Bil

Forbud mot rusmidler skaper kriminelle

Påstanden «vi trenger ikke flere rusmidler» repeteres til det kjedsommelige. Man snakker som om vi ikke har disse rusmidlene i vårt samfunn allerede, og som om forbudet av rusmidlene ikke i seg selv har konsekvenser. Det er disse konsekvensene de fleste motstandere av forbudet ser på som det problematiske, men de blir generelt oversett av andre. Her er noen.


Tarjei Røsvoll. Foto: Privat.
Vis mer

Et banalt poeng som ikke kan kommuniseres nok, er at vi straffer brukerne. Enten det er hundretusenvis i bøter samlet opp over et par år som rusmisbruker eller de som straffes med fengsel – så gjør vi menneskers liv vanskeligere ved å opprettholde forbudet vårt.

Disse vil få ruskriminalitet på rullebladet. Mange av dem vil bli dømt hardere ved et senere tilfelle, og flere jobber utelukkes. Bøter leder dette raskt til betalingsanmerkninger, noe som gjør det vanskelig å få lån til bolig. Jobb, bolig og penger er en essensiell del av det å være menneske, men dette frarøver vi enkelte rusmisbrukere muligheten til å ha.

Straff er selvfølgelig ikke den eneste måten forbudet rammer. Å forby en vare øker prisen på den varen ettersom leverandøren må prise inn risikoen det innebærer å gjøre noe kriminelt. Knappheten i markedet fører til ytterligere prisøkning. Brukerne må da ha en større inntekt for å opprettholde sitt bruk. Dette er særlig et problem når det gjelder de tyngre stoffene, og vil ofte føre til at misbrukerne må ty til annen kriminalitet eller prostitusjon for å få dekket sitt behov. Etter at Sveits begynte å hjelpe misbrukerne med heroinassistert behandling, stupte kriminaliteten og særlig tyverier.

I tillegg medfører forbudet at salg foregår helt uregulert. Ingen kontroll av renhet, eller at du faktisk får det stoffet du tror du får. Dette gjør at rusbruken blir mye farligere enn den ville vært i et regulert marked.

Ettersom de alminnelige stoffene er dyre å produsere og må skjules for politiet under frakt, bidrar forbudet til at det blir skapt nye stoffer med lignende effekt, stoffer som er billigere å produsere og vanskeligere for politiet å oppdage. Problemet er at disse ofte har større skadevirkninger enn stoffet de erstatter, som PCP, PMMA eller syntetisk cannabis. De kan alle ha dødelig utfall ved bruk.

Men dette er bare noen få av skadene rusforbudet påfører den enkelte – jeg har knapt nevnt helseaspektet. Norge har 75 overdosedødsfall per million innbygger. I kontrast har Portugal, hvor alle rusmidler er avkriminalisert, tre dødsfall per million. 25 ganger færre altså. I tillegg er det mange skjulte dødsfall, som for eksempel på grunn av Hepatitt B som spres ved deling av sprøyter.

Forbudet gjør oss ute av stand til å se rusmisbrukere for det de er: Personer som trenger helsehjelp. I vårt system er de kriminelle. Tiltak som heroinassistert behandling blir dermed realpolitisk utelukket, selv om helsegevinsten er enorm og det trolig er samfunnsøkonomisk gunstig.

En må heller ikke glemme at det koster å jage etter brukere, nøste opp i kriminelle nettverk, holde folk i fengsel, avsi dommer og så videre. Vi trenger bedre studier, men Bergens Tidende brukte i 2013 norsk statistikk og anslo at kostnadene til politi-, retts- og fengselsvesen er på 3.8 milliarder. Dette er ressurser som kunne gått til å etterforske voldtektssaker, styrke kriminalomsorgen og gi helsehjelp til misbrukere.

Stopper det der? Nei, selvfølgelig ikke. Ruspolitikken går også på personvernet løs. Ruskriminalitet er en privat form for kriminalitet, der du ikke finner noe «offer» i tradisjonell forstand. Politiet må dermed iverksette særdeles inngripende tiltak – mot hele befolkningen – for å finne de få som ruser seg (unntatt de som er tvunget til å leve på gata).

Politiet må dermed ha vide fullmakter til å overvåke, og innskrenke, vårt personvern. Det beste eksempelet på dette er straffeprossesslovens §216 a. Bestemmelsen gir adgang til telefonavlytting, et av våre mest inngripende overvåkningsverktøy. Det skal i utgangspunktet kun brukes i tilfeller der det er mistanke om forbrytelse som kan føre til ti års fengsel eller mer.

Er du derimot mistenkt for å oppbevare en brukerdose hasj, kan politiet avlytte telefonen din. Handlinger som vanligvis straffes med bøter, er altså i samme bås som kriminalitet med strafferamme på ti år. Av all telefonavlytting i Norge er ruskriminalitet begrunnelsen for 70-80 prosent, ifølge Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Det er et alvorlig inngrep i vårt personvern. Her har imidlertid politiet fått lov.

I andre tilfeller er ikke politiet fremmed for å bryte personvernet vårt, som i alle de årene de gikk med ulovlige hundepatruljer på skoler, da de trappet ulovlig opp på Midnight Sun-festivalen, eller Politidirektoratet som instruerer politiet til å følge med på personer som er positive til legalisering.

Likevel er det et siste punkt, som kanskje er det viktigste: I tillegg til at rusforbudet skaper flere kriminelle gjør man også rusmarkedet til et av de mest lukrative markedene for både nasjonale og internasjonale kriminelle. I 2011 anslo Statistisk sentralbyrå at vi i Norge omsetter ulovlige rusmidler for 1.8 milliarder. Dette er et marked på lovløst område, og slik det svarte markedet fungerer, vil dette gjøre at de som vinner fram, er de som er villige til å gjøre alt. Forbudet skaper et gigantisk marked tuftet på egenjustis.

Derfor har store deler av Latin-Amerika gått inn for helomvending av ruspolitikken på FNs UNGASS-konferanse. Columbias president kaller dagens politikk «galskap».

Landene ødelegges av kriminelle nettverk finansiert gjennom internasjonal handel med illegale rusmidler. Som Joakim Hertzberg Ulstein, forsker og stipendiat ved NUPI, påpeker: «Det er ingen tvil om at narkotika dreper, men flertallet av de drepte er ikke brukerne i Vesten. Flertallet av dødsfallene er blant produsentene, smuglerne og de som kommer i veien for deres virksomhet». Dette er selvfølgelig ikke Norge alene sin feil, men vi bidrar.

Så. Det var noen av kostnadene vi tar på oss for at folk skal ruse seg mindre, selv om forbudets evne til å oppnå dette er omstridt. Det er flere. Er det verdt det? La i alle fall dette være en del av enhver diskusjon hvor noen påstår at «vi ikke trenger flere rusmidler». Rusmidlene er allerede her, og det koster mye å jakte på de som bruker dem.

Tuesday, September 20th, 2016 Bil No Comments

Islamismen står i veien for demokrati


Stig S. Frøland. Foto: Tore Bergsaker / Dagbladet.
Vis mer

I Dagbladet 3. september skriver Bushra Ishaq om islamistisk terrorisme. Hun understreker at den terroren som rammer «europeere, homofile og kristne» bare er «en brøkdel av terroren som daglig rammer verdens muslimer». Ifølge Ishaq «handler ikke terror om muslimer som angriper vesten». Hun ignorerer et vesentlig motiv bak islamistiske terroraksjoner i vestlige land: et intenst hat til Vestens sekulære livsstil og verdier som demokrati og menneskerettigheter.

Ishaq hevder at støtte til demokratiske krefter i muslimske land er vesentlig i forebyggelsen av islamistisk terror. Hennes argumentasjon skjemmes av uklarhet og upresise definisjoner. Eksempelvis forstås islamisme som å omfatte alt fra tradisjonelt religiøse muslimers verdensbilde til voldelig (jihadistisk) ekstremisme.

Ledende forskere på feltet – også forskere med muslimsk bakgrunn som Bassam Tibi og Mehdi Mozzafari – definerer islamisme som en politisert religion, hvor målet er opprettelse av en totalitær gudsstat med avvisning av demokrati og menneskerettigheter. Islamismen kommer i to versjoner: en som benytter vold, og en som arbeider gjennom demokratiske institusjoner. Målet er det samme: et totalitært samfunn basert på en fundamentalistisk tolkning av islam. Islamismen kan selvsagt ikke «være en del av demokratiseringen av muslimske land», som Ishaq foreslår.

Og hva mener hun med «demokrati»? Når vi hyller demokratiet inkluderer ikke det bare folkestyre med frie valg og alminnelig stemmerett, men at grunnleggende individrettigheter er sikret. Det er foruroligende at Ishaq fastslår at liberalt demokrati ikke er løsningen for muslimske land. Dette må bety at hun avskriver basale menneskerettigheter som fundament for sitt islamske idealsamfunn. Dette kan umulig være veien å gå hvis den muslimske verden skal komme ut av den stagnasjon den har befunnet seg i gjennom århundrer, med dramatisk svikt i blant annet forskning og nytenkning.

Ishaqs avvisning av det liberale demokrati som uforenelig med muslimers religiøsitet, er også et tankekors for den muslimske diaspora i vestlige land. Dette vil medføre uoverstigelige hindringer for vellykket integrering. Eller mener hun at det kun er dårlige muslimer som kan integreres i Vesten?

Ishaq skriver at tiden er moden «for å legge fra seg arven fra orientalismen». Hennes påstand om det liberale demokratis uforenelighet med religiøse muslimers liv, reflekterer at det er hun som er fanget av orientalismens tenkemåter.

Tuesday, September 20th, 2016 Bil No Comments

Forbudet mot elefanter i sirkus er i høyeste grad reelt

Ruben Pettersen og Camilla Pettersen hevder i Dagbladet 15. september at det ikke er innført et forbud mot elefanter i sirkus og at NOAHs arbeid for sirkusdyrene ikke er viktig.

Etter over 25 år med hardt arbeid fra NOAHs side, ble det forrige uke kjent at det fra 2017 blir ulovlig å vise frem elefanter i norske sirkus. Forbudet er i høyeste grad reelt – og følger av at Mattilsynet er gitt myndighet til å nekte arter i sirkus, og at de er helt tydelige på hvilke arter de mener bør være forbudt.

Mattilsynet er for et elefant-forbud og har uttalt at «det ikke er mulig å lage et regelverk som sikrer god velferd for asiatiske elefanter innenfor rammebetingelsene omreisende sirkus har i Norge». Norge blir nå et av mange land med forbud mot eksotiske dyr i sirkus. Veterinærinstituttet uttaler at de er «bekymret for velferden til alle dyr som holdes i omreisende sirkus», og flere land har av dyrevelferdsmessige årsaker innført forbud mot alle dyr i sirkus. Forhåpentligvis besvarer det skribentenes spørsmål om hvorfor NOAH jobber for at dyr skal slippe å opptre i sirkus.

Skribentene synes å tro at NOAH ikke jobber for andre dyr, men de fleste vet at NOAH jobber for alle dyr: Vi har fått gjennomslag for dyrepoliti og anmelder en rekke dyremishandlingssaker hvert år. Vi har oppnådd en sterk opinion mot pelsdyroppdrett, og en pelsfri norsk motebransje. Vi oppnår stadig større bevissthet rundt produksjonsdyrenes levekår.

Forbudet mot elefanter i sirkus handler om å øke respekten for dyr og kunnskapen om deres behov. Det burde enhver som påberoper seg interesse for dyrevelferd kunne applaudere.

Tuesday, September 20th, 2016 Bil No Comments

Facebooks redigering utgjør en merkbar begrensning på ytringsfriheten

Facebooks sensurering av bildet av Napalmjenta har medført debatt og sterke reaksjoner. Facebook har snudd og statsministeren er fornøyd med at selskapet viser samfunnsansvar.

Det er prisverdig at Facebook tar kritikken på alvor og snur i denne saken. Men er det slik at et privat selskap som Facebook selv kan velge om og når de skal utøve samfunnsansvar? I debatten vises det ofte til at man ikke kan klage på at et privat selskap regulerer hva deres tjenester brukes til. Forventningene til næringslivets samfunnsansvar er imidlertid langt mer krevende.

Facebook er et multinasjonalt selskap og en av verdens viktigste kanaler for kommunikasjon. Facebooks redigering utgjør klart nok en svært merkbar begrensning i brukernes ytringsfrihet – en grunnleggende menneskerettighet. Ofte vil det være meget godt begrunnet å fjerne innhold, typisk når Facebook stanser overgrepsbilder mot barn. Men det er for unyansert å si at Facebook står helt fritt til å sensurere innhold som brukerne legger ut.

Det er klare forventninger i UN Guiding Principles on Business and Human Rights og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper om at selskapene skal ha på plass retningslinjer og prosedyrer for å sikre at selskapet respekterer menneskerettighetene. Disse internasjonale instrumentene er i dag godt etablert som de globale standardene for hvorledes et ansvarlig næringsliv bør opptre. Fordi manglende ivaretakelse av brukernes ytringsfrihet nettopp er en av Facebooks sentrale risikoområder, er standardene særlig viktige i saker om fjerning av innhold.

Poenget her er ikke å konkludere når det gjelder ytringsfrihetsspørsmålet, men å fremheve forventningene om at selskapene respekterer rettighetene. Selskapene må ha en menneskerettspolicy. Videre må selskapene «know and show» at de respekterer menneskerettighetene.

«Know» betyr at selskapene må arbeide målrettet for å identifisere og kjenne til de mest alvorlige risikoene for menneskerettsbrudd i virksomheten. Videre må selskapene ha systemer for å gjenopprette inngrep i menneskerettighetene som deres virksomhet har forårsaket eller bidratt til. En slik human rights due dilligence er en kontinuerlig prosess og selskapets retningslinjer og rutiner må stadig vedlikeholdes og justeres i forhold til de utfordringene selskapet møter.

«Show» betyr at det må være åpenhet omkring disse prosessene i selskapet. Dette betyr at selskapene – også Facebook – må kommunisere sin menneskerettspolicy til brukere og omverdenen, og dessuten rapportere på hvordan man arbeider med å respektere menneskerettighetene.

For Facebook er dette altså ikke ferdig med at saken om bildet av Napalmjenta er løst. Som andre viktige internasjonale selskaper må Facebook løpende og åpent vise hvordan selskapet håndterer risikoene for at menneskerettighetene kan bli krenket av virksomheten.

Tuesday, September 20th, 2016 Bil No Comments

- Det er trist. Men jeg har ikke lukket noen dører

 Brann-legenden Erik Huseklepp er uønsket i klubben.

Monday, September 19th, 2016 Bil No Comments

- Jeg unner alle å få seg en Christer Falck i livet

Bendik Hofseth (53) har tatt opp saksofonen, 17 år etter han trodde den musikalske karrieren var over for godt.

Monday, September 19th, 2016 Bil No Comments

Uten Venstre stopper Erna

Trine Skei Grande advarer regjeringen mot å usynliggjøre Venstre.

Monday, September 19th, 2016 Bil No Comments

Svensk politi slår draps­­alarm etter at liket av Jacob (24) ble identifisert

(Dagbladet): Da skjelettet etter et menneske ble funnet i en brønn på en gård utenfor Hörby i Skåne 21. august i år, slo svensk politi alarm.

Nå har de identifisert levningene, og konkludert med at de stammer fra en 18 år gammel forsvinningssak fra 1998.

Da forsvant 24 år gamle Jacob Tillman fra Höganäs nordvest i Skåne.

Det melder svenske Expressen.

Etterforsket som drap

Politiet har alltid antatt at det dreide seg om et drap, og etterforsket forsvinningen som en drapssak siden 1999.

Nå har samme obduksjon som identifiserte Tillman også stadfestet en gang for alle at 24-åringen ble drept, ifølge avisa. Politiet har som følge av funnet og obduksjonen, gjenåpnet drapssaken.


JACOB TILLMAN: 24 år gamle Tillman forsvant i november 1998. Nå har politiet identifisert liket etter ham. Foto: Svensk politi
Vis mer

- Siden jeg leste de første artiklene om hva man hadde funnet i brønnen, ante jeg at det kunne handle om min sønn. Jeg vet at de siste sporene etter ham opphørte i Hörby, sier Jacob Tillmans far til Expressen.

- Det føles bare sørgelig, legger han til.

Tillman forsvant den 26. november i 1998. Den siste observasjonen av ham ble gjort da han leverte sin tre år gamle sønn hos Tillmans mor. Det er antatt at den drepte skal ha hatt kontakter i kriminelle miljøer, skriver Expressen, men dette er ikke bekreftet.

Pakket i plast

Levningene ble pakket inn i plast, ifølge politiet, og ble funnet i bunnen av brønnen da den ble renset 21. august i går.

Da ble gården sperret av, og mandag gikk politiet ut med informasjonen i en pressemelding.

De opplyser samtidig at det er en «Cold Case»-gruppe som nå skal håndtere etterforskningen.

Pressetalsmann Robert Loeffel i det svenske politiets region syd, kaller identifiseringen for svært viktig i den videre etterforskningen.

- Det betyr mye. Siden 1999 har man etterforsket dette som et drap, men saken har blitt kald siden liket aldri ble funnet. Nå er drapsetterforskningen gjenopptatt, sier han til Expressen.

Loeffel kjenner ikke til hvorvidt noen er pågrepet, mistenkt eller bragt inn for avhør i forbindelse med identifiseringen.

Gården liket ble funnet på, har vært forlatt i flere år, ifølge Expressen.

På tomta var det et bolighus, en stall og et uthus, og ifølge naboer skal det ha kommet en «merkelig og ubehagelig lukt» fra den øde gården fra tid til annen.

Monday, September 19th, 2016 Bil No Comments

Underklassen stinker og slår

I Édouard Louis’ «Voldens historie» er det ingen som slipper fri. Det er vanskelig både for venstre- og høyresiden å lese slikt.

Monday, September 19th, 2016 Bil No Comments

Sherlock-stjerna veskenappet på Emmy

(Dagbladet): «Sherlock: The Abominable Bride» vant pris for beste TV-film under Emmy-utdelinga i natt til mandag.

Men kvelden ble ikke like vellykket for en av Sherlock-skuespillerne.

For da Amanda Abbington, som spiller Mary Watson i den britiske produksjonen, returnerte til plassen sin etter å ha mottatt prisen, var det noe som manglet.

Som i et Scherlock Holmes-mysterium skal stjerna ikke ha kunnet finne hånveska som hun skal ha lagt igjen under stolen. Det skriver Entertainment Weekly.

Etterlyser på Twitter

Twitter skriver hun fortvilet at:

«….Vi gikk for å mota Emmyen, gjorde litt presse, kom tilbake til setet og en eller annen drittsekk hadde rappet veska mi fra under setet mitt. Hyggelig»

Hun skriver videre at veska inneholdt både mobiltelefon og førerkort, og at hun ønsker tyven all mulig dårlig karma.

Foreløpig har det ikke kommet noen meldinger om at Abbington har funnet tilbake til veska si. Så det spørs om ikke dette er en sak for nettopp Sherlock Holmes.

Oppmerksomhet

De moderne TV-filmene om Sherlock Holmes har høstet lovord de siste årene.

Spesielt hovedrolleinnehaver Benedict Cumberbatch har opplevdt en eksplosiv økniing i oppmerksomhet etter at serien begynte å gå på britiske TV-skjermer i 2010.

Sherlock ble oprinnelig ført til pennen av Sir Arthur Conan Doyles originale detektiv, og ble først presentert for leserne i 1887.

Monday, September 19th, 2016 Bil No Comments
 
May 2026
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments