Archive for April 8th, 2017

Dødsgata farget av blod dagen etter angrepet: – Å se en knust barnevogn er et forferdelig syn

STOCKHOLM (Dagbladet): Alarmen gikk klokka 14.53 fredag ettermiddag. En lastebil ble observert i høy fart nedover den travle Drottninggatan i sentrale Stockholm. Foran løp mennesker for livet.

Det var scener lignende det Europa var vitne til i Nice og Berlin i fjor. En lastebil ble gjort om til et våpen i det svenske myndigheter beskriver som et terrorangrep.


MINNESTED: Anders Mårdh (54) jobber like i nærheten av Drottninggatan. I dag satt han seg ned ved minnestedet hvor en livløs kvinne hadde ligget dagen før. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Vis mer

I alt fire personer ble drept og ytterligere 15 ble skadet. Åtte av dem var alvorlig skadet lørdag morgen, deriblant et barn.

Vasker opp blod

- Jeg har fått beskjed av sjefen om å vaske opp blodet her. Det er helt forferdelig. Det er helt utrolig at noe sånt kan skje her. Det hører ikke akkurat til hverdagen å måtte vaske bort blod. Man blir veldig berørt, sier Sven Eric Franson til Dagbladet.

Mens restaurantene i Drottninggatan åpner, står Franson og vasker opp en blodpøl inne i oppgangen til bygården.

Store mengder blod ligger smørt utover gata. Intetanende turister spaserer rett over med trillekoffertene sine.

Bor ved åstedet


KAOS: Stefan Ekerhov bor like overfor stedet hvor lastebilen som ble brukt i angrepet, ble kapret. – Det var helt kaos i gata, sier han om scenene som utspilte seg etter angrepet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Vis mer

Lastebilen som ble brukt i angrepet ble kapret noen kvartaler fra der dødsferden endte, ved Åhléns city.

Stefan Ekerhov bor like overfor kapringsstedet. I dag gikk han og avga sin forklaring til politiet.

Da han i går kom ut i gata minutter etter at lastebilen hadde dundret gjennom Drottninggatan, lå det en livløs kvinne der hvor Franson i dag vasket blod. Blodet lå også innover i oppgangen i bygården.

- Det var helt kaos i gata, hvor det lå 3-4 mennesker. Kvinnen, som må ha vært det først offeret, ble det forsøkt å gi livreddende hjelp, sier Ekerhov.


MINNESTED: Utenfor butikken hvor en kvinne ble påkjørt ble det i formiddagstimene lørdag laget et minnested. Her har de første blomsterbukettene blitt lagt ned. Foto: Christian Roth Christensen.
Vis mer

Så knust barnevogn

I dag ligger det plast, et teppe og en palle for å dekke over stedet hvor kvinnen ble truffet.

- Jeg så også en sønderknust barnevogn. Jeg vet ikke om det var kvinnens barn, men å se en knust barnevogn er et forferdelig syn, sier han.

Anders Mårdh (54) jobber like i nærheten av Drottninggatan. I dag satt han seg ned ved minnestedet hvor den livløse kvinnen hadde ligget dagen før.

- Jeg så bare mennesker som skrek og løp rundt. I dag er det helt tomt her. Det som er trist, er at det ikke var uventet. Vi har gått og ventet på dette her, sier Mårdh, som også opplevde terroren i Nice på nært hold.


I GÅR OG I DAG: I dag ligger det en pall oppå et plastdekke i gata. Der ble en livløs kvinne meid ned av lastebilen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Vis mer

Én pågrepet

I går kveld pågrep svensk politi en 39 år gammel mann i Märsta noen mil utenfor Stockholm, mistenkt for å ha stått bak angrepet. 39-åringen er en usbekisk statsborger og firebarnsfar.

Ifølge politiet tiltrakk mannen seg oppmerksomhet i en butikk i Märsta fordi han oppførte seg merkelig.

Han ble pågrepet noen kilometer unna, langs en landevei i Märsta og skal ha hatt lettere skader.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Da Dagbladet besøkte det aktuelle området fredag kveld, var landeveien sperret av noen hundre meter fra stedet hvor 39-åringen ble pågrepet.

Hva han gjorde akkurat her er uklart. Mannen skal ikke ha bodd i Märsta.

Ifølge Aftonbladet har mannen postet propagandafilmer fra IS på Facebook, samt likt bilder av skadde etter terrorangrepet mot Boston Marathon i 2013. Politiet har bekreftet pågripelsen.

Sikret spor

En person Dagbladet snakket med i går var vitne til etterdønningene av den storstilte politiaksjonen i Märsta hvor blant andre Sveriges nasjonale innsatsstyrke medvirket.

- Jeg kom hit rett etter at han ble pågrepet, sier vitnet, og peker på noen hjulspor i grøfta.

Det er hjulsporene etter politibilen som kjørte den pågrepne mannen raskt fra stedet. Videre forteller vitnet at det var minst ti politibiler tilstede og flere hundepatruljer.

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

Northug sjanseløs mot Ustjugov i Russland

Sergej Ustjugov var best i den russiske kulda og vant med over minuttet i det 50 kilometer lange Ugra Skimaraton. Petter Northug kom på annenplass.

Ustjugov sørget for suveren hjemmeseier da han gikk fra resten av feltet og gikk i mål i ensom majestet.

Petter Northug klarte ikke å følge russeren, men vant spurten om annenplassen.

– Dette var tøft, særlig med vinden. Men jeg er fornøyd, jeg var ikke sterk nok til å følge Sergej, så jeg måtte fokusere på spurten bak, sa Northug til arrangøren da han kom i mål ifølge NRK.

Northug var eneste nordmann på start i Russland. Han setter snart snuta mot Island hvor han skal gå Fossavatn Skimaraton like over påske.

– Det neste blir Fossavatn. Det er dette som er veien til OL, sier Northug ifølge NRK.

(NTB)

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

RBK-leiren fnyser av Solskjær-utspill – og avskriver Moldes gullsjanser

(Dagbladet): Med seks poeng, seks scoringer og seks angrepsspillere som har rotert offensivt for Rosenborg, har trønderne fått den ideelle sesongstarten. Også erkerivalen Molde har full pott etter to kamper, før lagene møtes på Lerkendal i kveld.

Før sesongstart sa Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet at Molde har Eliteseriens beste angrepsspillere i Björn Bergmann Sigurdarson, Óttar Magnús Karlsson, Sander Svendsen, Fredrik Brustad og Thomas Amang. Solskjær var samtidig klar på at Sigurdarson var ligaens aller beste spiss.

Det fnyser Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen av.

- Har Sigurdarson scoret noen mål da? spør 51-åringen nesten litt oppgitt.

- Nei, ikke foreløpig.

- Da er vel det spørsmålet ferdigsvart. De beste spissene er i Rosenborg. Det er det vel ikke noen tvil om. Og ikke minst har vi den beste og bredeste troppen, sier Ingebrigtsen til Dagbladet.

Nicklas Bendtner, Pål André Helland og Milan Jevtovic startet på topp i 3-0-seieren mot Odd. Mot Sandefjord ble hele spissrekka byttet ut, slik at Mushaga Bakenga, Matthias Vilhjalmsson og Elbasan Rashi startet i stedet. Trønderne har også langtidsskadde Yann-Erik de Lanlay i bakhånd.

- Vi har en vanvittig god og bred tropp og kan rullere mye på laget. Nå gleder vi oss til å møte Molde foran et fullsatt Lerkendal. Nå har vi rullert og er ferdig ladet til lørdag. Molde er advart, sier Ingebrigtsen.

Avskriver Molde


VENNER: Mushaga Bakenga sier at forholdet til gamletrener Ole Gunnar Solskjær ikke er betent. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Vis mer

Han ser ikke på Solskjærs elever som den sterkeste gullutfordreren.

- Nei, det gjør jeg ikke. Det er Odd som er den sterkeste utfordreren. De har mer kontinuitet. Molde har et ungt lag, som neppe er gode nok i det lange løp helt ennå, mener Ingebrigtsen.

Solskjær tror imidlertid at Molde kan gi trønderne kamp om gullet allerede i år.

- Vi gjorde en opprydding i stallen i fjor. Det får vi utbytte av i år. Samlet sett, med tanke på fysikk, teknikk og talent, er det nok den beste gruppa jeg har hatt, sa Solskjær til Dagbladet før seriestart.

- Jeg tror vi kan hamle opp med Rosenborg og få betalt for de tøffe valgene vi gjorde i fjor, med å skifte ut store deler av laget og få inn unge og sultne spillere. Vi er veldig godt rustet til å ta opp kampen.

Bakenga om gamleklubben

Mushaga Bakenga, som ikke fikk mye tillit under Solskjærs vinger i Molde forrige sesong, frykter ikke sin tidligere arbeidsgiver.

- Jeg ser ikke på Molde som den sterkeste utfordreren. Det er bare vi som kan ødelegge for oss selv. Vi tenker ikke så mye på andre lag, sier Rosenborg-spissen til Dagbladet.

- Hvordan blir gjensynet med gamle lagkamerater?

- Å møte Molde er ikke noe spesielt for meg. Det er artig for folket, men for meg er det bare artig å slå dem, sier Bakenga.

- Hvorfor er dere bedre enn Molde?

- Jeg tror det handler om marginer og kvalitet i lengden. Der er vi bedre. Over 90 minutter skal vi være bedre, men fotballen er rund.

Forholdet til Solskjær

Bakenga hevdet i fjor at han nærmest ble utfryst av Solskjær i Molde. Manchester United-legenden er på sin side klar på at flere av de spillerne han kvittet seg med i fjor, ikke var sultne nok.

- Forholdet til Ole Gunnar er greit. Vi er vel venner, vi. Det er ikke sånn at jeg går forbi ham og ikke hilser. Han har lært meg mye, og jeg er takknemlig for det, sier Bakenga.

Han startet mot Sandefjord, men havner fort på benken mot Molde når uthvilte Bendtner, Helland og Jevtovic trolig går inn i startoppstillingen igjen.

- Hva tenker du om den tøffe kampen om å få starte?

- Konkurransen i laget er bra. Inntil videre spiller alle mye. Vi pusher hverandre og scorer jevnt med mål. Det gjør oss ekstra sterke, mener Bakenga.

Det samme tror Pål André Helland.

- Jeg tror ikke det er noe gøy for motstanderen når de ser hvem sitter på benken og hvem vi kan sette inn hvis vi trenger mål. Mange kan nok få seg en knekk da, sier Helland til Dagbladet.

Vil rotere videre

Ingebrigtsen vil trolig fortsette å rotere en del framover, der Solskjær varsler at han vil rullere mindre enn tidligere. Tidligere var det stikk motsatt.

- Vi har fire kamper på ti-elleve dager. For å få med så mange som mulig gjennom det, vil vi rotere en del. Så får vi se etter hvert hvor mye rotering det blir, men vi må holde den gode stallen vår i gang, sier RBK-treneren.

Solskjær varsler at han vil spille 4-2-4 i enkelte kamper. Det skremmer ikke Ingebrigtsen.

- De tør neppe å komme i den formasjonen på Lerkendal, sier 51-åringen og smiler lurt.

Kampstart er kl. 18.00 på Lerkendal i derbyet mellom Rosenborg og Molde.

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

Utsetter TV-serie på grunn av Stockholm-angrep

(Dagbladet): Krimserien «Gisseltakingen», om en terroraksjon i København, skulle være årets påskesatsing hos DPlay og senere bli sendt på TVNorge. Nå blir premieren på krimserien utsatt, på grunn av fredagens angrep i Stockholm.

Hanne McBride, mediesjef i Discovery Networks Norway som eier TVNorge, forteller at de vurderte det som veldig feil å ha promotering for denne TV-serien på skjermen, etter hendelsene i Sverige.

Krimserien skulle i utgangspunktet hatt premiere i Discoverys nettspiller D-play søndag morgen.

- Vi har tatt promoen av skjermen. Dette er en krimserie som handler om en terroraksjon i København. Jeg er ikke sikker på når den vil bli sendt. Vi avventer det som skjer i Stockholm, sier McBride.

- Viktig å ta hensyn

Hun forteller at datoen for når serien skulle sendes på TVNorge ikke har vært fastsatt.

- Dette skulle være vår påskesatsing på D-play. Det kan hende at den blir det fortsatt, men i så fall blir det senere i påsken, sier McBride, og legger til at det er viktig å utsette slike serier når denne typen handlinger inntreffer, av hensyn til ofre, pårørende og allmennheten.

- Nasjoner i sorg og nabonasjoner i sorg, skal ikke bli utsatt for ting som kan være en påminner eller ytterligere forsterke en sorg eller et sjokk, sier hun.

Serien er skapt av Kasper Barfoed, etter en idé av Adam Price, som også står bak «Borgen», og Søren Sveistrup, skaperen av «Forbrytelsen». I serien kaprer tre tungt bevæpnede menn en T-banevogn i København og tar 15 gisler.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Ble kapret

Fire mennesker ble drept og 15 ble skadd da en kapret lastebil braste inn i en gågate i sentrum av Stockholm fredag ettermiddag.

Politiet i Sverige tror de har pågrepet mannen som førte lastebilen under gårsdagens angrep.

Den omtalte personen ble pågrepet i Märsta i Stockholm og er en usbekisk statsborger, ifølge SVT.

Han skal være 39 år gammel og firebarnsfar. Politiet vil ikke oppgi hva som er årsaken til at de tror han førte bilen, men oppgir at han er mistenkt for terror.

Sverige har forsterket sikkerheten langs grensene i etterkant av angrepet, deriblant mot Norge.

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

Et praktverk av en pop-plate

ALBUM: Man vet aldri hvor veien går med Ulver. Det eneste man mer eller mindre med sikkerhet kan slå fast om man har saumfart katalogen deres over tid, er at de veldig ofte går fra det ene ytterpunktet til det andre.

Ulver

Arbeidsinstruksen for denne denne plata har åpenbart vært å gi 80-tallets mørke synth-pop- og postpunk-ambassadører en ny spinn.

Plateselskap

House of Mythology

Forrige plate, «ATGCLVLSSCAP», var i enkle trekk et utdrag fra flere konserter, puslet sammen til en ny enhet i studio. En krevende affære, men like fullt proppet med den sedvanlige, litt uhåndgripelige Ulver-magien som kommer snikende uansett hvilken frakk de har på seg.

Dette leder oss til dagens «The Assassination of Julius Caesar», et album bestående av – i Ulver-målestokk – åtte forholdsvis håndterlige poplåter. Alle av dem sydd sammen av mytologiske og historiske hendelser som speiler makt, begjær, dåder, udåder og det dekadente i samfunnet.

I innledende «Nemoralia» trekkes det linjer fra keiser Nero frem til Diana, Prinsessen av Wales, ender sitt liv i en Paris-tunell i 1997: «Stop dead under the river in the capitol of love». Kristoffer Ryggs dunkle poesi er alltid like besnærende som den er effektiv, der han kaster deg mellom det mytiske og det virkelighetsnære.

Arbeidsinstruksen for denne denne plata har åpenbart vært å gi 80-tallets mørke synth-pop- og postpunk-ambassadører et nytt besøk. Det smaker blant annet av Depeche Mode, David Bowie og New Order. Ja, aner vi til og med noe a-ha-inspirerte vendinger mellom slagene her?

«Rolling Stone» forener industriell pop med myk og duvende soul som skapt for mørke nattklubber på utsiden av lysløypen. «So Falls the World» er en saktegående ballade skrudd sammen for det store lerret, før den på tampen krenger over i harde rytmer og smeller i veggen – alt kan ikke følge regelboken, selvsagt. «Southern Gothic» er Bowie-aktig drama servert med stor fingerspissfølelse, mens «1969» peiler seg inn på Californias hedonistiske og lyssky utgrupper.

«The Assassination of Julius Caesar» kan meget vel være Ulvers mest tilgjengelige plate på overflaten, men den er like fullt proppet med finesse og smarte, subtile og utradisjonelle arrangementsmessige tvister som gir platen en kontemporær følelse. Det låter stort, økonomisk, kaldt og varmt om hverandre.

Det overordnede er uansett at den ivaretar den typiske meditative Ulver-effekten som suger deg inn og rister deg i sanseapparatet. De bruker bare litt andre verktøy for å nå målet denne gangen.

Resultatet er et praktverk av en pop-plate laget av kloke, skapende hoder.

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

Regjeringen vil ikke dekke T-banetunnel i Oslo

Oslo og Akershus etterlyser penger til T-banetunnel i Norsk transportplan (NTP) som regjeringen la fram onsdag.

I NTP fikk Oslo og Akershus seks milliarder kroner til Fornebubanen, og nesten åtte milliarder til den nye metrotunnelen som skal stå klar om 15 år. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) sier til VG at han reagerer på at ingenting er satt av til et nytt signal- og styringssystem til T-banetunnel gjennom Oslo, som hadde kunnet øke kapasiteten med 25 prosent. Et nytt system vil koste rundt fire milliarder.

- Det er klart vi er skuffet, og veldig overrasket, sier Johansen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier at dette ikke ble prioritert i Oslopakke 3 og at posten derfor ikke nådde opp. Han reagerer på at Oslo og Akershus ber om enda mer penger.

- Hvis Oslo vil at staten skal overta ansvaret for sitt transportsystem, så får de heller be om det. Oslo får nå 400 millioner årlig i rammetilskudd til kollektivtransport, mot 200 millioner fra de rødgrønne, legger han til. Byrådet er uenig og viser til et anmodningsvedtak fra Oslopakke 3.

- Oslo bruker milliarder hvert år, mer enn noen annen norsk kommune. Men gjennom mange år har behovet for signalanlegget vært spilt inn til regjeringen, også fra det forrige borgerlige byrådet med Høyre, Venstre og KrF, sier Johansen.

(NTB)

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

USA skuffet over russisk Syria-reaksjon

USAs utenriksminister Rex Tillerson uttrykker sin skuffelse over Russlands fiendtlige reaksjon på det amerikanske rakettangrepet mot Syria.

- Jeg er skuffet over reaksjonen fra russerne, fordi den viser at de fortsatt støtter Bashar al Assads regime, sier Tillerson, som trolig får en utfordrende tur når han skal til Moskva i neste uke.

- Spesielt viser reaksjonen at Kreml fortsatt støtter et regime som utfører denne typen skrekkelige angrep mot sitt eget folk, sier Tillerson med henvisning til det antatte angrepet med kjemiske våpen mot den opprørskontrollerte byen Khan Sheikhoun tirsdag.

Uavhengige eksperter har ikke kunnet bekrefte hvorvidt kjemikaliene som angivelig tok livet av 86 mennesker stammet fra et luftangrep fra Assad-regimets.

Natt til fredag avfyrte USA 59 krysserraketter fra krigsskip i Middelhavet mot basen til det syriske luftvåpenet i Shayrat, og begrunnet det med at det var en reaksjon på at Assad-regimet hadde angrepet Khan Sheikhoun med kjemiske våpen.

Russiske myndigheter innkalte til hastemøte i FNs sikkerhetsråd og anklaget USA for aggresjon og åpenbart brudd på folkeretten med rakettangrepet.

USAs ambassadør Nikki Haley gjorde det på sin side klart at USA er forberedt på å iverksette flere angrep som svar på et angivelig nervegassangrep tidligere i uka, men håper det ikke blir nødvendig.

Samtidig med møtet i New York opplyste høytstående tjenestemenn i Pentagon at de undersøker om Russland kan ha hatt noe med det antatte nervegassangrepet å gjøre.

(NTB)

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

Hvorfor norsk barnevern er ute i hardt vær

Nærmest på refleks stiller vi oss selv spørsmålet: Hva galt er det vi gjør her i Norge? Spørsmålet er godt fordi det kan bidra til at tjenestene blir bedre. Men hvis protestene ikke først og fremst skyldes barnevernet, er det grunn til å vurdere om selvransakelse er riktig svar.

Min påstand er at protestene mot barnevernet først og fremst må forstås i lys av forhold i demonstrantenes hjemland. Ser man på de østligst beliggende landene i vår egen verdensdel, der protestene har vært som sterkest, blir dette tydelig. Her er det politiske livet sterkt preget av en dragkamp mellom innadskuende, livsstilskonservative tankesett på den ene siden og mer progressive og verdensåpne retninger på den andre.

Sånne spenninger finnes jo absolutt også hos oss, men i Øst- og Sentral-Europa er de mer framtredende og danner klare skillelinjer i det politiske landskapet. Det å protestere mot det norske barnevernet, blir et samlingspunkt for de livsstilskonservative.

Ett av deres politiske mantraer er at deres egen nasjon har vært offer for historisk urett og fremdeles motarbeides av utlandet. Som nasjonalister flest bruker de biologiske sammenlikninger for å snakke om landet sitt («Moderland», «nasjonens sønner», «blod» og liknende).

Når «deres» barn blir tatt ut av foreldrehjemmet mens de bor i utlandet, framstiller de livsstilskonservative dette som et angrep på nasjonens kropp: Det norske barnevernet «fortsetter en gammel vikingtradisjon med å røve andre folks kvinner og barn» (Russlands forrige barneombud), kompenserer for «utbredt innavl ved å sikre seg friskt blod» (litauisk programleder på TV) eller «holder den nazistiske Lebensborn-tradisjonen for rasehygiene i hevd» (Tsjekkias nåværende president).

Enda er det flere grunner til at de livsstilskonservative ikke liker barnevernet. De er rett og slett skeptiske til ideen om at barn er individer med dertil hørende rettigheter. De er tilhenger av andre prinsipper. For det første ser de gruppetilhørigheten som viktigst, og da særlig grupper man tilhører uten vanligvis selv å ha valgt dem, slik som familien og nasjonen.

Dernest er de tilhengere av hierarki: Gud på toppen, så mannen, deretter kvinnen og på bunn barnet. Barnet er uferdig moralsk og trenger disiplin. Da er trusselen om mild fysisk vold fra foreldrenes side nødvendig, lyder argumentet.

For det tredje appellerer de livsstilskonservative til instinkter, der barn og biologiske foreldre uansett hører sammen. Barnevernets ideal er rasjonalitet og dermed er det for dem ikke per definisjon best at barna er hos foreldrene.

Mobiliseringen mot barnevernet dreier seg ikke først og fremst om barnevernet, men inngår i en større kampanje med mange forgreninger. – Vi må slåss mot gender, sier kulturkonservative øst- og sentraleuropeiske politikere. «Gender» er blitt samlebetegnelsen på alt fra selvbestemt abort til likelønn, forbud mot familievold, aksept av utradisjonelle seksuelle orienteringer og FNs barnekonvensjon. Og alt blir framstilt som fremmed, noe som påtvinges fra EU og «Vesten».

Argumentet er at Europa er i ferd med å få et «gender-diktatur» som tar sikte på å utslette menneskeheten slik vi kjenner den. Kjønn blir selvvalgt og flyktig, mannen blir degradert, foreldrene fratatt overtaket og familiene oppløst.


Jørn Holm-Hansen om barnevern og verdikonservatisme i Øst-europa
Vis mer

Barnevern er langt fra ukjent i Øst- og Sentral-Europa. Polen praktiserer omsorgsovertakelse i samme omfang som Norge, Tyskland, Finland og Sveits. Rundt ti av tusen barn blir plassert utenfor hjemmet i alle disse landene. Også i Russland har omsorgsovertakelse vært svært så vanlig, og fikk enorme dimensjoner på 1990-tallet. Russland har i dag 27 millioner barn. Ikke mindre enn 410 000 av dem er plassert utenfor hjemmet. Her kan man i dagligspråket høre uttrykk som «hun er fratatt» («oná lisjená) om en mor som har mistet omsorgsansvaret omtrent som man i Norge vil kunne si «han er uføretrygdet».

I en fersk – særdeles grundig og nyansert – bok om polske innvandreres møte med det norske barnevernet peker forfatteren, journalisten Maciej Czarnecki, på noen årsaker til at det norske barnevernet møter motstand. Én av dem er at kriteriene for omsorgsovertakelse framstår som vage. Mens man i Polen og mange andre land griper inn når barnets liv og helse er i direkte fare, viser man i Norge til skjønnsmessige forhold rundt barnets psykologiske og læringsmessige utviklingsmuligheter.

Dertil kommer at barnevernet i Norge benytter seg av opplærte, profesjonelle fosterforeldre mens man andre steder oftere plasserer barn hos slektninger. Opplevelsen av å miste barna blir dermed sterkere, ikke minst fordi de gjerne blir plassert i hjem uten tilknytning til hjemlandets familietradisjoner.

Czarnecki peker også på at det er vanskeligere for de biologiske foreldrene å få barna tilbake. Det tilskriver han den sterke vekten barnets tilknytning har i det norske systemet, da inkludert tilknytningen til fosterfamiliene. Er noen av disse særtrekkene ved norsk barnevern noe vi vil og slipp på?

Det er heller ikke sånn at barn med polsk litauisk, eller russisk bakgrunn bosatt i Norge har større sannsynlighet for å oppleve omsorgsovertakelse enn barn uten innvandrerbakgrunn. Tvert om. SSB-tall fra 2014 viser at for Norge som helhet blir 7,6 av 1000 tatt ut av hjemmet. Hvis vi ser på innvandrerbarn (og tar bort norskfødte barn av innvandrede foreldre, der tallene er enda lavere), ser vi at innvandrerbarn fra Russland får omsorgsovertakelse i 10,3 av 1000 tilfeller. For polakker i Norge er tilsvarende tall 2,2/1000, for rumenere 6,5/1000 og for litauere 2,3/1000.

Det er dermed fire ganger større sjanse for at et barn bosatt i Polen blir tatt ut av det biologiske foreldrehjemmet enn for et polsk barn i Norge.

Barnevernet kan med god samvittighet holde hodet kaldt. Ikke alt dreier seg om Norge!

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

Velkommen ombord


Feltarbeider i Leger uten grenser, Sebastian Stein. Foto: Francesco Zizola / Leger Uten Grenser
Vis mer

«Welcome on board». «Salaam». «Bienvenue». Vi prøvde oss alltid på flere språk for å sørge for at alle som satte foten ombord i redningsfartøyet vårt, skulle forstå hva vi sa. Menneskene på flukt kom ofte fra mange forskjellige land. I bare én flyktningebåt fra Libya kunne det være opp mot ti forskjellige nasjonaliteter. Et varmt håndtrykk, et stort smil, en velkomsthilsen og ofte også en klem. Ikke bare én gang, men fra alle på teamet. Vi ville sette tonen. Vi ville vise medmenneskelighet. Vi ville gi en god velkomst.

Men ombordstigningen var ikke det første møtet de hadde med oss. Det første møtet var idet vi nærmet oss med vår egen gummibåt og mens de fremdeles fløt på bølgene mellom liv og drukningsdød. Vi smilte og vinket, men vi gjorde det klinkende klart hvem som hadde kommandoen under redningsoperasjonen. Tolken vår sørget for at så mange som mulig kunne forstå de klare instruksene våre om hvordan en redning skulle foregå. Alle måtte sitte i ro. Ingen knuffing. Og en etter en skulle bruke stigen. Alt for å unngå panikk og kullseiling. Livene hang i en tynn tråd og den minste feil kunne bli katastrofal. Vi visste det av erfaring. Det var ikke noe kjære mor.

Det er ingen god følelse å være streng og beregnende i møte med livredde mennesker. Men det var nødvendig. Det ble kraftig stemmebruk og av og til knallharde instrukser. Kanskje var det noen som var syke og svake ombord i flyktningebåtene. Kanskje gravide kvinner. Men prioritetene var beinharde. Først tømte vi den båten som var i dårligst stand selv om det var syke og svake på en annen båt like ved. Tømmingen foregikk kontrollert og effektivt, men ved tegn til trengsel og dytting ved stigen stoppet vi prosessen, selv om det betydde saktere evakuering. Myndighet og tydelighet var påkrevet. Men når flyktningene kom ombord i redningsskipet, ja da var det smil og varme.

Vi visste at i Libya hadde folk blitt behandlet som dyr. Og vi visste at i Europa ville de bli behandlet som tall. Vi hadde omtrent 40 timer på å gi folk et pusterom, medisinsk behandling og ikke minst en mulighet til å bare være mennesker. Til å være seg selv. Vi måtte gjøre det beste ut av de timene.

Så raskt som mulig etter at folk hadde kommet om bord, og vi hadde fått gitt medisinsk hjelp til de som trengte det mest, holdt vi et møte. Et velkomstmøte. På alle nødvendige språk. Vi bejublet det faktum at alle levde. Vi utrykte vår glede for å kunne få tilbringe litt tid med de som nettopp hadde vært i livsfare. De var utslitte, selvfølgelig, men vi insisterte på å fortelle dem om reglene ombord. Respekt, trygghet og samarbeid. Vi fortalte dem at ombord på vårt skip var alle like mye verdt. Ombord på vårt skip tolererte vi ikke vold. Ombord på vårt skip forventet vi at folk tok vare på hverandre og viste hverandre respekt. De nikket. De smilte. De viste tommelen opp. Og hvis de ville fikk de låne megafonen vår så de kunne be sammen. Kristne og muslimer om hverandre. Aldri noe problem.

Det var ofte trangt på båten vår. Noen ganger over 1000 menneskeliv trykket sammen på alt for liten plass. Folk sov oppå hverandre. Det var lang kø til dusj og do. Var vi riktig uheldige blokkerte slukene i sanitetsanlegget seg og møkkete vann oversvømte dekk der folk oppholdt seg. Var man ikke forsiktig, eller det kom en uheldig bølge, var det lett å tråkke på noen som lå og sov mens man prøvde å finne veien over dekk. Det var folk over alt. Over alt. Forholdene nærmest la opp til problemer.

Vi lærte leksa fort. De gangene vi selv var slitne, de gangene vi ikke klarte å ønske folk velkommen, de gangene vi måtte droppe velkomsttalen. De gangene fikk vi problemer. Det ble mer bråk. Mer knuffing. Mindre fellesskapsfølelse. Færre hjalp til med å holde båten ren. Folk var mer utålmodige. Selv om det var færre. Selv om det var mer plass og mer blandede nasjonaliteter og kulturbakgrunner. Den beste indikatoren for hvordan reisen til Italia skulle bli, var ikke hvor lite plass det var, hvor store bølger eller hvor varierte folk var. Den beste indikatoren for hvordan reisen til Italia ble, var oss selv. Hvor flinke vi var til å si velkommen. Selv om alt lå til rette for en enklere reise, ble det alltid vanskeligere dersom vi ikke hadde klart å smile, strekke ut en hånd og klemme. Alltid.

Det hendte vi hadde problemer. Når folk ikke kunne kommunisere, ble det oftere bråk enn når de kunne snakke sammen. Da delte vi folk opp etter språk. Det gjorde det enklere for oss også. Når vi skulle spre informasjon, kunne vi snakke fransk på baugen og engelsk og arabisk akterut. Det trivdes alle med. Folk liker å kunne snakke sammen, og misforståelser oppstår altfor lett når språk er en barriere.

Fremmedfrykt så vi også noe til. Noen marokkanske tenåringsgutter havnet i klammeri med en gambisk gutt. En av marokkanerne hadde slengt noen rasistiske bemerkninger og fått seg en rett på trynet av gambieren. Vi skilte dem. Gambieren var rettmessig sint, men vold er ikke akseptabelt. Vi fortalte ham at ombord hos oss var alle like mye verdt, at han måtte være den voksne og ikke høre på de idiotiske guttene. Han smilte og satte seg et annet sted. Etterpå snakket jeg med han som hadde slengt bemerkningene. Jeg fortalte ham at han ikke kunne snakke på den måten, for ombord hos oss var alle like mye verdt. Han fortalte meg at han var redd. Han visste hvordan svarte hadde blitt behandlet i Marokko. Nå var han redd for hevn for alt som hadde hendt der. Frykt er roten til mye ondt, tenkte jeg. Vi plasserte dem litt unna de andre og fortalte dem at vi ikke ville godta at noen gjorde dem noe. Da roet de marokkanske guttene seg. Da kvelden kom gikk jeg ned på dekk igjen. Marokkanerne hadde flyttet seg vekk fra den nye plassen sin. De lå og sov. De lå og sov så og si ved siden av den gambiske gutten. Lukkede øyne, drømmende sinn. Trygge og uredde. Mennesker med samme verdi.

Å være snill og behandle folk pent er ikke bare den riktige tingen å gjøre. Det er også det klokeste man kan gjøre. En ren pragmatisk vurdering. Med mindre bråk og mer samarbeid ble det mindre slitsomt for teamet. Alt gikk lettere. Og gleden kom. Når folk hadde blitt tatt vel imot var det mer tid og overskudd til de gode tingene. Til å holde båten trygg. Til å samarbeide. Til å gi medisinsk hjelp. Til å blåse opp ballonger for barna. Til å lytte til historier. Til å forstå hverandre.

Norge er en redningsbåt for folk på flukt. La oss ta godt imot de som kommer til landet vårt. La oss sørge for at velkomsten de opplever, ikke blir enda en negativ opplevelse. Mange av dem har gått gjennom grusomme ting. De fortjener å bli behandlet som mennesker. Vi kan godt forvente noe av dem. Respekt, samarbeid og trygghet. Respekt og samarbeid og trygghet er noe vi må forvente av oss selv også. La oss lære bort språket vårt så vi kan snakke med hverandre. La oss lære bort språket vårt så vi kan lytte til historiene deres. La oss invitere dem på middag. La oss snakke med og om dem som medmennesker. La oss gi folk på flukt en jobb. La oss være tolerante når folk gjør feil i møte med det ukjente. La oss gi folk en skikkelig sjanse. Nordmenn er ikke ofrene i denne historien. La oss vise litt storsinn. Det gagner alle. La oss si «velkommen ombord».

Teksten er først publisert hos antirasistisk.no.

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments

ETA tar sitt siste farvel til våpnene

Et blodig og opprivende kapittel i Spanias historie er over. Dette er ikke første gang ETA sier farvel til våpnene. Tidligere erklærte våpenhviler har vært brutt som følge av indre uenighet. Men dette er nok, av mange grunner, en siste slutt på all væpnet kamp for et uavhengig Baskerland.

Frivillige baskiske organisasjoner i Frankrike, som kaller seg «fredens håndverkere», har sammenkalt til et folkemøte i dag i Bayonne, i den franske delen av Baskerland, helt sørvest i Frankrike. Der vil koordinatene til ETAs gjenværende våpenlagre bli overlevert til Den Internasjonale Verifikasjonskommisjonen, som ledes av Ram Manikkalingam. Kommisjonen vil så overlate opplysningene om skjulestedene til myndighetene i Frankrike, enten til rettsvesenet eller politiet. Det aller meste av ETAs gjenværende våpenlagre antas å ligge i Frankrike.

Frankrikes regjering har tydeligvis godkjent denne seremonien. ETA har i flere år forsøkt å få forhandle med regjeringene i Spania og Frankrike om avvæpning. Men Spanias konservative regjering under statsminister Mariano Rajoy har satt foten ned og ved flere anledninger fått Frankrike til å avvise tilnærmingsforsøkene fra ETA gjennom de fransk-baskiske organisasjonene.

Avvæpning av ETA har skapt politisk hodeverk både i Paris og Madrid. Et første steg mot avvæpning 16. desember i fjor endte som absurd teater. Fem franske baskere fra fredsbevegelsen Bake Bidea («Fredens Vei») ble arrestert av fransk politi da de skulle hente ti kasser med våpen fra et skjulested i Louhossoa nær Bayonne for å overlevere det til franske myndigheter. De ble seinere løslatt. Dagen etter demonstrerte flere tusen baskere i Bayonne mot franske myndigheter og for fred, hvor folkevalgte politiske ledere og ledere i fagbevegelse og landbruksorganisasjoner deltok. Rundt 700 folkevalgte fra alle partier oppfordret Frankrikes regjering til å arbeide for avvæpning og fred. Aldri har baskerne i Frankrike i så stort antall reist seg for å blande seg inn i baskisk politikk på den andre sida av grensa.

Nokså absurd ville regjeringene i Spania og Frankrike avvæpne ETA, og ETA ville kvitte seg med våpnene. Men ingen fikk det som de ville, til tross for at alle hovedsaklig ville det samme.

Etter et møte i Biarritz mellom fransk-baskiske ledere midt i mars kunne Jean-Noël Etcheverry, kalt «Txetx», fortelle historiske nyheter til den franske avisa Le Monde: «ETA har tilkjent oss ansvaret for å avvæpne deres våpenlagre, og om ettermiddagen 8. april skal ETA være fullstendig avvæpnet.» Etcheverry leder miljøbevegelsen Bizi og var en av de som ble arrestert i Louhossoa.

Det vakte stor oppsikt i Spania. Frankrikes regjering, midt under en nervepirrende valgkamp, har gitt etter for baskisk press. I et brev som har kommet til det britiske kringkastingsselskapet BBC i går kaller ETA seg fra denne lørdagen en «avvæpnet organisasjon», men advarer mot inngripen fra «fredens fiender» i siste liten. Når ETA bruker franske Le Monde og britiske BBC som talerør skyldes det et ønske om å internasjonalisere deres avvæpning. De hadde ønsket en fredsprosess som i Nord-Irland, hvor de har hatt årelange forbindelser med Irsk Republikansk Arme (IRA). Og lederne i IRAs «politiske grein», Sinn Fein, har vært rådgivere for ETAs «politiske grein», Batasuna. Den Internasjonale Verifikasjonskomiteen, som ble opprettet i 2011 med tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan til stede, er uttrykk for det samme.

Spanias regjering avviser folkemøtet i Bayonne som «politisk teater», som bare har til hensikt å dekke over det fullstendige nederlaget for ETA. Rajoy og det regjerende Folkepartiet (PP) krever at ETA overgir seg til politiet, ber ofrene om unnskyldning og samarbeider med retts- og fengselsvesenet.

Men i den sjølstyrte landsdelen Baskerland står alle de politiske partiene, unntatt PP, og de fire store fagforeningene i landsdelen bak det som nå skjer. På et møte onsdag kalte de det en «historisk milepæl». I det baskiske parlamentet torsdag stemte alle partiene, unntatt PP, for et vedtak som ber regjeringene i Spania og Frankrike «medvirke» til avvæpning som et «helt nødvendig steg mot fred».

I Baskerland regjerer det konservative Baskisk Nasjonalistparti (PNV) sammen med Baskisk Sosialistparti (PSE), som er ei grein av Sosialistpartiet (PSOE). Lehendakari, statsministeren i landsdelen, Iñigo Urkullu fra PNV, synes sikker på å lykkes med å avvæpne ETA og med å få Spanias regjering til å godta dette, men begge deler vil ta tid. Urkullu spilte en viktig rolle i skyggene i oktober 2011, da han var partileder i PNV, med å få vedtatt Erklæringa fra Aiete, med Kofi Annan til stede, og å opprette Verifikasjonskommisjonen. Dette fikk ETA til å erklære en endelig slutt på alle væpnede handlinger 20. oktober 2011.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) – «Baskerland og Friheten» – ble dannet i 1959, under diktaturet til general Francisco Franco og sprang ut av ungdomsforbundet til det konservative og katolske PNV. PNV har regjert Baskerland nesten sammenhengende fra sjølstyret ble innført i 1980, bare avbrutt av tre års sosialistisk styre. ETA tok opp våpen i 1968 og utviklet seg ideologisk i marxistisk-leninistisk lei, i takt med tidas vinder. 20. desember 1973 drepte ETA Francos første statsminister, admiral Luis Carrero Blanco. Fra 1968 til 2010 står ETA bak 829 drap, hvorav 486 av ofrene er politifolk eller militære, ifølge påtalemakta, og flere enn 300 av disse er ennå uoppklarte.

Under demokratiet har det vært tallrike forsøk på fredssamtaler, men ETA har alltid vært splittet og våpenhviler har brutt sammen. Det avgjørende forsøket gjorde lederen for de baskiske sosialistene, Jesús Eguiguren, i 2002 da han uten å fortelle noen satte seg med med Arnaldo Ortegi, lederen for ETAs politiske grein, Batasuna, et parti som stadig har skiftet navn for hver gang det ble forbudt. Eguiguren spurte Ortegi på en baskisk gård som tilhørte en feller venn: «Skal vi overlate dette til den neste generasjonen?» har han fortalt i en dokumentar-film som nylig ble vist.

Eguiguren varslet ingen om samtalene mens konservative José María Aznar var statsminister, men han varslet sitt eget parti da sosialisten José Luis Rodríguez Zapatero overtok som statsminister i 2004. Det førte til fredsforhandlinger i Genève og Oslo. Innenriksministeren til Zapatero, Alfredo Pérez Rubalcaba, som var den tredje hovedpersonen i fredsprosessen i tillegg til Eguiguren og Ortegi, har for første gang snakket offentlig om dette i den omtalte dokumentaren. Han stilte Ortegi overfor valget: «Dere må velge enten stemmer eller bomber!»

De «abertzale» («fedrelandsvennene») som Ortegi leder blant baskerne, altså Batasuna og avleggere, ville vinne valg, men ETA ødela. Ortegi måtte presse ETA. I mars 2006 erklærte ETA «varig våpenhvile». Men den ble brutt med ei bilbombe 30.desember på flyplassen Barajas utenfor Mardrid, som drepte to stakkars ekuadorianere som sov i en bil. Zapatero måtte gi opp.

Likevel endret dette styrkeforholdet mellom ETA og Batasuna. Før kunne ETA presse Batasuna, nå var det omvendt. 20. oktober 2011 erklærte ETA «ensidig og varig slutt på all bruk av vold», uten vilkår. Ortegi, som har vært ut og inn av fengsel for å ikke fordømme ETA, vant til slutt fram nå når ETA gir opp sine våpen.

Baskiske regjeringskilder sier det neppe blir noen oppsiktsvekkende bilder av våpen denne lørdagen, det kan ta fram til midtsommer å finne alt. Og så må funnene undersøkes. Påtalemakta i Spania vil straks be om å få komme til Frankrike for å granske våpnene, blant annet for å se om noen har vært brukt i uoppklarte saker. Det er lite trolig, for ETA gir neppe bort beviser; de er nok skjult andre steder.

Men ETA vil, straks dette er over, begynne å drøfte om bevegelsen skal oppløses. Det tar tid, fordi mange av lederne sitter i ulike fengsler og andre er i skjul. De kan velge tre utveier. De kan fortsette som en politisk og sosial organisasjon. Men hvem skal stå fram som ledere? Dette ville også komme i veien for de «abertzale» og deres parti, som nå heter EH Bildu. Eller de kan gradvis oppløse seg uten å gjøre dette offisielt. Kanskje ville det være mindre ydmykende?

Men det beste ville være å oppløse ETA offisielt, mener baskiske regjeringskilder. Da kunne Rajoys regjering gå med på å flytte de fengslede fra ETA til Baskerland, de har nemlig vært flyttet til fengsler lengst mulig vekk. Hvis fangene også godtar reglene i fengselet, kan de få individuell behandling når det gjelder permisjon og løslatelse for god oppførsel.

De innfløkte indre drøftingene i ETA kan ta hele året, antar man i baskiske media.

Vest-Europas siste væpnede opprør kunne ha endt i fred ved hjelp av politiske virkemider for lengst, kanskje allerede under overgangen fra diktatur til demokrati i Spania. Men det skjedde ikke. Det er politikkens nederlag. Alle lederne i ETA burde ha innsett det politiske grunnlaget for striden; mange gjorde det og gikk over i fredelig politikk. Det var imidlertid alltid noen som fortsatte med voldelige midler. De innså ikke når historiens tid var inne.

Men når det nå ender, er det politikkens seier. Eguiguren, Ortegi og Rubalcaba la grunnlaget. Politikkens primat, kalles det. Etterretningstjenester, politi og rettsvesen er nyttige redskaper. Men det vanskeligste må politikken ta seg av.

Saturday, April 8th, 2017 Bil No Comments
 

Recent Comments