Historien om den lille, vakre og umåtelig populære North Devon feriestedet Westward Ho! er både fascinerende og ekstraordinære. Det er der både fiksjon og fakta har kommet sammen og skapt et sted som forårsaket stor feiring. Det er nødvendig å gå tilbake til midten av 1800-tallet for å finne røttene til denne landsbyen. I 1855 skrev Charles Kingsley, en devon forfatter, en roman som han kalte Westward Ho! Selve boken sentrerer rundt en ung hav faring mann og kamper med spanjolene i elisabethansk tid. Gjennom Kingsley bruker sin beskrivende talent til kjærlig skildre skjønnheten i North Devon kysten, og spesielt området rundt Bideford og Pebble Ridge, begge steder svært kjente til ham fra hans barndom dager.Rommet roman ble en umiddelbar hit, bli en best -selger og varslet Victorians til uutnyttet prakt enn i den vestlige delen av landet. Tilbake thenthe strekning av land som nå Westward Ho! ble bare felt med utsikt over en sandstrand. Så i 1864, de makter det på den tiden, gjenkjente de potensielle og monetære gevinster å hente. Så de satt om å øke området, med etableringen av et hotell og villaer som vender ut mot Atlanterhavet og senere navn til landsbyen etter romanens title.The store tilgangspunkt til dette nye initiativet var området med enestående naturlig skjønnhet som er Northam Burrows som er beskyttet mot havet av awesome storm bank av Pebble Ridge. Den fabelaktige stranden ville være fokuspunktet, som strekker seg to miles mot byen Bideford. Dessverre, dette trekket ikke sitte godt Kingsley, som aldri kamuflert hvor mye han fant prosjektet til å være ubehagelig, å tro at hans elskede stedet hadde blitt ødelagt. En følelse av at bare litt mildere før hans død i 1875.The tidlige innbyggerne i landsbyen ble pensjonert hæren og marinen offiserer som stadig økt i antall hvert år frem til 1900. Ved begynnelsen av 1900-tallet anlegget hadde vokst betydelig, og fortsatte sånn rett opp i starten av andre verdenskrig. I så traumatisk periode landsbyen ble i hovedsak brukt til krigsinnsatsen, med alle skolene blir evacuated.Just som alle andre steder i Storbritannia, Westward Ho! tok lang tid å komme på fote igjen etter krigen opphørte, og det ville være 1960-tallet før det virkelig begynte å vokse igjen. Ved midten av 1970-tallet Westward Ho! var på høyden av sin popularitet, med titusenvis av turister og besøkende flokker til feriestedet i sommermånedene, enten ta sine årlige pauser, eller bare ha dager unna. Dessverre gjorde bruk av utenlandske pakkereise til steder som Spania og Italia, at dette var toppen for sine tall og en jevn nedgang began.Its appell var aldri for den type ferie funnet utenlands og så Westward Ho! fortsatt et populært reisemål for familier på jakt etter en ferie på stranden for å holde den unge ens innhold, eller de som bare søker etter romantiske og fantastiske turer tar i den spektakulære naturen. Reisen til der det er i dag har tatt denne landsbyen langs flere steinete stier, men til syvende og sist er det fortsatt en sjarmerende, fengslende og fortryllende feriestedet.
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/48427.html