«Hallo, jeg er en muslimsk jente i dette hvite, troløse landet. Jeg er den største looseren av alle!»
Beskrivelse
Dramaserie, første del av sesong fire.
Premieredato
10.04 kl 13.28
Kanal
NRK
Slik lød en av Sanas (Iman Meskini) aller første replikker i «Skam», i tredje episode i første sesong (den aller første var «Vi møttes på ramadan-programmet i moskeen», om hvordan hun ble kjent med Chris).
Når hun nå – endelig! – har blitt hovedperson i Norges mest omtalte tv-serie, ligger det så til de grader i kortene at det skal handle om religion og kultur.
Om hvordan det er å være ei selvstendig, frittenkende muslimsk jente i Norge i dag. Og om festing og gutter og sexprat i jentegjengen, kontra møter i moskeen og bønne-app på telefonen.
Meningstett
Det første sju minutter lange klippet ble sluppet i dag, og det er selvsagt helt i tynneste laget hva gjelder grunnlag for en tv-anmeldelse. Til gjengjeld var det sju meningstette og symboltunge minutter.
Sana som sitter på trikken og nistirrer på magemusklene til en gutt på gata utenfor – inntil hun blir avbrutt av arabisk musikk fra lomma: Det er iBønn-appen på telefonen, som sier fra at det er tid for duhr (formiddagsbønn). Dama på setet overfor sender et skeptisk blikk, Sana sender et «hva glor du på?»-blikk tilbake. Kom ikke her med fordommene dine.
Like etter: Mora som sender sms og vil ha henne med på temakveld i moskeen, om kvinners rolle i islam (tema i klartekst, der altså). Og deretter: Sana som forteller jentegjengen at «Jeg ække seksuelt frustert, det er ikke sånn at jeg går rundt og tenker masse på gutter og sex og føler at jeg går glipp av noe». Ettterfulgt av ytterst talende pinlig stillhet.
Minner om at tittelen på klippet er den dobbeltbunnede replikken «Er jeg sen?».
Rett inn i samfunnsdebatten
Sana har vært seriens oneliner-maskin og bullshit-filter, den råeste i gjengen, tøff og kompromissløs. Men hun, som alle andre, er nødt til å være mer. Både det første klippet, og også «Skam»-traileren som ble sluppet fredag, hinter om at det er mye vi ennå ikke vet om henne. Skal vi ta trailer-soundtracket bokstavelig («Don’t let me be misunderstood»), kan det være en del misforståelser og mistroelser i vente.
Mange av konfliktene vil trolig gå rett inn i hjertet av samfunnsdebatten, om skamløse jenter, hijabbruk, korantolkning, sex og dobbeltmoral. Om islam og homofili, kanskje, et tema forrige sesong så vidt touchet innom. Og ganske sikkert om det behovet så mange av oss fortsatt har, til å sette hverandre i bås. Der har «Skam» vært knallsterk før, enten det har dreid seg om psykisk sykdom, «sluts» eller «fuckboys».
De første sekundene av klippet hintet også om et større perspektiv, med kryssklipping mellom Oslo-gater og krigssoner (Syria?), og Donald Trump på talerstolen. Glimt fra tankene til hovedpersonen, trolig, og kanskje ting som vil bli diskutert.
Idyll og gjentakelser
Det er god grunn til å store forventninger, selv om dette første klippet gjorde lite annet enn å hamre inn tematikken, som en diger og nesten overtydelig overskrift for sesongen.
I overkant idyllisk var det også, med gjensyn med alle favorittkarakterene (utenom gutte-Chris og William, som bare ble omtalt), og flere lykkelige par. Men idyllen blir nok tidsnok brutt. Og etter sms’en til Sanas mamma å dømme, blir det endelig gjensyn med Jamilla og hijab-mafiaen – der er det mye konfliktstoff å hente.
Jeg kan ikke kaste terning på håp og forventninger, så jeg får si som følger: Et litt underveldende første klipp til tross, her er det digre muligheter for høynet terningkast utover i sesongen. Eller bare uka, kan hende.
Uansett: Velkommen i hovedrollen, Sana, her hører du hjemme!