The 1957 Chevy er en av de mest gjenkjennelige amerikansk bil som noensinne er bygget. Tri-Chevys av 1955, 1956 og 1957 representerer selve symbolet på Chevrolet styling for mange klassiske bilentusiaster. Den 1957 Chevy er en av de mest populære brukte biler i historien. De 1957 Chevys mistet sine store, sylkvasse varemerke halefinnene når bilen ble fullstendig redesignet for 1958 årsmodell. 1957 Modeller

For 1957 årsmodell, ble Chevrolet biler bygget i tre forskjellige linjer pluss serien 2934 Corvette. Biler fra hver av de tre viktigste serien var tilgjengelig med enten en seks-sylinder eller en V8 motor. De En Femti serien 1500 bilene var det laveste nivået modeller, ofte brukt som verktøy eller flåte biler. De to-ti serier 2100 kjøretøy var det mid-level offering.The høyeste nivå var Bel Air-serien 2400. Bel Airs ble tilbudt som en firedørs Beauville stasjonsvogn, sedan og sport sedan. Todørs Bel Airs inkluderte Nomad stasjonsvogn, en cabriolet coupe, en sport coupe og en sedan. The Two-Ten serien inkluderte sjeldne Delray coupe. Den sjeldneste av alle 1957 Chevys var El Morocco modell, med bare 16 bygget.
Engines

Chevys fra 1957 inneholdt en in-line sekssylindrede 235,5 kubikk- inch motor. Overhead-ventil motor hadde hydrauliske ventilløftere og en single-fat Rochester forgasser. Motorens boring og slaglengde var 3,56 inches ved 3.94 inches med en 8:1 komprimering. Det produseres 140 hestekrefter ved 4200 rpm med 210 pund-fot dreiemoment ved 2400 rpm. 1957 Chevy 265,07 kubikk-tommers V8 produserte 162 hestekrefter ved 4400 rpm med £ 257-fot dreiemoment ved 2200 rpm. Den brukte en to-fat Rochester forgasser. 1957 Corvette hadde en 283,04 kubikk-tommers V8 med en 10.5:1 komprimering. Det generert 220 hestekrefter ved 4800 rpm og 300 pund-fot dreiemoment ved 3000 rpm. Den hadde en enkel eller dobbel fire fat Rochester eller Carter forgasser.
Chassis

1957 Chevys hadde Fisher organer på en varmvalsede, syltet- stålkasse-bjelke ramme. Deres uavhengig forhjulsoppheng kombinert lange og korte kontroll armene med sfæriske leddene og coil-kilder. Bakhjulsopphenget ble gitt av semi-elliptiske bladfjærer. Bilene hadde Delco hydrauliske støtdempere. Den semifloating bakakselen ble vurdert ved 3000 pounds og inneholdt en Hotchkiss stasjonen i en presset stål banjo boliger. Standarden overføringen var en tre-trinns manuell med overdrive med en membran-våren, tørr-plate, single-plate clutch. Powerglide eller Turboglide automatikk var valgfritt. Bilene hadde servo-type hydrauliske ekspanderende trommelbremser med støpt asbest fôr.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-enthusiasts/classic-cars/90873.html