I 1912 ble kaptein Robert Falcon Scott gjør den lange vandringen tilbake fra Sydpolen, da han og hans ledsagere møtte sin undergang. Både han og de som reiser med ham var plaget med intens kulde og sult, forårsaker deres død. Scott viste stort mot overfor sin uheldige død, som følge av ekstrem skuffelse på å miste kappløpet mot Sydpolen, og dette økte hans popularitet, og stemplet ham en nasjonalhelt. Først nå etter at forskere har brukt år på rad studier er vi i stand til å tilby informasjon om de brutale Antarktis forhold overfor alle som krysser området. Gjennomsnittlig vindhastighet er 67 kilometer i timen, og temperaturen kan bli så kaldt som negative 90 grader Celsius! Scott ville ha møtt forhold som disse, med dessverre en utilstrekkelig kunnskap om kontinentets reelle farer. Scotts brev til sin kone formidle ekstrem isolasjon som han og andre forskere som arbeider i polarområdene ofte opplevd. Selv i dag, med all vår nåværende kommunikasjonsteknologi, kan forskere som arbeider på dette området fortsatt forholde seg til en dyp følelse av å føle alene. Kaptein Scott kone og barn, en ung gutt, ble igjen for å sørge. En lettelse ekspedisjon sendt flere måneder senere fant Scott kropp, sammen med brev han hadde skrevet til sin kone. Tilførselen leiren var 11 miles fra der han ble funnet. Det var ikke før Scott kone var i New Zealand venter på hans retur at hun ble varslet om hans død. Bokstavene Scott skrev til henne gi enorm historisk innsikt. Mot begynnelsen av reisen skrev han om å være i god fysisk helse, og snakket om hvordan han fant glede i å ha et godt måltid. Scott gjorde lite notat av den ekstreme kulden, sier bare at de varme måltidene hjalp avverge tap av kroppsvarme. Scott posisjon begynte å forandre seg som turen varte og det rakk matforsyninger begynte å få lite. Han snakket om urokkelig kalde forhold. Vi kan få en bedre forståelse av sult som Scott og hans team opplevd, som vi finner at de var overlevende under trek på et enkelt varmt måltid og hadde ytterligere 11 miles å reise og bare to dager igjen av kald mat igjen. Selv om Scott var en pioner innen leting, hadde han uflaks to ganger over med denne vandringen. På rase å komme først på Sydpolen, ble Scott skyggen av Norge er Roald Amundsen. Amundsmen kom 21 Decemeber, 1911, etterfulgt av Scotts team, som ikke satt opp leir til 18 januar 1912. Scott hadde allerede blitt en ekte helt i landet sitt før sin siste reise på grunn av et tidligere forsøk på Sydpolen 1902-1904. Dr. Edward Wilson og løytnant Henry Bowers ledsaget Scott. Alle de tre mennene grep på håp om overlevelse. Captain Lawrence Oats og Petty Officer Edgar Evans heller ikke overleve. Da de nådde 20 miles fra tilførselen innlegget, sette oppdagelsesreisende tilbake noen forsyninger. De hadde raskt gå tom for mat og forsyninger. Scott fortalte sin kone i et brev at hun kunne finne en ny mann ved sin død. I samme brev skrev han om temps nå negative 70, og bare et telt til å gi beskyttelse. Scott var forsiktig med å uttrykke at han holdt angrer ikke i hans virksomhet av denne reisen. Han nevnte at han ønsket at det skulle slappe av hjemme. Scott ambisjon og tapperhet inspirert mange generasjoner av unge mennesker i Storbritannia. Kaptein Robert Scotts ekspedisjon var ikke vellykket i å bli det første laget til å nå Sydpolen, kommer bare noen uker etter at Roald Amundsmen. Han sies å ha dødd 29. mars 1912. I 1913 ble Scotts tidsskrift utgitt under tittelen
By "Scotts siste ekspedisjon.": Tonyel Israel
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/36549.html