bilindustrien

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): «Jeg er veldig skuffet. Hva er det som skjer med dere?»

Den polske hoppstjerna Kamil Stoch (27) var ikke nådig i sin kritikk av det norske publikummet i Holmenkollen søndag.

De ble fullstendig overdøvet av polakkene på tribunen.

- Nordmenn har litt kaldere blod i årene. Vi er ikke et folkeslag som lager mest styr, erkjenner hopplegenden Bjørn Wirkola (71), som så rennet på TV.

Overrasket

Stoch fortalte uoppfordret til Dagbladet at han ble overrasket over at det polske publikummet fikk herje og dominere i Holmenkollen.

De var mest høylytte, og det kunne også virke som om de var flere. Rundt 25 000 tilskuere fulgte rennet søndag ettermiddag.

- Nordmenn er ikke blant dem som bråker mest. Det er bare sånn det er, sier Wirkola, som selv hoppet for 50 000 tilskuere under VM i 1966.

- Da var det ikke så mange polakker der. Det var mest heiarop, og noe mer enn det har det egentlig aldri vært, påpeker Wirkola.

- Mitt inntrykk er at polakkene er utrolig hoppinteresserte. Det skyldes vel at de har gjort det bra i mange år.

Alkohol

Wirkola tviler på at vi kommer tilbake til de tider der det var 50 000 – 60 000 tilskuere i Holmenkollen.

- Jeg skulle gjerne sett at det var flere nordmenn der. Men det er en tradisjon som har falt litt bort.

Wirkola har vært i utallige hoppbakker.

- Hvor synes du selv at det er mest liv og røre?

- I Planica i Slovenia er det ganske høylytt. Men det er en tendens til at det er alkohol inni bildet.

Trønderliv

NRK-ekspert Espen Bredesen merket seg at det også var mange polakker i Granåsen i Trondheim torsdag kveld. Men det var én vesentlig forskjell: Her var det trønderne som skapte mest liv.

- Det er gøy å være på hopprenn der, og det er bra trøkk.

Han fortsetter:

- Det er mye som må klaffe. Alt fra tid på året, tid på døgnet – og logistikk.

Bredesen mener Innsbruck i Østerrike var den største heksegryta da han selv var aktiv på 90-tallet.

- Men det kuleste var å komme til Holmenkollen i 1993. Da var det 65 000 tilskuere der, og det blir et helt annet brøl.
 

Glissent

Selv om nordmennene lot polakkene herje i hopp-storstua søndag, var alt bedre enn i 2012. Da var det så glissent i Holmenkollen at sportssjef Clas Brede Bråthen ristet på hodet.

- Hadde vi bare gjort noen få ting riktig, hadde det vært fullt. Vi har ikke gjort noe riktig. Det er min dom, erklærte han, og pekte på priser og elendig markedsføring.

- Før var Holmenkollrennet en like stor tradisjon som 17. mai. Slik er det ikke lenger, påpeker Wirkola.

- Jeg vil takke alle som følger oss, sier den polske superstjerna Kamil Stoch.

KONTIOLAHTI (Dagbladet): Ole Einar Bjørndalen var blant de første på landslaget som ankom forbundets bankett etter VM-avslutningen i Joensuu sentrum seint i kveld.

Da hadde han lagt bak seg den største skuffelsen etter fellesstarten, som kunne endte så mye hyggeligere enn den sure fjerdeplassen om han ikke hadde følt seg råtten og tappet for energi i sporet.

Overskuddslageret var rett og slett tomt.

Da hjalp det ikke at han hadde kanonski og at han var den eneste på VM-fellesstarten som leverte 20 treff.

- Ingen god feeling

- Det var 20 veldig bra skudd. Men jeg følte meg tung og sliten før start i dag, så det var ikke noen god feeling i løypa, sier Ole Einar Bjørndalen til Dagbladet på vei til banketten.

Han ledet ut fra siste stående skyting, men måtte slippe da gullvinner Jakov Fak, sølvvinner Ondrej Moravec og Tarjei Bø satte opp farten i de siste bakkene før inngangen til stadion.

- Det så veldig nært ut, men likevel var det langt unna, for jeg hadde en fryktelig dårlig dag i sporet. Da har man ingen sjanse på sisterunden, når det blir satt fart, sier Bjørndalen.

- Ingen deal

Tarjei Bø hadde tre bronsemedaljer i Kontiolahti før VM-avslutningen, men var aldri inne på tanken å forære lagkameraten en medalje.

Det er Bjørndalen glad for.

- Nei, vi har ingen deal på det der. Vi har ingen sympati for hverandre. Det er bare flatt jern uansett hvem vi kriger mot. Det var riktig gjort av Tarjei å kjøre på. Han fortjener enhver medalje han får, sier Ole Einar Bjørndalen.

- Tarjei sier du ikke ville hatt bronsen, om han hadde gitt den til deg?

- Hehe, nei, aldri i livet.

Medaljekandidat i Kollen

Bjørndalen satser for fullt mot VM i Holmenkollen neste år. Der tror 41-åringen at han kan stille enda bedre forberedt enn i år.

- Med en litt bedre sommer, så går jeg raskere neste vinter, fastslår han.

- Du er medaljekandidat i Kollen neste år?

- Ja, det tror jeg. Om jeg får til en bra sommer og høst, og gode forberedelser, så er jeg nok det, sier Ole Einar Bjørndalen til Dagbladet.

(Rett på nett): Har du fått med deg at Norge har fått en ny strømmetjeneste for musikk? Litt under radaren ble Tidal, den internasjonale utgaven av vår hjemlige strømmetjeneste Wimp, åpnet for norske brukere i begynnelsen av måneden, som en prøvesmak for de nysgjerrige.

Tidal er blitt en snakkis i den internasjonale musikk- og lydbransjen det siste året. Det var mye oppstuss da det ble kjent at rapmogulen Jay-Zs selskap, Project Panther Bidco, hadde lagt inn et bud på Wimp- og Tidal-eier Aspiro, der Schibsted sitter med 75,9 prosent av aksjene. Det har vært en del fram og tilbake med en gruppe småaksjonærer, men nå ser salget ut til å være i boks.

Jeg vil tro at Wimp er kjent for mange av mine lesere. Som utfordrer til Spotify har Wimp markert seg med sterk norsk profil og fokus på redaksjonell kuratering av innholdet, for eksempel gjennom presentasjon av spillelister, album og låter knyttet til konserter, festivaler og andre begivenheter i det norske musikkfeltet.

Det har gjort den til min favoritt blant strømmetjenestene. I tillegg var Wimp blant de første i verden til å tilby en premiumutgave av tjenesten med ukomprimert lyd i cd-kvalitet. Sånt liker vi hi-fi-nerder.

For 199 kroner i måneden, mott 99 kroner for den vanlige utgaven,  har man tilgang på verdens største virtuelle cd-samling. Ikke helt som å eie platene, men besnærende, likevel. Og et klart lydmessig løft i forhold til lavere kvaliteter – vel å merke om man har hodetelefoner eller stereoanlegg som evner å skille klinten fra hveten.

Men hva får du som norsk musikklytter om du kjøper et abonnement på Tidal? Og hvorfor skal du velge Tidal framfor Wimp?

Tja, si det.

Med Tidal får du, enkelt sagt, et produkt som koster det samme, og som teknisk og funksjonsmessig på de fleste måter er identisk med Wimp. Man har slengt på en annen fargepalett, men ellers er det meste til å kjenne igjen. Det er apper for iOS og Android, en webspiller, og dekstopapper for Mac og PC.

Men Tidal mangler foreløpig Wimps lokale preg.

Den norske profilen er erstattet med en mer generisk angloamerikansk musikkprofil. Om du interesserer deg lite for norsk musikk, kan det selvsagt være et pluss. Men for meg blir det en dårlig erstatning, jeg får følelsen av å komme til en tjeneste der det ikke er noen hjemme. Du finner Geilo-fenomenet Daniel Kvammen her også om du søker, det er bare ingen som forteller deg at han finnes.

Akkurat som Wimp tilbyr Tidal lyd i tre kvaliteter: Standard (96 kbps AAC+), høy (320 kbps AAC) og Hifi (1411 kbps FLAC, tilsvarer cd-lyd).

I den internasjonale hifi-pressen har den ene journalisten etter den andre skrevet panegyrisk om Hifi-utgaven. Man må anta at målgruppa for dette premiumproduktet er relativt smal – den jevne musikkonsument synes nok det holder i lange baner med Spotify eller andre produkter med komprimert lyd.

Men er du, som meg, blant dem som virkelig bryr deg om lydkvalitet, er det hifi-versjonen om gjelder.

Her har Tidal en liten fordel foran Wimp: Tidal er allerede på plass på flere strømmebokser og nettverksspillere av det slaget man kobler til et ordentlig stereoanlegg.

Wimp støtter populære løsninger som Sonos, Bluesound og Squeezebox, men vil du strømme cd-lyd via utstyr fra high end-produsenter som Meridian, Mcintosh, Linn, Wadia, Auralic og norske Electrocompaniet, er det Tidal som gjelder.

Tidal er bare i startfasen, og lite er kjent om hvilke planer Jay-Z og kompani har. På sikt er det rimelig å gjette at Wimp-merkevaren forsvinner, slik at dagens Wimp-abonnenter blir Tidal-abonnenter.

Det gir ingen mening å konkurrerre  mot seg selv.

Det sterke lokale og redaksjonelle preget dagens Wimp har, gjør Tidal åpenbart klokt i å beholde. Det er tjenestens kanskje viktigste konkurransefordel mot Spotify og andre aktører, sammen med hifi-produktet med cd-lyd.

Og så må det være lov å gjette på at det før eller senere dukker opp en ultra-premiumutgave med strømming av hd-materiale i 24 bits.

Den skal jeg ha, så får andre krangle om hvorvidt det er mulig å høre forskjell.

• Real Madrid – Levante 2-0 (2-0)

(Dagbladet): Det var et hevnlystent Real Madrid som entret Santiago Bernabéu i kveld. De himmelhvite ble pepet ut da de gikk videre i Champions League i midtuka – og har ikke vært i toppform den siste tida.

I kveld ville de slå tilbake.

Real Madrid gikk ut i hundre. 58 sekunder var spilt da Gareth Bale vendte opp og banket ballen like utenfor fra kloss hold.

Noen minutter seinere tuppet Cristiano Ronaldo ballen i stanga.

Det var et aldri så lite sjansebonanza etter åpningen – og det måtte bli mål.

Holdt seg for øra

Det første kom etter 17 minutter.

Benzemas lekre innlegg ble møtt av et saksespark fra Ronaldo. Levante reddet på strek – men Bale var oppmerksom i returrommet og satte ballen i mål.  

Waliseren feiret målet med å holde seg til ørene mens han stormet til cornerflagget og ga det et realt karatespark. 

Ronaldo valgte å ikke feire i det hele tatt.

Portugiseren furtet over at saksesparket ikke gikk inn. Det fikk Gary Lineker til å rykke ut på Twitter:

Snytt for drømmemål

39 minutter var spilt da Real Madrid doblet ledelsen. Igjen var Bale sist på ballen, men han burde sende en blomsterbukett til Ronaldo. Portugiseren hamret til inne i boksen – ballen gikk via Bale og i mål.

Real Madrid hadde full kontroll ut over i kampen. Spørsmålet var egentlig hvor mye de skulle vinne.

63 minutter var spilt da tverrliggeren snøt Benzema for en drømmemål. Franskmannen hælsparket et innlegg fra Ronaldo i krysstanga, og satte returen utenfor. 

Et sekund magi som hadde fortjent en bedre skjebne.

Det ble ikke flere mål for Real Madrid, som cruiset inn tre kjærkomne poeng.

- Det var en viktig seier for både oss og fansen. Men likevel er det ikke bra nok, det gjenstår fortsatt mye før vi er tilbake, sier Dani Carvajal i et intervju vist på C More Fotball.

(Dagbladet): Politiet rykket ut til massehærverk på Trandum ved 19-tiden søndag. Politiet har ikke kontroll på situasjonen enda. Dagbladet erfarer at det er rundt 60 politifolk på stedet, og noen er utstyrt med skjold og gassmasker.

- Vi er der med en del enheter nå. Hva som skjer har vi ikke helt oversikt over, men vi har fått beskjed om uro og noe skadeverk på flere avdelinger der oppe. Vi har fått beskjed om omfattende skadeverk på bygningsmassene der oppe, sier operasjonsleder Øyvind Strømsborg i Romerike politidistrikt til Dagbladet kvart over 19.

- Vi har ikke kontroll på stedet. Vi må gå gjennom bygget systeamtisk og få kontroll på de som ikek gjør som vi sier, sier Strømsborg til dagbladet klokken 19.40.

- Jeg har ikke fått meldinger om at noen av de innsatte er aggressive. Men det viser seg vanskelig å stabilisere situasjonen, sier operasjonsleder Strømsborg til Dagbladet.

- Det strømmer inn med politibiler på stedet. Det er også ambulanser på stedet, sier Dagbladets fotograf som befinner seg på Tandrum.

Streiker i protest

En innsatt sier til Dagbladet at de «streiker i protest mot forholdene.

Tandrum er en tidligere militærleir som nå benyttes av Politiets utlendingsenhet.

De som bor på leiren er asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som holdes varetektsfengslet i forbindelse med utsendelse.

Trandum er Norges eneste lukkede forvaringssenter for utlendinger.

Dagbladet kommer med mer.

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Severin Freund fra Tyskland vant dagens renn i Holmenkollen. Men han var ikke hopperen som fikk mest jubel. Det var definitivt polakken Kamil Stoch (27), som kom på fjerdeplass.

Årsak: Polske fans hadde omtrent tapetsert tribunene.

Polakkene lagde så mye liv og røre at det rett og slett var imponerende. Like imponert var ikke Stoch over den norske delen av publikum.

- Jeg er veldig skuffet. Hva er det som skjer med dere? spør han.

- Trist

- Rune Velta ble verdensmester i normalbakken. Og Norge vant lagkonkurransen i VM. Likevel er det flere folk fra Polen her. Det er veldig trist, erklærer Stoch.

Rundt 25 000 tilskuere så dagens hopprenn. Polske flagg kunne sees overalt. Hver gang en polsk yndling satte utfor, var det lurveleven.

Jordbærplukkere og håndverkere: Mytene er mange om polakkene. Men verdens beste publikum i hoppbakken – det er de uten tvil.

Stoch sier:

- Atmosfæren i Holmenkollen var bra. Men den var det polakker som sto for. Jeg vil takke alle som følger oss. De ga oss virkelig god støtte. Utenfor Polen er Holmenkollen og Planica de to stedene hvor det kommer flest polakker.

Den nye Malysz

- Hvorfor er du så populær i Polen?

- Du får spørre dem, og ikke meg, sier Stoch og peker på massene som står og venter etter rennet.

Stoch har overtatt statusen til den tidligere polske storhopperen Adam Malysz. Han har to OL-gull og ett VM-gull.

- Folk stopper meg på gata i Polen også, og spør om de kan ta bilde. Men det er som regel bare hyggelige situasjoner, påpeker han.

Beste nordmenn

Anders Bardal og Anders Jacobsen ble de to beste nordmennene på henholdsvis 6. og 7. plass.

Begge var fornøyd med trøkket i bakken, men måtte erkjenne at det var polakkene som herjet.

- Stemningen var ekstremt god. Verre var det med forholdene, som var ekstremt krevende, sier Jacobsen.

KONTIOLAHTI (Dagbladet): Tarjei Bø vant sin fjerde bronsemedalje i dette mesterskapet da han ble nummer tre på dagens VM-fellesstart i skiskyting i finske Kontiolahti.

Med en sølvmedalje fra VM-stafetten i tillegg så sanket stryningen med seg fem medaljer på seks starter.

Det må kalles god ut uttelling for en mann som sleit med sykdom helt til tett inn på VM-åpningen.

Ville ikke «legge» seg

Verre er det for veteranen Ole Einar Bjørndalen. 41-åringen ledet ut fra siste stående skyting i dag, men følte seg «råtten» i sporet i dag og var sjanseløs på å henge på da de tre andre i tetkvartetten satte opp tempoet i de siste bakkene inn mot mål.

Tarjei Bø snøt legenden for en VM-medalje, og følte litt med lagkameraten av den grunn. Men han vurderte aldri å legge seg for Bjørndalen.

- Nei, det er ikke sånn det fungerer. Jeg tror ikke han hadde hatt lyst på den om jeg hadde gitt den til han heller. I de interne konkurransereglene handler det om at alle skal gjøre sitt beste, og så får man den medaljen man fortjener, sier Bø.

- Ville gjennomskuet meg

- Du kunne latet som om du gikk på en smell?

- Hehe, ja, det kunne jeg gjort. Men jeg tror han hadde gjennomskuet meg. Jeg tror han er mest irritert over sin egen prestasjon, og ikke på noen av oss som var foran han.

- Flere medaljeløp

Med fem medaljer mener Tarjei Bø at han har lagt bak seg ett av sine aller beste mesterskap. Og alle på det norske herrelaget, unntatt Bjørndalen, vant individuell VM-medalje i Kontiolahti.

- Jeg tror ikke Ole er så fornøyd, siden han ikke fikk medalje, men han er nok superfornøyd med prestasjonene. Flere av de løpene han har gjort er egentlig medaljeløp, sier Tarjei Bø.

Massasje FØR løpet

- Ole Einar følte seg råtten i sporet i dag?

- Ja, det er sånn det kan være i skiskyting. Jeg tror det var mange som følte seg tunge i dag, etter seks løp. Jeg var selv helt ødelagt i muskulaturen etter i går.

- Jeg har aldri fått massasje før et løp tidligere, men i dag måtte jeg inn på benken og få massasje. Og jeg var på sykkelen i dag tidlig også, for å gjøre alt jeg kunne for å få beina til å føle seg litt bedre, sier Tarjei Bø.

Stryningen hadde heller ingen ting å gå med da Jakov Fak og Ondrej Moravec satte inn støtet i de siste bakkene inn mot mål.

- Da de gikk så var jeg ikke sterk nok.

(Dagbladet): Noen av viktigste kreftene som må sitte rundt bordet for å lage fred i Syria er Iran, Saudi-Arabia, USA, Russland og Tyrkia.

Her kan du lese hvorfor.

SLIK KOLLAPSET SYRIA INN I KAOS

I 2011 kom den arabiske våren til Midtøsten. I Syria hadde Bashar al-Assad sittet i presidentstolen siden 2000 og pådratt seg tittelen diktator. Sammen med Assad-familien styrte han landet med jernhånd.

Men den arabiske våren var tiden hvor diktatorer skulle veltes. For nøyaktig fire år siden i dag, dukket demonstrantene opp i gatene. Men det som skulle bli en kamp for frihet, ente med full borgerkrig.

- Det hadde vært mye enklere å avslutte konflikten for tre-fire år siden, da det var en liten krig med få parter. Nå er det enorm krig med veldig mange parter, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen til Dagbladet.

Støttet av USA og Vesten

Det er hundrevis av opprørsgrupper i Syria, i tillegg til de sterke terrorgruppene Den islamske stat (IS) og al-Qaidas gruppe Nusrafronten. Egeland sier at den demokratiske opposisjonen som startet det hele, i stor grad ikke eksisterer lenger.

- Det beste nå er å få et lappeteppe av våpenhviler mellom disse gruppene, sier Egeland til Dagbladet.

Men hvem er egentlig opprørerne nå, etter fire år med krig?

- Det er vanskelig å få oversikt over de syriske gruppene, fordi de er så mange og bytter navn og allianser hele tiden, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen i mediegruppa ved Forsvarets Høgskole til Dagbladet.

Den frie syriske hær har vært en av de største alliansene. Den er sekulær koalisjon av opprørsgrupper som støttes av Vesten, Tyrkia og flere arabiske land.

- De er regnet som liberale og har også med seg Det muslimske brorskapet og fått støtte fra Vesten. Men de er den klart svakeste gruppa av de tre store partene i Syria, sier professor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen.
 

- Regnes som terrorister

Den islamske front var en av de store islamistiske alliansene, som fikk støtte fra flere arabiske land, deriblant Saudi-Arabia. Islamske front var i harde kamper med terrorgruppa IS i fjor.

- De er salafister og konservative muslimer, men de er ikke med på denne linja med ekstrem jihad som al-Qaida kjører. Men USA regner dem som terrorister og de har også blitt bombet av USA, sier Vikør til Dagbladet. 

Men alliansene skifter fort. Problemet har vært å få opprørsgruppen til å bli enige. Om én leder og én visjon for Syria.

Og i tillegg er mange andre land involvert i Syria-krigen.

SLIK OPPRETTHOLDER ANDRE LAND KAOSET

Saudi-Arabia og Iran: – De vil kjempe til siste syrer

Sunnimuslimske Saudi-Arabia og sjiamuslimske Iran kjemper begge om større innflytelse i Midtøsten, blant annet i Jemen.

- Den viktigste konflikten er den mellom Saudi-Arabia og Iran, som på mange måter har drevet en stedfortrederkrig i Syria. De er villige til å slåss mot hverandre til den siste syrer. Det skulle man ikke tro, men det er de, sier Egeland til Dagbladet.

- Det likner litt på Israel-Palestina-konflikten, for de har mistet evnen til å se den andre sidens synspunkter, legger han til.

Iran støtter Assad-regimet, mens Saudi-Arabia støtter opprørsgruppene.

- Iran er en sterk støttespiller for regimet og da spesielt gjennom Hizbollah. Hizbollah-soldatene har tatt noen av de hardeste kampene for Assad, blant annet for å passe på at krigen ikke smitter over på Libanon, sier professor Vikør til Dagbladet.

Russland og USA: Om makten i Midtøsten

Flere resolusjoner i FNs sikkerhetsråd har blitt blokkert av Russland. Både Kina og Russland blokkerte den første resolusjonen fra 2011 som ville fordømme handlingene i Syria. Det mener Egeland har vært skjebnesvangert.

- De blokkerte FN da Syria var en liten konflikt med få parter – som kunne løses. Nå er det en stor konflikt som det er vanskelig å løse.

Russland støtter Assad-regimet, USA har sendt våpen til opprørerne.

- For Russland er det viktig å unngå at Vesten igjen får en lederrolle i Midtøsten. Russland har få forbundsfeller i Midtøsten, mens USA har mange. Som Israel, Egypt og Jordan. Så Russland tviholder på de båndene som ble opprettet under Sovjet-tiden, sier Egeland til Dagbladet.

Og USA og Iran er vel ikke akkurat på godfot, de heller.

- Det viktigste er å få USA til å være villig til å sitte ved samme bord som Iran og samarbeide, sier Egeland.

Tyrkia: – Vil kontrollere kurderne og unngå religiøs kamp

Tyrkias rolle er for mange et ukjent kapittel i boka om Syria-krigen. De har vært en viktig støttespiller for opprørsgrupper som har operert fra Tyrkia.

- Tyrkia har tre hovedinteresser. Den første er å fremme brorskapsbevegelsen, for Erdogans parti er jo en europeisert brorskapsbevegelse. Den andre er å kontrollere kurderne, for å unngå en kurdisk stat i Tyrkia, sier Hellestveit til Dagbladet.

Som Saudi-Arabia, så støtter Tyrkia opposisjonen. Men ikke den samme opposisjonen. Tyrkia har for eksempel bånd til brorskapsbevegelsen, som er en del av Den frie syriske hær. Men Saudi-Arabia regner brorskapsbevegelsen som en trussel mot sitt regime, så de har støttet andre grupper under Den frie syriske hær. Og islamistgrupper.

Ingenting er enkelt når det kommer til Syria. Og nå har også gnisninger mellom sunni- og sjiamuslimer inntatt landet.

- Det tredje er den sekteriske dimensjonen. Tyrkia har jo et konglomerat av muslimer, og hvis ideen om at det pågår en større religionskrig sprer seg, så kan det bli veldig ukontrollerbart. Selv for en sterk stat som Tyrkia, sier Hellestveit til Dagbladet.

Spørsmålet er om opposisjonen kan bli enige med hverandre – og Assad. Og om Russland, Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia og USA kan samles rundt ett bord.

Les flere saker fra Syria-markeringen her.