Nå står nye, norske milliarder på spill. Espen Teigen (Frp) vil strupe pengesekken

(Dagbladet): Norge har nå startet forhandlinger med 15 mottakerland om en ny pott med lukrative EØS-midler. Pengene er en inngangsbillett Norge betaler for å ta del av det såkalte «indre markedet» i Europa. Selv om Norge ikke er med i EU har Norge tilgang til dette markedet gjennom EØS-avtalen. Totalt er potten med EØS-midler på røslige 2,8 milliarder euro i perioden 2014–2021 – med dagens kurs over 26 milliarder kroner.

Hvordan foregår disse forhandlingene?

- Det er en ganske komplisert prosess, sier Lise Rye til Dagbladet.

Hun er førsteamanuensis ved NTNUs studieprogram i Europastudier, og tidligere medlem i den regjeringsoppnevnte «Europautredningen» – som evaluerte Norges avtaler med EU.

- Først forhandler Norge med EU om den totale økonomiske rammen, og om hva som skal prioriteres. Deretter er det EU som beslutter hvilke land som skal få støtte, og hvor mye hvert land skal få. Så kommer Norge inn og sier hvilke sektorer midlene skal fordeles på. Så starter forhandlingene med det enkelte medlemsland. Først forhandles det om en rammeavtale, om hvor mye penger som skal gå til hva. Så inngås det avtaler med hvert program.


EØS-EKSPERT: NTNU-forsker Lise Rye. Foto: Privat
Vis mer

Vanskelig

- Forhandlingene alltid vært vanskelige for Norge, fordi EU er en sterkere part, sier Lise Rye.

Hun trekker linjer tilbake til 1970-tallet – og to ulike oppfatninger om hva EU er. EU ser på seg selv som en politisk union. Norge, sier hun, ser på EU som et marked som vi vil ha tilgang til.

- Vi ser at forhandlingene legges samtidig med andre forhandlinger som er viktig for Norge – som fiskeriavtalen om kvoter og fordeling av fiskesoner. EØS-avtalen forplikter ikke Norge til å bidra økonomisk, men det er urealistisk å tro at vi skal kunne unngå dette om vi vil fortsette å ha de avtalene med EU som vi har i dag, sier Rye.

- Norge synes vi gir for mye, EU vil at vi skal gi mer, EU vinner som regel. Samtidig er EØS-avtalen viktigere for oss enn for EU.

Manglende kontroll

Selv om også Island og Liechtenstein gir EØS-midler er det Norge som betaler brorparten: 98 prosent av regninga dekkes av Norge. Pengene skal gå til prosjekter som besørger sosial og økonomisk utjevning i EU- og EØS-området, men slik Dagbladet har avdekket denne uka går tildelingen i flere tilfeller riktig galt.

Det største mottakerlandet er Polen, som i perioden 2014–2021 vil motta 809 millioner euro. Deretter følger Romania, Ungarn, Bulgaria, Tsjekkia, Litauen og Hellas. Totalt mottar 15 land EØS-midler fra Norge.

Ane Haavardsdatter Lunde, kommunikasjonsrådgiver i UD, opplyser til Dagbladet at det i skrivende stund er undertegnet samarbeidsavtaler med følgende Bulgaria, Estland, Malta, Portugal, Romania og Slovakia.

- Vi er i forhandlinger om nye samarbeidsavtaler med 9 land: Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Vi tar sikte på å sluttføre forhandlingene innen utgangen av året. Utenriksdepartementet har hatt forhandlingsmøter både i Norge og i mottakerlandene så langt i år.

Erna-kritikk

- Det interessante i med EØS-midlene i dag er hvordan den politiske utviklingen i for eksempel Polen og Ungarn vil slå ut, sier Lise Rye.

- Her har du land som beveger seg vekk fra demokratiet slik vi kjenner det, erkekonservative regjeringer vil styre EØS-midlene vekk fra organisasjoner med liberale verdier. EØS-midlene er en del av den utenrikspolitiske verktøykassa. Hva skjer når det er demokratiske verdier som står på spill? Vil norske myndigheter bruke EØS-midlene for å forsvare disse verdiene, og hvordan vil de gjøre det?

Ungarn vil eksempelvis svarteliste organisasjoner som får pengehjelp fra utlandet. Ungarns statsminister Viktor Orbán hevder ifølge NTB at loven har til hensikt å sikre økt innsyn og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Kritikerne mener loven er lagd for å ramme organisasjoner som støttes av den ungarskfødte milliardæren og filantropen George Soros – en yndet målskive for Viktor Orbán.

En del av de 215 millionene euro med norske EØS-midler skal gå nettopp til organisasjoner i sivilsamfunnet. Ungarn har forsøkt å ta politisk kontroll over disse tildelingene, men Norge har nektet å gå med på disse kravene. Statsminister Erna Solberg har allerede gitt Ungarn og Polen på pukkelen. Europaminister Frank Bakke-Jensen bekreftet ifølge NTB i Stortinget i forrige uke at hele potten med pengehjelp vil bli holdt igjen til en akseptabel løsning er på plass.

Det forhandles fortsatt med de to landene, opplyser UD til Dagbladet i dag.


KJEFT: Ungarns statsminister Viktor Orban har fått kritikk av Norge for sin holdning til EØS-midlene. Foto: Reuters / NTB Scanpix
Vis mer

Vil strupe støtten

En som er svært kritisk til utdelingen av EØS-milliarder er Espen Teigen, som er politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Før regjeringspartiets landsmøte i mai kastet han ut en brannfakkel i DN – og foreslo at EØS-støtten strupes til land som Bulgaria og Romania, på grunn av borgere fra disse landene som begår kriminalitet i Norge.

- Forslaget ble meldt inn for seint og ble dessverre ikke behandlet. Men jeg opplevde stor betydelig støtte for forslaget, og vil tro at dette er en linje som Frp egentlig står for, sier Teigen til Dagbladet i dag.

En som støttet Teigens utspill var justisminister Per-Willy Amundsen. Han uttalte i sakens anledning: «Jeg mener at vi i utgangspunktet må bruke alle lovlige og fornuftige midler til å stoppe organisert kriminalitet.» Dagbladet har søkt Amundsen via departementets kommunikasjonsavdeling, uten hell.

- Vil du følge opp forslaget videre, Teigen?

- Jeg vil absolutt følge opp dette videre. Det er helt hårreisende at landene ikke har kontroll på egne borgere, og lar dem reise hit og begå kriminalitet – mens vi betaler flerfoldige millioner.

- Du tror Frp som parti vil gå inn for dette?

- Absolutt. Dette er en sentral del av EØS-kritikken til Frp, med manglende kontroll med grensene og folk som ønsker å begå kriminalitet og utnytte våre ordninger. Dagbladet har søkt Romania og Bulgarias ambassadører til Norge – uten hell. Verken statsministeren eller justisministeren har villet kommentere saken.

Sunday, July 30th, 2017 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments