On-Board Diagnostics, Series II-protokollen trådte online på midten av 1990-tallet først og fremst som et middel for å lette landsdekkende utslipp testing; av 1996, var det obligatorisk på alle biler som selges i Amerika. Mens OBD-II er først og fremst et redskap for Environmental Protection Agency, er det også vist et svært nyttig og universell verktøy for de som ønsker å tappe kraften i maskinen for å reparere og modifisere sine kjøretøy. OBD-II Historie

OBD-II på sitt hjerte er en universell programmeringsspråk som ligner på konseptet til Hyper Text Markup Language som gjør Internett mulig. Før 1996 var bilprodusenter fri til å bruke hva OBD dataspråket de likte, noe som skapte en pest problemer for diagnostikk. Den føderale regjeringen ikke bryr seg særlig at mekanikerne måtte bruke en formue på separate datamaskiner for hver type bil der ute, men raskt droppet øksen på ulike programmeringsspråk når de måtte begynne beskytningen ut dollar for utslipp testing. Dermed universal OBD-II-koden ble født.
Coding Basics

En OBD-II-koden består av fire deler fordelt på tall og bokstaver. En OBD-II-koden ser slik ut: P0144, C1055 eller B1234. Kodene ned i fire seksjoner: P-0-1-44 C-1-0-55 eller B-1-2-34. Den første bokstaven identifiserer systemet, og det første nummeret identifiserer type kode - "0" for en generell kode som er relatert til utslipp fra kjøretøy og "1" for en produsent-spesifikk kode som ikke gjør det. Den andre singelen-sifret nummer identifiserer sub-system, og de siste to er serienumre som definerer den spesifikke feilkoden for dette systemet. Mesteparten av Explorer koder vil bruke en "P" eller "B" suffiks, den '97 Explorer kom med valgfri traction kontroll, noe som ville falle under chassis eller "C" koding
med System Brev og delsystemer

Det første tegnet er en bokstav som betegner system: "P" for drivverket - motor, girkasse, overføre saken og aksler - "C" for chassis - noe på bilen som gjør stoppe, gå eller snu - "B" for kroppen, og "U" udefinert, en catch-all for noe som ikke passer inn i de tre andre kategoriene. Delsystemet kodene er: "1" for drivstoff-luft-utslipp management, "2" for drivstoff eller luft-injektor krets, "3" for en feiltenning, "4" for utslipp kontroller, "5" for kjøretøyets hastighet og tomgang kontroll, "6" for datamaskinens input-output kretser og "7" for overføringen. Numbers "9" og "0" er reservert av Society of Automotive Engineers for bruk med andre systemer.
Produsent-spesifikke koder

Det andre sifferet, koden type, bærer noen spesielle hensyn. I tråd med alle ting bedriftskunder, verken Ford eller noen annen produsent noensinne virkelig syntes å gi slipp på den praksis å ta kundene til å lese kodene når det er mulig. Mens noen OBD-II kode leser vil plukke opp de generiske "0" koder, trenger du en med Ford-spesifikke programmeringsspråk å lese produsent-spesifikke "1"-serien koder, og noen av disse er ganske viktig, adressering slik vitale komponenter som gass stilling sensor, oksygen sensor, tennspolen, kjølevifter og overføring. All "C" og "B"-koder er produsent-spesifikke, så du trenger en Ford kode leseren å diagnostisere traction control og alt elektrisk i chassis eller kroppen.


.from:https://www.bilindustrien.com/biler/cars-trucks-autos/suvs/120517.html