Selv om motoren superchargers dato til det 19. århundre, var den første praktisk anvendelse for en bil ikke vanlig før på 1920-tallet. Tidlige design inkluderer Roots blåser, sentrifugal blåser og twin-screw kompressor. Røtter

The Roots supercharger dateres til 1900, og er identifisert av den store øverste delen som stiger over panseret på moderne biler. De blåser funksjoner inngripende fliker som spinner for å fange og pumpe komprimert luft inn i inntaket manifold, ifølge Chevy Høy Performer. Viften har en trinse montert på veivakselen som driver et belte for å snurre intermeshing rotorer å komprimere luften. Tvinge komprimert luft inn i manifolden forbedrer forbrenning av luft /drivstoffblandingen som oversetter til større makt.
Twin-Screw

twin-screw versjonen forbedrer på røttene supercharger fordi den har en intern kompresjon vifte med rotorer med strammere klaringer å komprimere enda mer luft inn i brennkammeret. Luften tvinges gjennom den bakre i motoren, noe som gir den en kortere avstand å bevege seg og å minimalisere friksjon, turbulens og redusere varme med 50 prosent. Twin-screw er belte-drevet.
Sentrifugal

Duesenberg populariserte sentrifugal kompressor i 1920 og 1930 med slike biler som 1935 Duesenberg SJ Mormon Meteor Speedster. Den kompakte sentrifugal kompressor bruker en step-up stasjon enhet for å øke hastigheten på motoren impeller å tvinge luft inn i en kompressor bolig og deretter skyve luft inn i forbrenningskammeret.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-enthusiasts/classic-cars/91047.html