Jeg kan fortsatt huske da jeg var yngre, gikk min far ut og (mye til min mors ergrelse, er jeg sikker på) kjøpte en gammel Triumph. Det var hvit med en sølv støtfanger, hadde to seter og en tan interiør som luktet fantastisk alderen. Jeg husker da min far tok den med hjem, og tenkte at det var for liten til å passe oss alle inne. Jeg lurte på hvorfor min far ville kjøpe det virket som en helt upraktisk bil. Enda mer, virket det som om ingen andre enn min far fikk lov til å røre det-enn si se på det på feil way.That sommer, gjorde han det et poeng å gi bilen hans "spa" behandling hver dag. På fine dager, ville han starte bilen opp med et brøl og den litt ut av våre en-bil garasje hvor han ville fortsette til voks og buff det før det så ut som noe mer enn et triks av sollyset. Jeg husker jeg endelig å få lov til å sitte i forsetet på bilen. Jeg husker den søte lukten av alderen lær fylle mine nesebor og utseendet på de små ringer inne, som minnet meg om å være på en båt. Min bror var den heldige, men. Min far ville sporadisk gå ut for rides rundt i byen med lillebroren min. Men ved et par anledninger, ble disse rides kort lived.The telefonen skulle ringe i huset vårt, og min mor ville svare på det, og så sukker mens rister på hodet misbilligende. "Hvor er du igjen?" Hun ville da samle tingene hennes, og vi måtte gå og plukke opp min far som hadde blitt joyriding i Triumph hans og hadde brutt ned et sted på Long Island. Etter en stund, falmet æren av å eie en sporty bil, og det var tilbake til business as usual. Så snart bilen kom inn (vår) bor, var det like raskt solgt til neste gentleman. Noen ganger vil jeg se ut av vinduet på alle hvite bilen jeg så, prøver å få et glimt av min fars Triumph. Jeg lurte på om ikke den nye eieren likte den så mye eller tok så mye tid å ta vare på det som min egen far hadde. Jeg lurte på om jeg ville se noen stakkars fyr strandet på siden av veien ved siden av denne vakre gamle to-seters sportsbil, ser skuffet ikke fordi han hadde brutt ned (igjen), men fordi han måtte midlertidig del måter med et slikt fin bil mens han gikk og søkte hjelp.Jeg antar jeg vil aldri vite, men en ting er sikkert, har nesten hver lille sportsbil som jeg har sett ute på veiene vært drevet av en mannlig sjåfør. Det gjør bare meg lurer på hva fascinasjonen er for menn når det kommer til sportsbiler. Hvor er kvinnene som ønsker å se sporty eller som ønsker å nå toppen hastigheter i en bil på størrelse med en sardin kan
Av: David Williams 2
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/cars/6323.html