Når du trekker 1968 fra 2008, får du 40, noe som virker som et ganske lite antall. Når du innser at dette er 40 år, viser det til noe mye større. Selv om 40 år siden er faktisk noe fra en annen verden, jeg kan fortsatt huske min 1968 Dodge Charger RT.This var min første nye bil, og det var et dyr med en 440 Magnum og fire på gulvet. Det var ikke den raskeste bilen på veien, men det sikkert gjorde at du vet når du skulle fort. Dekkene som den kom med bare varte i 4000 miles, og i denne nye verden, få folk arrestert for ting som bil ville gjøre. Selv i den gamle verden som den bilen eksisterte i, ble jeg mest sannsynlig reddet fra fengsling når jeg måtte gå inn i militæret i 1969.Before du sier det, ja jeg var ung, men jeg var egentlig ikke dum. Det var bare at adrenalin og hormoner styrte mine beslutninger, og som regjeringen lovgivning har aktivert bankmann grådighet, var at bilen et redskap. Ingenting av dette, selvfølgelig, det gjør rett og min følelse nå er at biler som det burde vært styrt som angrepsvåpnene med 18 åringene ikke blir tillatt å eie dem. Du kan sette inn clutchen i andre gir og brenne gummi for nær 100 yards.My versjonen av Charger var grønn med en svart vinyl tak og svart vinyl bøtte seter. Det hadde også en AM /FM-radio og en etter at markedet 8-track. Sounds of Jeg kan ikke få noen tilfredsstillelse, Louie-Louie, og Sgt. Pepper hjalp ikke min beslutningsprosessen, men første gang jeg hørte Stan Getz og Astrud Gilberto var fra høyttalerne i denne bilen, og de fikk meg til å tenke annerledes things.I gjorde gi fred menn i min hjemby en pause ved bare racing andre biler på den lokale dra stripe der de i det minste hadde brannslukningsapparater og ambulanse står ved. Jeg bare faktisk brøt 12 sekunder for kvartalet mile gang med en 11,8, men mye til min tilfredsstillelse, dette var den raskeste offisielle tiden i byen for en olabil. Irsk, som jeg kalte bilen, vil alltid bryte 12.5.I aldri lei av å se på det i lange perioder av gangen og studere hver kurve som jeg var konstant gni ut chips fra småstein som ble kastet opp av veien. Når jeg ikke har penger for gass og hadde ingenting annet å gjøre, pleide jeg å bare sitte i den og spille av radioen eller jeg ville heve en lavere fronten med noen bolter som ble gitt på forstillingen og ta bilder . Jeg ryddet støvet fra den på de fleste av de dagene jeg eide det.Jeg hadde en kjæreste i en by som var 140 miles away sommeren før jeg dro til grunnopplæring og jeg pleide å gå til henne etter at jeg kom ut av arbeid på fredag ​​kveld. Jeg likte stasjonen med irsk mer enn jeg likte å se henne, og jeg vil alltid prøve å slå min raskeste tid. De seks billettene jeg fikk den sommeren tatt opp med meg i militæret, og min lisens ble suspendert i seks måneder av gangen når jeg ikke kunne kjøre. Ingen skade. Ingen foul.The dag at jeg dro for å se Uncle Sam, var den siste dagen jeg så min irske RT. En 1966 Barracuda at jeg kunne lettere ha råd til og ikke engang gidder å prøve å hot-rod rundt i erstattes her.Forty år senere, i en annen verden, på en annen planet, jeg lurer fortsatt på hva som skjedde med min wild Irish RT . Copyright 2008 Web Smith
By: websmith
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/cars/11870.html