I 1950, GM satte på toppen av bilindustrien haug ved å produsere en opprørende antall biler gjennom sin Chevrolet, Oldsmobile, Pontiac og Buick divisjoner. Likevel GM sjefsdesigner Harley Earl, som utøvde enorm innflytelse over ansvaret for selskapets utvikling, likte ikke ideen om at retur amerikanske tjenestemenn fra Europa var å bringe hjem britiske sportsbiler. Earl og GM besluttet at USA bør ha sin egen sportsbil; at beslutningen førte til produksjonen av den første Corvette. Genesis

Fra slutten av andre verdenskrig i 1945 gjennom 1950, en strøm av britiske roadstere funnet veien til de amerikanske kysten - MG, Jaguar, Triumph og Austin-Healey var alle carving en nisje i to-seters sportsbil markedet. Harley Earl ønsket en amerikansk versjon av toseteren, så han spurte GMs Robert McLean i 1951 for å utvikle et konsept bil som ville føre til en roadster koster ikke mer enn $ 2000 - Earl hadde vært å utvikle konseptbiler siden 1938, og disse bilene indikert til bilkjøring publikum hva fremtidige GM-produkter ville se ut. Noen kom til å realiseres, men Earl ønsket en roadster raskt. McLean holdt kostnadene nede ved å bruke eksisterende mekaniske komponenter. En annen GM ingeniør, Zora Arkus-Duntov, overvåket gjennomføringen av chassis, fjæring og design elementer.
1953 Corvette

Corvette debuterte på 1953 Motorama Exhibit på New York Auto Show. I motsetning til de fleste GM konseptbiler, gikk Corvette i produksjon ganske mye som det hadde dukket opp på utstillingen. Den debut modellen var ikke en stor bil av noen strekning av fantasi. Den håndlagde glassfiber kropp var unik ved amerikanske standarder, selv om knapt romanen til europeiske bilprodusenter. Poenget var at den nye bilen ble alle sizzle, men ingen biff. Det var en vakker bil å se på, men det håndtert som en hund. Corvette var egentlig en 1952 Chevrolet Bel Air personbil med en gammel Blue Flame seks-sylindret motor under panseret.

Spesifikasjoner

1953 Corvette lø på en 102-tommers akselavstand og målt en relativt kort 167,3 inches i lengde. Det sto bare 51,5 inches høy og målt 69,8 inches i bredden. Dens curbside vekt var anstendig for en Detroit bilen, på £ 2886. Suspensjonen var den gamle skolen uavhengig system med bak bladfjærer. Den eneste konsesjon til sine sportsbiler pretensjoner var skyve tilbake kupeen litt for å gi bilen en god 53/47 vektfordeling. Det virkelige problemet var 235,5-kubikk-tommers, in-line sekssylindrede Blue Flame motor, som hadde vært en del av Chevy motor utvalg siden 1934. Chevy styrket sin kompresjonsforhold til 8,0-til-en og lagt til tre Carter forgassere til Eke ut 150 hestekrefter og 223 fot-pounds av dreiemoment. Det tillot Corvette å treffe null til 60 mpg i en uinspirerende 11,5 sekunder. En to-trinns Powerglide automatgir var boltet til motoren.
Post-1953 Corvette

Chevrolet levert kun 300 1953 Corvette, alle i Polo hvit med røde interiør, til utstillingslokaler, på grunn av modellens sent produksjonsstart for 1953 årsmodell. 1954-modellen gikk bedre, med 3640 forlater samlebåndet. Chevrolet ønsket et billig svar på de britiske roadstere, men 1953 toseter fortsatt koste amerikanske kjøpere $ 3498 ($ 28 185 i 2010 dollar). Selv om sine to første år på markedet var ustø, tillegg av en small-block 195-hestekrefter 265-kubikk-tommers V-8 i 1955 ga Corvette nok roadster street cred for å lyse dens fremtid.


.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-enthusiasts/classic-cars/91124.html