bilindustrien

(Dagbladet): Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg (40) ble i kveld tildelt årets SKUP-pris for sin sin artikkelserie om Nigeria-båtene.

Egeberg tok i bruk både tradisjonelle og utradisjonelle journalistiske metoder for å avsløre at Forsvaret – via det britiske sikkerhetsselskapet CAS Global – har solgt en rekke marinefartøy til paramilitære selskaper i Nigeria.

Fartøyene er, på tross av Utenriksdepartementets strenge regler for eksport av militært materiell – gått til såvel den beryktede krigsherren Government «Tompolo» Ekpemupolo som det sittende regimet i Nigeria, og kan være med på å destabilisere sikkerhetssituasjonen i det enorme vestafrikanske landet.

Søkte i postjournalen

Ifølge Olav Ljøsne, tidligere toppsjef for Shells olje- og gass-virksomhet i Afrika, har de seks marinefartøyene som er gått til Tompolo bidratt til å gi krigsherren makt til å kontrollere hele den nigerianske oljeeksporten, som er større enn den norske. Han skal nå være den suverent sterkeste maktfaktoren i Nigerdeltaet og kan når som helst stenge eller strupe landets oljeinntekter.

Egebergs avsløringer, som forsvarsministeren skal høres om i Stortinget 30. april, startet med et funn i Forsvarsdepartementets postjournal.

Journalen er, i likhet med all offentlig korrespondanse i Norge, åpen for hvem som helst å søke i.

Egeberg fant et notat om at et salg av marinefartøyet KNM «Horten» – som tidligere var brukt som kongeskip for Kong Olav  og skoleskip for kronprins Haakon Magnus – var stanset fordi Utenriksdepartementet hadde mottatt opplysninger om at fartøyet skulle nyttes til sikkerhetstjenester utenfor Somalias kyst.

Søkte i nettets fortid

Nå var «Horten» imidlertid solgt til CAS Global, uten at notatet gikk inn på hva dette selskapet skulle bruke fartøyet til.

Det pirret nysgjerrigheten, og fikk Egeberg til å søke på det britiske selskapet på nettet. En utdatert og lite profesjonell nettside ga ham mistanke om at selskapet ikke var den globale sikkerhetsaktøren de ga uttrykk for å være.

Ved hjelp av Wayback Machine – en nettside som lagrer store deler av internett og gir mulighet for å se hvordan nettsteder så ut på forskjellige tidspunkter i fortida – klarte Egeberg dessuten å finne ut at et fransk leiesoldat-selskap tidligere hadde listet CAS Global blant sine samarbeidspartnere.

At CAS Globals adresse på Google Street View ga bilder av en campingplass med ATV-bane for utdrikningslag, fiskeplass, og hundekurs, styrket mistanken om at det dreide seg om et stråselskap. Andre nettsøk etablerte koplinger til paramilitære selskap i Nigeria og viste at CAS ofte hadde byttet identitet.

Fant båtene i lovløst farvann

Det var dermed grunn til å lure på hvor marinefartøyene Forsvaret i det siste hadde avhendet, befant seg.

Til denne sporingen brukte Egeberg blant annet et snart ti år gammelt system utviklet av Dagbladet selv for overvåking av maritim trafikk – www.db.no/kystkartet – og nettstedet Marinetraffic, som delvis er generert av amatører og skipstrafikkentusiaster – såkalte skipsspottere.

Etter systematisk leting dukket norske marinefartøy som «Falk», «Jo» og «Geir» opp i Afrika, i et av verdens mest lovløse farvann, angivelig registrert som britiske lystfartøy, uten oppgitt eier.

Gjennom å søke på Google med Forsvarets egne bilder av marinefartøyene, istedet for verbale søkestrenger, kom den endelige bekreftelsen på at båtene var i Nigeria og at de ble brukt til væpnet piratbekjempelse – og treff på selskapet Global West Vessel Specialist. Selskapet viste seg å tilhøre Government «Tompolo» Ekpemupolo.

Dermed kunne den første i en lang rekke artikler om Forsvarets skandaløse båtsalg publiseres i Dagbladet 14. juni i fjor.

Underveis måtte Egeberg også gå flere runder med Forsvaret for å få innsyn i dokumenter.

Du kan lese hele Kristoffer Egebergs metoderapport her (PDF).

 

 

(Dagbladet): Et SAS-fly som skulle til Bergen fra Alicante måtte nødlande på Gardermoen lørdag.

Årsaken var et punktert dekk, skriver Bergensavisen (BA).

- Et kvarter før vi skulle lande i Bergen så jeg at vi ikke var i nærheten av byen. Da ble det opplyst fra kapteinen at de ville gå ned på Gardermoen for å sjekke et av dekkene, sier Kennet Johannessen til avisa.

Han var om bord flyet som landet på Gardermoen, og var på Alicante i forbindelse med en treningsleir for fotball-laget han er trener for, ifølge avisa.

De skriver også at ifølge rapporter så lå det rester av det punkterte dekket igjen på flyplassen i Alicante.

Johannessen forteller at passasjerene i kabinen hørte smell og at det ristet kraftig i flyet i det de tok av fra Alicante.

Til BA sier SAS at de valgte å lande på Gardermoen da de ble klar over at et av dekkene kunne ha vært punktert. Der byttet de også fly.

- Det var aldri farlig, og det var en helt vanlig landing, sier pressekontakt i SAS Cathrine Sandegren.

- Vi ville naturligvis titte på det (dekket red. anm) så fort som mulig, når vi fikk indikasjoner på at det var punktert, svarer Sandegren på spørsmål om hvorfor de landet i Oslo, og ikke bare fløy rett til Bergen.

(Dagbladet): Over 140 mennesker ble drept da terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) utførte to angrep mot moskeer i Jemens hovedstad i går. Det var første gang at IS påtok seg ansvaret for en aksjon i landet helt sør på den arabiske halvøya, men det blir neppe den siste.

Borgerkrigstruede Jemen styres nå av den sjiamuslimske huti-bevegelsen. Gårsdagens terroraksjon fra sunni-gruppa IS hadde den Iran-støttede huti-militsen og sjiamuslimer generelt som mål.

- Et angrep som er en drastisk eskalering av krigen i Jemen i retning av en sekterisk borgerkrig, av den typen som allerede herjer i Syria og Irak, sier Henrik Thune, leder for NUPIs Midtøsten-seksjon, som for tida også er gjesteforsker ved University of North Carolina.

Frie hender til Iran

Thune mener den stadig eskalerende sekteriske konflikten i Jemen, Syria og Irak må ses i en større sammenheng: USA jobber iherdig med å få i stand en historisk atomvåpenprogram-avtale med Iran. Utenriksminister John Kerry er nå i Lausanne og forhandler med den iranske motparten for å komme fram til en løsning. Det har sine konsekvenser:

- USA og Obamas dype ønske om å få til en atomavtale med Iran har gjort at USA i stor grad har gitt Iran frie hender til å gjøre hva de vil på bakken i Irak, Jemen og Syria. Det iranske regimet jobber systematisk for å øke sin regionale makt ved å produsere sektrisk konflikt i disse landene. Det gir IS svært gode vekstvilkår, sier Thune og fortsetter:

- En atomavtale er en veldig viktig ting. Obama er politisk avhengig av den – og den er innenrikspolitisk viktig. Men arbeidet med å få i stand avtalen har kommet samtidig med sammenbruddet i Irak og Syria. USA og Obama betaler nå en ganske høy pris for å få i stand en eventuell atomavtale, mener Irak-eksperten.

Vil ha mer makt

Terrorgruppa IS erklærte i fjor sommer at de styrer sitt såkalte islamske kalifat i store deler av Syria og Irak. Sjiamuslimske Iran vil knekke sunni-gruppa IS, og har en rekke militser i kamp mot IS både i Syria og Irak. I tillegg støtter Iran sjiagrupper både militært og økonomisk.

Iranerne ønsker større regional makt. Nå har de også fått mer kontroll i Jemen: Huti-militsen tok over makta i hovedstaden Sanaa i januar, etter langvarige kamper mot president Abd-Rabbu Mansour Hadi og hans samlingsregjering, som nå befinner seg i den sørlige havnebyen Aden.

- Iran har brukt samme oppskrift i Irak i elleve år, hvor de har bidratt til sekterisme mellom sjiaer og sunnier. Nå ønsker de å spre oppskriften i andre land. Obama-administrasjonen vet at de er i et dilemma: De er fullt klare over hva iranerne bidrar til i Irak, Syria og nå Jemen. Prisen kan bli at USA ikke kan presse Iran på grunn av atomvåpen-forhandlingene. Det handler om pest eller kolera, sier Thune.

Iran gir IS vekstvilkår

For at Midtøsten skal bli et roligere sted å være, må sunni-grupper og sjiamuslimer avfinne seg med at de må leve sammen i fred, side om side. Men både Iran og Saudi-Arabia ønsker å få størst mulig regional innflytelse. De støtter dermed sine respektive grupper i kampen mot de andre: sjiaer mot sunnier.

- Iran spiller opp til sekteriske motsetninger og gir IS veldig gode vekstvilkår. Det som skjedde i Jemen i går, er det første skrittet fra en geriljakrig til en sekterisk konflikt. IS går systematisk inn mot huti-bevegelsen og sjiamuslimer, og det er farlig. Det som skjer, er veien mot statsløshet, som er det krisa i Midtøsten handler om i dag: sekterisme i Syria, Irak – og nå i Jemen. Det handler om store landområder uten stater som styrer. Det er fin mark for ekstremister, sier Thune. 

Sekteriske blodbad

Onsdag denne uka utførte IS også et angrep mot nasjonalmuseet i Tunis. Her ble 20 turister drept. I forrige måned ble 21 egyptiske fiskere henrettet i Libya.

- Aksjonen i Tunis var litt annerledes, og var et mer klassisk IS-angrep. Men det handler om krisa i Midtøsten nå: Stater blir borte, og store områder opplever sekteriske blodbad. Libya er i ferd med å bli det samme: statsløst. IS har en stor plan. De utnytter hullene som finnes i Midtøsten. De har et stort potensial for å gjøre det, og rekrutterer mange fra Midtøsten og Europa. Det vil ta noen år før ting blir bedre, sier Thune.

Må være balanserte

Han mener Norge må holde tunga rett i munnen: Norge må passe på å ikke komme på den ene siden av den pågående sekteriske konflikten som nå pågår mellom sjia-muslimer og sunni-muslimer i Midtøsten.

- Norge risikerer det nå, i Irak. Norge må være balanserte og ikke falle ned på den ene siden. De må prøve å bruke de instrumentene de har for å bygge bru mellom sjia- og sunni-muslimer, mener Thune.

På sin Facebook-side skriver han følgende:

- Spørsmålet er altså om ikke prisen for en eventuell avtale mellom Iran og USA kan komme til å bli høy. Kanskje risikerer Obama å bli presidenten som skaffet en avtale med Iran, men som måtte betales med sammenbrudd av orden i Jemen, Irak og Syria? Spørsmålet er dessverre ikke irrelevant.

(Dagbladet): Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg (40) er tildelt den såkalte Internasjonal Reporters Journalistpris på årets SKUP-konferanse.

Egeberg får prisen for sin artikkelserie om Nigeria-båtene.

Artiklene avslører at det norske Forsvaret har drevet fordekt storhandel med private sikkerhetsaktører og at minst ti store norske marinefartøy har havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika.

Fartøyene brukes av såvel beryktede krigsherrer som det sittende regimet i Nigeria.

Internasjonal Reporters Journalistpris går årlig til et journalistisk prosjekt som «på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema med vekt på Afrika, Asia eller Latin-Amerika». Den deles ut av organisasjonen Internasjonal Reporter (IR), som setter sammen en jury av fagfolk og medieforskere.

Utradisjonelt og effektivt

«Egebergs arbeid viser dessuten hvordan man gjennom utradisjonelle kilder, effektivt feltarbeid og elektronisk søk og sporing kan trylle fram fordekte saker som Norge bør være lite stolt av», begrunner juryen.

Egeberg deler prisen, som er på 20 000 kroner, med Maren Sæbø for hennes mange reportasjer om Nigeria og Boko Haram-problematikken, publisert i Verdensmagasinet X og til dels finansiert ved såkalt crowdfunding.

«Sæbø har med små midler våget å ta skrittet vekk fra den slagne journalistiske landeveien og klart å skaffe seg tilgang til miljøer og stemmer som vi sjelden møter i norske medier», sier juryen om henne, ifølge Journalisten.

Har fått store konsekvenser

- Jeg er svært overrasket, glad og stolt. Det er valg i Nigeria om noen få dager, noe som blir svært avgjørende for Afrikas mest folkerike land. Det er ikke noe Norge har bidratt positivt til den siste tiden, sa Egeberg i sin takketale.

Avsløringene har ført til en vesentlig innstramming av lovverket for salg av militært materiell, omorganiseringer i Forsvarets logistikkorganisasjon og stans av alt salg av overskuddsmateriell i påvente av nye regler.

Alle salg tilbake til 2002 skal granskes på nytt. Stortinget har videre vedtatt kontrollhøringer som omfatter to sittende og fire tidligere statsråder, tre forsvarssjefer, toll-og avgiftsdirektøren og en rekke embedsmenn, tjenestemenn og privateaktører som har vært involvert i salget av Nigeria-båtene.

Nominert til SKUP-prisen

I Nigeria har saken vakt stor oppmerksomhet og spilt inn i det nærstående presidentvalget.

Egeberg er også nominert til den høythengende SKUP-prisen som deles ut på SKUP-konferansen i Tønsberg om kort tid, for den samme artikkelserien.

Dagbladet er dessuten nominert for tre andre artikkelserier:

• Gunnar Thorenfeldts «Et varslet drap» om Anna Medvedeva, som ble sviktet av sitt lokale krisesenter og drept av sin ekssamboer i oktober 2012.

• Gunnar Thorenfeldt, Leif Stang og Anne Marte Blindheims «KGBs norske hemmeligheter», en opprulling på over 50 artikler om hvordan sovjetisk etterretning har operert i Norge.

•  Eiliv Frich Flydal, Line Brustad og Øistein Norum Monsens «Overgripere tilbake i hvitt», om hvordan leger som har begått seksuelle overgrep får jobbe på nytt som leger, med uvitende pasienter og kolleger i helsevesenet.

I fjor vant Dagbladet SKUP-prisen for artikkelserien «Null CTRL», som avdekket sviktende datasikkerhet i norske hjem, bedrifter og offentlige rom.

I 2013 mottok Dagbladet SKUP-diplomer for avsløringen av uregelmessigheter i rettssaken mot kunstmaler Odd Nerdrum, og for artiklene om statsråd Audun Lysbakkens tildeling av penger til organisasjoner, som førte til at Lysbakken gikk av, og statsråd Jonas Gahr Støre håndtering av den såkalte Tschudi-saken.

(Dagbladet): USA skal være i ferd med å evakuere 100 spesialsoldater fra Jemen på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet. Det melder CNN

Dette har som følge at USA ikke lenger har noen tilstedeværelse i Jemen, noe som ifølge eksperter medfører at deres anti-terrorvirksomhet i landet er meget svekket, og nærmest lik null.

Stengte ambassaden

På grunn av store sikkerhetsbekymringer, har USA stengt ned sine ambassader i Saudi-Arabia, det melder Arab News.

Etter at ambassaden stengte ned, var det bare de 100 spesialsoldater igjen i Jemen.

Nå er altså disse på vei hjem.

- At USA nå mangler en ambassade i Jemen medfører en stort smell i sida for landets antiterrorvirksomhet i området, sier Nick Paton Walsh, CNNs reporter i Jemen.

Angrep på moské

I byen Sanaa i Jemen tok IS på seg ansvaret for selvmordsangrep mot to moskeer under fredagsbønnen denne uka. Ifølge AFP ble 142 mennesker drept under angrepet. 300 mennesker skal ha blitt skadet.

Dette er en av hendelsene som virkelig har fått sikkerhetsalarmen til å gå i mange land.

Landets president, Abd Rabbuh Mansur Hadi, sa etter angrepet at de som sto bak angrepet måtte ha livet som fiende. Han kalte handlingene for feige og kriminelle, og at de kun hadde til formål å skape kaos og oppfordre til vold og interne kamper, ifølge The Guardian.

Rømte fra fengsel

Spesialsoldatene skal befinne seg rundt flybasen Al Anad. Dette skal være de siste spesialstyrkene som fortsatt befinner seg i landet hvor al-Qaida har sterk innflytelse.

Den utbrytende årsak, skal være ifølge Nick Paton Walsh, reporter i Jemen for CNN, at flere medlemmer av al-Qaida skal ha rømt fra et lokalt fengsel.

Ifølge eksperter innebærer dette at USA sin militære innsats i Jemen er meget svekket.

(Dagbladet): Charlotte Kalla ble svensk mester for 19. gang i karrieren under dagens tremil i Kalix.

Men Kallas tremilsseier var på ingen måte noen dans på roser.

Den nybakte svenske verdensmesteren fikk tidlig en luke til konkurrentene og så ut til å cruise inn til en seier, men midtveis i løpet skjedde det som ikke skulle skje.

Plutselig kom en 14 år gammel gutt inn i løypa og suste i Kalla med noe som lignet på en hockeytakling.

- Forstår at hun ble sint

NSDs utstendte på stedet forteller at Kalla freste mot gutten og var tydelig sint etter den ulykksalige kollisjonen. Heller ikke publikum applauderte 14-åringens takling mot Kalla.

- Det var et uhell. Jeg skulle skynde meg til kanten for å se henne, men så skled jeg på et isflak og inn i løypa, forteller gutten til NSD.

- Jeg kan absolutt forstå at hun ble sint, men jeg håper noen kan si til henne at det var et uhell. Jeg vil be om unnskyldning, fortsetter 14-åringen.

- Jeg var redd for å skade ham

Kalla reiste seg – bokstavelig talt – og kapret til slutt SM-gullet.

Historien endte dermed godt, for Kalla både godtok og kom med en egen unnskyldning tilbake.

- Jeg vil be om unnskyldning fordi jeg skrek så voldsomt da vi krasjet. Men jeg ble så paff der og da. Jeg var redd for å skade ham, og jeg var redd for å skade meg selv, forteller det svenske skiesset.

- Når farten var så stor, var det nærmest som en hockeytakling. Men jeg klarte å bruke kreftene riktig resten av løpet. Det gjorde veldig godt å vinne til slutt, sier Kalla.

I mål var hun 35,6 sekunder foran sølvvinner Ida Ingemarsdottir. Trolig kun hun ha tillatt seg en kollisjon til og likevel kapret gullet.

- Ja, det kan hende. Det er faktisk ikke første gang det skjer. Jeg hadde en lignende kollisjon på en friidrettsbanen da jeg kjørte stakeintervaller en gang, avslører 27-åringen.

Hver eneste dag dør det 151 000 mennesker i verden, ifølge CIAs The World Factbook. Mange av dem går bort på sykehus, mens leger og sykepleiere jobber febrilsk med å redde dem.

Noen ganger går det ikke.

Og det er helsepersonellet trent til å takle, de vet at det innimellom ikke er mulig.

Brøt sammen

Likevel blir det ingen vanesak, noe dette bildet fra California viser.

Det er en kollega som tok bildet, som viser en lege som har gått ut av sykehuset i California, og sunket sammen inntil en mur på fortauet.

Det er trolig alltid vanskelig å miste noen for personellet i hvite frakker, og trolig ekstra tungt når det er pasienter som er altfor få år gamle.

- Selv om det er vanlig hendelse i vårt yrke, er som regel pasientene vi mister gamle, syke – eller en kombinasjon av det. Denne pasienten var bare 19 år gammel, og for ham (legen på bildet) ble det en av de hendelsene som bare slår deg ut, skriver kollegaen som la ut bildet på Reddit.

Deler erfaringer

- Etter noen minutter gikk han inn igjen, med hodet hevet.

I løpet av to dager har bildet fått over 4000 kommentarer på nettstedet. Det rører folk verden rundt.

Blant annet har flere andre leger fortalt om sine vanskeligste opplevelser, skriver The Independent.

- Jeg vet akkurat hvordan han har det. I går døde en av mine pasienter, bare 17 måneder gammel. Jeg gråt flere ganger i løpet av dagen. Jeg gråt i trappene, jeg gråt i gangene, forteller brukeren boldwhite, som også er lege.

Dinside Både Audi og BMW har de senere årene satset på å utvikle laserlys-teknologi og kampen har stått om hvem som kom først med det.

Audi tok første stikk ved først å ta i bruk laserlys på en bil i produksjon, men det var en bil forbeholdt en racerbil på bane – nemlig Audi R18 Le Mans Protoype.

Og så kommer altså BMW dem i forkjøpet med å være først med laserlys på en serieprodusert bil og det er den vi har hatt anledning til å gjøre noen første erfaringer med på i8, som vi fikk ratte noen runder i mørket på banen til Rudskogen Motorsenter i Østfold.

Men Audi lover at det er de som skal være først med laser som standard – på kommende Audi R8 LMX. Og vi ville ikke bli overrasket om også kommende BMW 7-serie ble utstyrrt med denne teknologien.

Nå i Norge

BMW kunne fortelle at de allerede har levert det første eksemplaret utstyrt med disse lysene her i landet. Dermed følger de opp introduksjonen av sikrere lysteknologi som gjenkjenning av dyr og mennesker langs veien, og selektive fjernlys som man aldri behøver å blende ned.

Vi har ventet på dette ganske lenge, for vi omtalte den kommende teknologien som skulle komme i hybridsportsbilen i8 allerede i 2011.

I BMW i8 er det LED-lamper som er standard i hovedlysene. Laserlyset erstatter ikke disse, men tilbys som et tillegg og kalles «laser-booster». Dette kommer av at lysene er så kraftige at de ikke kan brukes i sammenhenger.

Les også: Fremtiden er LYS!

Styres automatisk

Vi oppdaget under kjøring at de først skrur seg på ved 70 kilometer i timen, blant annet. Og så snart hastigheten reduseres til 60, slår de seg av igjen og det er de automatiske LED-lysene som overtar. De er heller ikke virksomme der det er gatebelysning eller møtende / foranliggende biler.

Det er et kamera som registrerer om omgivelsene er klare for laserlysene via fjernlys-assistenten og slår laserstråle på og av etter behov.

Vanvittig rekkevidde

Og når de er aktive, er dette imponerende saker. Lysstrålen er konsentrert, men lyser opp nesten som om dagen foran bilen og har en vanvittig rekkevidde – på Rudskogen lyser de opp nesten hele langstrekken på 650 meter. Maksimal rekkevidde er 600 meter – dobbelt så langt som standard LED-fjernlys.

Anders Sariberget er teknisk instruktør hos BMW i Norge og kan åpenbart teknologien på fingerspissene. Uten å bli like tekniske som han var i sin meget fullstendige presentasjon, er det noen elementer det er viktig å videreformidle.

For eksempel må ikke begrepet «laserlys» forstås dithen at det er en ren laserstråle som sendes ut gjennom lyktene – det ville vært høyrisiko, for å si det mildt.

Laseren må «temmes»

Men det er laser det dreier seg om, forenklet dreier det seg om dioder som genererer høyintensitetsenergi i form av lys som slipper ut i form av konsentrerte stråler. I hver BMW-lampe er det tre av disse og strålene samles og sendes til en linse behandlet med fosfor.

Dette gjør lysstrålen brukbar ved å gjøre den hvit i stedet for blå. Herfra sendes den til den store reflektoren som sitter i lykten, og kan dermed lyse opp foran bilen. Som nevnt kommer den i tillegg til LED-strålene, for den er såpass konsentrert at den lyser opp rett foran bilen, men ikke til sidene der den mer tradisjonelle lyskilden fortsatt må spille sin rolle.

Men man kan altså se dobbelt så langt som før.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.