bilindustrien

fra onecall

(Dagbladet): Politiet i Oslo melder like etter klokka 03.00 i natt at en 7-Eleven-kiosk i Bogstadveien i Oslo er blitt ranet med kniv.

- Mannen fikk med seg et mindre pengebeløp, sier operasjonsleder i Oslo politidistrikt Gjermund Stokkelien til Dagbladet.

Politiet har følgende signalement på gjerningsmannen, som stakk av fra stedet til fots: Lys i huden, cirka 30 år, svart bukse og svart hettegenser.

Mannen brukte kniven til å true ansatte i kiosken. Politiet søker etter gjerningsmannen og gjør tekniske undersøkelser på stedet.

Ingen ble fysisk skadd under ranet.

Saken oppdateres

fra onecall

(Dagbladet): I desember i fjor sluttet Anne Grosvold (66) i NRK etter flere tiår bak seg som profilert NRK-programleder i blant annet Dagsnytt 18, Dagsrevyen og Redaksjon 21.

Siden den gang har journalisten drevet som privat næringsdrivende, der hun har ledet debatter, konferanser og intervjuet kulturpersonligheter. Nå har hun også tatt steget inn i partipolitikken.

- Vervet nytt medlem

Det var Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre som i dag kunne melde om nyheten på sin egen Facebook-side.

Han ser nesten ut som en fotballtrener som nettopp har signert en ny stjernespiller på bildet der han sitter med Grosvold ved siden av seg.

«Hyggelig ettermiddag! Jeg har vervet nytt partimedlem. Velkommen Anne Grosvold! » heter det i bildeteksten fra Støre.

Grosvold selv har følgende kommentar til bildet:

- Har tenkt lenge og nøye på dette. Føltes riktig nå. Fikk kaffe også, skriver hun.

Nettavisen har snakket med Grosvold etter innmeldingen i partiet. Hun kan avsløre at hun først ble medlem i Arbeiderpartiet i går – torsdag. Ellers er hun ordknapp om hvorfor hun vil støtte Ap nå og om hennes støtte til partiet har preget henne i debatter hun har ledet tidligere.

- Det vil jeg ikke kommentere. Jeg har ikke flere kommentarer, jeg, du.

Autoritetsfrykt

Dagbladet møtte Grosvold i forbindelse med Arendalsuka i august. Da kunne programlederen avsløre at Støre var en av politikerne hun hadde autoritetsfrykt for.

Da mente Støre også at norske politikere er svært gode til å svare på spørsmål.

Først da Støre var på trygg avstand åpnet Grosvold igjen munnen.

- Jeg er litt uenig med Jonas.

Kuppet sendingen

Da Grosvold hadde sin siste dag på jobb i NRK i desember, var Jonas Gahr Støre en av gjestene i debattprogrammet Dagsnytt 18.

Han viet da all oppmerksomhet til Grosvold, som uttrykte at hun ikke likte det.

- Det vet jeg, men dette er din siste dag og det er en dag av sorg for det norske politiske miljøet, sa Støre ifølge NRK.

- Det er det ikke, sier Grosvold.

- Du er tøff og du har løftet debattnorge, sier en insisterende Støre og debattantene rundt bordet sier seg enig.

- Tusen takk, jeg har åpenbart ikke vært streng nok med noen av dere, sier Grosvold før hun sender deltakerne ut av studio.

fra onecall

(Dagbladet): 33 år gamle Martin Jonsson ble i dag tiltalt for å ha mishandlet eks-kjæresten Lotta Rudholm (41) til døde, skriver Expressen.

Mishandling

Natt til 4. juni i år, etter å ha vært på pub og nachspiel, tok Martin Jonsson taxi til Rudholms leilighet i Stockholm.

Der mishandlet han henne så grovt at hun mistet bevisstheten og havnet i koma.

Personalet på sykehuset har vitnet om at mishandlingen Rudholm ble utsatt for var svært grov, og at hun hadde blitt utsatt for kraftig vold mot hode og ansikt.

På sykehuset var Rudholm hjernedød og etter noen dager ble respiratoren som holdt henne i live skrudd av.

Drapet fikk stor oppmerksomhet i Sverige. 22.juli ble Lotta bisatt fra Härnösands domkirke. Den folkekjære svenske artisten Carola framførte en sang i begravelsen, som var åpen for alle som ønsket å ta farvel.

«Sykelig misunnelig»

Og i dag kom altså tiltalen mot Martin Jonsson.

«4. juli frarøvet Martin Jonsson med villje Annecharlott Rudholm livet i hennes hjem i Bromma, gjennom flere enn ti slag og spark til ansikt og hode, samt gjennom å slå, sparke eller ta harde grep om halsen hennes», heter det i tiltalen.

Etter drapet kom det fram at Jonsson flere måneder før drapet skal ha begynt å oppføre seg på en måte som Rudholm oppfattet som ubehagelig.

«Begynner å vise en merkelig side», skrev hun i dagboka si i mars i år, før hun listet opp forandringene i Jonssons personlighet.

«Sykelig misunnelig».
«Ekkel».
«Aggressiv».

Forholdet mellom de to skal ha vært av det kortvarige slaget.

Masse kontakt før drapet

Mellom 29. mai og 3. juni, dagene som ledet opp til drapet, hadde Rudholm og Jonsson ofte kontakt. Til sammen hadde de kontakt per SMS, MMS eller telefon rundt 500 ganger disse dagene.

Ifølge etterforskningen skal Jonsson ha terrorisert Lotta i tiden før drapet.

- Jeg vil si at helhetsbildet av telefontrafikken viser at Lotta har vært under hardt press, sier en person med innsyn i etterforskningen til Expressen.

En uke før hun ble drept politianmeldte også Rudholm sin eks-kjæreste Jonsson. Han var da ute på prøve etter en fengselsstraff, og retten fattet beslutning om at han skulle pågripes igjen.

Ringte selv nødtelefon

Etter å ha mishandlet Lotta ringte Jonsson selv politiet. Telefonsamtalen varte i over elleve minutter.

- Jeg har slått kjæresten min, det har gått til helvete, sier Jonsson i samtalen.

Noe senere gir han sin egen forklaring på det som skjedde i leiligheten i Stockholm.

- Det har gått til helvete. Hun har holdt på med andre gutter og det brant i hodet mitt, hevder Jonsson.

Han har helt siden han ble pågrepet på åstedet erkjent at det var han som påførte Lotta de dødelige skadene.

Var «snauskalle»

Martin Jonsson har et langt rulleblad og har vært inn og ut av fengsel siden han fylte 15.

I tenårene skal han ha tilhørt en «snauskallegjeng» og hadde allerede da fått et rykte på seg for å være en du ikke bråkte med.

Da han i en alder av 17 ble pågrepet for grov vold mot en jernbanevakt skal han ha skreket «Sieg Heil».

I en alder av 21 ble han dømt til åtte års fengsel for grov mishandling av 30 år gamle Niklas Westman.

Én måned etter at Jonsson hadde fått sin straff, døde Westman av skadene han hadde pådratt seg.

I forkant av drapet på Lotta Rudholm skal Martin Jonsson ha søkt om psykisk hjelp, men ifølge undersøkelser skal han ikke ha hatt noen alvorlige psykiske forstyrrelser da han drepte Lotta.

Dermed vil han med all sannsynlighet dømmes til fengsel når saken mot ham kommer opp for retten.

fra onecall

(Dagbladet): Redningsskøyta «Ægir» som skulle delta i redningsaksjonen utenfor Farsund, er tatt av en brottsjø og har fått store skader.

Mens redningsskøyta deltok i søket etter en savnet person, tok skuta fyr. I en dramatisk aksjon måtte de tre om bord hoppe i sjøen.

- Det er ekstremt. De ble plukket opp av sjøen, sier Bjørn Jarle Åmlid i Hovedredningssentralen Sør-Norge til Dagbladet.

De tre personene er i god behold og flys til Stavanger lufthavn Sola, mens redningsskøyta «Ægir» har drevet på land og ligger på en av strendene. Ifølge HRS har brannen om bord slokket.

- Dramatisk hendelse

Beredskapssjef i Redningsselskapet, Ronny Pedersen, forteller at Ægir fikk slått inn styrhusvinduene i forbindelse med brottsjøen.

- Da fikk båten brann om bord. Det er en dramatisk hendelse. Heldigvis var redningshelikopteret veldig nærme, sier Pedersen.

De tre personene om bord er reddet, og er etter forholdene i god behold.

- Det er ikke noe nytt dette. Ting kan skje med oss også som med alle andre. Vårt fokus nå er å ta vare på mannskapet, sier Ronny Pedersen.

Mannskapet blir nå fløyet til en helikopterbase før de skal sjekkes av lege og gis videre oppfølging.

- Vi jobber nå med å få en nøyaktig status på Ægir. Så langt har vi fokusert på å ta hånd om mannskapet, sier Pedersen.

- Uhyrlig vanskelig

Hovedredningssentralen Sør-Norge skriver på Twitter:

«RS ÆGIR tatt av bråttsjø. Sterkt skadet. Mannskapet evakueres av Sea King. Usikkert om personskader. ÆGIR var med i søk etter savnet v Lista».

Fædrelansvennen snakket med styrmannen på «Ægir» rundt klokka 21.00 i kveld. Skøyta var da på vei inn i søkeområdet der én person hadde falt i sjøen.

Styrmannen beskrev da forholdene som svært krevende.

- Det blir uhyrlig vanskelig. Det er mye vind og sjø, og helt mørkt. Vi vil søke på utsiden av moloen, kanskje noen nautiske mil ut. Bølgene er heftige her inne, kanskje åtte-ni meter, sa han da.

Rs «Ægir» er 19,5 meter lang og bygget i 1988.

Saken oppdateres.

fra onecall

Landslagssjef i roing Johan Flodin fortsetter i jobben til Tokyo 2020.

- Jeg har gjort et meget positiv framtidsvalg i dag. Jeg har akseptert et tilbud om å fortsette som landslagssjef i Norges Roforbund og arbeide mot OL i Tokyo 2020, skriver han på roforbundets hjemmeside.

De norske roerne tok to bronse under OL i Rio de Janeiro under Flodins ledelse.

– Dette er gledelig for hele ro-Norge! Johan er den beste treneren jeg vet om – og jeg vet om mange. Dette åpner mange dører på gløtt, sier roveteranen Olaf Tufte.

Ifølge NRK betyr det at 40-åringen vurderer å fortsette rokarrieren. Han kommenterer ikke om det er aktuelt å satse mot et nytt OL.

– Først og fremst tenker jeg på å fortsette, så må jeg høre med Johan om han er interessert i å ha meg med, sier Tufte til statskanalen.

Svenske Flodin annonserte den gledelig nyheten under roernes medalje-markering på Tufte Gård utenfor Horten.

Det var vill jubel og stor stemning da han annonserte at han gikk for fire nye år med landslaget.

(NTB)

fra onecall

(Dagbladet): I dag ble det kjent at TV 2 skal kutte tilsammen 177 årsverk. Det kom fram på et allmøte i Bergen i dag. Kanalen varsler også at all skal legges til TV 2 Nyhetskanalen. Samtidig som de vil øke satsingen på TV 2 Sumo.

- Det er en veldig alvorlig situasjon og det føyer seg inn i rekken av masseoppsigelser i mediebransjen, sier mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, til Dagbladet.

Han ser med bekymring på de kuttene som TV 2 varsler i dag, og mener mye av krisen i TV 2 skyldes at kulturminister Linda Hofstad Helleland somler med å få på plass en avtale for kommersiell allmennkringkasting.

Grande får støtte av kulturpolitisk talsperson i SV, Bård Vegard Solhjell.

Demokratispørsmål

- Jeg opplever at det som nå skjer i medienorge har utvikla seg fra å være et pengeproblem til å bli et demokratispørsmål. Vi kommet dit at alle de største redaksjonene reduserer samfunns- og nyhetsstoffet sitt så mye at det er grunn til å være bekymret, sier Solhjell, til Dagbladet.

Han mener det er grunn til å bekymre seg for mediemangfoldt i Norge.

- Vi har fått lassevis av nye kommunikasjonsrådgivere, bloggere og annonser som forsøker å sette dagsorden med skjulte agaendaer, og nesten ingen steder for kritisk journalistisk igjen. Jeg frykter en offentlighet der alle bare følger bloggere de liker, mens det ikke er noen som føler samfunnsutviklingen kritisk og grunndig, sier Solhjell.

Kompensasjon

I en pressemelding i dag, skriver TV 2 at de ønsker å være kommersiell allmennkringkaster, såfremt de får en relevant motytelse for merkostnadene.

- For få år siden var TV 2 en pengemaskin, men nå har de enorme problemer. Det er lett å forstå at TV 2 må kutte i sine kostnader. Men summen av kuttene i alle større redaksjoner roper på politiske grep. Denne utviklingen går så enormt raskt. Jeg tar det for gitt at kulturministeren jobber på høygir for å finne nye modeller, sier han, sier Solhjell.

Også Grande mener det er nødvendig å legge til en økonomisk kompensasjon for å sikre mediemangfold i hele landet.

- Pinlig avtale

I mai lyste kulturministeren ut en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting i Norge. Blant søknadskriteriene er egne nyhetsproduksjoner og hovedkontor i Bergen.

Avtalen var skreddersydd for TV 2, men de valgte å ikke søke på avtalen.

- Statsråden kom med en pinlig utlysning for kommersiell allmennkringkasting før sommeren, som var så dårlig at ingen ønsket å søke på avtalen, mener Grande.

Han etterlyser et nytt initiativ fra Helleland.

- Denne somlingen er med på å forsterke den krisen vi ser i medienorge akkurat nå, der folk mister jobben og funksjoner legges ned eller flyttes, sier Grande.

Han undersreker at en ny avtale må komme på plass for å sikre Bergen som medieby.

- Hvis det ikke kommer en løsning – tror jeg vi bare har sett begynnelsen på flytting av funksjoner til Oslo og at Bergen som medieby blir svekket, sier Grande.

I en e-post til Dagbladet, forteller kulturministeren at hun synes det er leit at TV 2 ser seg nødt til å kutte i bemanningen.

- Omstillingen vil berøre mange enkeltindivider og familier, og ikke minst vil det prege arbeidsmiljøet i TV 2. Regjeringen oppnevnte Mediemangfoldsutvalget høsten 2015, som skal utrede hvordan staten best kan stimulere til at vi fortsatt skal ha et mediemangfold i Norge, skriver hun i en e-post til Dagbladet.

Helleland mener Grande har glemt at han var med på å beslutte medieforliket på Stortinget i vår.

- Jeg kan gjerne minne ham på det: Stortinget ba regjeringen ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016. Videre ble vi bedt om å utrede en modell der deler av merkostnadene som er forbundet med forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster påtar seg, blir kompensert, skriver hun og fortsetter:

- Dette følger jeg selvfølgelig opp, og vi er godt i gang med arbeidet. Jeg har bedt mediemangfoldsutvalget om å forsere sitt arbeid og levere en delutredning om kommersiell allmennkringkasting i høst, og jeg skal komme tilbake til Stortinget før jul.

Vil ha allmennkringaster-lisens

Ib Thomsen, kulturpolitisk talsperson i Frp, sier han er overrasket over dagens kuttforslag. Han mener kuttene rammer flere enn ventet.

- Det er dramatisk for mediebildet i Norge! Allerede nå jobber nesten 40 prosent av alle norske journalister NRK, men vi må ha andre sterke medieaktører enn kun NRK. Jeg mener vi må se på ordninger som kan komme andre allmennkringkastere til gode, sier han og forteller at FRP jobber med å fremme et forslag om en allmennkringkaster lisens, sier Thomsen.

Frp har ved flere anledninger tatt til orde for å fjerne NRK-lisensen. Nå mener Thomsen altså at den heller kan deles mellom kringkasterne i Norge.

- Å fjerne NRK-lisensen er en tapt sak for Frp, men nå må vi se på muligheter for å få en avgift som kan fordeles på flere aktører i markedet.

Dagbladet har vært i kontakt med Kulturdepartementet torsdag, men ikke lyktes i å få noen kommentar fra kulturministeren.

fra onecall

Før revolusjonen startet i Syria, våren 2011, levde Karam al-Masri, ifølge seg sjøl, et enkelt liv. Han var 19 år, enebarn og studerte juss ved Aleppo-universitetet. Han bodde sammen med foreldrene sine, forteller han til AFPs Beirut-kollega. Så startet demonstrasjonene mot Bashar al-Assad og hans regime over hele landet. al-Masri ble arrestert av regimets etterretningstjeneste.

- Det var forferdelig, men jeg ble løslatt etter et amnesti samme år. I starten var opprøret var det fredelige demonstrasjoner og ingen bombing. Det var ikke noe å være redd for, annet enn fengsling og snikskyttere i gatene, forteller han. Hans sterke historie er nå publisert på AFPs korrespondentblogg.

Konstant på flukt

For som resten av Syrias innbyggere, er al-Masris forferdelige opplevelser de siste fem årene nesten umulig å forestille seg for folk utenfor den syriske krigssonen.

- Siden starten av bombingen av Aleppo har livet mitt handlet om å holde meg i live. Det er som å leve i en jungel, og hvor jeg gjør alt for å overleve. Når flyene kommer, forsøker jeg å komme meg til en tryggere bygning. Når det skytes, går jeg til etasjer lenger nede. Jeg er på konstant flukt, forteller al-Masri.

25-åringen vokste opp i det som var Syrias største by, Aleppo. Før krigen var Aleppo en myldrende handelsby og Syrias viktigste økonomiske sentrum. Men i 2012 ble byen delt, da opprørsgrupper tok kontroll over den østlige delen av byen. Her bor et sted mellom 200 000 og 275 000 mennesker, mens det i det regimekontrollerte vest i dag bor 1,5 millioner mennesker.

Kidnappet av IS

I november 2013 ble al-Masri kidnappet av terrorgruppa IS, sammen med to venner, en ambulansesjåfør og en fotograf. Først seks måneder etter ble al-Masri og fotografvennen løslatt. Ambulansesjåføren ble holdt igjen – og halshugget. Det groteske drapet ble filmet og vist: «Se på vennen din. Det er hva som vil skje deg», var IS’ beskjed til al-Masri og vennen.

Mens al-Masri og vennene var i IS-fangenskap, ble foreldrene hans drept da en bombe traff huset til familien.

- Jeg fikk først vite det etter løslatelsen. Det jeg savner mest, er familien min. Min mor og min far. Spesielt henne. Jeg tenker på henne hver dag og ser henne i mine drømmer. (..) Nå bor jeg alene, og jeg har ingen. De fleste vennene mine er borte, enten døde eller i eksil, forteller han i korrespondentbloggen, som har tittelen «Å dekke Syria gjennom sult og frykt».

Enorme ødeleggelser

Al-Masri valgte å bli fotograf fordi han ønsker å dokumentere og vise verden hva som skjer i Syria. Så objektivt som mulig, ifølge ham sjøl. Dagbladet har de siste årene publisert en rekke av al-Masris bilder.

De blir voldsommere og voldsommere. Den siste uka sa han følgende til AFP-kollegene:

- Hvor kan jeg gå? Ingen steder. Vi venter på døden. Det er første gang jeg ser så mye ødeleggelser. Hva som skjer nå (den siste uka, journ.anm), er like voldsomt som bombingen vi har opplevd i løpet av de tre siste årene, forteller al-Masri til kollega Rana Moussaoui, som befinner seg i Beirut, og som er den som skrev korrespondent-brevet.

Kampen om Aleppo i gang

I helga fortalte Jan Egeland at russerne og det syriske Assad-regimet nå fører samme taktikk i Øst-Aleppo, som de førte i Daraya og Homs: Langvarig beleiring og bombing av opprørskontrollerte områder – med det formål at innbyggerne sulter og lider så voldsomt, at opprørerne til sist ikke ser annen løsning enn å bli evakuert.

- Samarbeidet og tilliten mellom russerne og amerikanerne brøt sammen, og da gikk den syrisk-russiske siden i gang med det de mener kan bli sluttoppgjøret om kontrollen av Aleppo. Der er de tydelig villige til å bruke ethvert middel, sa Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og spesialrådgiver til FNs sjefmegler for Syria til Dagbladet i helga.

Siden fredag har minst 185 personer blitt drept og langt flere lemlestet for livet.

- Bombingen i helga var verre enn noensinne, og folk ligger såret på gulvene på de sju provisoriske sykehusene. De under 35 legene gjør hva de kan, men er overarbeidet, sier Elizabeth Hoff, WHO-sjef i Syria, på telefon fra Aleppo til Dagbladet.