Etter vårt besøk til den enorme statseide pawnshop, Nacional Monte de Piedad, så vi en side-visning av Mexico Citys og Latin-Amerikas største katedral: Catedral Metropolitana. Det er også i hjertet av verdens største katolske bispedømme. På grunn av det faktum at Mexico ble bygget på den tidligere Lake Texcoco, er katedralen sakte synker og stillas i det indre av bygningen vitner til arbeidet med å prøve å stabilisere it.In foran katedralen er mange selgere som selger alle slags håndverk til turister. Det åpne offentlige rom foran kirken kalles Zocalo og det sies å være den nest største offentlige plassen i verden, etter røde plass i Moskva. En innfødt healer var å utføre en rensing seremoni i offentligheten med en lokal par. Han hadde en rekke urter og brant røkelse for denne rensing ritual.To venstre side av katedralen er Palacio Nacional som i dag huser kontoret av Mexicos president. En av de typiske "organiceros" var stasjonert utenfor, spiller sin automatiserte melodi, men ingen av orgel kverner vi så i dag var villige til å ha sitt bilde tatt og de alltid gunstig sett bort når et kamera pekte på them.We måtte snakke vår vei inn i denne vakre bygningen siden en vakt stasjonert utenfor krevde at vi vise legitimasjon som vi dessverre ikke har på oss. Men med Vanessas feminine sjarm var vi i stand til å få noen minutter i denne forbløffende building.The National Palace ble bygget på tuftene av Montezuma palass og var opprinnelig bolig for Hernán Cortés etter at han erobret Mexico. Bygningen har en vakker gårdsplass med arkader og en fontene i midten. Trappen til 2. etasje og veggene i øverste etasje er prydet med en rekke veggmalerier av Mexicos mest kjente muralist, Diego Rivera. Et veggmaleri illustrerer historien til Mexico, fra pre-colombiansk folkeslag, til undertrykkelsen deres av spanske erobrere, kampen for uavhengighet fra Spania, revolusjonære ledere, samt diktatur som Porfirio Diaz som ble satt til en slutt ved Francisco I . Madero.We deretter gikk rundt håndverk markedet like utenfor katedralen og hadde en titt på Templo Mayor, en imponerende kompleks bygget av aztekerne i det 14. og 15. århundre. Det var i hjertet av Tenochtitlan, aztekernes by som, i likhet med så mange andre, ble ødelagt av de spanske conquistadorene. Den spanske inntrengerne hadde en vane for å ødelegge noen forhåndsdefinert arkitektur og bygge sine kirker og palasser på toppen av them.Calle Tacuba tok oss mot vår velfortjent sen lunsj i det historiske Café de Tacuba, en berømt restaurant som ligger i en bygning fra det 17. århundre. Kafeen kan dateres tilbake til 1912. Jeg hadde en svært velsmakende sopa de ajo (hvitløk suppe) med noen enda mer smakfull quesadillas con guacamole som var enda varmere. Vanessa styrket seg witha tamal (krydret ris kokt i en pille av mais). Vi trengte styrken siden vår neste eventyr var en tur i Mexico Citys subway.I alltid elske ridning i offentlig transport i andre byer, særlig i undergrunnsbaner, siden de alle har sin egen særegne atmosfære. Mexico Citys undergrunnsstasjoner er ganske utilitaristisk (ikke mye spektakulært offentlig kunst i stasjonene vi så) og T-bane bilene ri på gummihjul. Dette står i kontrast ganske sterkt til metall clanking av våre vogner her i Toronto. Vanessa indikerte at du må være forsiktig i kollektivtransport her og i rushtiden T-bane biler er inndelt i biler for menn og for women.We tok flere metrostasjon ruter til Universidad Sor Juana Inés de la Cruz, et tidligere kloster dedikert til nonne med samme navn som var en interessant karakter og levde 1648-1695. Hun var koloniale Latin-Amerikas fremste dikter og forsker i det 17. århundre. Rundt 19 år ble hun en nonne, og erklærte at bare liv i klosteret ville gi henne tilstrekkelig mulighet for sine studier og intellektuelle sysler. Henne i dag klosteret er Universidad del Claustro de Sor Juana og vi utforsket denne historiske bygningen og ble imponert over den indre gårdsplassen som var full av ivrige studenter og, interessant nok, mange sultne katter som venter på å bli matet av staff.On t-banetur tilbake til Vanessa foreldrenes leilighet jeg tenkte på min første dag i Mexico. Det er en enorm by, og sentrum bare virvler med folk. En ting jeg la merke til var hvor etnisk homogen Mexico City er: det store flertallet av folk jeg så var av urfolk eller blandet urfolk /mestisen bakgrunn, og vi begge tenkte om hvordan få turister /utlendinger vi saw.We så et tonn, og Vanessa er absolutt en fenomenal guide og kjentmann. Jeg skulle bare ønske jeg hadde mer tid til å utforske alle de historiske bygningene med sine fascinerende indre gårdsrom. Det er bare så mye å se og så lite tid ...
By:
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/55181.html