The Ferrari F40 ble bygget for å feire den italienske bilprodusenten 40-års virksomhet. F40 var den siste bilen unnfanget og produsert under veiledning av firmaets grunnlegger, Enzo Ferrari. Enzo bygget bilen for å komme tilbake til merkets opprinnelige idealet om å bygge street-juridiske racerbiler. F40 ble bygget mye som Formel 1 biler av gangen, men med en road-going kroppen - et avvik fra de eksklusive avtaler med modeller som Testarossa. Utvikling

Ferrari F40 ble unnfanget av Enzo Ferrari før hans 90-årsdag. FIA endte Gruppe B racing grunn av sikkerhetsmessige hensyn, slik merkets GTO Evoluzione racerbil fremtid i limbo. Enzo Ferrari så for seg F40 som en street-legal forlengelse av teknologiene utviklet av GTO Evoluzione og 288 GTO veien pågående motpart. Ferrari F40 var rettet til å ta på Porsche 959 i slutten av 1980 super-bil kriger. Utgangspunktet bare 400 var planlagt for produksjon, et tall som senere ble hevet til 950 enheter. Til slutt, på grunn av økende etterspørsel, ble 1315 F40s produsert mellom 1987 og 1992.
Engine

Testarossa støttet seg på en naturlig pustende V-12 motor for å oppnå sine 180 -mph toppfart. Enzo Ferrari visste at for å oppnå håndtering og akselerasjon han ønsket fra det som skulle bli hans svanesang han måtte gå mot læresetning som sier det ikke er noen erstatning for slagvolum. Han valgte å bruke en svelte, twin-turbo V-8 motor med bare 2,9-liter slagvolum for hans navnebror glorie bil. Denne motoren benyttes doble overliggende kamaksler og 32 ventiler utforming, og motorens tvunget-air induksjon levert 16 psi for boost. Utgang for denne motoren ble vurdert til 478 hestekrefter ved 7000 rpm og 425 fot-pounds av dreiemoment ved 4500 rpm.
Construction

F40 ble trosset konvensjonelle standarder for produksjon bil konstruksjon som Enzo Ferrari for seg alle aspekter av F40 som en funksjonell del av utstyret som skulle bidra til bilens ytelse. De 11 karosserideler var laget av en kombinasjon av aluminiumlegering og Kevlar veves med karbonfiber. Disse panelene hadde en høy styrke-til-vekt-forhold, men fødte små strukturelle belastninger, som rørformet space frame chassis og selv motoren leveres den strukturelle integriteten for kjøretøyet.
Design

styling av Ferrari F40 fremkalt den aura av eksotiske italiensk design, men disse styling pekepinner var alle funksjonelle og gjort i navnet til ytelse, ikke stil. Den lavbebygde front end hjulpet i aerodynamikk og hekkspoiler bidratt til å holde bakhjulene i kontakt med bakken. De NACA-stil luftkanaler på siden av bilen og de ventilerte Pleksiglass bakrute gitt Kjøler ned motoren. Ferrari nixed fasiliteter som lyddempende isolasjon, tepper, stereo og skinnseter for å barbere dyrebare pounds og gi F40 en egenvekt på bare 2,425 pounds.
Resultatutvikling
< p> Ferrari kombinasjon av en twin-turbo og intercooler motor og bilens spartansk Overnattingssteder opprettet en kraft ratio på drøyt 400 hestekrefter per tonn. Denne massive kraft-til-vekt-forhold tillatt F40 for å akselerere fra null til 60 mph på bare 3,8 sekunder og fra null til 100 km /h på 8,0 sekunder. Ferrari F40 var i stand til å kjøre gjennom kvart-mil på bare 11,8 sekunder på 125 mph. F40 krav til berømmelse var dens 201-mph toppfart, den raskeste av enhver produksjon bilen ved introduksjonen, selv Porsche 959 falt kort av denne utmerkelsen

. .from:https://www.bilindustrien.com/biler/cars-trucks-autos/sports-cars/140275.html