The Piper Cub dateres tilbake til 1931, da det ble kalt E-2 Cub. Tusenvis av flyene ble produsert i løpet av 1930 og 1940 ved Piper Aircraft Corporation. Det ble brukt mye av United States Air Force og marinen under andre verdenskrig, så vel som private piloter. Den ble utviklet i to primære modeller i løpet av årene den ble produsert: J-3C-65 og PA-12. Motor og ytelse

J-3C-65 var utstyrt med en 65 hestekrefter Continental A-65-1 fire-stempelmotor. PA-12 kom med en kraftigere Lycoming O-235 flat fire-stempelmotor. Hver motor er festet til en to-bladet propell. J-3C-65 fløy med en maksimal hastighet på 80 knop, cruise på 71 knop og hadde en tjeneste taket på 12.000 fot. PA-12 hadde en toppfart på 99 knop, cruise på 90 knop og fløy opp til 12.600 fot.
Vekt

Sittende tom, J-3C- 65 veide £ 640 Den hadde en maksimal startvekt på £ 1100 PA-12 veide £ 950 tom og kunne ta av med en last på opp til £ 1750

Mål og Antall seter

J-3C-65 var 22 fot 3 inches lang, seks fot 8 inches høy og hadde et vingespenn på 35 fot 3 inches. Vingen området som dekkes totalt 178,5 kvadratmeter. PA-12 hadde totalt vingespenn på 35 fot 6 tommer, var 22 fot 1 cm lang og 6 meter 10 inches høy. Det vinge overflaten var totalt 179,3 kvadratmeter.

Både J-3C-65 og PA-12 bare holdt to passasjerer. Senere modeller, inkludert J-5 Cub Cruiser, PA-12 Super Cruiser og PA-14 modeller holdt opp til fire passasjerer.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/cars-trucks-autos/other-autos/114698.html