For bedre eller verre, har mennesket temmet Mother Nature i mange land. Mitt generelle inntrykk er at dette er ikke tilfelle i Costa Rica. San Jose til CarrilloRoughly ti av oss hadde bestemt seg for å dra til Costa Rica for en uke for å bo på en venns sted like utenfor stranden byen Carrillo på vestkysten. Vi fløy inn i San Jose og var ment å bli møtt av en leie representant for selskapet som hadde to nye VW varebiler for oss. Som ofte skjer i slike situasjoner, vi ble ikke møtt av noen mye mindre en person med varebiler. Samtaler ble gjort, men ikke besvart. Lunsj var hadde. Samtaler ble gjort igjen og endelig besvart. Etter litt "intens" samtale, ble vi fortalt varebiler ville være på flyplassen i 15 minutter. Omtrent to timer senere, rullet to VW varebiler tilsynelatende stjålet fra Woodstock til parkeringsplassen. Turen hadde sikkert startet på en sur note, men vi bestemte oss for å kutte våre tap og ta varebiler. Som vi rullet ut av San Jose, det var begynt å bli mørkt. Uvitende om at en ny motorvei hadde blitt åpnet, fulgte vi den gamle ferdselsvegen som sår gjennom fjellet og lagt til to timer til turen. To timer som ville hjemsøke oss i flere dager. Etter som timene gikk, lo vi bort tiden på å gjenoppleve fortiden. Jeg satt i baksetet på bilen med Stuart, en sykepleier i San Diego, og Picasso, en grafisk designer for surfe klær selskaper. Vi var alle i shorts og flip flops, som var passende for varme og fuktighet. Hvor jeg ønsket at jeg hadde slitt bukse og støvler. Som vi kjørte sammen, vi skjedd å komme over en liten landsby. Kafeer og butikker passerte oss da vi kjørte nedover veien. Så gjorde gatelys. Bright gatelys. Gatelys som lyser opp innsiden av bilen. Og de tingene i den. Kakerlakker. Store kakerlakker. De ble klatring på veggene i van og over gulvene. Noen tok selv av og fløy fra en vegg til den andre. Dette er den delen i filmen der mennene, Picasso og jeg, iverksette tiltak for å beskytte våre kvinnelige kompanjong, Stuart. Selvfølgelig mener som hva de ser i filmene? I vårt tilfelle, skrek Picasso som en liten jente og begynte stamping på gulvet og sparker veggene. Jeg, i sin tur, gjorde den ultimate crunch, som er å si at jeg pisket beina opp fra bakken med en slik hastighet som å gjøre en drill sersjant gråte av glede. Jeg deretter hoppet inn fra benken bare for å sørge for at det ikke var noen av de små krypene i mine shorts. Stuart, på den annen side, bare lo av oss. Vår sjåfør pisket over til siden av veien for å finne ut hva pokker som foregikk. Den andre van dratt over også, og oppdaget at de hadde en kakerlakk problem også. Vi var tilsynelatende kjører strukturen rundt om i landet. Etter å ha fått litt væske motet på en av kafeene i landsbyen, kom vi opp med en løsning for å holde småkryp i sjakk. Mer væske mot, unntatt sjåførene. Mye more.New tapperhet i hånden, gjenvunnet vi varebiler og dratt den til Carrillo så fort som mulig. Picasso danset kakerlakk knase i hele resten av turen, som gjorde dette til en rotete van og behovet for nye flip flops. Jeg håpet jeg tenke ting krypende på beina. Stuart bare fortsatte å le. Naturen er vakker, bortsett fra når det ikke er
By: Luther Oneill
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/35312.html