I 1932 installerte Ford Motor Company sin første kommersielt tilgjengelige 8-sylindret motor. Ford produsert denne V8 i en "flat"-konfigurasjon, støping motorblokken som en enkelt brikke, med motorens inntaks-og eksosventiler bor inne i motorblokken seg selv, i motsetning til en toppventil konfigurasjon som passer innsugningsventilene i hodene. Fra 1932 til 1953 produserte Ford tre generasjoner av denne motoren, før det avviklet den i favør av sin "Y-blokka" 8-sylindrede motoren toppventil design. Første generasjon: 1932-1938

Ford første produserte flat som en 221-kubikk-tommers fortrengning jern blokk og jern hoder V8 som brukte 21 topplokk studs. Denne motoren hadde en boring på 3,0625 inches og en slaglengde på 3,75 inches. I det første året, produserte denne motoren 65 hestekrefter ved 3400 omdreininger per minutt (rpm). I løpet av de neste seks årene, introduserte Ford en rekke endringer. Selskapet erstattet jern hoder med aluminium oppsikt i 1933, som hevet den hestekrefter til 75 ved 3800 rpm og hevet kompresjonsforhold fra 5.5:1 til 6.33:1. I 1934 introduserte Ford en stål legering veivaksel og forbedret inntak manifold, som hevet hestekrefter med 85 på 3800 rpm. I 1937 produserte Ford tre Flathead V8, fortsetter den 221 aluminium hodet flatt, mens også produsere en 221-kubikk-tommers V8 med jern hoder, og legge en liten blokk, 136-kubikk-tommers fortrengning V8. Jern-head utstyrt 221 produserte 94 hestekrefter og 155 pounds av dreiemoment og hadde en forbedret kompresjonsforhold på 7.5:1. Fords liten blokk brukt 17 topplokk studs, hadde en boring på 2,6 inches og slaglengde på 3,2 inches og produserte 60 hestekrefter. Ford avviklet aluminium hodet alternativet i 1938
Andre generasjon:. 1939-1948

Ford gjort en rekke endringer i andre generasjon flat. Selskapet la til en 239,4-kubikk-tommers motoren til 221 - og 136-kubikk-tommers modeller og begynte å bruke 24 topplokk studs på alle tre. Den 239,4 flat hadde en diameter på 3,1875 inches, et slag på 3,75 inches og produserte 95 hestekrefter ved 3600 rpm med et kompresjonsforhold på 6.3:1. Disse motorene nå brukt en Holley forgasser, som i de 221 Flathead resulterer i et kompresjonsforhold på 6.12:1. I 1940 Ford avviklet 136-kubikk-tommers motor og 1941-1945, bare installert 239,4-kubikk-tommers flat i sine Mercury-modeller. Ford gjeninnført større motor til sin linje i 1946, og eliminert 221-kubikk-tommers V8. Den gjeninnført flat inneholdt en modifisert kjølesystem og aluminium stempler. Disse endringene førte til et kompresjonsforhold på 6.8:1 og 100 hestekrefter ved 3600 rpm. Ford caps av andre generasjon Flathead ved å innføre en 336,7-tommers fortrengning versjon for sin linje av lastebiler. Denne motoren har en boring på 3,5 inches og slag av 4,38 inches og produserer 145 hestekrefter og 225 pounds av dreiemoment
Tredje generasjon:. 1949-1953

I løpet av tredje generasjon av flat, fortsatte Ford produsere 336,7-tommers V8 for sine lastebiler. For sine biler, det lagt en 255-kubikk-tommers forskyvning Flathead til besetningen, som igjen inkluderte tre Flathead motorer: den 336,7-, 255 - og 239,4-kubikk-tommers fortrengning modeller. Ford endret den generelle konfigurasjonen av alle tre motorene distributør, bell bolig og kjølevæske systemer. Den 255 Flathead hadde en boring på 3,1875 inches og en slaglengde på 4,0 inches og skrudde ut 112 hester ved 3800 rpm med et kompresjonsforhold på 6.8:1. Noen få endringer i 1952 økte hestekrefter av 239,4 flat til 110 og økte hestekrefter av 255 Flathead til 125.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-enthusiasts/vintage-cars/93723.html