Når muskel bil era begynte i 1960, skjønte produsentene ut at å sette store motorer i vanlige biler laget for spennende, relativt rimelige biler til markedet til unge sjåfører på jakt etter fart, støy og holdning. Disse driverne også ofte endret sine biler for å øke ytelsen ytterligere. Venstre ut av ligningen, men var drivstofføkonomi, noe som til slutt førte til slutten av muskel bil era i 1970. Store motorer har store tørster

Muscle bilene var alle om store, høy komprimering V-8 motorer i små og mellomstore biler, vanligvis erstatte mindre sekssylindrede powerplants som ble laget for tilstrekkelig i ytelse . 1964 Pontiac GTO, for eksempel, hadde en 389-kubikk-tommers V-8 med en eller to forgassere, avhengig av alternativer, som produserte opp til 350 hestekrefter. Men den slags makt bare kom fra suge inn masse mer drivstoff.
Endre Monsters

En favoritt tidsfordriv for mange muskel bileiere ble endre drivverket å gjøre bilene sine enda raskere. En eier kan erstatte forgassere og eksos, endre komprimering eller timing av motoren, endre overføring eller differensial gearing, eller passe ulike størrelser av dekk, alt i et forsøk på å øke motorens effekt og bedre hvordan bilen sette makt til fortauet. Disse endringene sjelden påvirket drivstoffeffektivitet på en positiv måte.
Hvordan Muscle Car Dynamics føre til dårlig gass kjørelengde

drivstoffeffektive biler vanligvis gjør ikke mer makt enn de trenger for å operere trygt, har sendinger designet for å minimere behovet for drivstoff-drikking turtall ved cruising, og har dekk som balanserer jernbane med minimal rullemotstand. Ideen bak muskelen bilen ser bort i utgangspunktet alle disse faktorene. Muscle biler ble bygget for å ha overskuddskraft, hadde sendinger rettet for sterk akselerasjon, og kom med brede, kjøttfulle dekk for å maksimere trekkraft mens du blir drevet hardt eller kjørte.
Modern Muscle Car Era og kjørelengde

vintage muskel bil epoke slutt i 1970-årene, da produsentene ble pålagt ved lov å bytte til blyfri bensin, som stjal strøm fra motorer av tiden. Drivstofføkonomi også ble mer av en bekymring i løpet av 1970-tallet olje og gass krise. I de senere årene har imidlertid den muskelen bilen gjort et comeback, men med ny motorteknologi og et fokus på å balansere ytelse med drivstofføkonomi. Mens en 1960 Pontiac GTO kan få 10-16 mpg, får en 2005 Pontiac GTO opp til 23 mpg (ifølge EPA estimater) takket være moderne faktorer som innsprøytning og en sekstrinns manuell girkasse.


.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-enthusiasts/muscle-cars/93541.html