- Presidenten har gjort det klart at han ikke vil akseptere at USA og landets allierte og partnere i regionen trues av dette fiendtlige regimet og dets kjernefysiske våpen, sa McMaster i intervjuet, som ble gjort under et besøk den amerikanske sikkerhetsrådgiveren er på i Kabul i Afghanistan.

USAs visepresident Mike Pence kalte tidligere søndag Nord-Koreas mislykkede missiltest for en provokasjon og lover Sør-Korea full amerikansk støtte mot trusselen fra nord.

(NTB)

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

Abbath forlot scenen i sinne på Infernofestivalen

Siste konserten på den fire dager lange Infernofestivalen ble en nedtur for et fullsatt Rockefeller i Oslo denne påskehelga.

Etter bare 30 minutter av konserten gikk frontfigur i Abbath, Olve Eikemo – bedre kjent som black metal-artisten Abbath Doom Occulta, av scenen i går kveld.

- En stor skuffelse

Tilbake sto publikum skuffet. Abbath regnes som en legende i black metal-miljøet – mest kjent fra Immortal, som han var med å danne i 1990.


ABBATH: I går ga han seg etter 30 minutter på scenen. Foto: Pål Bellis / Infernofestivalen
Vis mer

- Vi beklager dette sterkt, sier ledelsen i Infernofestivalen til Dagbladet.

- Dette var en stor skuffelse for oss og for fansen. Mange kommer langveis fra for å få med seg våre konserter i påska, sier pressekontakt i Infernofestivalen, Runar Pettersen, til Dagbladet.

Personlige problemer

Abbath var hovedattraksjonen på Infernofestivalens siste dag, lørdag 15. april. Den tidligere Immortal-gitaristen brøt med bandet i 2015 og gikk solo og dannet band under eget navn.

- Abbath var sur. Han hadde kranglet med bandet.

- Det skal ikke ha hatt noe med publikum å gjøre. Han har slitt med personlige problemer, og det var jo ikke uproblematisk i Immortal heller, sier Runar Pettersen i Infernofestivalen.

- Ødelegger sitt rykte

Pressekontakt Pettersen opplyser at Abbath og resten av bandet skulle spille i 90 minutter, men hovedpersonen selv forlot scenen i sinne etter bare 30 minutter.

- Abbath ødelegger sitt rykte på den måten, sier han.

- Både konsertarrangører og publikum blir skeptisk til ham og bandet. De skal jo turnere til Sør-Amerika senere i år, og bør skvære opp og få ting på stell før det, sier Pettersen.

Sterke Facebook-raksjoner

Mange som var til stede på konserten ytrer seg negativt på festivalens Facebook-side – og reaksjonen er mange på at Abbath ikke fullførte konserten.

Infernofestivalen er et fyrtårn i black metal-universet.


FORBANNET FANS: Abbath har ertet på seg fansen etter at han forlot scenen da det gjensto en time av konserten. Foto: Pål Bellis / Infernofestivalen
Vis mer

Det valfarter fans fra hele verden til Oslo hver påske for å få med seg festivalen. Festivalen har vært arrangert siden 2001.

Her er noen av reaksjonene:

  • Ja, synd han avslutta festivalen med «å ta en Bieber».
  • 16h på buss för å se Abbath….jahapp.
  • The Axel rose of Black metal?
  • Love Abbath anyways .. hope he is allright.
  • Jævla amatør diva. Folk bruker penger på han å dette er takken. Aldri book den tullingen igjen.

Festivalarrangøren har også lagt ut en beklagelse på Facebook-siden – der de skriver at de venter en uttalelse fra bandet.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med Abbath, men har ikke fått noe svar.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

Skandale i Frankrike: Spillere angrepet av rasende supportere

Det kom til skandalescener før kampen mellom Bastia og Lyon i Frankrike i ettermiddag. Supporterne til Bastia angrep spillerne til Lyon.

Aktører på begge lag måtte rømme inn i garderoben. Kampen er nå i gang – rundt en time forsinket.

Bråket på Armand Cesari stadion på Korsika startet da Bastias supportergruppering Bastia 1905 stormet banen og jaget Lyon-spillerne rundt på banen, skriver NTB.

Også torsdag var Lyon innblandet i bråk. Supporterne til Besiktas kastet fyrverkeri på Lyons hjemmebane, Parc Olympique Lyonnais.

Det europeiske fotballforbundet UEFA har opprettet sak mot begge lag. Urolighetene førte til at kampen i Europa League ble sterkt forsinket.

Dagens kamp er topp mot bunn i Ligue 1. Bastia ligger helt sist, mens Lyon er nummer fire.

Ifølge rapportene ville Lyon-spillerne ikke spille kampen etter bråket. Men oppgjøret kom i gang, sterkt forsinket.

Tumultene under oppvarmingen gikk spesielt utover Lyon-keeper Mathieu Gorgelin.

Dagbladet oppdaterer saken


UVERDIG: Spillere og supportere slåss på tørre nevene. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

SØRGELIG: Scenene fra Korsika er intet annet enn et sørgelig syn. Foto: NTB Scanpix
Vis mer
Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments

Tror tyrkisk «ikke-valgkamp» i Norge har ført til flere norsk-tyrkere til urnene

(Dagbladet): I dag går tyrkere til urnene for å stemme over en kontroversiell grunnlovsendring som vil føre til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i realiteten vil sitte på nesten all reell makt.

Grunnlovsendringen som er foreslått, vil gi presidenten regjeringsmakt ,og statsministerposten fjernes.

Hører bare om nei-siden

I midten av mars var den tyrkiske politikeren Cuma Icten i moskeen til Unionen for Europeiske Tyrkiske Demokrater i Norge i Drammen for å snakke om grunnlovsendringen i Tyrkia.

På forhånd var organisasjonen Det Tyrkiske Trossamfunnet i Drammen og Omegn klar på at det ikke var et politisk besøk, men et informasjonsmøte om hva grunnlovsendringen vil dreie seg om.

Ahmet Akteke, nestleder i Det Tyrkiske Trossamfunnet i Drammen og Omegn, sier til Dagbladet på valgdagen at besøket var for å få flere norsk-tyrkere til urnene.

- Jeg synes at vi bare har fått høre om nei-siden gjennom norske medier. Vi har fått enveisinformasjon, og den har vært svartmalt. Den dagen han (Cuma Icten) kom på besøk, var det mange som ble skremt, ettersom det fikk så stor oppmerksomhet. Mange møtte ikke opp på møtene, sier Akteke.

Flere til urnene

Tyrker-organisasjonen i Drammens-området har rundt 1150 medlemmer. På to informasjonsmøter møtte det opp til sammen 160 personer. I Drammens-området bor det rundt 5000 tyrkere.

Nestlederen tror likevel at møtet var nyttig. Han sier at etter at Cuma Icten var i Drammen, har flere fått et klarere bilde av hva de eventuelle grunnlovsendringene vil dreie seg om. Fra 1. april til 9. april kunne tyrkere i Norge forhåndsstemme.

- Jeg tror møtene førte til at flere har stemt, sier nestlederen.

Akteke kom til Norge på 1980-tallet og har både tyrkisk og norsk statsborgerskap, noe som gjør at han har stemmerett i begge landene. Han sier at Erdogans uttalelser der han har anklaget Nederland for «nazistiske levninger» og Tyskland for «fascistiske handlinger», ikke er noe som interesserer ham.

- Uttalelsene interesserer meg ikke. Jeg bor i Norge, og her gjelder norske lover og regler, sier han.

- Men du har ikke bodd i Tyrkia siden 1980-tallet. Hvorfor skal du stemme da?

- Jeg har en rettighet til å gjøre det, så hvorfor ikke? spør Ahmet Akteke.

Viktigere at folk stemmer

Selv forteller nestlederen av tyrker-organisasjonen at han har stemt ja til grunnlovsendring i Tyrkia.

Nå har presidenten bare symbolsk rolle, men Recep Tayyip Erdogan har de facto underlagt seg statsrådene. Med reformen kan Erdogan sitte som president til 2029. For at presidenten skal vinne, må han ha over 50 prosents oppslutning.

Ahmet Akteke sier at han ikke vet hvor mange av tyrkerne i organisasjonen han er nestleder for, som vil stemme ja til grunnlovsendringen.

- Jeg spør ikke folk hva de skal stemme. Jeg er opptatt av at folk skal stemme. Hva de stemmer er opp til hver enkelt, sier Ahmet Akteke.

Tror på seier til ja-siden

Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no, sa til Dagbladet i går at han tror det mest sannsynlige utfallet blir en seier til ja-siden.

- Det ser bra ut for ja-siden akkurat nå. Meningsmålingene ligger rundt 50/50, med en liten favør til ja-siden. Den siste uka har én av omtrent åtte målinger vist flertall til nei-siden, sier Myksvoll.

Dersom ja-siden vinner, har Erdogan lovet å gjeninnføre dødsstraff.

President Erdogan retorikk, der han går til angrep mot Europa, er ifølge eksperter, ikke ektefølt, men noe han sier for sette seg selv i en offer-rolle. Særlig i lys av de diplomatiske hendelsene mellom Tyrkia, Nederland og Tyskland.

- Han bruker en nærmest hysterisk retorikk hvor han forsøker å tegne et fiendebilde av europeiske land, der han påstår at de europeiske landene er i ferd med å gå tilbake til mellomkrigstida og nazismen, og at europeisk politikk styres av islamofobi. Han framprovoserer konfliktene fordi han ønsker å få stemmer fra borgerne i de landene som har tyrkisk statsborgerskap, og få stemmer fra nasjonalistene i Tyrkia, sa Lars Haugom, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, til Dagbladet i starten av april.

Sunday, April 16th, 2017 Bil No Comments
 

Recent Comments