bilindustrien

ERBIL/HALABJA (Dagbladet): Dagbladet har fått tilgang til et 60 siders dokument som har vært publisert på et nettsted som tidligere var tilknyttet den trusselsiktede islamisten mulla Krekar (58). Dokumentet framstår som en programerklæring for en ny islamistisk bevegelse.

Dokumentet er datert til 30. januar 2015, fem dager etter at Krekar ble løslatt fra Kongsvinger fengsel, der han sonet i over to år for å ha truet Erna Solberg og tre kurdere. Dokumentet er signert med «mamosta (kurdisk for lærer. red.anm.) Krekar». Et navn Krekar også bruker på hjemmesiden sin. 

«Islams hus»

I programerklæringen kommer det fram at målet er «å returnere Kurdistan til Darul islam» (Islams hus red.anm.).

Én av sidene i det 60 sider lange dokumentet tar for seg elleve punkter, metoder eller delmål, som ifølge forfatteren er i henhold til sharia og som kan brukes for å oppnå bevegelsens endelige mål.

Disse metodene involverer blant annet å ta kontroll over den politiske makten, danne en overgangsregjeringen, opprette moralpoliti, og sørge for en sterk base med tilhengere som adlyder lederen og samtidig skaper en pressgruppe overfor resten av befolkningen.  I det 12. og siste punktet står det:

«Foreløpig, kan bevegelsen være verken militant eller ta del i et politisk rivalisering som et politisk parti.»

Krekar skriver også hvordan han vil at samfunnet skal organiseres i et slags hierarki hvor følgerne av bevegelsen får forskjellige statuser. Den gitte statusen utløser både rettigheter, plikter og ikke minst makt. Han vil også opprette en utdanningsinstitusjon for følgerne hvor de kan uteksamineres etter å ha bestått en test.  

Dagbladet har vært i kontakt med PST, som ikke ønsker å kommentere om de er kjent med det aktuelle dokumentet.

Krekars advokat Brynjar Meling har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Trusselsiktet

Det har stormet rundt mulla Krekar siden januar i år. Justisminister Anders Anundsen sendte 14. januar januar ut en instruks til politiet der han ønsker at mulla Krekar og andre som «er en trussel mot grunnleggende interesser» skal ha meldeplikt og bosettes utenfor de store byene.

UDI og Oslo-politiet besluttet 20. januar at mulla Krekar skulle tvangsbosettes i Kyrksæterøra i Hemne kommune. Blant annet fryktet PST at mulla Krekar blir sett på som en martyr, og at han har betydelig påvirkningskraft på minst noen hundre likesinnede i jihadist-miljøet.

Fredag forrige uke ble Krekar varetektsfengslet i fire uker, siktet for nye trusler og for å ha oppfordret til straffbare handlinger, på bakgrunn av et NRK-intervju. I TV-intervjuet sa Krekar blant annet at personer som lager karikaturer av profeten Muhammed fortjener å dø.

Et forbilde

- Hvis han kommer tilbake tror jeg han kommer til å spille en viktig rolle i idéskapingen i det kurdiske islamske samfunnet, forteller Kamil Mahmud om den mulige nye islamistorganisasjonen mens han gnir bønnekjedet mellom fingrene.

Dagbladet møter Mahmud – et sentralt medlem i Kurdistan Islamic Movement – i Halabja sørøst i irakiske Kurdistan – byen hvor den islamske bevegelsen har stått sterkest.

Partiet hans ble stiftet i 1979 og blir ansett som moderpartiet til de andre islamske partiene i den autonome kurdiske regionen i Irak. Det er også det mest konservative av dem, enn så lenge. Han er godt kjent med Krekars planer om å starte opp et nytt islamsk parti – The Mountain Movement – og tror det kommer til å bli populært.

- Mulla Krekar har en klarere forståelse av islam og han er også mer skikket til å håndtere det på en politisk måte, forklarer Mahmud om hvorfor han tror Krekar kommer til å få støtte, i hvert fall i religiøse kretser og kanskje særlig blant unge.

I Kurdistan er Krekar kjent for å være både en sterk retoriker og en dyktig poet – også av dem som ikke støtter hans ideologi.

- Kan utnytte situasjonen

Ari Nakam er leder i den kurdiske studentforeningen i Norge og ansvarlig for den politiske relasjonen til Gorran Bevegelsen i Norge (det minste partiet i den kurdiske regjeringen). Han er redd for at mulla Krekar kan utnytte det han omtaler som folks misnøye med de sittende makthaverne til sin egen fordel.

- Om en så klar taler kommer og oppfordrer folket til opprør, vil han nok veldig fort samle ganske mange folk rundt seg, selv de som ikke nødvendigvis støtter hans ideologi, mener Nakam.

Han mener det beste er om Krekar blir i Norge i frykt for at han kan komme til å skape uroligheter i Kurdistan.

Sikkerhetstrussel

Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus forsker på ekstremisme og tror ikke mulla Krekar har stor nok oppslutning til å skape en sikkerhetstrussel for Kurdistan.

- Det er få kurdere som tar mulla Krekar særlig alvorlig. Men han har selvsagt en del tilhengere fortsatt. Og han kan få fornyet oppslutning dersom han får mye oppmerksomhet og mulighet til å spre sitt budskap blant kurdere, forklarer Gule.

- Det er nok også grunnen til at det har vært samtaler mellom KDP [Det største regjeringspartiet red.anm.] og mulla Krekars bror om mulighetene for en retur, sier han.

Kamil Mahmud tror derimot at myndighetene har gått med på samtaler fordi det er i deres egen interesse at Krekar ikke maner til opprør.

- Derfor er den beste løsningen for KRG [Kurdisk selvstyremyndighet red.anm.] å bringe han tilbake på en fredelig måte, sier han.

Ideene Krekar forkynner er ikke nye. Mulla Krekar tilhører skolen som tror på salafistisk jihadisme – en islamfundamentalistisk retning som støtter voldelig metoder for å oppnå sitt mål om en totalitær islamsk stat. De ser på jihadisme – hellig krig – som et legitimt middel for å oppnå dette.

Nasjonalitet over religion

Kurdere flest er sunnimuslimer, slik som IS selv hevder de er, men er kjent for å knytte sin egen identitet opp mot nasjonalitet før religion.

De islamske partiene hadde sin glanstid tidlig på 90-tallet og har i dag bare 17 av totalt 111 seter i parlamentet. Kurdistan Islamic Movement som var det tredje største partiet i Kurdistan i 1992, har bare ett av disse i dag. Selv om religion fortsatt spiller en viktig rolle i byer som Halabja, vises det ikke like tydelig gjennom valg lenger. Mahmud tror IS har noe av skylden for dette, selv om de islamske partiene slet i valget lenge før IS gjorde storinnrykk i både Syria og Irak.

- Framveksten av IS har gjort det vanskeligere for de islamske partiene, fordi nå er vår eneste oppgave å motkjempe IS’ ideologi og å korrigere de misforståtte tolkningene, sier Kamil Mahmoud i Kurdistan Islamic Movement.

På spørsmål om hvorfor han tror Krekar ikke har tatt avstand fra IS er forklaringen:

- Krekar har ikke tatt avstand fra IS fordi det er hans forhandlingskort, sier Mahmud.

Vil samles i Erbil

Kamil Mahmud kjenner Krekar godt, og sier at også hans parti har forsøkt å bidra i forhandlingene om å få han tilbake til Kurdistan.

Krekars eventuelle retur er viktig fordi han allerede i 2016 skal holde en kongress i Erbil hvor han skal gå gjennom programmet for «partiet», som Mahmud kaller det. I programmet skriver Krekar at dersom de ikke får tillatelse til å holde møte i Erbil, vil det bli avholdt i Tyrkia eller i et europeisk land.

Mahmud sier at Krekar antakeligvis ikke vil vente med å danne bevegelsen dersom han ikke får komme tilbake til Kurdistan på en lang stund.

- Hans tilstedeværelse vil utgjøre en forskjell, men han kan kontrollere og lede dette partiet selv om han er i Norge, forteller han.

(Dagbladet): VM i skiskyting starter i morgen med mixedstafett. Kanskje det største hjemmehåpet er Kaisa Mäkäräinen.

Som en av de store favorittene er naturligvis interessen fra andre nasjoner også stor under pressekonferansene i forkant.

I Norge raste debatten om hva som var greit å spørre om, etter at Petter Northug måtte svare på om han hadde matchet med noen på sjekkeappen Tinder og Therese Johaug fikk spørsmål om hva slags undertøy hun foretrakk under løp.

- Du har blondt hår

I Kontiolahti er det Mäkäräinen som nå får spørsmål om de rareste ting. Denne gangen fra russisk hold.

Ifølge den finske avisen Iltalehti fikk 32-åringen følgende spørsmål på pressekonferansen i forkant:

- Du har blondt hår. Har du vurdert å bytte til en mørkere farge?

Spørsmålet kom fra en russisk journalist. Mäkäräinen svarte høflig nei. Etter seansen kom kun med krass kritikk i retning de russiske journalistene.

- Russerne stiller alltid så merkelige spørsmål. De handler aldri om det sportslige, sier hun ifølge Expressen.

Finlands mest populære idrettsutøver

Samtidig kan Mäkäräinen kalle seg Finland mest populære utøver.

Ishockey er Finlands mest populære idrett både blant publikum og sponsorer. Derimot er skiskytteren Kaisa Mäkäräinen mest populær av enkeltutøverne.

Det viser en undersøkelse utført for sponsor- og kommunikasjonsselskapet Sponsor Insight.

Mäkäräinens framgang har ført skiskyting opp fra sjuende- til fjerdeplass blant Finlands mest populære idretter. Ishockey, friidrett og langrenn topper, mens formel 1 er på femteplass.

Den mannlige befolkningen er mest interessert i ishockey, friidrett og formel 1. Ishockey topper også blant kvinnene, foran friidrett og langrenn.

Totalt 60 ulike idretter var med i undersøkelsen. Torsdag starter VM i skiskyting i Kontiolahti, og Mäkäräinen er en av de store favorittene til gullene i kvinnenes konkurranser.

(Dagbladet): Artistene Robin Thicke og Pharrell Williams møtte sist tirsdag i retten i Los Angeles, hvor de er saksøkt av soullegenden Marvin Gayes familie. 

Striden dreier seg om «Blurred Lines», som etterkommerne av Gaye mener er en blåkopi av låta «Got To Give It Up». 

«Blurred Lines» endte til slutt opp som 2013s største hitlåt, og under rettsforhandlingene i går måtte duoens representanter avsløre hvor mye låten har tjent inn.

Det er ekstremt uvanlig å offentliggjøre slike tall. Hollywood Reporter omtaler det hele som «en strengt bevoktet finanshemmelighet».

Under rettsforhandlingene kom det ifølge nettstedet fram at låta til nå har gitt inntekter på 129,3 millioner kroner til de involverte.

Av disse har artist og låtskriver Robin Thicke fått 43,9 millioner, gjesteartist og låtskriver Pharrell Williams har fått 39,9 millioner og gjesteartist T.I. har fått 5,5 millioner kroner. 

Resten av pengene har blitt fordelt mellom plateselskapene Interscope, Universal Music Group og Star Trak.

Samtidig vitnet en Universal Music-sjef om at plateselskapene har hatt 53,5 millioner kroner i utgifter i forbindelse med låta.

Thicke har tidligere uttalt seg om saken og innrømmet i et intervju i GQ at han og Pharrell var kraftig inspirert av låta til Gaye:

- Pharrell og jeg var i studio og sammen og jeg fortalte ham at en av mine favorittlåter gjennom tidene er Marvin Gayes «Got To Give It Up». Jeg sa ‘pokker, vi burde lage noe som det der, noe med samme groove’, sa Thicke den gang.

Seinere ombestemte Thicke seg, og forsøkte å fraskrive seg ansvaret for låta.

- Jeg var høy og full da jeg gjorde det intervjuet i GQ. Ingenting av den låta var min idé. Jeg vil anslå at 70 prosent av sangen var klar da jeg spaserte inn i rommet, sa Thicke. 

Dette er ikke første gang Robin Thick er i konflikt med Marvin Gayes åndsverk. 

Også en gang tidligere har den amerikanske popstjerna blitt beskyldt for å stjele fra Marvin Gayes låtmateriale, da til sin sang «Love After War», som også ble en stor hit.

(Dagbladet): Franske myndigheter mener at en 56-åring bosatt i Skien er identisk med en av de tre etterlyste etter den blodige terroraksjonen mot en jødisk kafé i Paris i 1982, der seks mennesker mistet livet.

- Vi er blitt rådet av vår advokat Ole-Martin Meland til ikke å si noe, sier den etterlyste 56-åringens norske kone til Dagbladet.

Dagbladet fikk i ettermiddag telefonisk kontakt med kvinne som er gift med mannen franske myndigheter mener var med på terrorattentatet i paris i 1982.

- Min mann har aldri drept noen. Før han kom til Norge var han Yasser Arafats høyre hånd, og Arafat var en ikkevoldelig mann som var mot drap, sier kvinnen til Dagbladet.

- Jeg har ikke drept noen

Etter at kvinnene har fastslått at ektemannen ikke har noe med terrorattentatet å gjøre, sier den etterlyste mannen:

-Jeg har ikke drept noen! Og jeg har aldri vært i Paris, sier den etterlyste mannen, mens han står ved siden av kvinnen som snakker med Dagbladet i telefonen.

- Kan vi sitere mannen din på det?

- Ja, men vår advokat er opptatt i dag, og vi har fra hans kontor blitt rådet om ikke å si noe til noen. Men du kan sitere mannen min på akkurat det. Han sier at ikke har drept noen, sier kona til den etterlyste mannen.

- Arafats høyre hånd

- Fikk ektemannen din oppholdstillatelse i Norge etter Oslo-avtalen mellom Israel og Palestina?

-Det har vi ingen kommentarer til. Det eneste jeg vil si er at han aldri har drept noen. Han var Yasser Arafats høyre hånd, før han kom til Norge, sier kona til mannen franske myndigheter mener er en livsfarlig terrorist:

En 56 år gammel palestiner med norsk statsborgerskap, som ifølge etterlysningen fransk politi har sendt ut, var med og drepte seks mennesker under en blodig terrorattentat i Paris i 1982.

Over 20 mennesker ble også skadet da terrorister slo til mot den jødiske restauranten JO Goldberg i den franske hovedstaden.

- Vi skal møte advokat Ole-Martin Meland i morgen, sier mannens norske kone til Dagbladet.

Etterlyst

Flere kilder bekrefter overfor Dagbladet at franske myndigheter i en periode skal ha ment at 56-åringen som er bosatt i Skien er identisk med en av de tre etterlyste etter den blodige terroraksjonen mot en jødisk kafé i Paris i 1982, der seks mennesker mistet livet.

Det ble i dag kjent at en 56-åring, som Dagbladet får bekreftet at i en årrekke har hatt norsk statsborgerskap og folkeregistrert adresse i Skien, knyttes til terrorangrepet. Fransk etterretning har siden 1982 drevet en intens klappjakt på terroristene, men først for noen måneder siden skal de ha kommet på sporet etter de tre etterlyste.

- Denne saken kan vi ikke kommentere. Alle henvendelser må gjøres til Politiets sikkerhetstjeneste, sier jourhavende politijurist Guro Siljan ved Telemark politidistrikt til Dagbladet.

Straffedømt

56-åringen er straffedømt i Norge flere ganger, og har også vært involvert i også andre episoder der politiet har måttet rykke ut.

- Har PST vært kjent med etterlysningen av mannen?

- Nei, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Dagbladet.

- Har PST vært klar over at fransk politi og etterretning har jaktet på en mann med norsk statsborgerskap?

- Det har vi ingen kommentarer til, sier Bernsen.

Naboklager

Dagbladet er kjent med at flere av naboene til mannen, gjentatte ganger, har kontaktet politiet i Skien fordi de har fryktet at mannen har utgjort en fare for nabolaget.

Naboer forteller til Dagbladet at en rekke av Skiens tyngste narkotikamisbrukere har fartet inn og ut av mannens bopel i Skien. Det har ofte vært slåssing og håndgemeng, forteller naboer til Dagbladet.

Da 56-åringen kom til Norge i 1991, skal han ha oppgitt tilknytning til den syriske fløyen av Palestinas Frigjøringsorganisasjon (PLO).

Dette var trolig det som het Palestinas Frigjøringshær (PLA), som besto av palestinske flyktninger i Syria – men som var under full kontroll av regimet til daværende president, Hafez al-Assad, far til dagens president.
 

Konkurransetilsynet sier ja til Coops kjøp av de om lag 550 butikkene ICA nå har i Norge.

Det forutsetter at Coop selger 93 butikker – 43 av dem til Bunnpris og 50 til Norgesgruppen.

Coop har fra før mer enn 800 butikker i Norge, og er nest største aktør i dagvaremarkedet etter Norgesgruppen.

- Uten salg av butikker ville oppkjøpet ført til begrenset konkurranse i en rekke lokale markeder, og det ville også svekket konkurransen nasjonalt. Denne løsningen ivaretar den nasjonale konkurransen og forbrukernes interesser, sier konkurransedirektør Christine Meyer i tilsynet i en pressemelding.

(Dagbladet): Spanske Marca skriver at det er en pågående debatt innad i Real Madrid om man skal bruke Martin Ødegaard i Champions League neste uke.

Tirsdag tar Real Madrid imot Schalke 04 i returoppgjøret i Europas gjeveste fotballturnering.

Det norske stortalentet er 16 år og 84 dager tirsdag. Hvis klubben lar Martin Ødegaard debutere i den kampen, setter han ny rekord.

- Nå eller aldri

Nordmannen vil da være tre dager yngre enn Celestine Babayaro som har hatt rekorden siden 1994. Han ble tidenes yngste debutant i Champions Legue for Anderlecht – 16 år og 87 dager gammel.

Ifølge den spanske storavisa skal klubben være svært lystne på at den rekorden skal havne i Real Madrid.

- Det er en unik mulighet, og det er nå eller aldri, skriver Marca.

Avisa mener at det er den kampen Real Madrids trener Carlo Ancelotti har hatt en rød ring rundt helt siden Martin Ødegaard ble presentert.

Høyt teknisk nivå

Real Madrid vant den første kampen i åttedelsfinalen mot Schalke 2-0. I returoppgjøret er det nok at klubben gir Ødegaard bar et par minutter for å ta rekorden.

- På den andre siden, så mener andre at det er for tidlig for Ødegaard – og at han knapt har blitt varm i trøya. Men én ting er sikkert: Ødegaard har bevist på mange treninger sammen med Cristiano Ronaldo, Iker Casillas & Co at han har en teknikk fra øverste hylle, avslutter Marca.

Les også: Disse rekordene kan Martin Ødegaard ta

(Dagbladet): Innholdet i Per Sandbergs kraftsalve om innvandring og integrering 19. februar druknet i støyen det skapte da han anklaget Krf for å ha et «enormt ansvar» for terror og drap på barn.

Sandberg gikk til frontalangrep på resultatene innenfor det området som Frp-statsrådene Solveig Horne og Anders Anundsen nå har ansvaret for da han sa dette til Klassekampen:

- Framelskingen av det multikulturelle samfunnet har slått feil. De andre partiene vil videreføre gårsdagens politikk, med de resultatene det medfører. Deres fargerike fellesskap og multikulturelle forsøk har spilt fallitt, sa Frp-nestlederen til avisa.

Det er denne brannfakkelen som var forløperen til debatten i NRK der Sandberg gikk så hardt ut mot KrF og Hareide.

Vil ikke svare

Solveig Horne har tidligere nektet å svare Dagbladet på om hun er enig med sin nestleder i at politikken hun styrer har spilt fallitt. I dag fikk hun det samme spørsmålet fra SV-leder Audun Lysbakken i Stortinget, og da måtte hun svare.

- I likhet med Per Sandberg så ser jeg også at det er utfordringer med det flerkulturelle samfunnet. Det er utfordringer når det gjelder å få de med lovlig opphold integrert og bosatt. Som integreringsminister forholder jeg meg til Sundvollen-erklæringen. Der slås det fast at innvadrere skal føle tilknytning til Norge. I likhet med Per Sandberg ser jeg også at vi har utfordringer, sa hun fra talerstolen.

Men hun ville ikke svare konkret på om hun er enig med sin egen nestleder i Frp.

- Horne setter seg selv i en vanskelig spagat, for det er enorm avstand fra det som står i regjeringserklæringen og det Per Sandberg sier. Hun kan ikke si at hun mener begge deler, for dert er ikke mulig å mene begge deler, sier Lysbakken til Dagbladet.

Positiv tone

Sundvollen-plattformens kapittel om integrering starter slik:

«Innvandring har bidratt til økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon. Kunnskap, kompetanse og mangfold bidrar til økt innovasjon og næringsutvikling. Samtidig som innvandring gjør oss til en mer mangfoldig nasjon, ser vi utfordringer knyttet til integrering.»

- I plattformen er det en grunnleggende positiv tone til mangfold. Det kan man ikke si om Per Sandbergs utspill i det siste. Det er oppsiktsvekkende at vi har en integreringsminister som ikke kan si tydelig at det flerkulturelle samfunnet ikke har spilt fallitt, sier Lysbakken.

Solveig Horne viser til det hun sa i Stortinget og vil ikke kommentere saken ytterligere.