Du vet ikke hva vinen din inneholder

Alt vi får i oss av mat og drikke er merket med innhold. Med ett unntak. Alkohol er ikke merket.

Nordmenn er helsebevisste. Vi leter etter varen med nøkkelhull, ser på grovhetsgrad på brødet og kjøper kjøttdeigen uten salt i. Den type valg kan vi gjøre fordi vi får god informasjon.

På alle varer vi kjøper er det oppgitt innhold. Slik kan vi se hva som er oppi og vurdere om det er sunt eller ikke. For folk med allergi eller diabetes kan det være avgjørende å kjenne innholdet på grunn av helsekonsekvenser.

Likevel har vi et stort hull i dagens regelverk, nemlig merking av alkohol. Både i Norge og i EU er det laget et unntak for drikkevarer med alkohol.

Det er et unntak som ikke bør få vare særlig mye lenger. Det bør være en åpenbar rettighet for forbrukerne å få tilgang på relevant informasjon også om varer med alkohol i.

EU tillater bruk av 50 ulike tilsettingsstoffer i vin, fra fargestoffer til smakstilsettinger. På samme måte som det oppgis næringsinnhold, inkludert e-stoffer, og kaloriinnhold i brus og sjokolade, bør det også være informasjon som er tilgjengelig for vin og øl.

For folk med utsatt helse, som allergikere og diabetikere, er dette avgjørende informasjon. For oss andre er dette informasjon som er relevant for helsevalgene våre. Alle vet at verken potetgull eller vin og øl er spesielt bra for vekta. Men det er jo greit å vite forskjellen på kaloriinnhold, slik at man i hvert fall har en mulighet til å vurdere om det skal være en halvliter (220 kalorier), et glass vin (80-85 kalorier) eller en Long Island Ice Tea (780 kalorier). Eller noe helt annet.

I innspillene til den nye folkehelsemeldingen har flere organisasjoner, som Kreftforeningen, Diabetesforbundet og Landsforeningen for hjerte-og lungesyke gått inn for bedre merking av alkohol. Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan ønsker å få innført merking med næringsinnhold, energiinnhold (kalorier per vanlig drikkeenhet) og helseadvarsler.

Hver dag har vi 30 000 rusa sjåfører på veiene, der den største gruppa er rusa på alkohol. Det er også godt kjent at alkoholbruk under graviditet kan skade babyen. Færre er kjent med sammenhengen mellom for eksempel brystkreft og alkoholbruk, som at et glass vin om dagen øker risikoen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner alkohol og tobakk som hovedårsak for påføring av helseskade, og som viktige årsaker til ikke-smittsomme sykdommer.

På røykpakkene er det limt på store slagord om faren, ofte supplert med bilder av skader på kroppen som følge av røyking. Målet er ikke å få tilsvarende bilder på vinflaska. Men en advarsel som for eksempel minner om at drikking og bilkjøring eller alkohol og graviditet ikke hører sammen, kan være en god idé. Flere andre land har dette allerede.

Når Actis har etterlyst merking har Helsedepartementets utsendte vist til EU. Det er korrekt at det pågår en debatt om dette også i EU, men det er ingen grunn til å vente på dem. EØS-avtalen inneholder ingen hindre for at Norge kan kreve merking av produkter av hensyn til våre forbrukere.

Framfor å være merkesinke, kan Norge være en av de som går foran og setter en standard. Merking av alkohol har vært tatt opp før, uten at det har blitt noe av.

Den nye folkehelsemeldingen er helseministerens mulighet til å være den som sørger for at diabetikere, allergikere og alle andre kan få innfridd det som bør være en åpenbar forbrukerrettighet: Å få vite hva man drikker.

Friday, October 31st, 2014 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments