ROUBAIX (procycling.no): Med hele 19 brosteinsseksjoner igjen, var hovedfeltet skrelt ned til rundt 50 mann da dagens første femstjerners-graderte pavé ventet: Trouée d´Arenberg.
De to største stjernene som ikke satt der var Alexander Kristoff og det som skulle bli vinneren av rittet, Greg Van Avermaet.
Mens belgieren hadde to uhell på sin ferd inn mot det mytiske skogholtet, opplevde Katusha-Alpecin-kapteinen å punktere på forhjulet seksjonen i forveien.
Lagkamerat Michael Mørkøv stanset opp, og oppnådde kontakt med gruppa til Van Avermaet før Arenberg. Det var selvsagt avgjørende, hvis ikke kunne rittet ha vært over der og da.
- Jeg føler jeg brukte opp overskuddet mitt på å komme meg opp igjen, sier Kristoff til procycling.no.
Og da vel vitende om at dagsvinneren hadde en enda mer trøblete reise opp igjen:
- Jeg satt jo sammen med han som vant, så alt er mulig. Men Van Avermaet har litt mer kjørestyrke enn meg.
På defensiven
I forkant av rittet presiserte Stavanger-mannen at han var nødt til å unngå uhell for å henge med i selskap med de beste brosteinskrigerne.
Kristoff har havnet på defensiven i vårens tredje monument før, og det skjer gjerne i forbindelse med de tøffeste partiene.
Denne gangen kom han dårlig posisjonert inn på pavéene, og måtte hele tiden leke katt og mus mot rytterne som behersker disiplinen bedre enn ham selv.
Med ni sektorer igjen, fikk nordmannen så beskjed om å angripe over Pont-Thibaut og mot Ennevelin. De trestjernersgraderte strekket over 1400 meter inneholder en krapp sving – og her tok nordmannen veien innom tilskuerne langs løypa.
Etterpå klarte han ikke helt å forklare hva som skjedde. Men en utslitt forbrems og et dårlig grep med fingere, fikk skylda for at det gikk som det gikk. Det fra en rytter som valgte å droppe løyperekognoseringen i forkant.
- Den svingen visste jeg om, og den var ikke en del av rekognoseringsturen før rittet (fredagens økt var over de første ti sektorene og stanset etter Arenberg), presiserte han med et smil.
- Jeg kjørt rett ut i publikum, så jeg håper det gikk rimelig greit for dem, legger han til.
- Kunne hatt mer is i magen
Han pådro seg et kutt i høyrehånda, som gjorde at han ikke kunne holde grepet i styret med begge hender. Etter et forsøk på det 500 meter lange Tempeleuve, valgte han heller å stå av og sette seg inn i Katusha-bilen.
Etter fjerdeplass i Sanremo og femteplass i Flandern, ergret han seg nok litt over angrepet han gjorde i etterkant.
Gruppa han forlot kjørte nemlig inn gruppa foran på vei inn, slik at Arnaud Démare tok sjetteplassen og André Greipel ble nummer sju.
- De (ledelsen i Katusha-bilen) synes vel at den gruppa foran virket farlig. Boonen, Sagan og Van Avermaet satt der, og det virket som om løpet bak var avgjort. Det samlet seg litt mer mot slutten igjen, så jeg kunne kanskje hatt litt mer is i magen. Jeg fikk streng beskjed om å måtte prøve.
Forsøkte å være offensive
Tony Martin punkterte på et av de senere brosteinspartiene. Han var 30 sekunder bak gruppa han satt i etter strekket, og det tok enda et minutt før han fikk hjelp fra følgebilen.
Tidlig i løpet følte Kristoff at laget hans hadde god kontroll på tingene, men til slutt endte rødtrøyene opp med 27.-plass til Nils Pollitt.
- Hvordan fungerer det mellom deg og Martin synes du?
- Han kjørte bra i dag. Han satt med inntil han punkterte han og. Jeg bruker ham litt som en påle, så jeg vet hvor jeg skal sitte. Jeg ser at ”der har jeg en lagkamerat”, og så får jeg sitte der. Sånn sett synes jeg det fungerte bra, og vi kjørte bra som et lag. Når han punkterer og jeg velter, oppsummerer det klassikersesongen en hel del. Vi har hatt mye uhell i år. Det er vel litt fordi vi er stresset og, innrømmer han overfor procycling.no.
Marco Haller, Mads Würtz-Schmidt, Jente Biermans og Michael Mørkøv satt alle i bruddforsøk innledningvis, uten at det lyktes laget å få den nødvendige avstanden fra hovedfeltet.
Før Martin punkterte gikk han etter angrep fra Tom Boonen og Zdenek Stybar, og tok også selv initiativ til angrep inne på brosteinspartiene.
- Man er nødt til å sitte foran på disse partiene, og være med på det som skjer der framme. Se på Jasper Stuyven, han satt i en gruppe foran med sju mil igjen til mål, og ender opp i finalen, sier José Azevedo til procycling.no.
Alt jobbingen ble likevel fånyttes denne dagen. Brosteinsdronningen vendte sitt flørtende øye mot andre lag enn Katusha, slik de øvrige klassikerne også har fortonet seg denne våren.