General Motors produserte to-trinns Powerglide automatgir meste for Chevrolet personbiler og lastebiler, selv om noen fant veien inn Pontiacs og Oldsmobiles. GMs australske datterselskap, GM Holden Ltd, brukte også Powerglide i sine biler. GM introduserte Powerglide som en automatisk girkasse alternativ for sine low-end biler. Det fungerte som standard automatgir 1950-1973. Early Years

General Motors var den første av de Detroit bilprodusentene å tilby en rimelig automatgir for sine biler. Ford introduserte sin automatiske i 1951 og Chrysler i 1954. Når en brann skadet GMs Hydramatic automatgir fabrikken i 1953, utstyrt GM sin Pontiac og Oldsmobile med Powerglide. Selv om Powerglide var den første automatiske, var det ikke den beste av en lang skudd. GM markedsført Powerglide som en "shiftless" automatisk på 1950 Chevy modeller, selv om sjåførene måtte skifte ett gear. Gjennom 1953 var det automatiske svak i off-the-line akselerasjon. Det tok ikke automatisk skifte i høygir, så sjåførene hadde en tendens til å forlate overføring på lavt gir for lang til ca 40 km /h for å få tilstrekkelig akselerasjon før skifte til høy, eller andre gir. Denne behandlingen herjet på overføring komponenter, noe som førte til for tidlig reparasjoner. Mens sjåførene måtte skifte manuelt i høygir, de elsket ideen om å kjøre uten å bruke en clutch, tredje gir og overdrive. I 1955 inneholdt mer enn halvparten av alle Chevys den Powerglide.
1960

Powerglide 1950-1961 inneholdt en støpejern sak og ingen bunnpannen. Disse tidlige versjoner har "Powerglide" stemplet på passasjersiden av saken. 1962 gjennom 1973 Powerglides var all-aluminium, veide mindre enn 100 pounds og perfekt matchet med V-8 motor. Den nye Powerglide var en dramatisk forbedring over de eldre sendinger. Den hadde en 14-bolt bunnpanne og en to-trinns automatisk shifter som lettet drivere fra bekymre når du skal skifte i høygir. Pontiac brukte en versjon av Powerglide for sin LeMans og Tempest modeller. En annen Powerglide versjon matchet bakmonterte motorer på Chevrolet Corvairs. Den Powerglide forble den primære automatgir på chevrolets inntil tre-trinns TH350 erstattet den i 1973.
Applications

Chevrolet brukte to-trinns Powerglide som tilleggsutstyr eller standard utstyr på alle 1963-1971 full størrelse biler og 1972 full-size biler utstyrt med en seks-sylindret motor. Andre biler som benytter den Powerglide var 1964-1972 Chevelle og Malibu, 1967-1972 Camaro, 1962-1973 Nova, 1962-1967 Corvette, 1970-1972 Monte Carlo, 1971-1973 Vega, 1964-1971 full-size pickups og varebiler og den 1971 til 1972 El Camino utility coupe pickup. Aftermarket installasjon av Powerglide i Chrysler biler, var AMC og Fords vanlig. GM produsert mer enn 17 millioner Powerglides i løpet av sin produksjon kjøre.
Girutvekslinger

Powerglides matchet med sekssylindrede motorer hadde en første girutveksling på 1.82-til-en og en direkte redskap av 1,00-til-en til den andre gir. Revers ratio var 1.82-til-1. For V-8-modellene hadde automatisk en 1,76-til-en første gir og 1,00 til 1 sekund girutveksling. Revers utgjorde 1,76-til-1. Saken målt 16,3125 inches i lengde, mens total lengde, inkludert skaftet, var 27,5625 inches.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-enthusiasts/car-makes-models/100318.html