bilindustrien

(Dagbladet): Naboer har aldri sett maken til landkrabbe, og mannskapet om bord på det 72 meter lange tankskipet ser ut til å hva sluppet med skrekken.

For halve skipet står tørskodd på land, ikke langt fra hus og hytter på Straumsneset i Hamnskjela i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag.

Nå er håpet at høyvann natt til mandag kombinert med to kraftplugger av noen slepebåter skal få tankskipet «Scan Master» ut i sitt rette element igjen.

Springflo

Det var like over midnatt natt til søndag at Hovedredningssentralen fikk nødtelefon om at en springflo hadde «slått» tankeren ut av kontroll i farefullt område med mange skjær.

- Men det ble tidlig klart at det gikk bra med mannskapet på seks, og at det ikke var nødvendig med noen redningsaksjon. Dermed er det loggført som en bergingsaksjon her, sier redningsleder Edvard Middelthon ved Hovedredningssentralen Sør-Norge til Dagbladet.

Solformørkelse

Han kan verken bekrefte eller avkrefte teorier fra kjentfolk i området om at det er etterdønninger etter solformørkelsen fredag som har påvirket flog og fjære i området.

- Jeg har bare bodd her et års tid, men jeg stusset i formiddag da flytebrygga sto på tørt land. Det har jeg ikke vært borti før. Men jeg stusset jo mer over skipet som ligger landfast, sier Kåre Gjønnes til Dagbladet.

Flere naboer med 20-30 års kjennskap til flo og fjære har ifølge Gjønnes ikke vært i tvil om at det er solformørkelsen som har påvirket havstrømmer og havdybde.

Det uvanlige kraftige tidevannet på Nordmandie-kysten i Frankrike førte til at to mennesker omkom lørdag kveld.

Her finner du de største tidevannsforskjellene på kloden – og langs norskekysten.

Det er Grøntvedt Shipping på Brekstad som eier landkjørte «Scan Master» på 1250 dødvekttonn.

Rederiet har trafikkert kysten langs Møre og Romsdal, Trøndelag-fylkene og Helgeland i mange år med mange lasteskip.

- Vi har vært borti noen skjær og grunnstøtinger, og det kan nok skje igjen. Men noe i likhet med dette har vi ikke opplevd, sier eier Steinar Grøntvedt til Dagbladet.

Fiskeavfall

Han er opptatt av å få fram to positive budskap oppe i strabasene.

- Det står bra til med mannskapet, og alle seks står om bord til nattas aksjon med slepebåter. Og det er verken olje eller annen naturfiendtlig last i tankene. Det er såkalt ensillage, flytende naturavfall fra fiskeindustrien, som skal brukes i dyre- og fiskefor. Vi lastet på Averøya, sier Grøntvedt til Dagbladet.

Ikke nå har lekket i sjøen i forbindelse mesd grunnstøtingen.

- Hva tror du om teorien om at solmørkelsen kan ha skapt spesielle forhold ?

- Jeg vet ikke, men dette er tida på året med den normalt største forskjellen på flo og fjære. Den er nok over to meter. Rett over midnatt er havet på sitt høyeste, og da håper vi å komme utpå igjen, sier Grøntvedt.

  

(Dagbladet): Pirattjenesten Popcorn Time bruker torrent-teknologi for å laste ned filmer, og presenterer og streamer dem i et Netflix-liknende, brukervennlig grensesnitt. Dermed gjør tjenesten, som ble lansert for rundt et år siden, konsum av ulovlig kopierte filmer og tv-serier enklere enn noensinne.

Nå lastes appen ned 100 000 ganger daglig, hevder en av bakmennene i et anonymt intervju med magasinet Wired.

Stemmer det, vokser tjenesten nesten like mye som Netflix, markedsleder blant de lovlige strømmetjenestene du må betale en månedlig avgift for å ha tilgang til.

Fryktet av Netflix

Det er grunn til å tro at også nordmenn bruker Popcorn Time i stor skala. Ifølge analyseverktøyet Google Trends er Norge helt på verdenstoppen når det gjelder søk etter pirattjenesten. Bare dansker og nederlendere søker mer etter Popcorn Time.

Netflix selv frykter Popcorn Time, og nevnte tjenesten ved navn som en særlig utfordring i sin kvartalsrapport i januar.

- Urovekkende og nedslående. Dette må kulturdepartementet og næringsdepartementet gjøre noe med, krever Asle Vatn, styreleder i Produsentforeningen Virke, som organiserer film- serie- og dataspillprodusenter her til lands.

Et kjapt søk på tjenesten viser at en lang rekke norske produksjoner ligger klare for avspilling – fra «Hodejegerne» og «Kon Tiki» til «Karsten og Petra» og «Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa». I tillegg – selvfølgelig – til alt du kan tenke deg av internasjonale produksjoner.

Det er et års tid siden programmet først dukket opp, og umiddelbart ble omtalt som Hollywoods verste mareritt. Forsøk på å få det fjernet på nettet har så langt bare ført til at det har dukket opp igjen på andre servere.

Den anonyme programmeren som svarer på tjenestens vegne i intervjuet med Wired, hevder at programmet står på beddingen til å bli peer-to-peer-delt, som vil gjøre det enda verre å få bukt med.

Mangler verktøy

- Vi står på terskelen til en av de mest spennende periodene siden prosjektet ble startet. Når dataene våre gjøres tilgjengelige via peer-to-peer vil ikke lenger Popcorn Time være avhengig av domener og sentraliserts servere – det holder å ha en brukerbase, sier programmereren.

- Vi har i dag ingen verktøy til å få stanset dette. Det bør bli i Norge som i England og flere andre land, at man kan gå til retten og tvinge bredbåndsleverandørene til ikke å gi folk tilgang på ulovlige tjenester, sier Asle Vatn til Dagbladet.

- Konsekvensen ser vi allerede: Bransjen har hatt et inntektstap på flere hundre millioner kroner i året siden folk slutta å kjøpe DVD’er, og mange filmprodusenter spør seg om det er noen vits i å fortsette. Det gjør meg både småforbanna, frustrert og lei meg at bredbåndsleverandørene ikke er interessert i å gjøre noe med saken, og at prosessen tar så lang tid, sier han.

Kan ikke sperre uten rettslig kjennelse

Pressekontakt Per Arild Meling i Telenor kjenner ikke Popcorn Time spesifikt, men sier selskapets policy er å holde nettet åpent for alle selskaper så lenge de ikke bryter norsk lov.

Der er de på linje med alle andre norsk bredbåndsleverandører, sier Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

- Jeg liker ikke å måtte være den som står fram og forsvarer tjenester som Popcorn Time, som de fleste vil mene bryter loven. Men bredbåndsleverandørene kan ikke forhåndssensurere tjenester før de har fått en rettslig kjennelse på at de er ulovlige. Det vil være en krenkelse av rettsstaten, demokratiet og verdier som ytringsfrihet, personvern og pressefrihet, sier Waterhouse.

Lovligheten ved bruk av Popcorn Time har til en viss grad vært diskutert, siden tjenesten øyensynlig ikke lagrer filmene permanent på sin datamaskin.

Flere jurister mener likevel tjenesten rammes av loven fordi du som bruker er med på å spre filmene du ser, med andre brukere som er koplet på samtidig.

- Å gjøre opphavsrettslig beskyttede verk tilgjengelig for allmennheten uten samtykke fra skaperen av verket, eller å medvirke til dette, straffes normalt med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, men i alvorlige tilfeller med bøter eller fengsel inntil 3 år, sa advokat Rune Ljostad i Simonsen Vogt Wiig til Dinside i en diskusjon om temaet tidligere i år.

Tror det er lovlig

Den samme konklusjonen har advokat Stine Helén Pettersen i Bing og Hodneland, som skrev om temaet i en kronikk på Hegnar.no.

Asle Vatn i Produsentforeningen har likevel inntrykk av at mange tror Popcorn Time er en lovlig tjeneste.

- Jeg har selv to nittenåringer i huset. Da jeg reagerte på at de så en film på Popcorn Time, var svaret at de hadde hørt på Dagsrevyen at det var lovlig – og at «alle» brukte Popcorn Time, sier han.

Ifølge filmbloggen Filter var Dagsrevyens innslag basert på sitater fra advokat Jon Wessel Aas, som overfor bloggen hevder han ble feilsitert.

Den 27 år gamle kvinnen som torsdag ble banket til døde i Kabul for å ha brent Koranen, var uskyldig, sier en politietterforsker.

- Jeg gikk igjennom dokumentene og bevisene igjen i går. Det er ingen ting som tyder på at hun brant den hellige Koranen. Farkhunda var uskyldig, sier Mohammad Zahir.

Etter å ha blitt slått i hjel, ble kroppen hennes brent og kastet i Kabul-elven.

13 mennesker, inkludert 8 politifolk, er pågrepet etter drapet. Mobilvideoer på sosiale medier viser at flere politifolk på stedet ikke grep inn for å stanse drapet.

(NTB)

(Dagbladet): Etter 66 minutter hadde Real Madrid Castilla-trener Zinedine Zidane sett nok av Martin Ødegaard (16). Da plukket han nordmannen av banen i lokaloppgjøret mot Rayo Vallecano B på stillingen 1-1.

- Ødegaard har vært lite involvert etter pause. Han var ikke så mye involvert i første omgang heller, men da hadde han i alle fall noen dødballer, sier TV 2-kommentator Asbjørn Myhre.

Anonym

Etter å ha startet forrige kamp på benken, fikk Ødegaard tillit fra start i Madrid-derbyet. 16-åringen startet som høyre kant i Zidanes 4-3-3-system, men klarte ikke å markere seg.

Castilla havnet også tidlig under, da Rayos Toni Arranz headet inn 1-0 for hjemmelaget etter bare seks minutter.

Castilla skapte på sin side lite, men slo tilbake gjennom på en dødball. Midtstopper Diego Llorente hadde tatt turen fram i angrep, og banket inn utligningen via stanga.

På landslagssamling

Utover i omgangen bølget spillet tilbake, på det som så ut til å være en relativt slitt kunstgressbane. Spillet foregikk lite Ødegaards side, og den eneste gangen nordmannen klarte å vise seg fram, var med et presist slått hjørnespark.

Corneren havnet på hodet til Castillas Javier Noblejas, men forsvarerens headig traff stolpen.

(Dagbladet): Du har sannsynligvis hørt Nikes berømte slagord «Just Do It» mange ganger. Det du nok ikke visste, er at det opprinnelig stammer fra utsagnet dobbeldrapsmannen Gary Gilmore kom med før han skulle henrettes i 1977.

Det forteller Dan Wieden, fra reklamebyrået Wieden/Kennedy.

- De spurte han om han hadde noen siste tanker. Da sa han: «Let’s do it». Jeg likte det så godt, så jeg endret det til «Just Do It», forteller Wieden til magasinet De Zeen.

En av Nikes grunnleggere, Phil Knight, skal ha vært i mot å bruke idéen, men ga etter da Wieden tryglet han om å stole på ham. Siden den første reklamekampanjen, har slagordet forblitt værende.

Nå er «Just Do It» synonymt med Nike og utstyrgigantens suksess. Slagordet er også kåret til det beste i det 20. århundret av Campaign.

Wieden mener grunnen til at han laget det, var morsom fordi han plutselig kom til å tenke på denne Gilmore. Han ble i 1976 døpt til «Utah-morderen», etter han drepte en kvinne og en mann i Portland.

Som straff ble Gilmore stilt opp foran en gruppe menn med gevær og henrett. Det var like før han kom med ordene som inspirerte Wieden og ble en stor del av Nikes historie, skriver amerikanske Huffington Post.

For ett år siden signerte 46 land den såkalte London-erklæringen som skulle utrydde handel med horn og elfenben. Men den ulovlige krypskytingen fortsetter, og det hvite neshornet er i ferd med å gå inn i historiebøkene, akkurat som dinosaurene, skriver The Guardian.

I dag finnes bare fem såkalte nordlige hvite neshorn igjen i verden: Tre i Kenya, ett i USA og ett i Tsjekkia. Det hvite neshornet, som har overlevd i millioner av år, er dermed så godt som historie.

Narkotika, menneskehandel – og salg av horn og elfenben

Men det er ikke bare det hvite neshornet som er i fare. Det bor i dag rundt 28 500 neshorn på jorda, men antallet går stadig nedover på grunn av ulovlig jakt etter dyrets ettertraktede horn, som kjøpes og selges for store summer på det illegale markedet.

Salg av horn og elfenben er ifølge The Guardian nå så utbredt at det er en av verdens mest utbredte forbrytelser, sammen med narkotika, våpenhandel og menneskehandel.

Nye møter

En rekke politikere og miljøvernere vil møtes i Botswana til uka. Målet er å få mer oppmerksomhet mot den illegale jakten og handelen.

- Jeg tror at vi i dag har startet å snu bølgen, sa Storbritannias utenriksminister William Hague i fjor.

Uten resultat: Minst 220 sjimpanser, 106 orangutanger, 33 bonobo-sjimpanser og 15 gorillaer er blitt drept i løpet av de siste 14 månedene. Mellom 2011 og 2013 ble så mange som 20 000 elefanter drept årlig, ifølge FN-tall.

Ingen straffet

Land som Kenya, Tanzania og Uganda har blitt flinkere i å jobbe mot ulovlig krypskyting, men dyr drepes fortsatt for økonomisk vinning av kriminelle.

- Tallet går stadig oppover og det gjør oss ikke gladere. Det mest konkrete handler om neshorn i Sør-Afrika. Antallet neshorn går fremdeles i feil retning, sier Patrick Bergin, sjef for African Wildlife Foundation til The Guardian.

Sør-Afrika huser så mange som 90 prosent av verdens neshorn.

Miljøvernerne er mest misfornøyd med at bakmenn og krypskyttere ikke har blitt arrestert, stilt for retten eller dømt til tross for London-erklæringen.

- Det internasjonale samfunnet vil bare lykkes hvis folk blir arrestert og sendt i fengsel, sier Bergin.

For ett år siden signerte 46 land den såkalte London-erklæringen som skulle utrydde handel med horn og elfenben. Men den ulovlige krypskytingen fortsetter, og det hvite neshornet er i ferd med å gå inn i historiebøkene, akkurat som dinosaurene, skriver The Guardian.

I dag finnes bare fem såkalte nordlige hvite neshorn igjen i verden: Tre i Kenya, ett i USA og ett i Tsjekkia. Det hvite neshornet, som har overlevd i millioner av år, er dermed så godt som historie.

Narkotika, menneskehandel – og salg av horn og elfenben

Men det er ikke bare det hvite neshornet som er i fare. Det bor i dag rundt 28 500 neshorn på jorda, men antallet går stadig nedover på grunn av ulovlig jakt etter dyrets ettertraktede horn, som kjøpes og selges for store summer på det illegale markedet.

Salg av horn og elfenben er ifølge The Guardian nå så utbredt at det er en av verdens mest utbredte forbrytelser, sammen med narkotika, våpenhandel og menneskehandel.

Nye møter

En rekke politikere og miljøvernere vil møtes i Botswana til uka. Målet er å få mer oppmerksomhet mot den illegale jakten og handelen.

- Jeg tror at vi i dag har startet å snu bølgen, sa Storbritannias utenriksminister William Hague i fjor.

Uten resultat: Minst 220 sjimpanser, 106 orangutanger, 33 bonobo-sjimpanser og 15 gorillaer er blitt drept i løpet av de siste 14 månedene. Mellom 2011 og 2013 ble så mange som 20 000 elefanter drept årlig, ifølge FN-tall.

Ingen straffet

Land som Kenya, Tanzania og Uganda har blitt flinkere i å jobbe mot ulovlig krypskyting, men dyr drepes fortsatt for økonomisk vinning av kriminelle.

- Tallet går stadig oppover og det gjør oss ikke gladere. Det mest konkrete handler om neshorn i Sør-Afrika. Antallet neshorn går fremdeles i feil retning, sier Patrick Bergin, sjef for African Wildlife Foundation til The Guardian.

Sør-Afrika huser så mange som 90 prosent av verdens neshorn.

Miljøvernerne er mest misfornøyd med at bakmenn og krypskyttere ikke har blitt arrestert, stilt for retten eller dømt til tross for London-erklæringen.

- Det internasjonale samfunnet vil bare lykkes hvis folk blir arrestert og sendt i fengsel, sier Bergin.

(Dagbladet): En mann ble natt til søndag fraktet til sykehus etter å ha blitt knivstukket på Langestrand i Larvik.

Tilstanden hans er foreløpig ukjent.

- Vi fikk melding om hendelsen kvart over fem. Fortsatt er mye uklart, men hendelsen vil bli etterforsket utover dagen, sier operasjonsleder Per Arne Amundsen i Vestfold politidistrikt til Dagbladet.

Han vet ikke hvorvidt de to personene, som han anslår å være i 20-åra, kjente hverandre fra før.

En person er pågrepet og siktet for legemsbeskadigelse.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): Ricky Jackson (57) satt 39 år i fengsel, uskyldig dømt for drap.

Nå er mannen fra Cleveland i den amerikanske delstaten Ohio tilkjent erstatning på en million dollar, skriver avisa Cleveland Plain Dealer.

Jackson ble frikjent i november i fjor. Han er den personen som har sittet lengst i et amerikansk fengsel før han ble frikjent.

- Wow, wow, wow, det er fantastisk! Jeg vet ikke hva jeg skal si. Dette betyr så mye, sa Jackson til lokalavisa da han ble tilkjent erstatningen.

Jackson ble egentlig idømt dødsstraff, men den ble omgjort til fengselsstraff på grunn av en teknisk feil under rettssaken mot ham, skriver CBS.

Han vil ikke kunne bruke pengene akkurat som han vil. Advokatene i Ohio Innocence Project vil hjelpe ham, slik at Jackson skal få jevnlige utbetalinger og at pengene forvaltes på en klok måte.

57-åringen ble sammen med to andre dømt for drapet på Harold Franks i 1975 etter at en 12 år gamle Eddie Vernon hadde vitnet om at han så Franks bli angrepet.

Vernon trakk senere sitt vitnesbyrd og fortalte myndighetene at han aldri var vitne til forbrytelsen. Ingen andre beviser knyttet heller Jackson til drapet.

Advokatene i Ohio Innocence Project fikk Jacksons sak gjenopptatt etter at Vernon fortalte en prest at han var på en skolebuss da drapet skjedde, noe andre vitner har bekreftet.

(Dagbladet): Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg (40) er tildelt årets SKUP-pris for sin sin artikkelserie om Nigeria-båtene.

Det er andre år på rad at landets mest prestisjetunge pris for gravejournalistikk går til Dagbladet.

Kristoffer Egeberg er dessuten den første som vinner SKUP-prisen på egenhånd, uten å være del av et større team, på sju år.

De siste årene har prisen gått til journalistteam på to-tre-fire reportere som har jobbet sammen. Forrige gang noen vant prisen alene var i 2007, da Morten Hofstad i Finansavisen vant for avsløringene av Terra-skandalen.

Takket kulturen

Egeberg brukte sin tale på å takke arbeidskulturen i Dagbladet og kollegene og lederne som har gitt ham mulighet til å grave dypt i saken ved siden av den daglige nyhetsproduksjonen, og uttrykte ydmykhet overfor de andre, sterke nyhetssakene som var nominert.

Artiklene om Nigeria-båtene avslører at det norske Forsvaret, stikk i strid med alle lover og regler, har drevet fordekt storhandel med private sikkerhetsaktører og at minst ti store norske marinefartøy har havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika.

Bak kulissene

- Det jeg synes er kult, er at saken er så viktig. Det er seks dager til presidentvalget i Nigeria, og Norge har solgt marinefartøy til en av de mektigste og mest brutale krigsherrene i landet, sier prisvinneren.

- Jeg synes min avsløring viser at det foregår mye bak kulissene som vi ikke kan være stolte av og som vi har all grunn til å se nærmere på. Det er derfor vi fortsatt trenger gravende journalistikk i Norge. Det opplever jeg at SKUP-prisen har anerkjent både overfor meg og alle diplomvinnerne som sto på scenen sammen med meg, sier han.

- Hver og en av dem har avslørt utrolig viktige saker – fra Bergens Tidenes saker om asylbarna til VGs avsløring av hemmelige veirapporter som kunne reddet liv, sier Egeberg.

Fått store konsekvenser

Nigeria-båtene brukes i dag av såvel beryktede krigsherrer som det sittende regimet i Nigeria. I Storbritannia er tre personer siktet i saken, en nordmann etterforskes for korrupsjon.

Egeberg var tidligere i dag en av to mottakere av årets Internasjonal Reporters Journalistpris for samme sak.

Avsløringene har ført til en vesentlig innstramming av lovverket for salg av militært materiell, omorganiseringer i Forsvarets logistikkorganisasjon og stans av alt salg av overskuddsmateriell i påvente av nye regler.

Alle salg tilbake til 2002 skal granskes på nytt. Stortinget har videre vedtatt kontrollhøringer som omfatter to sittende og fire tidligere statsråder, tre forsvarssjefer, toll-og avgiftsdirektøren og en rekke embedsmenn, tjenestemenn og privateaktører som har vært involvert i salget av Nigeria-båtene.

Bygget kultur

I Nigeria har saken vakt stor oppmerksomhet og spilt inn i det nærstående presidentvalget.

- Det er ikke tilfeldig at Dagbladet vinner SKUP-prisen to år på rad. Vi ser nå resultatene av den kulturen vi har bygget for gravejournalistikk, og for den stoltheten og selvtilliten man får av å være i eliten i Norge når det gjelder undersøkende journalistikk, sier Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

- I journalistikken er det mange sprinter og mellomdistanser, men Kristoffer har vist at han også kan holde ut et maraton. Han har hatt tryggheten i kolleger rundt seg som har gjort det mulig. Nå skal han få musserende, forsikrer Markussen.

Vant også i fjor

I fjor vant Dagbladet SKUP-prisen for artikkelserien «Null CTRL», som avdekket sviktende datasikkerhet i norske hjem, bedrifter og offentlige rom.

I 2013 mottok Dagbladet SKUP-diplomer for avsløringen av uregelmessigheter i rettssaken mot kunstmaler Odd Nerdrum, og for artiklene om statsråd Audun Lysbakkens tildeling av penger til organisasjoner, som førte til at Lysbakken gikk av, og statsråd Jonas Gahr Støre håndtering av den såkalte Tschudi-saken.

Årets SKUP-diplomer gikk til:

• Dagens Næringslivs sak om norske lånehaier i gråmarkedet. Gøran Skaalmo og Knut Gjernes for prosjektet «Lånehaien».

• VGs avsløring av at Statens Vegvesen skjuler granskninger av dødsulykker på norske veier. Synnøve Åsebø, Ola Mjaaland, Ingeborg Huse Amundsen for «De hemmelige ulykkesrapportene».

• NRK Brennpunks dokumentar om Finansdepartementets kvalitetssikring av store offentlige investeringer. Synnøve Bakke, Kjersti Knudssøn og Alexander Vollevik Larsen for «Kvalitetssikret etter alle statens regler».

• Aftenpostens funn av utstyr for overvåking av mobiltelefoner flere steder i Oslo sentrum. Per Anders Johansen, Andreas Bakke Foss, Fredrik Hager-Thoresen for «Mobilovervåkingen».

• Bergens Tidenes artikler om utsendelse av lengeværende, mindreårige asylsøkere. Eystein Røssum, Frøy Gudbrandsen, Kjetil Gillesvik, Hanne Louise Åkernes, Øyvind Lefdal Eidsvik for «Asylbarna».

Flere nominasjoner

Dagbladet var også nominert for tre andre artikkelserier:

• Gunnar Thorenfeldts «Et varslet drap» om Anna Medvedeva, som ble sviktet av sitt lokale krisesenter og drept av sin ekssamboer i oktober 2012.

• Gunnar Thorenfeldt, Leif Stang og Anne Marte Blindheims «KGBs norske hemmeligheter», en opprulling på over 50 artikler om hvordan sovjetisk etterretning har operert i Norge.

•  Eiliv Frich Flydal, Line Brustad og Øistein Norum Monsens «Overgripere tilbake i hvitt», om hvordan leger som har begått seksuelle overgrep får jobbe på nytt som leger, med uvitende pasienter og kolleger i helsevesenet.