Så det var vi, sitter utenfor den tyrkiske tollstedet i Istanbul drikker sterk tyrkisk kaffe med noen svartmuskete gutta som ikke snakker et ord engelsk. Min kameramann og jeg ventet på Ali, vår lokale guide /produksjonsleder /kriminelle, til slutt å bestikke myndighetene (eller blir betalt av de samme myndighetene å hale oss til noen Midnight Express stil fengselet hvor vi ville bli frikjøpt av eller overlatt til råtne hvis ingen trappet opp til å betale løsepengene.) Uansett. Hvordan vi hadde kommet til denne prekære tilstanden er en interessant historie. Når Princess Cruises lanserte Grand Princess, ble hun omtalt som "den største, dyreste cruiseskip som noensinne er bygget." Vi ble tildelt seile med henne på hennes Maiden Voyage fra Istanbul til Barcelona og skildrer turen (Oh, må du ikke kaste oss i at Tornekrattet!) samt lage en "Welcome Aboard" video detaljering de ulike høydepunktene i skipet. For å oppnå dette sendte vi en mannskap til å seile med skipet fra verftet i Trieste til Istanbul og skyte hva interiør skudd de kunne. Vi ville følge med en annen besetning og våre modeller og møte opp med skipet i Istanbul. En del av vår plan var å skyte helikopter antenner av skipet da hun kom inn porten. The Princess PR-avdelingen var veldig ivrig på å få disse bildene og andre av det nye skipets interiør kringkastet til hele verden via satellitt for å kunngjøre Grand Princess innsettelsen av Voyage. Alt gikk etter planen før vi ankom i Tyrkia. Det var da vi oppdaget at 1) De eneste helikoptre i Tyrkia var de fløyet av regjeringen 2) Ingen videobånd kunne sendes ut av landet med unntak av uttrykkelig regjeringen tillatelse etter screening dem og 3) Ingen fasiliteter eksistert i Tyrkia for å vise videofilmer laget av vår amerikansk utstyr. Det er når vi slått til Ali for help.We hadde møtt Ali flere måneder tidligere i LA når reklamebyrå han jobbet for (Grey, Europa) skutt en tyrkisk bank kommersielt i Downtown LA (de bare likte utseendet) og Ali kom over som produksjonsleder. Vi fungerte som den lokale produksjonsselskap for skyte. Ali var nå glad for å gjengjelde tjenesten. Han fikk tillatelse for oss å fly i et militært helikopter med en pilot som snakket ikke engelsk. Hei, det var bedre enn hva vi kunne komme opp med! Han forsikret oss om at han hadde metoder og midler for å få båndet forbi Regjeringen sensur og ut av Tyrkia. Så vi gikk opp i helikopteret, og ved hjelp håndsignaler, guidet piloten inn fly mønstre for å fange noen bemerkelsesverdige antenner av det nye skipet som hun gled inn i Istanbul Harbor i den gylne 6 AM solen. Da vi landet og møtte våre mannskap på skipet hvor de hadde satt opp en Avid redigering suite i (selvfølgelig) en faktisk suite om bord Grand Princess. (Dette gjorde redaktøren misunnelse av vårt mannskap, men det er en annen historie.) Kombinere antenner med opptakene vår speider mannskapet hadde allerede skutt, opprettet vi en to-minutters promo for skipet og kjørte med tape til flyplassen hvor Ali forsvant inn det tollsted og etterlatt oss alene med tyrkiske herrer, sterk svart kaffe og vår egen mørke thoughts.After det virket som en evighet, kom Ali med et smil. To hundre dollar amerikanske og vår tape ble winging vei til BBC i London hvor det ville bli kringkastet til hele verden. Vi pilte tilbake til skipet i tide til å gjøre seiling og bud farvel til Ali.Moral av historien: Når du fotograferer på location det er bare ingen erstatning for lokal kunnskap
By:. John nik
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/42617.html