Siden 1973 har Pontiac grand am gått gjennom mange endringer. Det var først en bil i mellomklassen, og senere en kompakt bil. Det ble nedlagt og deretter re-utgitt, erstatter Pontiac Phoenix i 1985. Fra 1992 til 1999 holdt stilen relativt uendret. Men 1999 tilbudt to forskjellige grand am modeller, SE og GT. Forskjellene var relativt små i antall, men betydelig i forhold til ytelse. Transmisjon og motor

1999 av Grand Am GT inneholdt en fire-trinns elektronisk styrt automatgir med overdrive. Det hadde også en jern blokk, pushrod 3,4-liters V6-motor som kan gå 0-60 mph på 7,7 sekunder. Motoren var i utgangspunktet det samme som sin mindre ytelse-drevet søster, Grand Am SE. Mindre variasjoner, men mente det kunne skryte fem flere hestekrefter og 10 flere fot-pounds av dreiemoment. En av disse variantene var "Ram-Air" induksjon.
"Ram-Air" Induksjon

"Ram-Air" induksjon ble introdusert i Pontiac muskelbiler av 1960-tallet ved hjelp av ideen om at kald luft fra utsiden av bilen er bedre for motoren enn bedervet luft under panseret. Dette i sin tur øker ytelsen, som viser seg true med forskjellene mellom SE og GT. I tillegg til "Ram-Air" induksjon i 1999 av Grand Am GT, hjalp den lave eksosanlegget øke bilens ytelse med 170 hestekrefter og 205 ved 4000 dreiemoment.

Tilleggsinformasjon

1999 av Grand Am GT hadde også et prestasjonsorientert akselavstand, fire hjul anti-lock bremser og stivere fjæring. Det gledet et drivstofforbruk på 20 mph i byen og 28 km /h på motorveien. Drivstofftanken holdt 15,2 liter bensin, og brukte vanlig blyfri 87 oktan gass. GT kom i både sedan og en coupe, og dette sporty liten bil tilbudt utvendig personlighet fra sine katter-eye lykter til bakvingen på baksiden.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/cars-trucks-autos/sports-cars/139675.html