Les årsrapporter etter et selskap har et dårlig år, og du vil vanligvis se en rapport fra konsernsjefen som beskriver et selskap som jobbet riktig og hardt, men ble utsatt av " midlertidige forhold. " Konsernsjefen vil da indikere optimisme at disse forholdene vil snart forlate og ytelsen vil improve.When du lese neste års rapport, kan det gjenta den samme mantra. Kom tilbake etter noen år, og en ny CEO skal skrive om nye planer for å hjelpe selskapet gjenopprette sin health.Perhaps den første administrerende direktør burde ha brukt tid på å tenke hvordan en ny strategi kunne ha levert velstand i løpet av disse "midlertidige forhold. " Hvor vanlig er denne typen ønsketenkning? De som delta på konferanser hvor CEOs beskrive sine selskaper rapporterer at alle slike samtaler avslører bare gode nyheter og vanligvis benekte eksistensen av dårlige nyheter eller av risiko for den aktuelle retningen. Hvis det er noen av de aktuelle underdekning i rapporterte finansielle resultater, vil lytterne bli fortalt at dette er en eller annen måte på grunn av været, antall handledager involvert, eller en annen faktor utenfor selskapets kontroll. Administrerende direktører ser ut til å føle at de bør bli fritatt av investorer for eventuelle underskudd med mindre perfekte forhold for sin strategi gjelde for sine virksomheter. Resultatet er en følelse av selvtilfredshet om den nåværende retningen. Men problemet er enda verre enn som så: Når administrerende direktør eller organisatorisk leder tar ikke noe personlig ansvar for noe og er ikke ærlig om organisatorisk ytelse, kan en hel kultur for defensiv doublespeak utvikle. I stedet for å angripe problemene, er euphonious unnskyldninger søkt og artikulert (i vanlig engelsk, er dette jakten på selvtillit unnskylde alibi som høres bra ut). Alle i selskapet lærer snart å gjøre det samme. Møter ofte utarte til et stort vasse i selvmedlidenhet om alle uflaks at gruppen har hatt. Det faktum at alle andre effektivt utfører bedriften måtte tåle den samme "uflaks" ikke klarer å gå opp for folk i selvmedlidende selskap. Investorer bør flykte når de ser slike rettferdiggjørende uttalelser. La oss se på et eksempel. I 1998 rapporterte AMP (den store kontakten selskap) dårlig profitt og vekst resultater, og skyldte mye av problemet på svakhet i asiatiske markeder. En fiendtlig overtakelse ble lansert av Allied Signal hevde at AMP hadde gjøre noe-ledelse. AMP ble til slutt solgt til en vennlig budgiver, Tyco International. Merkelig, gjorde en av AMP viktigste konkurrenter, Molex, rimelig godt i løpet av denne samme periode som det raskt tilpasset fra det meste selger sine produkter i Asia til shipping produkter fra Asia til Nord-Amerika og Europa. Kunne AMP har opplevd den Defensiveness Stall?
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/boats/49119.html